Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Indredepartementet (1846–1903)

Indredepartementet (Departementet for det indre) ble opprettet 1. januar 1846. Det overtok en rekke saksområder, først og fremst fra Finans-, handels- og tolldepartementet: landbruk, industri, skog- og bergverksdrift, fiskeri, håndverk, handel og sjøfart, forsyningsvesenet, medisinalvesenet, post-, skyss, vei-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikring, kommunalvesenet, oppmåling, rikets grenser og verdslige inndeling, statistikk.

18. august 1860 ble post-, telegraf- og skyssaker overført til det nyopprettede Postdepartementet.

1. oktober 1878 ble endel saker overført fra Indredepartementet til andre departementer: Justis- og politidepartementet fikk medisinalvesenet, næringslovgivning og sivil- og politilovgivning. Finans- og tolldepartementet fikk skogbrukssakene. Kirke- og undervisningsdepartementet fikk tekniske skoler, husflidskoler, bidrag til tekniske tidsskrifter og den europeiske gradmåling. Armedepartementet (av 1846) fikk den geografiske oppmålingen.

1. september 1885 ble samferdsels- og forsikringssaker og geologiske undersøkelser overført til det nyopprettede Arbeidsdepartementet (av 1885), og det kommunale skattevesen til Finans- og tolldepartementet. Samtidig overtok Indredepartementet skogbruket og statens grunneiendommer - unntatt embetsgårdene - fra Finans- og tolldepartementet, og postsakene fra det nedlagte Postdepartementet (av 1885).

7. juli 1890 ble det sivile veterinærvesenet overført fra Justis- og politidepartementet til Indredepartementet.

1. juli 1899 fikk Indredepartementet en avdeling for utenrikssaker.

1. april 1900 ble blant annet landbrukssaker, statens jordgods, statens jord i Finnmark, utskiftingsvesenet, skogbruk, jakt og ferskvannsfiske og ulike fond overført fra Indredepartementet til det nyopprettede Landbruksdepartementet.

1. januar 1903 fikk Indredepartementet navnet endret til Handelsdepartementet, oppført her som Handelsdepartementet (av 1903).

Regjeringspolitikere