Statsbudsjettet 2022: Endringer i klimaavgiftene

For 2022 foreslår Regjeringen Solberg å øke avgiftene på utslipp av klimagasser som en oppfølging av klimameldingen. Videre foreslår Regjeringen Solberg å utvide bruken av klimaavgifter ved å innføre avgift på forbrenning av avfall og naturgass og LPG i veksthusnæringen. Alle satsendringer fremgår av tabell 1 nedenfor.

Økte avgifter på ikke-kvotepliktige utslipp

I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 ble det varslet at Regjeringen Solberg vil trappe opp avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. For å følge opp klimaplanen foreslår Regjeringen Solberg å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. utover prisstigning i 2022. Dette innebærer en jevn opptrapping av avgiftene mot om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Avgiftsøkningen er anslått å gi et merproveny i 2022 på om lag 2,0 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført i 2022.

For bileierne foreslår Regjeringen Solberg å redusere trafikkforsikringsavgiften. Videre foreslås det å øke satsene i reisefradraget til én felles sats på 1,65 kroner per kilometer. Bunnbeløpet, det vil si terskelen for å få reisefradrag, senkes med om lag 10 000 kroner for skattytere som er bosatt i de om lag 270 minst sentrale kommunene i henhold til Statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks. Regjeringen Solberg foreslår også å redusere elavgiften med 1,50 øre/kWh i 2022. Dette kommer de fleste husholdninger til gode. Det foreslås ikke å redusere veibruksavgiften for å kompensere bilistene for økt CO2-avgift.

Økte avgifter på kvotepliktige utslipp i petroleumssektoren og luftarten

I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 ble det varslet at Regjeringen Solberg vil trappe opp avgiftene på kvotepliktige utslipp av klimagasser fra petroleumsvirksomheten og luftfarten slik at den samlede karbonprisen (kvotepris pluss avgift) blir om lag 2 000 2020-kroner i 2030. For å følge opp klimaplanen foreslår Regjeringen Solberg å øke satsene for naturgass og mineralolje i CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen med 15 pst. utover prisstigning i 2022. CO2-avgiften på mineralolje brukt i kvotepliktig luftfart foreslås økt med 5,4 pst. utover prisstigning. Det etableres med dette et felles avgiftsnivå for kvotepliktige utslipp på om lag 632 kroner per tonn CO2. Med dagens kvotepris vil samlet karbonpris (kvotepris pluss avgift) for luftfarten og petroleumsvirksomheten være på over 1 200 kroner per tonn CO2 i 2022. Det innebærer en økning i karbonprisen på nesten 40 pst., eller 340 kroner per tonn CO2, sammenlignet med januar 2021.

Avgift på forbrenning av avfall

For 2022 foreslås det å innføre avgift på forbrenning av avfall på 192 kroner per tonn CO2. Det foreslås avgiftsfritak for utslipp av CO2 ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall dersom CO2 fanges og lagres (CCS). Provenyet fra avgiften anslås å bli 155 mill. kroner påløpt og 140 mill. kroner bokført i 2022.

ESA har vurdert at et unntak for kvotepliktige forbrenningsanlegg utgjør statsstøtte. ESA påpeker at dette er en foreløpig vurdering og utelukker heller ikke at unntaket kan utgjøre forenlig statsstøtte. Dette krever i så fall en formell notifikasjon til ESA. Departementet er fortsatt av den oppfatning at et avgiftsunntak for kvotepliktige virksomheter ikke utgjør statsstøtte. Om avgiften innføres med et slikt unntak, vil det imidlertid være en risiko for at staten på et senere tidspunkt må kreve tilbakebetaling av støtten, dvs. at kvotepliktige virksomheter må betale avgiften de tidligere har blitt unntatt. Regjeringen Solberg foreslår derfor avgift for både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg. Forslag om et avgiftsunntak for kvotepliktige virksomheter notifiseres til ESA.

Avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen

Regjeringen Solberg foreslår å avvikle fritaket for naturgass og LPG til veksthusnæringen slik at også veksthusnæringen står overfor en karbonpris på bruk av fossil gass. Regjeringen Solberg foreslår å innføre avgiften med en sats som tilsvarer 20 pst. av det generelle avgiftsnivået på naturgass og LPG. Regjeringen Solberg tar sikte på å trappe opp avgiften til 40 pst. av generelt avgiftsnivå i 2023, til 60 pst. av generelt avgiftsnivå i 2024, til 80 pst. av det generelle avgiftsnivået i 2025 og til generelt avgiftsnivå fra og med 2026.

Forslaget vil gi et merproveny på om lag 5 mill. kroner påløpt og bokført i 2022. Kostnadsøkningen for næringen vil i første omgang være tilsvarende, men vil inngå i kostnadskalkylen i jordbruksoppgjøret.

Tabell 1: Endring i avgiftssatser for klimaavgiftene

 

 

2021

2022

 

Kr per

l/Sm3/kg

Kr per

Tonn CO2

Kr per

l/Sm3/kg

Kr per

Tonn CO2

CO2-avgiften på mineralske produkter

 

 

 

 

Bensin           

1,37

591

1,78

769

Mineralolje

 

 

 

 

            generell sats 

1,58

593

2,05

770

            annen innenriks luftfart      

1,51

592

1,96

768

            kvotepliktig innenriks luftfart1           

1,51

592

1,61

631

Naturgass

 

 

 

 

            generell sats 

1,17

588

1,52

764

            kvotepliktige1

0,066

33

0,066

33

            veksthusnæringen   

-

-

0,30

151

            kjemisk reduksjon mv.       

0,00

0

0,0

0

LPG   

 

 

 

 

            generell sats 

1,77

590

2,30

767

            kvotepliktige1

0,00

0

0,00

0

            veksthusnæringen   

-

-

0,46

153

            kjemisk reduksjon mv.       

0,00

0

0,0

0

Avgift på forbrenning av avfall1

-

-

106

192

Avgift på HFK og PFK

-

591

-

766

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

 

 

 

 

            mineralolje1

1,27

477

1,48

556

            naturgass1    

1,27

543

1,48

632

            naturgass som slippes ut til luft           

8,76

630

10,66

766