Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Indredepartementet (1846–1903)

Indredepartementet (Departementet for det indre) ble opprettet 1. januar 1846. Det overtok en rekke saksområder, først og fremst fra Finans-, handels- og tolldepartementet: landbruk, industri, skog- og bergverksdrift, fiskeri, håndverk, handel og sjøfart, forsyningsvesenet, medisinalvesenet, post-, skyss, vei-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikring, kommunalvesenet, oppmåling, rikets grenser og verdslige inndeling, statistikk.

18. august 1860 ble post-, telegraf- og skyssaker overført til det nyopprettede Postdepartementet.

1. oktober 1878 ble endel saker overført fra Indredepartementet til andre departementer: Justis- og politidepartementet fikk medisinalvesenet, næringslovgivning og sivil- og politilovgivning. Finans- og tolldepartementet fikk skogbrukssakene. Kirke- og undervisningsdepartementet fikk tekniske skoler, husflidskoler, bidrag til tekniske tidsskrifter og den europeiske gradmåling. Armedepartementet (av 1846) fikk den geografiske oppmålingen.

1. september 1885 ble samferdsels- og forsikringssaker og geologiske undersøkelser overført til det nyopprettede Arbeidsdepartementet (av 1885), og det kommunale skattevesen til Finans- og tolldepartementet. Samtidig overtok Indredepartementet skogbruket og statens grunneiendommer - unntatt embetsgårdene - fra Finans- og tolldepartementet, og postsakene fra det nedlagte Postdepartementet (av 1885).

7. juli 1890 ble det sivile veterinærvesenet overført fra Justis- og politidepartementet til Indredepartementet.

1. juli 1899 fikk Indredepartementet en avdeling for utenrikssaker.

1. april 1900 ble blant annet landbrukssaker, statens jordgods, statens jord i Finnmark, utskiftingsvesenet, skogbruk, jakt og ferskvannsfiske og ulike fond overført fra Indredepartementet til det nyopprettede Landbruksdepartementet.

1. januar 1903 fikk Indredepartementet navnet endret til Handelsdepartementet, oppført her som Handelsdepartementet (av 1903).

Regjeringspolitikere

Til toppen