Statsbudsjettet 2022:A til Å
Alfabetisk oversikt over noen utvalgte tema i årets budsjett (regjeringen Solberg). Du kan søke på stikkord og avgrense på ansvarlig departement.
Sorter etter: Departementene A - Å
A
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Afrika sør for Sahara med 450 millioner kroner i 2022. Afrika sør for Sahara er i en spesielt sårbar situasjon, og trolig vil den største dødeligheten ikke skyldes selve covid-19-viruset, men økt fattigdom og redusert tjenestetilbud mot andre sykdommer. Det vil være ekstra behov i årene framover for å ta igjen tapt tid og forsinkede utviklingsprogrammer.
En stor del av økningen vil gå til klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse. I tillegg vil satsingen på sosiale sikkerhetsnett, og arbeidet med matsikkerhet, fisk og landbruk økes betydelig. Bilateral bistand til helse, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), prioriteres også. I tillegg foreslås det å bruke noe av økningen til gjeldslette i Sudan.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon.
-
Regjeringen foreslår at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes til 30 prosent av markedsverdien av aksjen. Maksimal verdi på 7 500 kroner per ansatt i året videreføres.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 269,2 milliarder kroner til alderspensjon i 2022. Det er en økning fra Saldert budsjett 2021 på om lag 16 milliarder kroner, eller 6,3 prosent.
Fra 2021 til 2022 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 19 000 og dermed utgjøre 1 014 000 personer.
Antall alderspensjonister under 67 år har vokst sterkt etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år i 2011. Omfanget av tidlig uttak ser nå ut til å stabiliseres, og som følge av de nøytrale uttaksreglene vil de økte utgiftene i form av tidlig uttak på kort sikt motvirkes av reduserte utgifter på lengre sikt.
Det legges til grunn at gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år vil være 86 400.
I anslaget for 2022 er effekten av trygdeoppgjøret i 2022 for alderspensjon anslått å utgjøre om lag 6,4 milliarder kroner.
-
En forpliktende opptrappingsplan inngår i regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten fra 2020. Regjeringen forplikter seg til å fremme forslag om å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å styrke allmennlegetjenesten med 300 millioner kroner i 2022. Av disse går 205 millioner kroner til styrket basistilskudd, 49 millioner kroner til økning av refusjonstakster, 29 millioner kroner til nasjonal ALIS-ordning og 17 millioner kroner til dekning av folketrygdens utgifter til introduksjonsavtaler.
-
Regjeringen foreslår 11,5 millioner kroner til stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). Dette er en videreføring av styrkingen i RNB 2021 med helårseffekt i 2022.
ATV gir et lavterskeltilbud med behandling til utøvere av vold i nære relasjoner og til voldsutøverens familie.
ATV-kontorene har hatt økt pågang gjennom pandemien og midlene skal bidra til at tjenesten kan hjelpe flere.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til omstillingsarbeid i Andøy kommune, som følge av nedleggelse av Andøya flystasjon. Fra 2017 til 2021 er det bevilget 75 millioner kroner til dette formålet. Regjeringen vil bidra med ytterligere 10 millioner kroner i årene som kommer, totalt 95 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å øke Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning med 50 millioner kroner for å bidra til en styrking av etaten.
Regjeringen foreslår i tillegg en ettårig bevilgningsøkning på 75 millioner kroner til etaten som følge av koronapandemien. Styrkingen foreslås selv om det nå er gode utsikter på arbeidsmarkedet og positiv vaksinesituasjon, fordi ettervirkningene av pandemien også vil prege etatens drift i 2022.
Regjeringen foreslår videre en bevilgning på 221,8 millioner kroner for å legge til rette for utfasing av datasystemene Arena og Abetal. Målet er å sikre nye og gode tjenester til både brukere og arbeidsgivere i forbindelse med dagpenger, arbeidsavklaringspenger og NAVs arbeidsrettede tjenester.
Regjeringen foreslår å sette av 13 millioner kroner til å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning.
Tolking for hørselshemmede, døve og døvblinde utføres både av fast ansatte tolker ved NAV Hjelpemiddelsentral og av frilanstolker. Retten til tolk er hjemlet i folketrygdloven. For å legge til rette for bedre kvalitet, økt forutsigbarhet for brukeren og bedre tilgang på tolketjenester, foreslår regjeringen å øke antall fast ansatte tolker i tolketjenesten med 25 årsverk fra 2022. Forslaget innebærer at Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett styrkes med 23,7 millioner kroner til dette formålet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 32,8 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger i 2022. Dette er en økning på 1,4 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Bevilgningen for 2021 er økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2021, vesentlig som følge av koronapandemien.
Det legges til grunn om lag 125 240 mottakere i 2022. Det forventes en nedgang i antall mottakere fra 2021 til 2022.
Regjeringen foreslår å innføre et nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 1. juli 2022 hvor det gis mulighet til forlengelse av stønadsperioden ved langvarig ventetid på behandling. Det anslås at forslaget vil medføre en merutgift på om lag 11 millioner kroner i 2022. Helårseffekten anslås til 180 millioner kroner.
-
Se Differensiert arbeidsgiveravgift
-
Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet med 42 millioner kroner, til opprettelse av et nytt arbeidslivskriminalitetssenter i Troms og Finnmark, lokalisert i Alta.
Erfaringen viser at et tverretatlig samarbeid forsterkes og effektiviseres ved samlokalisering. Bevilgningen fordeles på de samarbeidende etatene slik at Arbeidstilsynet og Skatteetaten styrkes med 10,75 millioner kroner hver, Arbeids- og velferdsetaten styrkes med 6,75 millioner kroner, og politiet med 13,75 millioner kroner.
Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet ellers. I Nord-Norge er utfordringsbildet knyttet til arbeidslivskriminalitet i all hovedsak likt det vi finner ellers i landet, men i tillegg er det også særlige utfordringer knyttet til fiskerinæringen. Disse utfordringene, i tillegg til de store geografiske områdene, tilsier at det er behov for opprettelse av et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark.
-
Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere, som følge av at utsiktene i arbeidsmarkedet bedres og ledigheten avtar. Reduksjonen er på 580 millioner kroner i 2022 sammenlignet med inneværende års budsjett inkludert personellressurser i Arbeids- og velferdsstaten
I tillegg foreslås det å redusere bevilgningen knyttet til forslaget om å harmonisere satsen på tiltakspenger med minste sats på dagpenger. Reduksjonen er på 275 millioner kroner. Forslaget til bevilgning gir fortsatt et høyt tiltaksnivå som vil ivareta behovet for arbeidsmarkedstiltak til de som står utenfor arbeidslivet. Forslaget gir grunnlag for å videreføre innsatsen innenfor inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen.
Bevilgningen gir beregningsteknisk rom for å gjennomføre om lag 60 300 plasser i 2022, en nedgang på om lag 2 000 plasser sammenlignet med planlagt nivå i 2021.
Regjeringen foreslår å styrke arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 46,1 millioner kroner i 2022. Forslaget gir rom for å videreføre om lag 300 nye plasser som ble etablert i annet halvår på bakgrunn av revidert nasjonalbudsjett 2021. Beregningsteknisk utgjør dette om lag 12 000 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i 2022.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskuddsordning der kommunene kan søke om midler til å lage kommunedelplaner for natur med 2 millioner kroner. Tilskuddsordningen totalt er på 3 millioner kroner i 2022.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 1,2 millioner kroner til å etablere en tilsynsordning for omsorgen av enslige mindreårige som bor i asylmottak. Det tas sikte på at ordningen etableres 1. juli 2022.
-
Regjeringen foreslår å innføre en avgift på forbrenning av avfall på 192 kroner per tonn CO2. Avgiften har som formål å redusere utslipp av klimagasser og bidra til å redusere miljøskader fra avfall.
Regjeringen foreslår fritak ved forbrenning av farlig avfall og ved fangst og lagring av CO2 (CCS). Det foreslås at et fritak for kvotepliktige anlegg notifiseres til EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
-
Regjeringen foreslår å øke avgiften på tobakksvarer med 5 prosent utover prisjustering. Det foreslås også å tydeliggjøre i avgiftsvedtaket at avgiften omfatter tobakk til oppvarming.
-
Regjeringen foreslår en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per kWh produsert elektrisk kraft. På grunn av behov for EØS-rettslige avklaringer foreslås det at avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det er lagt opp til at første innbetaling av avgiften skjer i 2023. Inntektene tilfaller statskassen, men fordeles til vertskommuner.
-
Regjeringen foreslår å justere reglene om plikten til å betale arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for personer som har rettigheter i folketrygden, som følge av at Storbritannia har trådt ut av EU og ikke lenger er part i EØS-avtalen.
B
-
Regjeringen foreslår en bevilgning på 69 millioner kroner til Barne- og ungdomstiltak. Beløpet inkluderer en økning på 7,5 millioner kroner til ordningen Inkludering i kulturliv som del av regjeringens pott til tiltak for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Det inkluderer også en videreføring av 12 millioner kroner til nye tiltak lagt frem i Barne- og ungdomskulturmeldingen, Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.
-
Regjeringen foreslår at 100 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes med å legge til rette for flere barnehagelærere i grunnbemanningen. Dette må ses i lys av regjeringens ambisjon om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025. Regjeringen foreslår også å bevilge 20 mill. kroner til å øke pedagogtettheten i levekårsutsatte områder.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 450 mill. kroner til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene. Om lag 200 millioner kroner av dette vil gå til den regionale ordningen for kompetanseutvikling.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til oppbyggingen av kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 240 mill. kroner til tiltak for å støtte barn og unge som følge av konsekvenser av covid-19-pandemien i skole og barnehage. Midlene kan blant annet brukes til tiltak for å støtte den faglige og sosiale utviklingen til barn og unge og til bedre oppfølging av sårbare barn.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å etablere et eget barnehus for samiske barn, tilpasset samisk språk og kultur.
-
Mange familier strever med å finne frem i velferdstilbudene og trenger bedre hjelp og avlastning i hverdagen. Regjeringen foreslår 100 millioner kroner i kompensasjon til kommuner for merutgifter knyttet til lovfesting av rett til barnekoordinator.
Det foreslås at lovendringen, som er en del av likeverdsreformen trer i kraft fra 1. august 2022. Helårsvirkningen av forslaget er 180 millioner kroner, tilsvarende om lag 280 koordinatorstillinger.
Se pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet
-
Regjeringen foreslår å kompensere kommunene med 52,5 millioner kroner for merutgifter som følger av kompetansekravet i barnevernet.
Fra 1.1.2022 innføres det krav om at ansatte med visse kjerneoppgaver i barnevernet skal ha relevant masterutdanning. Det er lagd en overgangsordning for nåværende ansatte. Overgangsordningen gir mulighet for at en kombinasjon av arbeidserfaring og etterutdanning kan kompensere for mastergrad for ansatte med relevant bachelorgrad. Overgangsordningen gjelder frem til 2031.
I 2022 vil det starte opp to nye barnevernsfaglige mastergrader som en del av kompetansesatsingen i barnevernet.
Se pressemelding: Satsingar for eit betre barnevern
-
Regjeringen foreslår 13,5 millioner kroner til å finansiere spesialisthelsetjenestens utgifter til tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet.
-
Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 1,3 milliarder kroner. Dette skal kompensere for kommunenes økte egenandeler for statlige tiltak i barnevernet, som følge av barnevernsreformen.
Barnevernsreformen trer i kraft fra 2022.
Reformen gir kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk.
Både faglig og økonomisk ansvar for fosterhjem flyttes fra Bufetat til kommunen. Dette innebærer blant annet at all oppfølging og veiledning til fosterhjemsfamilien etter at barnet har flyttet inn skal gjøres av kommunen.
Se pressemelding: Satsingar for eit betre barnevern
-
Regjeringen foreslår å bygge et nytt samlokalisert bygg for Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, med en startbevilgning på 60 millioner kroner i 2022.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til arbeidet med Bergen tinghus.
-
I 2021 ble det bevilget 1,2 millioner kroner til forprosjekt knyttet til naturinformasjonssenter i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. I 2022 foreslår regjeringen at disse midlene går til autorisasjon av et nytt besøkssenter for skogvern. Trillemarka-Rollagsfjell og andre aktuelle aktører som ønsker å bli autorisert besøkssenter for skogvern, kan søke.
Se pressemelding: Eit budsjett for å ta vare på meir natur
-
Regjeringen foreslår 225 millioner kroner til å dekke kostnader knyttet til tidlig ultralyd, endret aldersgrense for fosterdiagnostikk (inklusiv NIPT) og assistert befruktning med eggdonasjon. Tiltakene følger av endringer i bioteknologiloven og oppfølging av vedtak fra Stortinget.
-
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 41,9 milliarder kroner, som tilsvarer 1,01 prosent av BNI for 2022. Dette utgjør en økning på 3,8 milliarder kroner fra saldert budsjett for 2021. Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til å bekjempe fattigdom og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Det gjøres gjennom satsinger på humanitær bistand, helse, utdanning, landbruk og fornybar energi, samt klima, miljø og hav.
Gjennom økningen til klimabistand i 2022, både til klimatilpasning og et nytt klimainvesteringsfond, ligger Norge i rute for å doble klimabistanden innen 2025.
Les mer i Utenriksdepartementets og Klima- og miljødepartementets fagproposisjoner, og i denne pressemeldingen.
-
Regjeringen foreslår 120 millioner kroner i startbevilgning og brukerutstyr til Blått bygg ved Nord universitet. Bygget skal stå ferdig i løpet av 2025. Regjeringen foreslår en kostnadsramme på 575 millioner kroner for byggeprosjektet og 120 millioner kroner for brukerutstyrsprosjektet, og at Nord universitet får en kompensasjon på 75 prosent for å dekke økte husleieutgifter fra 2025.
-
Regjeringen foreslår en endring i skattereglene for boligselskap som øker grensen for hvor stor andel av boligene som kan leies ut innenfor leie til eie.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i BSU-ordningen.
-
Regjeringen foreslår å styrke bostøtten med 71 millioner kroner i 2022. Bostøtten går til personer med lav inntekt og høye boutgifter. Styrkingen vil komme barnefamilier og andre store husstander til gode, og er en del av regjeringens barnefattigdomspott.
Se pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
-
Regjeringen viderefører i 2022 gjennomføringen av etableringen av en ny fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund kommune. Pga. økt kostnadsanslag for prosjektet sammenlignet med det som ligger til grunn for tidligere budsjettforslag, foreslår regjeringen økt bevilgning til prosjektet i 2022 med drøye 355 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til å videreføre de åtte bransjeprogrammene for kompetanseutvikling som ble etablert som en del av Utdanningsløftet 2020. Dette er en delvis videreføring av økningen i forbindelse med Utdanningsløftet 2020. Forslaget gir også rom for å etablere et nytt bransjeprogram.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 204,6 millioner kroner til å bygge ut bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Midlene skal fordeles til fylkene etter en fordelingsnøkkel som Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal fastsette.
Regjeringen foreslår videre å bevilge 10 millioner kroner til en ny innkjøpsordning som skal sikre at alle husstander og små og mellomstore virksomheter (herunder sesongbasert næringsliv) har mulighet for funksjonell internettilgang og telefontjeneste. Ordningen skal være søknadsbasert og skal forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
-
Regjeringen foreslår hjemler som tydeliggjør Skatteetatens adgang til å sammenstille personopplysninger, gjennomføre profilering og treffe automatiserte avgjørelser.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 6 milliarder kroner til kollektivtransport, sykling, gange og reduserte bompenger i de ni største byområdene.
Av dette settes det av om lag 5,6 milliarder kroner til å følge opp byvekstavtaler i de fire største byområdene. Om lag 500 millioner kroner settes av til belønningsavtaler i Kristiansand, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Grenland og Tromsø.
I byvekstavtalene inngår 2,2 milliarder kroner til store kollektivprosjekter der staten dekker inntil 50 prosent av kostnadene i følgende prosjekter:
- 1 100 millioner kroner til Fornebubanen i Oslo og Viken
- 600 millioner kroner til Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen
- 500 millioner kroner til Bussveien på Nord-Jæren.
Det er i tillegg satt av om lag 950 millioner kroner slik at det statlige bidraget her kan økes fra 50 til 66 prosent. Den ene halvparten skal øremerkes reduserte bompenger og den andre bedre kollektivtilbud etter lokal prioritering. Det settes også av om lag 200 millioner kroner i tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk til byvekstavtaler i de fire største byområdene.
Til belønningsavtaler med de fem mindre byområdene er det satt av om lag 370 millioner kroner i belønningsmidler og om lag 100 millioner kroner i tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk.
-
Regjeringen foreslår en pakke med avgiftsendringer i tråd med prinsippene for et bærekraftig bilavgiftssystem. Forslagene bremser nedgangen i provenyet, samtidig som insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes.
Som en del av denne pakken foreslår regjeringen å øke satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og å stramme inn særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Videre foreslås det å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften.
C
-
Se «Klimaavgifter»
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 3,9 milliarder kroner til arbeidet med CO2-håndtering i 2022.
Det overordnede målet er å bidra til at CO2-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Innsatsen favner bredt, med forskning og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering under CLIMIT-programmet, Teknologisenter Mongstad (TCM) og Langskip – fangst og lagring av av CO2 i Norge.
Regjeringen foreslår å bevilge 3,45 milliarder kroner til Langskip som er det norske demonstrasjonsprosjektet for fullskala CO2-håndtering. Prosjektet omfatter fangst, transport og lagring av CO2.
Langskip omfatter årlig fangst av om lag 400 000 tonn CO2 fra Norcems sementfabrikk. Transport- og lagringskapasiteten som bygges skal drives av Northern Lights. Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt kan få statsstøtte til investering og drift, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Samlet kostnadsramme for Langskip, inkludert Fortum Oslo Varme (investeringer og 10 års drift) er 25,1 mrd. kroner. Statens andel er 19,4 mrd. kroner.
Viser til Meld. St. 33 (2019-2020) Langskip – fangst og lagring av CO2 og omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2021-2022), programkategori 18.40.
-
Fra og med 2020 ble fiskeflåtens refusjonsordning for innbetalt CO2-avgift avviklet og erstattet av en midlertidig kompensasjonsordning med nedtrapping i perioden fra 2021 til 2024. I statsbudsjettet for 2020 ble kompensasjonen satt til 255 millioner kroner.
Som følge av den foreslåtte økningen av CO2-avgiften vil regjeringen øke kompensasjonsordningen med 50 millioner, til 305 millioner kroner, i 2022. Dette vil samlet sett gi sterkere insentiver til reduserte utslipp.
-
Regjeringen foreslår å videreføre den norske CO2-kompensasjonsordningen for industrien for perioden 2021–2030. Forslag til bevilgning i 2022 for utbetalinger for støtteåret 2021 er 2 800 millioner kroner.
D
-
Regjeringen foreslår å bevilge 12,9 milliarder kroner til dagpenger i 2022. Dette innebærer en utgiftsreduksjon fra 2021 til 2022. Reduksjonen skyldes i hovedsak at antallet mottakere av dagpenger forventes å falle som følge av lavere arbeidsledighet og avvikling av ekstraordinære og midlertidige tiltak i forbindelse med koronapandemien.
I saldert budsjett for 2021 ble dagpengebevilgningen anslått til 19 087 millioner kroner. Bevilgningen ble økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2021. I Revidert nasjonalbudsjett 2021 ble bevilgningen satt til 25 480 millioner kroner.
Fra 1. oktober 2021 ble det innført et nytt, permanent regelverk som gir utvidede muligheter for helt ledige og helt permitterte til å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden.
For fiskerinæringen finnes en særregel som gjør at personer som tidligere har arbeidet som næringsdrivende med fangst og fiske, men blir arbeidsledige fra annet arbeid, kan få lagt til grunn næringsinntekt fra fangst og fiske ved søknad om dagpenger. Hovedregelen er at næringsinntekt ikke gir opptjening til dagpenger, hvilket henger sammen med oppbyggingen av skattesystemet og finansiering av folketrygden. Regjeringen foreslår å oppheve denne særregelen fra 1. januar 2022.
Det gjelder i dag en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien. Blant annet har permitterte i fiskeindustrien kunnet motta dagpenger under permittering i en lengre periode enn permitterte for øvrig. I forbindelse med statsbudsjettet 2020 vedtok Stortinget å redusere perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder fra 1. juli 2020. Iverksettingstidspunktet ble senere utsatt, men foreslås nå satt til 1. januar 2022.
-
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning til filmfondet på 8 millioner kroner, forbeholdt dataspill (utvikling av dataspill frem til produksjon og formidling inkludert datatreff).
-
Regjeringen foreslår å bevilge 38,5 millioner kroner til investeringer på de kongelige eiendommene og til rehabiliteringstiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen, Det kongelige slott og Ridehallen i Stallbygningen ved Det kongelige slott.
-
Regjeringen foreslår en bevilgning på 284,2 millioner kroner i 2022, og tilsagn om ytterligere 284,2 millioner kroner senere, for modernisering av Den Nationale Scene i Bergen.
-
Regjeringen foreslår enkelte endringer i ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift som skal gjelde fra 2022. Det foreslås endret sonetilhørighet for enkelte kommuner. Videre foreslås det å utvide virkeområdet for reglene om ambulerende virksomhet, og å endre reglene om hvilken sats som skal brukes ved ambulerende virksomhet i form av stedbundet virksomhet i flere soner og fjernarbeid. I tillegg foreslås det endringer i sektoravgrensningen for finansielle aktiviteter mv. Den foreslåtte ordningen er ennå ikke godkjent av ESA, og det tas derfor forbehold om at det kan bli nødvendig med mindre justeringer.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 231,7 millioner kroner i 2022 til Norges deltagelse i EU-programmet DIGITAL 2021-27.
DIGITAL er et nytt investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv. Programmet består av fem hovedområder: Tungregning (superdatamaskiner), kunstig intelligens, cybersikkerhet og tillit, avanserte digitale ferdigheter samt utrulling, beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner som skal bidra til at alle innbyggere gis mulighet til å få opplæring i bruk av digitale verktøy og tjenester fra offentlige og private leverandører. Ordningen skal bygge på strategien Digital hele livet.
I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 3,55 millioner kroner i driftstilskudd til Seniornett Norge.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) med 6,2 millioner kroner i 2022 for å opprettholde den nasjonale evnen til å beskytte høygradert informasjon. Tiltaket innebærer bemanning av et nasjonalt kompetansemiljø for anvendt kryptologi og analyse og evaluering av kryptoalgoritmer.
-
Det foreslås 8,9 millioner kroner for å styrke Norsk helsenett SFs arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,8 milliarder kroner til IKT- og digitaliseringstiltak i offentlig sektor.
Satsingene skal bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester for brukerne og økt IT-sikkerhet, og sørge for at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført i offentlig sektor.
Se pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
-
Regjeringen forslår 11 millioner kroner til IT-satsingen Nautilus i Kartverket. Dette skal gi et moderne, kostnadseffektivt og samordnet system for forvaltning av sjømålingen. Dette vil gi bedre og mer oppdaterte sjøkart.
Se pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,2 milliarder kroner til målrettede distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, som næringsrettede tiltak, omstillingsmidler og regionalt samarbeid over landegrensene. Dette kommer i tillegg til 52,7 milliarder kroner til tiltak i den «brede distriktspolitikken». Her er det viktige satsinger innenfor bredbånd, telesikkerhet og beredskap og samferdsel, som særskilt skal støtte opp om utviklingen i distriktene. Det er en vekst på om lag 1,3 prosent, sammenlignet med saldert budsjett for 2021.
Se pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
-
Parasitten Gyrodactylus salaris er en alvorlig trussel mot villaks. Regjeringen forslår å øke budsjettet med 9 millioner kroner til tiltak for å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Driva-vassdraget.
Se pressemelding: Eit budsjett for å ta vare på meir natur
-
Regjeringen foreslår 3 millioner kroner i øremerket tilskudd til Dødehavstiftelsen til pasientopphold i Israel.
E
-
Regjeringen foreslår å fastsette egenandelstaket for 2022 til 2921 kroner. Det foreslås også å avvikle dagens bagatellgrense på 200 kroner for utbetaling av egenandeler.
-
Det foreslås 10 millioner kroner for å styrke arbeidet med de nasjonale e-helseløsningene, gjennom investeringer i grunndata- og tillitstjenester, og nasjonal informasjonstjeneste for laboratorie- og radiologisvar i 2022. Totalt foreslås bevilget 204,2 millioner kroner til digital samhandling.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i eiendomsskatteloven. Kommunene kan selv endre satser, bunnfradrag mv. innenfor de rammer loven setter.
-
Regjeringen vil videreutvikle den tverrfaglig ressurs- og veiledningsfunksjonen om radikalisering og voldelig ekstremisme ved de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene). Det foreslås å flytte 4 millioner kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for å videreutvikle funksjonen.
-
Regjeringen foreslår å redusere den alminnelige satsen med 1,5 øre per kWh etter prisjustering.
Regjeringen foreslår et nytt fritak i elavgiften for forbruk av egenprodusert fornybar kraft. Forslaget reiser EØS-spørsmål om offentlig støtte som må avklares med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før fritaket kan tre i kraft. Forslag til regelverk vil bli sendt på høring.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med 23 millioner kroner for å legge til rette for framtidig elektrifisering og utbygging av kraftnettet. NVE opplever en sterk økning i antall konsesjonssaker på nett og vil få nye oppgaver med vindkraft til havs. Økning omfatter også digitalisering av kraftsystemutredninger.
Bevilgningen følger opp regjeringens ambisjoner om å kutte klimautslipp gjennom elektrifisering og å legge til rette for økt verdiskaping basert på fornybar kraft.
Viser til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2021-2022), programkategori 18.20.
-
Regjeringen foreslår å redusere vektfradraget for ladbare hybridbiler ved at fradragssatsen reduseres til 15 prosent og kravet til elektrisk rekkevidde for å oppnå maksimalt fradrag økes fra 50 km til 100 km.
-
Regjeringen foreslår å øke de to laveste positive satsene i CO2-komponenten med 35 prosent utover prisstigning.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 607 millioner kroner til deltakelse i Erasmus+ og resterende forpliktelser til forrige programperiode. Norsk deltakelse i Erasmus+ er avgjørende for å øke kvaliteten og relevansen i utdanningen, blant annet gjennom utveksling.
-
Regjeringen foreslår å styrke satsingen på etisk kompetanseheving i regi av KS med 2 millioner kroner. Etisk kompetanseheving bidrar til å øke kvaliteten i tjenestene, som er et av målene i kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet.
-
Regjeringen foreslår 195 millioner kroner i 2022 til deltakelse i EUs helseprogram EU4Health med programperiode 2021–2027. EU4Health skal blant annet bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt støtte tiltak som bidrar til mer europeisk egenproduksjon av legemidler, medisinsk utstyr og personlig beskyttelsesutstyr.
-
Regjeringen har besluttet og Stortinget gitt samtykke til Norges deltakelse i EUs romprogram for perioden fra 2021 til 2027. I tillegg til satellittnavigasjon (Galileo og EGNOS) og jordobservasjon (Copernicus) vil den nye programperioden også omfatte romovervåking (SSA) og sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål (GOVSATCOM).
Kontingenten for Norge i den nye programperioden er anslått til totalt 3,7 milliarder kroner (2021-prisnivå). Utbetalingen i 2022 anslås til 473,2 millioner kroner. Bevilgningen dekker gjenstående forpliktelser fra forrige programperiode fra 2014 til 2020 og medlemskontingenten for norsk deltakelse i det nye romprogrammet.
-
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til kriminalitetsforebyggende tiltak med 3 millioner kroner. Pengene skal brukes til etablering av et pilotprosjekt for exit-program for gjengkriminelle. Programmet skal bidra til å sikre at gjengkriminelle har muligheter til å etablere et liv uten kriminalitet.
-
EØS-midlene er avtalefestede forpliktelser mellom Norge og EU. Regjeringen prioriterer innsatsen for å fremme et grønt og inkluderende Europa, herunder å styrke menneskerettigheter, demokratiske verdier, toleranse, det sivile samfunn og rettsstaten.
Rammeavtalene med Ungarn vil ikke bli gjennomført som følge av manglende enighet med Ungarn om en uavhengig forvalter av fondet for sivilt samfunn. Dette, sammen med blant annet valutaendringer, reduserer bevilgningsforslaget med 506 millioner kroner i 2022.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon.
F
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i fagforeningsfradraget.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 340 millioner kroner til Fagskole for brann- og redningspersonell.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 62,4 millioner kroner til siste halvårseffekt for 1 600 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som ble etablert som en del av Utdanningsløftet 2020.
-
Regjeringen foreslår 31 millioner kroner til familievernet. Dette er en videreføring av styrkingen i RNB 2021 med helårseffekt i 2022.
Familievernet er en statlig, landsdekkende spesialtjeneste som gir behandling og rådgivning til familier. Familievernets fagfelt er familieproblemer og familierelasjoner, og tjenesten skal bidra til bedre relasjoner i familien og til å finne gode løsninger for barna.
Familievernet har hatt økt pågang gjennom pandemien og midlene skal bidra til at tjenesten kan hjelpe flere.
-
Det foreslås å styrke arbeidet med felles kommunal journal med 113 millioner kroner. Bevilgingen skal dekke statens bidrag til programaktiviteter i arbeidet med felles kommunal journal for kommunene utenfor helseregion Midt-Norge. Totalt foreslås bevilget 211,4 millioner kroner i 2022. Staten skal gjennom tilskuddsordningen bidra som pådriver og tilrettelegger for å realisere målet om én innbygger – én journal.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til arbeidet med nytt fengsel i Oslo.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt med 6,8 millioner kroner for å sikre helårsdrift. Dette inkluderer bevilgning under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
-
Regjeringen foreslår at rutetilbudet i riksveiferjesambandene i stor grad videreføres fra 2021 til 2022. Det blir prioritert å øke tilbudet på E6 Bognes–Skarberget ved oppstart av ny kontrakt 1. desember 2022. Det foreslås å sette av 483 millioner kroner til reduserte ferjetakster på riks- og fylkesveiferjesambandene i 2022-budsjettet. Reelt vil dette kunne gi takster som er om lag 17,5 prosent lavere enn takstnivået 1. januar 2021, eks. mva.
-
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 10 millioner kroner til filmfondet, forbeholdt mangfold i filmtilbudet og internasjonalisering.
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 7,5 millioner kroner til regionale filmsentre.
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 2,9 millioner kroner til Norsk filminstitutts (NFI) driftsmidler for å styrke NFIs arbeid med blant annet mangfold og internasjonalisering.
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 0,5 millioner kroner til International Sámi Film Institute (ISFI). -
For å følge opp etableringen av FLF er det planlagt å investere om lag 1,5 mrd. kroner på Porsangmoen frem til 2026, og i 2022 foreslår regjeringen å bruke 450 mill. kroner til prosjekter for å etablere nødvendige fasiliteter til bolig, forlegning og sykestue, kontor og administrasjon, renseanlegg, infrastruktur, beskyttelse og sikring og bygg og anlegg.
FLF er et felles ledelseselement for Hæren og Heimevernet i Finnmark. I praksis vil det si at FLF er en ledelsesoverbygging for Grensevakten/GSV, Porsanger bataljon og HV-17.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til Distriktshub – en søknadsbasert ordning som skal stimulere til etablering av kontorfellesskap i distriktene. Dette skal gi arbeidstakere i statlige og private virksomheter som kan ta med seg jobben fra byen til bygda, mulighet til å bli en del av lokale arbeidsfellesskap i distriktene.
-
Regjeringen foreslår å skalere opp tilskuddet til fleksible studietilbud gjennom HK-dir med 49,7 millioner kroner til 149,5 millioner kroner. Av disse vil regjeringen bruke minimun 40 millioner kroner på et distriktsprogram hvor regionale aktører i samarbeid med utdanningsinstitusjonene kan få støtte til utdanningstilbud og en søknadsbasert ordning for studiesentre.
-
Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 660 millioner kroner, inkludert drift, til arbeidet med å forebygge flom- og skredskader under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Midlene skal blant annet gå til kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikrings- og miljøtiltak, fjellskredovervåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeid med overvann.
Det foreslås å bevilge 150 millioner kroner til krise- og hastetiltak, herunder gjennomføring av krisetiltakene etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune.
Regjeringen foreslår også å bevilge 25 millioner kroner til skredsikring i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for å sluttføre skredsikringstiltak under fjellet Sukkertoppen.
Viser til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2021-2022), programkategori 18.20.
-
Regjeringen foreslår å gjeninnføre flypassasjeravgiften. Regjeringen foreslår at flyginger med lav- og nullutslippsfly fritas for flypassasjeravgift.
-
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til havsekretariat i Norges forskningsråd for å følge opp FNs forskningstiår for hav, og støtte opp under nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid på områder som er særlig relevante for Norge.
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til drift av fontenehus med 15 millioner kroner. Fontenehus er et frivillig arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer. Samlet foreslås det 75 millioner kroner til fontenehusene og Fontenehus Norge.
-
Regjeringen foreslår å øke Forbrukertilsynets bevilgning med 10 millioner kroner. Økningen skal videreføre en midlertidig økning i tilsynets saksbehandlingskapasitet for å redusere restansene i klagebehandlingen.
Tvister om kjøp og salg mellom forbrukere og næringsdrivende handler gjerne om mindre beløp, og domstolsbehandling vil ofte være uforholdsmessig ressurskrevende. Derfor er det etablert et system for utenrettslig behandling av slike tvister, som Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget er sentrale deler av. Behandlingstiden er i dag for lang. Skal systemet for utenrettslig tvisteløsning tjene formålet, er det viktig at restansene og behandlingstiden blir redusert.
-
Foreldrefradraget legges om. De to øvre grensene i foreldrefradraget erstattes med én grense på 25 000 kroner som gjelder for hvert barn.
-
Regjeringen foreslår 73 millioner kroner til å gi fedre med opptjent rett til foreldrepenger åtte uker med foreldrepenger, uavhengig av mors aktivitet under uttaket.
Endringene skal gjelde for barn født etter 2. august 2022. Fra 2. august 2024 skal far kunne ta ut ti uker uavhengig av mors aktivitet. Helårseffekten av disse endringene er anslått til 370 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å senke verdsettelsen av arbeidende kapital (aksjer, driftsmidler mv.) med ytterligere 5 prosentenhet, til 50 prosent.
-
Regjeringen foreslår å heve bunnfradraget til 1,6 millioner kroner (3,2 millioner kroner for ektefeller). I bunnfradraget til kommunene foreslås det av EØS-rettslige grunner en utvidelse til flere personlige skattytere.
-
Regjeringen foreslår å oppheve dagens praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke er gjenstand for formuesskatt.
-
Regjeringen foreslår at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 10 prosent i 2022.
-
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene (normalt den ene boligen man bor i selv), slik at den delen av boligens verdi som overstiger 15 millioner kroner, verdsettes til 50 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi. Boliger med en verdi under 15 millioner kroner får ingen endringer.
-
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av sekundærboliger med 5 prosentenhet, til 95 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i formuesskattesatsen. Denne videreføres på maksimalt 0,85 prosent (0,15 prosent til staten og 0,7 prosent til kommunene).
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 600 millioner kroner til energiforskning, hvor hoveddelen går til programmet ENERGIX, Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og regjeringens hydrogensatsing. Det skal blant annet etableres et nytt forskningssenter for hydrogen og ammoniakk i 2022.
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 300 millioner kroner til petroleumsforskning, hvor hoveddelen går til programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000.
I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 164 millioner kroner til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndteringsteknologi gjennom CLIMIT-programmet. Programmet er et samarbeid mellom Gassnova SF og Norges forskningsråd.
Bevilgningen til Nordisk Energiforskning utgjør 10 millioner kroner.
Viser til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2021-2022), programkategori 18.30 og 18.40.
-
Regjeringen prioriterer om lag 8,6 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon i 2022. Beløpet omfatter bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og anslagene for Skattefunn og Investorfradraget.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 42,7 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det er en økning på ca. 1,9 milliarder kroner fra 2021. Medregnet Skattefunn er FoU-bevilgningene på om lagt 46,4 milliarder kroner. FoU som andel av BNP anslås til 1,07 pst. ekskludert Skattefunn, og 1,16 inkludert Skattefunn.
-
Regjeringen vil fortsette den planlagte økningen av bemanningen i Forsvaret for å styrke reaksjonsevnen og utholdenheten.
Den økte bemanningen vil primært innebære flere spesialister og vernepliktige og må ses i sammenheng med nye investeringer og kapasiteter. Flertallet av stillingene prioriteres til operative enheter.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 23 millioner kroner i 2022 og 84,3 millioner kroner i fullmakt til bruk i 2023, til opprydding av forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann i Bergen. Til sammen 107,3 millioner kroner over to år. I områdene rundt Store Lungegårdsvann skal det de kommende årene blant annet bygges studentboliger, ny bybane, ny bystrand, park, strandpromenade og anlegg for vannsport.
Se pressemelding: 107 millioner kroner til opprydding av Store Lungegårdsvann
-
Regjeringen foreslår å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp med ti prosent. Tiltaket bidrar til at flere med lav inntekt får dekket utgifter til juridisk bistand av det offentlige.
-
Regjeringen foreslår å øke nedre grense for trygdeavgift i tråd med forventet lønnsvekst, slik at frikortgrensen øker fra 60 000 til 61 800 kroner.
-
Regjeringen foreslår 225 millioner kroner til å starte nasjonal utrulling av fritidskortordningen. Dette innebærer at det totalt settes av 405 millioner kroner til fritidskortet i 2022.
Ordningen skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn og ungdom fra det året de fyller 6 år, fram til året de fyller 18 år. Målet er at alle barn og unge skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.
Forslaget innebærer at om lag en tredjedel av alle barn og unge i målgruppen får et fritidskorttilbud fra høsten 2022.
Se pressemelding: Fleire tiltak for å hjelpe barn og unge
-
Se Frivillighetens år, Frivilligsentraler og Merverdiavgiftskompensasjon – frivillige organisasjoner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner kroner til gjennomføringen av Frivillighetens år 2022. Det legges også opp til å sette av 12 millioner kroner av spilleoverskuddet til samme formål i 2022.
Som del av markeringen av Frivillighetens år 2022 vil regjeringen bruke 2.5 millioner kroner på en satsing rettet mot regionale og lokale aktører for å bidra til å løfte frem det frivillige kulturmiljøarbeidet. "Lokalhistoriske vandreruter» vil inngå som del av satsingen, og formålet er å legge til rette for økt engasjement og gjøre rutene mer synlige.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 215 millioner kroner til frivilligsentraler. Beløpet inkluderer en økning på 4 millioner kroner til etablering av nye frivilligsentraler i kommunene.
G
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i gavefradraget.
-
Det er en rekke gebyrer på rettsområdet og ett gebyr på utlendingsområdet som er priset for høyt. Regjeringen foreslår 101,7 millioner kroner til å redusere gebyrene som er priset for høyt: Gebyr ved søknad om permanent opphold, gebyr ved sivile søksmål og rettsgebyret til domstolene.
-
En rekke gebyrer på utlendingsområdet er priset lavere enn selvkost. Regjeringen foreslår å øke gebyrene for søknad om statsborgerskap, oppholdstillatelse i forbindelse med studier og au pair, samt for søknad om reisebevis og utlendingspass.
-
Regjeringen foreslår at tilskuddet på 5,4 millioner kroner til GenØk – Senter for biosikkerhet videreføres til fagmiljøet som er overført til forskningsselskapet Norwegian Research Centre AS (NORCE). Regjeringen ønsker å sikre uavhengig forskning på genteknologi på lang sikt, og bevaring av fagmiljøet i Tromsø vil bidra til det.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Gjenopptakelseskommisjonen med 1,4 millioner kroner for å øke kapasiteten. Kommisjonen har hatt mange krevende saker til behandling.
-
Som et Schengen-assosiert land bidrar Norge til tiltak som styrker Schengen-områdets yttergrense og sikkerhet. Regjeringen foreslår å bevilge 302,5 millioner kroner til blant annet politiet og UDI til utvikling og implementering av IT-systemer for informasjonsdeling, forebygging og bekjempelse av grensekryssende kriminalitet, ulovlig migrasjon og terrorisme. Det blir videre foreslått å øke bevilgningen til politiet med 247,5 millioner kroner for å bidra til å finansiere EUs grense- og visumordning. Ordningen skal særlig støtte ivaretakelsen av yttergrensen og bidra til videreutvikling av felles visumpolitikk gjennom solidarisk omfordeling av midler.
Se pressemeldinger fra Justis- og beredskapsdepartementet:
-
Regjeringen foreslår en samlet ramme på 585,7 millioner kroner til Grønn plattform i 2022. Av disse midlene går 333 millioner kroner til de treårige prosjektene som fikk tilsagn i 2021, og med ytterligere 252,7 millioner kroner legger regjeringen også til rette for en ny utlysningsrunde. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling.
-
Regjeringen foreslår å videreføre Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet med en ramme for tilsagn på 40 millioner kroner i 2022. Fylkeskommuner og kommuner kan søke støtte til lav- og nullutslippsprosjekter for hurtigbåter under ordningen.
Se pressemelding: Satsing på nullutslepp for store skip
-
Regjeringen forslår en ny satsing for utvikling av nullutslippsløsninger til store skip som går over lengre strekninger. Den nye satsingen MaritimeZero2050 vil administreres under MAROFF programmet i Norges Forskningsråd.
Se pressemelding: Satsing på nullutslepp for store skip
H
-
Regjeringen foreslår å omprioritere 42 millioner kroner fra avsetningene i Forskningsrådet til satsing på fremtidens havbruk. Satsingen følger opp havbruksstrategien Et hav av muligheter og skal bidra til kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av havbruksnæringen, blant annet når det gjelder teknologi, fôr, fiskevelferd og effekter på økosystemene.
-
Heimevernet viderefører et høyt aktivitets- og øvingsnivå og legger til rette for økt evne til objektsikring.
Regjeringen viderefører moderniseringen av Heimevernet gjennom flere materiellprosjekter for modernisering av personlig utrustning og våpen.
Videre skal innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-17 (Finnmark heimevernsdistrikt) styrkes med nye kapasiteter, slik at disse, sammen med hæravdelingene i Finnmark, utgjør et mest mulig helhetlig og sammensatt samvirkesystem.
-
Covid-19 utgjør fortsatt en alvorlig helsekrise i de fleste av verdens land. Pandemien viser hvor viktig investeringer i helse er, spesielt i land med svake helsesystemer. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til global helse med 196 millioner kroner i 2022.
Midlene foreslås til opptrapping av innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer og til opprettelsen av et innovasjonsknutepunkt for helse i regi av Unicef. Det foreslås også å benytte deler av økningen blant annet til å innfri langsiktige forpliktelser Norge har til Vaksinealliansen Gavi.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon og i denne pressemeldingen.
-
Regjeringen foreslår ytterligere 21,2 millioner kroner til videreføring av 5-årig forsøk med heroinassistert behandling. Midlene finansierer behandlingstilbud i Oslo og Bergen samt følgeforskning i regi av Helsedirektoratet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 3,3 milliarder kroner til deltakelse i Horisont Europa og resterende forpliktelser til forrige rammeprogram, Horisont 2020. Norsk deltakelse i Horisont Europa skal gi høyere kvalitet i forskningen og flere fremragende og innovative miljø.
-
FNs nødhjelpsappell for 2021 anslår at mer enn 235 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse. Det er en økning på 40 prosent fra 2020. Regjeringen foreslår en økning på 400 millioner kroner til nødhjelp og humanitær bistand, og til sammen 5,2 milliarder kroner i 2022. I tillegg foreslås det 1,35 milliarder kroner til Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Det er en liten nedgang etter en ekstraordinær høy støtte i 2021 grunnet blant annet covid-19. Med den foreslåtte økningen har det humanitære budsjettet økt med 99 pst. siden 2013.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon og i denne pressemeldingen.
-
Regjeringen foreslår en låneramme på 19 milliarder kroner i 2022. Det er 3 milliarder høyere enn før covid-19-pandemien. Startlån er det viktigste virkemiddelet for å hjelpe vanskeligstilte familier fra leid til eid bolig.
Startlån prioriteres først innenfor lånerammen.
Regjeringen foreslår at Husbanken kan bruke inntil 1 milliard kroner til lån til boligkvalitet og utleieboliger i distriktskommuner i 2022.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner for å følge opp regjeringens hydrogenstrategi. Regjeringen ønsker å legge til rette for utvikling og bruk av hydrogen som energibærer i flere sektorer og bruksområder, inkludert infrastruktur og knutepunkter som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen. Det legges opp til at Forskningsrådet og Enova samarbeider om å innrette satsingen sammen med andre tiltak og i dialog med aktuelle aktører.
Videre skal det i 2022 etableres et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi som omfatter hydrogen og ammoniakk.
Viser til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2021-2022), programkategori 18.30.
-
Regjeringen foreslår å styrke Hærens evne til å realisere vedtatt struktur: Hæren starter oppbyggingen av kadrebasert tung ingeniørbataljon og en kadrebasert militærpolitibataljon med kapasitet til vertslandsstøtte og understøttelse av fellesoperasjoner.
For å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark vil et jegerkompani i grensevaktbataljonen på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) være fullt operativ i løpet av 2022, samtidig som oppbyggingen av Porsanger bataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger fortsetter frem mot full operativ evne i løpet av 2025. Avdelingene inngår som del av Finnmark landforsvar.
-
Regjeringen foreslår en økning på 62,5 millioner kroner til kvalitet i høyere utdanning. Midlene skal brukes til å forbedre digital undervisning. 50 millioner kroner skal gå til prosjekter om utvikler og deler metoder for studentaktiv digital undervisning, vurdering og læring. Midlene skal forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 8 millioner kroner skal styrke direktoratets arbeid som pådriver for kvalitet i digital undervisning ved universiteter og høyskoler. 4,5 millioner skal HK-dir bruke til et prosjekt om universell utforming av digitalt utstyr, digitale tjenester og læringsformer.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 463,8 millioner kroner til å videreføre og trappe opp utdanningskapasitet ved universiteter og høyskoler, inkludert 4 000 plasser i forbindelse med Utdanningsløftet 2020. 300 av de 4 000 plassene vil regjeringen omprioritere fra juridiske og økonomisk-administrative fag til barnevernsfaglig utdanning på masternivå.
I
-
Regjeringen foreslår følgende bevilgninger til internasjonale idrettsarrangementer i Norge:
- 15 millioner kroner til X Games
- 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway
- 10 millioner kroner til internasjonale sykkelritt i Norge
- 3 millioner kroner til Ekstremsportveko
- 2,5 millioner kroner til verdenscup i triatlon i Bergen
-
Regjeringen foreslår å bevilge 195 millioner kroner til rehabilitering av tekniske anlegg i Ila fengsel. Det tekniske anlegget er forventet å være ferdigstilt i 2023.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å styrke program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper (StartOff). Midlene skal gå til risikoavlastning for oppstartsselskaper slik at de kan tilby enda flere offentlige virksomheter nye innovative løsninger. Dette kommer i tillegg til 7,9 millioner kroner som allerede er bevilget til StartOff, jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og som videreføres i 2022.
-
Regjeringen foreslår å sette av 1 million kroner til å følge opp tiltaksplan for ville pollinerende insekter som ble lagt fram sommeren 2021.
Planen skal bidra til å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å sikre pollinering i matproduksjon og naturlige økosystemer.
Se pressemelding: Eit budsjett for å ta vare på meir natur
-
For å få til en raskere bosetting av personer med særlige behov, foreslår regjeringen å bevilge 6,7 mill. kroner til å utvide tilskuddsordningen Tilskudd til bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller alvorlige atferdsvansker fra fem til ti år for flyktninger som blir bosatt fra UDIs særskilte botilbud.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 36,1 mill. kroner til innføring av tolkeloven. Loven skal sikre rettssikkerheten og forsvarlig hjelp og tjenester gjennom regulering av offentlige organers ansvar for å bruke tolk. Loven skal også sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.
-
Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til videreføring av klippekortordningen, som var ny i 2021. Ordningen er rettet mot innvandrere med begrensede norskkunnskaper og behov for å lære mer norsk, uavhengig av innvandringsårsak og botid.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 6,1 mill. kroner til videreutvikling av Mangfoldsprisen og en mangfoldsportal som skal synliggjøre arbeidet med å øke etnisk mangfold i arbeidslivet.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner med 30 mill. kroner. Midlene skal bidra til at flere lokale frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd og til økt frivillig aktivitet i flere kommuner og områder.
-
Regjeringen foreslår å legge om ordningen for nasjonale ressursmiljø fra en navngitt til søkbar ordning. Dette vil bidra til at flere organisasjoner kan etablere seg som nasjonale ressursmiljø fremover. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til tilskuddsordningen med 3,3 mill. kroner, totalt 40,9 mill. kroner i 2022.
-
Norge vil også i 2022 bidra med relevante og etterspurte bidrag til internasjonale operasjoner.
- Støtten til koalisjonen mot ISIL videreføres.
- Norge stiller personell i allierte lands hovedkvarter i Midtøsten for å trygge sivil skipsfart i regionen.
- Støtten gjennom NATOs beroligelsestiltak i Øst-Europa og deltakelse i alliansens beredskapsstyrker og stående maritime styrker videreføres. Norge vil delta i en amerikansk flåtegruppe tidlig i året.
I 2022 vil Norge fortsatt delta i FNs fredsoperasjoner. Hovedvekten vil være på operasjonene i Midtøsten, Mali og Sør-Sudan.
-
Regjeringen redegjør for status i det internasjonale arbeidet som foregår i regi av OECD/G20-landene om å finne løsninger for mer effektiv og rettferdig skattlegging av multinasjonale selskap.
-
Regjeringen prioriterer delvis deltakelse i InvestEU for perioden 2021 til 2027. Under InvestEU samles EUs finansielle instrumenter, og programmet gir betydelige muligheter som kan komplementere nasjonale ordninger. Det foreslås en bevilgning på 192 millioner kroner til deltakelse i programmet i 2022.
-
Sikre og stabile fellesløsninger er helt nødvendig for å forsterke og opprettholde brukernes tillit til offentlig sektors digitale tjenester. Regjeringen foreslår at Digitaliseringsdirektoratet får 6,3 millioner kroner til å styrke sitt arbeid med sikkerhet i fellesløsningene.
J
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 31,8 milliarder kroner til jernbaneformål i 2022. Dette en videreføring av det historisk høye bevilgningsnivået for 2021, når ekstramidlene til å opprettholde togtilbudet under pandemien ikke regnes med.
Forslaget legger til rette for rasjonell fremdrift i alle pågående store jernbaneprosjekter.
I 2022 prioriterer regjeringen også midler til:
- innfasing av 14 nye togsett til erstatning av gammelt materiell på Østlandet
- 300 millioner kroner til økt fornying av jernbanenettet
- 76 millioner kroner til kjøp av reservevogner i påvente av anskaffelse av nye langdistansetog
- 19,1 milliarder kroner til planlegging og investering. Dette omfatter planlegging og bygging av InterCity-strekningene på Vestfold-, Dovre-, og Østfoldbanen og videre utbygging av nytt, digitalt signalsystem (ERTMS)
-
Regjeringen foreslår at det innføres et jobbfradrag for unge. Forslaget er i tråd med forslag som har vært på høring.
-
Det ble brudd i det ordinære jordbruksoppgjøret i mai. Statens tilbud ble da oversendt Stortinget, som vedtok oppgjøret i juni. Oppgjøret finansieres som følger: Bevilgningen over statsbudsjettet økes med 490 mill. kroner, målprisene økes med 400 mill. kroner, 32 mill. kroner i overføres fra 2020, og verdien av jordbruksfradraget økes tilsvarende 40 mill. kroner.
Jordbruket krevde 29. juli tilleggsforhandlinger med staten, i henhold til § 2-4 i hovedavtalen for jordbruket. Staten meddelte jordbruket 17. september at tilleggsforhandlingene må settes på pause i lys av det kommende regjeringsskiftet.
K
-
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent utover prisjustering, fra 591 til 766 kroner per tonn CO2. Forslaget følger opp regjeringens klimaplan om å øke avgiftene til om lag 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030. Les mer om forslaget i denne pressemeldingen fra Finansdepartementet.
Avgiftene på kvotepliktige utslipp fra petroleumsvirksomheten og luftfarten foreslås økt med hhv. 15 og 5 prosent, til et felles avgiftsnivå for kvotepliktige utslipp på 631 kroner per tonn CO2.
-
Norsk bistand til klima blir styrket med 1,9 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å etablerere et nytt klimafond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland med mål om å bidra til reduserte klimagassutslipp. Det er også forslag om en styrket satsing på klimatilpasning i 2022.
-
Regjeringen foreslår å styrke klimaprofilen på bistandsbudsjettet. I forslaget for 2022 anslås det at 8,2 milliarder kroner vil gå til klimatiltak på bistandsbudsjettet, inkludert klima- og skogsatsingen. Dette tilsvarer en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021. I tillegg vil Norfund sette av 1 milliard kroner fra sin egenkapital til et nytt klimainvesteringsfond som skal yte risikoavlastende kapital til investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Dette er en betydelig økning og et viktig bidrag opp mot klimakonferansen COP 26 i Glasgow i november, der klimafinansiering blir en hovedsak.
Gjennom økningen i budsjettet for 2022 ligger Norge i rute for å doble klimabistanden innen 2025.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon og i denne pressemeldingen.
-
-
Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen Klimasats i 2022 med en ramme for nye tilsagn på 200 millioner kroner. Regjeringen er opptatt av å styrke det lokale og regionale klimaarbeidet, og Klimasats støtter prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.
-
Regjeringen foreslår å styrke arbeidet for klimatilpasning med 500 millioner kroner i 2022. Det er i tråd med regjeringens mål om en tredobling av bistanden til klimatilpasning til 2025. Arbeidet følger opp strategien «Klima, sult og sårbarhet» som ble lansert i april i år. Prioriterte tiltak er blant annet varslingssystemer og klimatjenester, klimatilpasset matproduksjon og innovative finansieringsordninger.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon og i denne pressemeldingen.
-
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 310,1 millioner kroner til Kongehuset, fordelt på Det kongelige hoff, apanasje og til særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff.
Bevilgningen inkluderer 57 millioner kroner til sikringstiltak på de statlige og private kongelige eiendommene.
-
Departementet foreslår en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap som er hjemmehørende innenfor EØS. Forslaget er i hovedsak i tråd med forslag som har vært på høring, og innebærer en lovfesting av gjeldende rett.
-
Da kontrollavgiften for fiskeflåten ble gjenopprettet med en sats på 0,22 prosent av brutto fangstverdi i statsbudsjettet for 2021, ble fartøy under 15 meter fritatt i innføringsåret. Dette skyldes nye krav til sporing og rapportering, og dermed økte kostnader for flåten under 15 meter. Selv om de nye kravene har blitt forskjøvet i tid og vil fases gradvis inn for ulike størrelsesgrupper fra 1. juli 2022, foreslår regjeringen å videreføre fritaket i 2022. Når fritaket avvikles, anslås det å gi en økning av provenyet på om lag 11 millioner kroner til ytterligere styrking av ressurskontrollarbeidet.
-
Regjeringen foreslår å øremerke 3,3 millioner kroner av tilskuddsordningen for frivillig virksomhet innenfor kriminalomsorgen. En million til Frelsesarmeens rusomsorg «Mellom oss» og 2,3 millioner til tiltak for å få innsatte/domfelte i utdanning eller jobb gjennom Sammen for livet AS.
-
Regjeringen foreslår en økning på 2,5 millioner kroner til en styrking av Medietilsynets arbeid med kritisk medieforståelse i befolkningen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til vedlikehold og oppgradering av kulturhistoriske eiendommer.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Kunnskapsbanken med 200 millioner kroner i 2022. Etter lav aktivitet grunnet pandemien forventes nå flere programmer gjenopptatt i det kommende året. Midlene skal benyttes til å styrke programmene Hav for utvikling, Fisk for utvikling og Landbruk for utvikling.
Skatt for utvikling og andre prioriterte oppgaver styrkes også, samt at et nytt program, Helse for utvikling, skal etableres.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon.
-
Regjeringen foreslår en økning på 6,6 millioner kroner for å etablere 20 nye arbeidsstipendhjemler. Det foreslås også å øke arbeidsstipendets størrelse med 7 360 kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 3,4 milliarder kroner til kystforvaltning. Dette inkluderer mer enn en dobling av midlene til investeringer på området. Midlene går blant annet til:
- oppstart av Stad skipstunnel
- investeringer i farledsprosjekter i Hammerfest, Narvik, Harstad, Tjeldsund, Lødingen, Vågan, Hadsel, Askvoll, Eigersund, Kragerø, Fredrikstad og Hvaler
- investering i og vedlikehold av navigasjonsinfrastruktur
- drift av lostjenesten
- beredskap mot akutt forurensning
Regjeringen foreslår å bevilge:
- 32 millioner kroner til tilskuddsordningen for nærskipsfart, også kalt insentivordningen
- 56 millioner kroner til tilskudd til investering i effektive og miljøvennlige havner
- 25 millioner kroner til forberedende arbeider for etablering av fasiliteter for testing av oljevernteknologi på Fiskebøl i Vesterålen
Ansvaret for fiskerihavnene overføres til fylkene. Overføringen skal skje gjennom avtaler med hvert fylke, som vil få overført midler for å ivareta ansvaret. Det er ennå ikke inngått avtaler med fylkene fra Møre og Romsdal og nordover.
-
Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders (NDR) styre har vedtatt en langtidsplan for pilegrimsarbeidet, der oppretting av regionale pilegrimssentre langs Kystpilegrimsleia er et viktig tiltak. Regjeringen foreslår å øke tilskuddsordningen "Tilskudd til regionale pilegrimssentre" med 1 million kroner for å legge til rette for dette arbeidet. Tilskuddsordningen forvaltes av NDR.
-
Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes. Dette skal sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes.
Regjeringen foreslår å bevilge 888,9 millioner kroner i 2022.
-
Første fartøy i Jan Mayen-klassen blir overlevert i 2022. Denne klassen vil erstatte Nordkapp-klassen med moderne, helikopterbærende kapasitet.
L
-
Regjeringen foreslår å følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med til sammen 1 milliard kroner i 2022. Av dette går 516 millioner kroner til de tre opptrappingsplanene:
- Teknologiløft
- FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet og
- Kvalitet i høyere utdanning
-
Regjeringen foreslår 11 millioner kroner for å gjennomføre en pilot for anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Økt bruk av konkurransemekanismer i årene fremover kan bidra til å begrense folketrygdens og pasientenes legemiddelutgifter.
-
Regjeringen foreslår 300 millioner kroner til beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten i 2022. For å trygge forsyningen av legemidler i forbindelse med koronapandemien er det i 2020 og 2021 iverksatt oppbygging av nasjonale beredskapslagre.
-
Regjeringen foreslår å opprette 62 nye LIS1-stillinger for leger med halvårsvirkning (31 stillinger) fra og med høsten 2022. Det foreslås å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri på grunn av særlige rekrutteringsutfordringer for disse spesialitetene.
-
Se Boligselskap.
-
Regjeringen foreslår satsinger på om lag 400 millioner kroner som bidrar til å nå målene i Like Muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023).
Midlene går til satsinger på flere departementer sine områder. Sentrale satsinger i 2022 er:
- 225 millioner kroner til å starte nasjonal utrulling av fritidskortet
- 35 millioner kroner til å styrke den nye tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge
- 7,5 millioner kroner til å styrke tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv
- 15 millioner kroner til å utvide ordning med gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner
- 20 millioner kroner til økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder
- 71 millioner kroner til å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander
- 23,5 millioner kroner til å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp med ti prosent.
Se pressemelding: Fleire tiltak for å hjelpe barn og unge
-
Regjeringen foreslår å ytterlig styrke tilskuddsordning til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer med 6 millioner kroner i 2022. Den samlede avsetningen til dette arbeidet vil ved dette være på vel 14 millioner i 2022.
Hensikten er å styrke organisasjoner, kommuner og andre aktører som jobber mot rasisme og diskriminering. Ordningen skal bidra til å følge opp målsetningene i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Videre vil ordningen bidra til å støtte opp under regjeringens innsats mot hatefulle ytringer.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til å tilskuddsordningen for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold med 3 millioner kroner.
Av økningen foreslås 2 millioner kroner nyttet til å utvikle kunnskap om skeives levekår og livssituasjon, som ledd i oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021–2024. Utover dette foreslås det å styrke tilskuddordningen til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold med 1 million kroner.
En styrket tilskuddsordning vil gi bedre rammebetingelser, og bidra til forutsigbarhet for organisasjonene. Organisasjonene har en viktig rolle i arbeidet med å endre holdninger, skape større åpenhet og økt trygghet på ulike sosiale arenaer. De bidrar også til deltakelse fra og styrket identitet for lhbtiq-personer.
Regjeringen foreslår at det avsettes 3 millioner kroner til videreutvikling av TryggEst.
TryggEst er et prosjekt og modell for økt kompetanse i kommunene i arbeidet med vern av utsatte voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. TryggEst skal blant annet sikre at saker blir avdekket, at saker ikke blir oversett eller glemt, og at den utsatte blir ivaretatt i et samarbeid mellom aktuelle tjenester.
Det foreslås en bevilgning på 4,0 millioner kroner til arbeidet med oppfølgingen av regjeringens strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021-2024. Midlene skal blant annet gå til videreutvikling av fagdirektoratet for likestilling, Bufdir, slik at direktoratet i større grad kan støtte sektormyndighetene i arbeidet med å fremme likestilling i utdanning og arbeidsliv.
Det foreslås en bevilgning på 2,6 millioner kroner til TV-BRA, en tv-kanal for og med personer med utviklingshemming.
Det foreslås en bevilgning på 11,1 millioner kroner til stiftelsen HELT MED. Stiftelsen HELT MED bidrar med mangfold og inkludering ved at personer med utviklingshemming kan få jobber i ordinært arbeidsliv.
Tverrsektoriell FoU-strategi og -satsing.
Regjeringen foreslår å omprioritere 20 millioner kroner av Forskningsrådets avsetninger til en tverrsektoriell satsing på FoU om likestilling-, ikke-diskriminering og mangfold. Satsingen skal bidra til et oppdatert forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for sektormyndigheters og tjenestetilbyderes innsats for likestilling og mot diskriminering, i tråd med Likestillings- og diskrimineringslovens krav.
-
Regjeringen foreslår 20,5 millioner kroner i 2022 for å dekke oppstarts- og utviklingskostnader ved innføring av tilbud om hjemmetest til kvinner som har falt ut av Livmorhalsprogrammet. Målet med å innføre hjemmetest er at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft.
-
Regjeringen foreslår 948 millioner kroner til Livsvitenskapsbygget og en samlet kostnadsramme på om lag 12 milliarder kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,4 milliard kroner til luftfartsformål. Fordelingen er som følger:
- 828,5 millioner kroner til kjøp av regionale flyruter (FOT-ruter), hovedsakelig på kortbanenettet.
- 269,1 millioner kroner til Luftfartstilsynet.
- 94,5 millioner kroner til Statens havarikommisjon for transport
- 50 millioner kroner til planlegging av ny lufthavn ved Mo i Rana
- 200 millioner kroner til planlegging av ny lufthavn i Bodø.
-
Luftforsvaret mottar fortsatt mye nytt materiell som vil bidra til å øke den operative evnen og beredskapen ytterligere. Blant annet skal det mottas seks nye F-35 i løpet av 2022. Test og evaluering av P-8 Poseidon maritime patruljefly (MPA) vil starte tidlig i 2022.
Kampflyberedskap (QRA), som hittil har blitt utført med F-16 fra Bodø flystasjon, vil bli utført med F-35 fra Evenes flystasjon fra 1. januar 2022.
De nye SAR Queen redningshelikoptrene opererer i dag fra Sola og Ørland flystasjon, og overtar deretter redningshelikopterberedskapen ved Banak, Bodø, Rygge og til slutt Florø. Samtlige baser og helikoptre skal være operative i løpet av 2023.
Stortingets vedtak om delt helikopterløsning med 15 Bell 412 transporthelikoptre lokalisert på Rygge og tre helikoptre på Bardufoss skal kunne gi full effekt fra 2022.
M
-
Regjeringen foreslår:
- å videreføre om lag 30 millioner kroner til institusjoner og aktører som har fått midler til mangfoldsarbeid i 2021
- å bevilge 8 millioner kroner til gjennomføringen av Frivillighetens år 2022. Det legges også opp til å sette av 12 millioner kroner av spilleoverskuddet til samme formål i 2022
- å bevilge 12,5 millioner kroner til ordningen Inkludering i kulturliv. Beløpet inkluderer en økning på 7,5 millioner kroner som del av regjeringens pott til tiltak for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier
- å bevilge 26 millioner kroner til en søknadsbasert ordning for mangfolds- og inkluderingsprosjekter knyttet til idrett og fysisk aktivitet, som en oppfølging av tiltak i idrettsstrategien Sterkere tilbake – En mer inkluderende idrett. Det er i tillegg avsatt 24 millioner kroner av spillemidler til idrettsformål til tiltaket. Ordningen skal også finansieres av private midler.
- å bevilge 2,2 millioner kroner til tiltak som bidrar til språklig og kulturelt mangfold, som oppfølging av språklov og språkmelding. Det gjelder etablering av nynorsk forfatterskole for etniske minoriteter i regi av Samlaget og Minotenk, og økt støtte til Døves Media og Tegn TV for å styrke kulturtilbud på tegnspråk
- å styrke scenekunstfeltet med 15 millioner kroner i tråd med Strategi for scenekunst. Midlene går til tiltak som skal bedre infrastruktur og mer mangfold innenfor scenekunsten.
-
Marginalskattesatsen er den skatten man betaler av den sist tjente kronen. Regjeringen foreslår endringer i trinnskatten og minstefradraget, som vil redusere marginalskatten for noen skattytere. Innføringen av jobbfradrag for unge vil også påvirke marginalskatten for noen skattytere.
-
Regjeringen foreslår et materiellinvesteringsbudsjett for 2022 på over 20 milliarder kroner.
Investeringsmidlene vil i hovedsak gå til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt:
- Nye F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester
- Nye kystvaktfartøyer
- Nye P-8 maritime patruljefly
- Innfasing av NH90-helikoptrene
- Nye ubåter
- Pansrede beltekjøretøy CV90
- Lastevogner til Forsvaret
- Oppgradering og oppdatering av fregattene og ubåtene
- Etterretnings- og overvåkingskapasiteter
- Artillerilokaliseringsradar
- Kampluftvern
To nye flerårige programmer/prosjekter er lagt frem for godkjenning av Stortinget: Program Mime – leveransebølge 1 (ca. 2,9 milliarder kroner) og Stridsvognkapasitet til Hæren (ca. 19 milliarder kroner).
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Mattilsynet med 10 mill. kroner knyttet til digitalisering og deling av data. En bedre digital dialog med aktørene i matkjeden vil medføre at disse får tjenester som er tilpasset sine behov ved at de kan rapportere inn data og dele data med Mattilsynet. Dermed vil Mattilsynet kunne målrette og effektivisere den offentlige kontrollen, blant annet med dyrevelferd.
-
I en tid der menneskerettighetene er under økende press, vil regjeringen øke den målrettede innsatsen for menneskerettigheter med 100 mill. kroner. Økningen omfatter 67,8 mill. kroner til satsinger rettet mot regjeringens prioriterte områder innen menneskerettighetsarbeid og 32 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).
-
Ved avviklingen av 350-kronersgrensen for avgiftsfri netthandel fra utlandet ble det innført en overgangsordning blant annet for å lette vareflyten. Det midlertidige deklareringsunntaket for varer med verdi under 350 kroner forlenges inntil videre.
-
Regjeringen foreslår å videreføre merverdiavgiftsunntaket for osteopati og naprapati frem til 1. juli 2022. Fra endringen regjeringen har foreslått i helsepersonelloven om autorisasjon av osteopater og naprapater tar til å gjelde, vil unntaket omfatte de som søker om autorisasjon innen to måneder.
-
Regjeringen redegjør for en ordning hvor utstedelse av salgsdokumentasjon for krav som er omtvistet i bygge- og anleggsbransjen kan utsettes til kravet er betalt eller avklart. Det foreslås ikke å innføre en slik ordning, Dersom Stortinget beslutter at ordningen skal innføres, kan den uansett ikke tre i kraft før den er godkjent av ESA.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 1 750 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Gjennom ordningen blir organisasjonene kompensert for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester i den frivillig- og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 299 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon til idrettslag og foreninger ved bygging av idrettsanlegg.
-
Regjeringen foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i lønn og trygd med 2 prosentenheter. Maksimalt minstefradrag foreslås økt i tråd med forventet lønnsvekst.
-
Regjeringen foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i pensjon med 3 prosentenhet. Maksimalt minstefradrag foreslås økt i tråd med forventet vekst i ordinær alderspensjon.
-
Regjeringen la våren 2021 fram en museumsmelding Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid, jf. Meld. St. 23 (2020-2021) og Innst. 573 S (2020–2021).
Regjeringen er opptatt av å følge opp museumsmeldingen og foreslår i budsjettet for 2022 økte drifts- og investeringsmidler til en rekke museer og tiltak knyttet til særskilte satsingsområder pekt ut i museumsmeldingen – kystkultur, kunst i nord, aktiv samhandling, museumsforskning og bygningsvern. I alt 18 millioner kroner i økt driftstilskudd, samt 30 millioner kroner i investeringsmidler.
Regjeringen foreslår 18 millioner kroner i økt driftstilskudd i 2022 til følgende museumssatsinger:
- 6 millioner kroner til løft for kystkultur: Vest-Agder-museet (3 millioner kroner), Haugalandmuseet (1 million kroner), Sunnhordland museum (1 million kroner) og Nordmøre museum (1 million kroner).
- 6 millioner kroner til løft for kunst i nord: 3 millioner kroner til styrking av virksomheten til Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø (bl.a. utvidelse av magasin) og 3 millioner kroner til etablering av en ny avdeling av Nordnorsk Kunstmuseum i Bodø.
- 1 million kroner til løft for aktiv samhandling: IRMAS - Interregionalt marinarkeologisk samarbeid mellom Museum Stavanger, Norsk Folkemuseum og Museum Vest.
- 5 millioner kroner til løft for museumsforskning: stipendiatstillinger til museumsforskning.
Regjeringen foreslår videre 30 millioner kroner i investeringstilskudd i 2022 til tre museumstiltak:
- 15 millioner kroner i investeringstilskudd til rehabilitering av Ole Bulls villa Lysøen. Med de 24,5 millioner kroner bevilget til samme formål i 2021, blir det samlede tilskuddet til prosjektet på 39,5 millioner kroner. Økt tilskudd til Lysøen er i tråd med museumsmeldingens satsing knyttet til ivaretagelse av bygningsarven.
- 10 millioner kroner i investeringstilskudd til Skrei – Opplevelsessenter i Lofoten. (Museum Nord) med en tilsagnsfullmakt på ytterligere 152 millioner kroner i senere budsjettår.
- 5 millioner kroner i investeringstilskudd til Hardanger fartøyvernsenter. (Hardanger og Voss museum) med en tilsagnsfullmakt på ytterligere 33 millioner kroner i senere budsjettår.
Investeringstilskuddene til Skrei – Opplevelsessenter i Lofoten og Hardanger fartøyvernsenter er en oppfølging av kystkultursatsing i museumsmeldingen.
-
Regjeringen foreslår at departementet kan tildele myndighet etter tolloven til studenter som er i praksis hos tollmyndighetene.
N
-
Regjeringen foreslår å styrke tiltak for norske romer med 4 mill. kroner.
-
Regjeringen foreslår å avsette 15 millioner kroner til å etablere et nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 178,5 millioner kroner til minnestedet på Utøyakaia. Minnestedet er planlagt ferdig i 2022.
-
Regjeringen har lagt fram forslag om en startbevilgning på i alt 43 millioner kroner til igangsetting av rehabiliteringen av Nationaltheatret i 2022 og tilhørende brukerutstyrsprosjekt. Kostnadsramme for prosjektet vil etter planen kunne legges fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.
Regjeringen foreslår økt driftstilskudd på 20 millioner kroner årlig til økte kostnader knyttet til erstatningslokaler i forbindelse med at Nationaltheatret må flytte ut av hovedbygningen i rehabiliteringsperioden.
-
NATO fortsetter sin omstilling for å møte mer utfordrende sikkerhetsomgivelser. I dette arbeidet vil fortsatt styrking av evnen til kollektivt forsvar stå sentralt. En viktig del av denne oppfølgingen er implementering av NATOs helhetlige konsept for avskrekking og forsvar av det euro-atlantiske området (DDA). DDA er en strategisk overbygning som svarer på et behov for en mer overordnet og helhetlig tilnærming til avskrekking og forsvar og som knytter sammen summen av ulike beslutninger og tilpasningstiltak i NATO siden 2014. En viktig sak for Norge fremover vil bli den videre oppfølgingen av NATOs styrkestruktur som skal justeres for å følge opp endringene knyttet til DDA og ny planverksstruktur, slik at denne er bedre tilpasset kollektivt forsvar.
Et viktig arbeid i 2022 vil være oppfølging av NATO-toppmøtets beslutning om å fornye alliansens gjeldende strategiske konsept fra 2010, med mål om godkjenning på toppmøtet i 2022. Det strategiske konseptet er NATOs viktigste overordnede styringsdokument for alliansens innretning og prioriteringer.
-
Se stikkordet "Arbeids- og velferdsetaten".
-
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til omstillingsarbeid i Nesna kommune. I 2020 ble det bevilget 15 millioner kroner til dette formålet. Regjeringen vil bidra med ytterligere 36 millioner kroner i årene som kommer, totalt 56 millioner kroner.
-
Se stikkordet "Blått bygg, Nord universitet".
-
Regjeringen vil videreføre satsingen på Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nord, blant annet gjennom oppfølging av tiltak i Meld. St. 9 (2020-2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Styrkingen av det landmilitære nærværet fortsetter. Kampflyberedskapen (QRA) flyttes nordover, til Evenes. Samarbeid med amerikanske og andre allierte lands styrker om øving og trening i nord videreføres og utvikles som meget viktige bidrag til forsvaret av Norge. I mars avholdes den omfattende øvelsen Cold Response, med bred internasjonal deltakelse. Regjeringen vil fortsatt søke å påvirke hvor og hvordan alliert militær aktivitet gjennomføres i internasjonalt luftrom og farvann i våre nærområder i nord.
-
Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Regjeringen vil fortsette å styrke den innenrikspolitiske og økonomiske dimensjonen i nordområdepolitikken. Økt jobb- og verdiskaping i Nord-Norge er strategisk viktig for landet som helhet. Dette vektlegges i regjeringens nordområdemelding. I 2022 følger regjeringen opp anbefalingene fra ungdomspanelet med en satsing på internasjonalt samarbeid for unge i Barentsregionen. I tillegg styrkes bekjempelsen av marin forsøpling i Barentshavet og Arktis.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon.
-
Regjeringen foreslår 365 millioner kroner til videre forprosjektering av NTNU campussamling.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til håndtering av atomavfall og atomanlegg med 106 millioner kroner, til totalt 797 millioner kroner i 2022. Bevilgningene fordeles med 382,3 millioner kroner til Norsk nukleær dekommisjonering (NND), 404,5 millioner kroner til Institutt for Energiteknikk (IFE) og 10,5 millioner kroner til Nærings- og fiskeridepartementet.
Hovedprioriteringen for NND i 2022 vil være å legge til rette for overføring av nukleære anlegg og personell fra IFE. For IFE vil hovedprioriteringen være å følge opp pålegg knyttet til sikker drift av anleggene, inkludert håndtering av brukt brensel.
-
Nysnø er hittil tilført 2,4 milliarder kroner i kapital. For å øke selskapets investeringskapasitet foreslår regjeringen å bevilge 900 millioner kroner til selskapet i 2022, hvorav 315 millioner kroner er risikokapital.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 3 055 millioner kroner til byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal. Innflytting i byggene i byggetrinn 1 er foreløpig planlagt i andre halvår 2025 og første halvår 2026.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 577 millioner kroner til energiløsning for nytt regjeringskvartal. Prosjektet er planlagt ferdig i 2024.
O
-
Regjeringen foreslår å bevilge 500 millioner kroner i oppstartsbevilgning til realisering av Ocean Space Centre på Tyholt i Trondheim. Ved oppstart i 2022 kan Ocean Space Centre ferdigstilles i 2028.
-
Regjeringen foreslår å innføre omregistreringsavgift for elbiler.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 209, 6 millioner kroner til områdesatsinger i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Drammen.
-
Regjeringen foreslår en ramme i 2022 på 951 millioner kroner til om lag 500 heldøgns omsorgsplasser. Rammen er budsjettert med utbetaling på seks år. I 2022 utgjør bevilgningen 95,1 millioner kroner.
Halvparten av rammen er øremerket til heldøgns omsorgsplasser som skal gi netto tilvekst i kommunene som mottar dette tilskuddet.
-
Regjeringen foreslår å avslutte forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene fra og med 31.12. 2021. Forsøket har pågått siden 2016, og det vurderes å ikke være behov for ytterligere utprøving av modellen.
En avslutning av forsøket vil gi en innsparing på 313 millioner kroner i 2022. Ved avvikling av forsøket skal inntektspåslaget for de deltakende kommunene trappes ned over to år.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med 10 millioner kroner for å øke bruken av kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm).
-
Regjeringen foreslår å avvikle den søknadsbaserte ordningen til oppgradering av universitets- og høyskolebygg for å finne rom for andre satsinger.
-
Regjeringen foreslår at Fiskeridirektoratet skal sende opplysninger om slaktet fisk til Skatteetaten, og at opplysningene kan brukes til forhåndsutfylling av skattemeldingen for særavgift.
-
Regjeringen foreslår endringer i fristene mv. for rapportering til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Endringene vil gjøre rapporteringsplikten mindre byrdefull for de opplysningspliktige.
-
Regjeringen foreslår en ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfase. Forslaget er i tråd med forslag som har vært på høring.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til oppfølging av helhetlig plan for Oslofjorden, hvorav 5,5 millioner kroner foreslås til tiltak for vannkvalitet og naturmangfold, 3 millioner kroner til ny tilskuddsordning med juridisk bistand til kommunene langs Oslofjorden, og 1,5 millioner kroner til opprettelse av et nytt informasjonssenter for Oslofjorden.
Se pressemelding: 10 millioner til Oslofjorden
-
Regjeringen foreslår en samlet reduksjon av overprisede gebyrer på 168 millioner kroner i budsjettet for 2022. I 2022 vil gebyrsatsen for teoretisk prøve nesten halveres, fra 680 til 350 kroner, og de fleste gebyrer på rettsområdet under Justis- og beredskapsdepartementet settes til selvkost. Gjenstående samlet overprising av gebyrer i 2022 anslås til om lag 575 mill. kroner.
P
-
Regjeringen foreslår å bevilge to millioner kroner til etableringen av en permanent partnerdrapskommisjon. Formålet er læring og videreutvikling av arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap.
-
Det foreslås 57,9 millioner kroner til pasientens legemiddelliste for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Pasientens legemiddelliste skal gi helsepersonell en felles, oppdatert oversikt om pasientens legemiddelbruk. Innbyggere og pasienter vil ha tilgang til sin egen legemiddelliste på helsenorge.no.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjon og erstatning etter avvikling av pelsdyrhold med 1120 mill. kroner til 1470 mill. kroner.
Stortinget vedtok i juni 2020 endringer i de lovbestemte kompensasjonsordningene etter avvikling av pelsdyrhold. Oppdrettere som holdt pelsdyr etter 1. januar 2015 og som eide et forskriftsmessig anlegg 15. januar 2018, skal få erstatning utmålt etter bestemmelsene i ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer – eller eventuelt etter nedskrevet gjenanskaffelsesverdi.
-
Se Skattefradrag for pensjonsinntekt.
-
Regjeringen foreslår å justere personfradraget i tråd med forventet lønnsvekst, fra 52 450 til 54 000 kroner.
-
Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til
(skatt og avgift, SDØE og utbytte fra Equinor):- 2022: 277 milliarder kroner.
- 2021: 184 milliarder kroner.
Oljeprisforutsetning:
- 2022: 559 kroner/fat
- 2021: 568 kroner/fat
Se pressemeldingene fra Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet
-
Departementet sendte 3. september 2021 et forslag på høring om å legge om særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt fra inntektsåret 2022. Forslaget omfatter kun investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2022 som skattlegges etter de ordinære reglene. De midlertidige reglene vil gradvis fases ut i tråd med Stortingets vedtak. Høringsfristen er 3. desember 2021. Departementet legger opp til at forslaget fremmes for Stortinget i en egen lovproposisjon våren 2022.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ansettelse av polititjenestepersoner med 68,2 millioner kroner. Dette tilsvarer en videreføring av 55 av de 100 midlertidige stillingene det ble bevilget midler til i 2021 for å avhjelpe situasjonen i innreisekontrollen. Stillingene vil bidra til å holde politidekningen på minimum 2 per 1000 gitt SSBs anslag på befolkningsvekst i 2022.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med 5 millioner kroner til politiets nettpatrulje og til digitalt politiarbeid. I tillegg blir 5 millioner kroner prioritert innenfor politiets gjeldende budsjettrammer til formålet. Ekstra ressurser vil gjøre det mulig å øke innsatsen mot nettovergrep og styrke arbeidet som nettpatruljen gjør.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til påtalejuristene i politiet med 20 millioner kroner, hvorav 10 millioner blir prioritert innenfor de gjeldende budsjettrammene til politiet. Tiltaket skal ytterligere bedre kvaliteten og kapasiteten i etterforskning og påtale i politiet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 945,6 millioner kroner til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Dette bidrar til å finansiere postomdeling annenhver dag, og gratis fremsending av blindeskriftsendinger. 190,6 millioner av bevilgningen går til omdeling av aviser på steder uten kommersielle avisbudnett.
-
Regjeringen foreslår 18 millioner kroner til å utvikle og pilotere lavterskel behandlingstilbud i kommunene for barn og unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer. Det foreslås også 2 millioner kroner til å følgeevaluere tiltaket.
-
Regjeringen foreslår 53,5 millioner kroner for å etablere flere FACT ung-team, som er tverrfaglige og oppsøkende team for barn og unge med sammensatte hjelpebehov. Det foreslås også 8,5 millioner kroner til utvikling og evaluering av FACT ung.
-
Regjeringen foreslår 5 millioner kroner for å styrke arbeidet med økt kunnskap om årsaker og konsekvenser av psykiske plager og lidelser blant barn og unge.
-
Regjeringen foreslår 1,5 millioner kroner for å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle poliklinikker i 2022.
-
Regjeringen er opptatt av å bekjempe spredningen av pukkellaks, og forslår å bevilge 15,3 millioner kroner til tiltak mot pukkellaksen.
Se pressemelding: Eit budsjett for å ta vare på meir natur
R
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen for å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge med til sammen 243,1 millioner kroner i 2022. For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge skal det etableres en ny redningshelikopterbase i Tromsø og en felles operasjon med Sysselmesteren sin helikoptertjeneste på Svalbard. Det tas sikte på at den nye redningshelikopterbasen blir satt i drift i løpet av 2022.
-
Regjeringen viderefører i 2022 anskaffelsen av nye redningshelikopter. Pga. økt kostnadsanslag for prosjektet foreslås å øke bevilgningen med 486,7 millioner kroner. Det blir foreslått en bevilgning på 2,46 milliarder kroner til formålet i 2022.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 15 mill. kroner til gjennomføringen av reindriftsavtalen. Hovedprioriteringene i Reindriftsavtalen 2021/2022 er ivaretakelse av reindriftens arealer, kriseberedskap i reindriften, og tiltak for å legge til rette for norske reindriftsutøvere som ikke kan bruke sine beiteområder i Sverige. Avtalen viderefører prioriteringen av de som har reindrift som hovedvirksomhet, og styrker de frie midlene i Reindriftens utviklingsfond.
-
Regjeringen foreslår å legge om reisefradraget.. Dagens satsstruktur erstattes med én sats på 1,65 kroner per kilometer. Bunnbeløpet differensieres geografisk etter SSBs sentralitetsindeks. Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14 000 kroner. Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23 900 kroner. Skattytere bosatt i annet EØS-land gis et bunnbeløp på 14 000 kroner, tilsvarende sentralitetsklasse 4-6.
-
Tilbudet til mennesker som har behov for mye hjelp fra den kommunale omsorgstjenesten, skal ikke være avhengig av kommunens økonomi. Kommuner som har innbyggere med et særlig stort behov for slike tjenester, mottar derfor et særskilt tilskudd for å dekke utgifter over et gitt nivå. Utgiftene i ordningen har økt vesentlig siden innføring av ordningen. Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet med 50 000 kroner for 2022, som vil gi en innsparing på 300 millioner kroner. Innstrammingen er liten i forhold til den sterke veksten som har vært i ordningen.
Det er enkelte små kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange opp disse foreslås det å innføre en tilleggskompensasjon på 55 millioner kroner til kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester, som har mindre enn 3 200 innbyggere og lavere skatteinntekter enn 120 prosent av landsgjennomsnittet de siste tre årene.
-
Vi er nå inne i FN sitt tiår for naturrestaurering. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 4 millioner kroner til restaurering av naturtyper som vi i liten grad har restaurert før, for eksempel sanddyner og åpen kalkmark.
Se pressemelding: Eit budsjett for å ta vare på meir natur
-
Regjeringen forslår en økning på 5 millioner kroner til å styrke overvåkingen av rovvilt og opprettholde drift av Rovdata (forvaltningsverktøy for rovvilt). Forslag til økt budsjett vil blant annet forbedre kapasiteten til å håndtere en økning i antall innsamlede DNA-prøver av rovvilt.
-
Regjeringen foreslår 100 millioner kroner til etablering av rådgivende enheter for russaker i kommunene. Enhetene skal ta imot personer der oppmøteplikt er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon for overtredelse av narkotikalovgivningen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz på Røros som ligger i populært statlig sikret friluftsområde. Svært grunne gruveganger ligger delvis under minst én fredet bygning fra kobberverkets drift. Denne kan bli ødelagt uten sikring, samt at rassikring er viktig av publikums- og personellhensyn.
S
-
Regjeringen foreslår å bevilge 39,9 millioner kroner til arbeidet med innføring av nytt sak- og arkivsystem for Statsministerens kontor, departementene og DSS. Bevilgningen dekker nødvendige utgifter for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og DSS.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 6 mill. kroner til oppfølging av stortingsmeldingen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 84,6 milliarder kroner til samferdselsformål i 2022.
Dette omfatter:
- 40 milliarder kroner til veiformål. Midlene vil blant annet gå til oppstart av nye riksveiprosjekt og til å videreføre satsingen på vedlikehold for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Se også stikkord om vei.
- 31,8 milliarder kroner til jernbaneformål. Dette gir et fortsatt høyt bevilgningsnivå til jernbanesektoren, som vil sikre anleggsstart i nye prosjekter og bedre togmateriell. Se også stikkord om jernbane.
- 6,6 milliarder kroner til særskilte transporttiltak. Tilskuddene til byområdene opprettholdes på et høyt nivå. Se også stikkord om byvekstavtaler og belønningsordningen.
- 3,4 milliarder kroner til kystforvaltning. Dette utgjør en økning på 25 prosent sammenliknet med Saldert budsjett 2021. Se også stikkord om kystforvaltning.
- 1,4 milliard kroner til luftfartsformål. Se eget stikkord om luftfart.
- 945,6 millioner kroner til ulønnsomme posttjenester og omdeling av aviser. Dette utgjør en økning på 28 prosent sammenliknet med Saldert budsjett 2021. Se eget stikkord om posttjenester.
- 524,8 millioner kroner til administrasjon.
Økningen på 19 prosent fra Saldert budsjett 2021 er knyttet til satsing på transportforskning, pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplasser og tilskudd til trafikksikkerhetsformål. Se eget stikkord om teknologi og innovasjon i transportsektoren og trafikksikkerhet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til arbeidet med å samlokalisere Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 1,25 millioner til sekretariatet for Samordningsrådet for digitalisering. Rådet er sammensatt av flere sentrale aktører i bygg- anlegg- og eiendomsnæringen og skal sikre bedre flyt av digitale produktdata for byggevarer. Mer tilgjengelig digital informasjon om byggevarer vil kunne gjøre det lettere å selge eller ombruke byggevarer når et bygg skal demonteres. I tillegg åpner det nye dører med tanke på å lage klimaregnskap for bygg og vil kunne gi høyere produktivitet i næringen.
-
I tråd med Strategi for scenekunst 2021–2025, foreslår regjeringen en økning til scenekunstfeltet på 15 millioner kroner. Midlene skal bidra til styrket infrastruktur og mangfold i scenekunsten:
- 10 millioner kroner til 11 regionale kompetansesentre for dans
- 0,5 millioner kroner til Dansens Hus til styrking av turnénettverket Dansenett Norge
- 1 million kroner til Turnéteatret i Trøndelag
- 1 million kroner til Det Norske Teatret til aktiviteten på Rommen Scene
- 1,2 millioner kroner til Opera Rogaland
- 0,8 millioner kroner til Trondheim Symfoniorkester & Opera
- 0,5 millioner kroner til Oscarsborg Operaen
-
Regjeringen foreslår å øke innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, herunder støtte til tilgang til prevensjon og reproduktive helseprodukter. Pandemien har påvirket kvinner og jenters rett til å bestemme over egen reproduktive helse negativt. Regjeringen foreslår blant annet økt bevilgning til FNs befolkningsfonds (UNFPA) arbeid, men også en styrking av bilateral bistand på feltet. Økningen er et viktig bidrag til forpliktelsen om at Norge skal bidra med 10,4 milliarder kroner til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i perioden 2020–2025, inkludert 760 millioner kroner til kampen mot skadelige skikker for perioden 2020–2023.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon.
-
Regjeringen foreslår å øke sektoravgiften til Finanstilsynet med 20 mill. kroner og redusere sektoravgiften til Justervesenet med 20 mill. kroner. Videre foreslås det å øke sektoravgiften til Petroleumstilsynet med 17 mill. kroner og videreføre fritaket for kontrollavgiften for fiskeflåter for fartøy under 15 meter. Regjeringen foreslår også å øke sektoravgiften til Nasjonal kommunikasjonsenhet med 0,4 mill. kroner i 2022.
-
Regjeringen foreslår 5 millioner kroner til felles opplæringsmodul for hjelpetelefoner innen psykisk helse. Det skal også vurderes å samordne relevante hjelpetelefoner til ett felles nasjonalt nummer og mulighet for etablering av nødknapp.
-
Regjeringen foreslår 5 millioner kroner til å styrke kompetansen om selvskading og selvmord hos personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og somatikk
-
Regjeringen foreslår en styrket oppfølging av alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten med 22 millioner kroner.
Bevilgningsøkningen innebærer at Petroleumstilsynet styrkes med 17 millioner kroner, som finansieres gjennom økte sektoravgifter. Videre styrkes Statens havarikommisjon med 5 millioner kroner.
Selv om sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet er høy, kan et fortsatt høyt sikkerhetsnivå likevel ikke tas for gitt. I 2020 er det rapportert en betydelig økning i antall alvorlige hendelser og tilløp til hendelser i petroleumsvirksomheten.
For å imøtekomme utviklingen er det nødvendig å styrke og videreutvikle Petroleumstilsynets oppfølging av næringen og å øke læringen etter hendelser. Både Petroleumstilsynets kapasitet, kompetanse og systemer for informasjonsdeling og samhandling med næringen styrkes. Det foreslås også at det opprettes en fast ordning for uavhengige granskinger, og at ordningen legges til Statens Havarikommisjon.
-
Fra januar 2021 har Norge sittet i FNs sikkerhetsråd. Dette er utfordrende og krever mye innsats, særlig fra FN-delegasjonen, men også fra en rekke andre stasjoner i tillegg til berørte avdelinger i UD. Etter ni måneder har vi fått viktige gjennomslag i rådet. Blant annet har vi bidratt til å fortsatt sikre grensekryssende humanitær bistand til Syria, uttalelser etter militærkuppet i Myanmar, om den humanitære situasjonen og menneskerettighetsbrudd og overgrep i Tigray, Etiopia, og om den israelsk-palestinske konflikten. Norge har også, sammen med Estland, et særlig ansvar for å følge opp situasjonen i Afghanistan.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon og i denne pressemeldingen.
-
Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til å videreføre støtten til omstilling til en grønn, sirkulær økonomi innen blant annet matsvinn, digitalisering, standardisering, miljømerking, samt å legge til rette for ombruk.
Se pressemelding: Satsing på sirkulær økonomi
-
Regjeringen foreslår å øke bistanden igjennom sivilt samfunn med 153 millioner kroner i 2022. Sivilsamfunnsorganisasjonene var fra før viktige partnere i arbeidet med fattigdomsbekjempelse, særlig for å nå ut til sårbare og usatte grupper i samfunnet. Under pandemien har de spilt en ekstra viktig rolle og vist hvor viktige det er å kanalisere midler gjennom dem også framover.
Økningen vil benyttes til sivilt samfunns arbeid med klimatilpasning, arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, arbeidet med sosiale sikkerhetsnett, sårbare grupper, utdanning og psykisk helse.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon.
-
Forsvaret fortsetter arbeidet med ny autonom mineryddingskapasitet. De eksisterende mineryddingsfartøyene videreføres til denne kapasiteten er på plass. ULA-klassen ubåter videreføres til nye ubåter innfases.
Det er gjort en rekke tiltak for å redusere konsekvensene av tapet av KNM Helge Ingstad. Logistikkfartøyet KNM Maud er en viktig styrkemultiplikator for havgående fartøyer, og deltar for øyeblikket som Norges bidrag i NATOs stående styrke SNMG1. I fremtiden kommer KNM Maud til å delta på lik linje med de fire gjenværende fregattene.
-
Regjeringen foreslår at skattesatsen på alminnelig inntekt videreføres på 22 prosent.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i reglene for skattebegrensning. Grensene for skattefri nettoinntekt og formuestillegget videreføres i 2022.
-
Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 33 400 kroner.
-
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til skogvern på 436 millioner kroner, som er om lag samme nivå som i 2021.
Se pressemelding: Eit budsjett for å ta vare på meir natur
-
Regjeringen foreslår å bevilge 104,2 mill. kroner til å utvide timetallet i grunnskolen med en ekstra time i naturfag.
-
Regjeringen vil trappe opp satsingen på karriereveier for lærere og foreslår å bruke 271,7 mill. kroner på dette i 2022. Bevilgningen gir rom for å øke antall lærerspesialister til 3 000 fra høsten 2022.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 51,5 mill. kroner til gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til å opprette flere videreutdanningsplasser innen spesialpedagogikk for barnehagelærere og lærere i skolen. Samlet foreslår regjeringen å bruke 1,7 mrd. kroner til videreutdanning for lærere og skoleledere.
-
Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til beredskapslager for smittevernutstyr. Lageret vil kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr dersom det oppstår behov for dette, men kommer ikke til erstatning for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.
-
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen fra revidert nasjonalbudsjett for 2021 på 7 millioner til organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).
-
Regjeringen foreslår en økning på 2,7 millioner kroner til språktiltak i budsjettet for 2022. Dette er en oppfølging av regjeringens framlegg til språklov og tilhørende melding som Stortinget behandlet i april 2021. Økningen fordeler seg slik:
- 0,5 millioner kroner til Språkrådet til oppfølging av loven
- 0,5 millioner kroner til Døves Media og 0,5 millioner kroner til Tegn TV for å bedre kulturtilbudet på tegnspråk
- 1,2 millioner kroner til en nynorsk forfatterskole for etniske minoriteter i regi av Det Norske Samlaget og Minotenk
-
Rehabilitering av Nationaltheatret
Regjeringen foreslår å bevilge 43 millioner kroner til rehabilitering av Nationaltheatret.
Nytt Campus NTNU
Regjeringen foreslår å bevilge 365 millioner kroner til prosjektering av nytt Campus NTNU.
Ocean Space Centre
Regjeringen foreslår å bevilge 500 millioner kroner til oppstart av Ocean Space Centre. Prosjektet er planlagt ferdig i 2028.
Samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet
Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til arbeidet med å samlokalisere Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.
Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo
Regjeringen foreslår å bevilge 377,5 millioner kroner til nytt vikingtidsmuseum ved Universitetet i Oslo. Museet er planlagt ferdig i 2025.
Nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo
Regjeringen foreslår å bevilge 948 millioner kroner til nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo. Bygget er planlagt ferdig i 2025.
Fagskole for brann- og redningspersonell
Regjeringen foreslår å bevilge 340 millioner kroner til Fagskole for brann- og redningspersonell.
De kongelige eiendommer
Regjeringen foreslår å bevilge 38,5 millioner kroner til investeringer på de kongelige eiendommene og til rehabiliteringstiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen, Det kongelige slott og Ridehallen i Stallbygningen ved Det kongelige slott.
Rehabilitering av kulturhistoriske eiendommer
Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til vedlikehold og oppgradering av kulturhistoriske eiendommer.
Nasjonalt minnested på Utøyakaia
Regjeringen foreslår å bevilge 178,5 millioner kroner til minnestedet på Utøyakaia. Minnestedet er planlagt ferdig i 2022.
Nytt fengsel i Oslo
Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til arbeidet med nytt fengsel i Oslo.
Havforskningsinstituttet
Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til arbeidet med samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.
Bergen tinghus
Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til arbeidet med Bergen tinghus.
Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino
Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til nybygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino.
Nytt regjeringskvartal
Regjeringen foreslår å bevilge 3 055 millioner kroner til byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal. Innflytting i byggene i byggetrinn 1 er foreløpig planlagt i andre halvår 2025 og første halvår 2026.
Energiløsning for nytt regjeringskvartal
Regjeringen foreslår å bevilge 577 millioner kroner til energiløsning for nytt regjeringskvartal. Prosjektet er planlagt ferdig i 2024.
Rehabilitering tekniske anlegg i Ila fengsel
Regjeringen foreslår å bevilge 195 millioner kroner til rehabilitering av tekniske anlegg i Ila fengsel. Det tekniske anlegget er forventet å være ferdigstilt i 2023.
Blått bygg ved Nord Universitet
Regjeringen foreslår å bevilge 110 millioner kroner til oppstart. Prosjektet er forventet ferdig i 2025.
22. juli-senteret
Regjeringen foreslår å bevilge 92,3 millioner kroner til oppstart. Prosjektet er forventet ferdig i 2025.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 30,1 millioner kroner til å styrke kapasiteten til å behandle flere søknader om statsborgerskap i Utlendingsdirektoratet og politiet. I tillegg blir det foreslått å videreføre bevilgning på 60,1 millioner kroner fra 2021. Bakgrunnen er et høyt antall ubehandlede saker etter stor økning i antall søknader etter at prinsippet om ett statsborgerskap ble avviklet 1.1.2020.
-
Regjeringen foreslår 3 millioner kroner til en ny tilskuddsordning som gir økonomisk tilskudd til innhenting av juridisk bistand til kommuner med grense til Oslofjorden.
Ordningen skal gi støtte til kommunenes arbeid med å fjerne ulovlige hindringer og stengsler i strandsonen langs Oslofjorden og arbeidet med å klargjøre grensen mellom innmark og utmark langs fjorden.
-
Regjeringen foreslår å gi tilsagn til 1 560 nye studentboliger i 2022. Det tilsvarer nivået fra 2021.
-
Regjeringen foreslår:
- å bevilge 156 millioner kroner til studieforbund som finansieres på Kulturdepartementets budsjett.
- å bevilge 10 millioner kroner til Voksenopplæringsforbundet (Vofo)
-
Det ventes årlige underskudd fra driften av Gruve 7 fremover. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 51 millioner kroner i tilskudd til Store Norske for å dekke det anslåtte driftsunderskuddet i Gruve 7 i 2022. Pengene skal bidra til at kraftverket i Longyearbyen har tilgang på stabil kullforsyning.
Regjeringen vil også bevilge 388 millioner kroner til oppryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell i 2022. Disse pengene vil brukes til å videreføre oppryddingen i prosjektets siste fase (Svea 2B).
Regjeringen foreslår i tillegg at staten som eier bidrar med 85 millioner kroner i lån på markedsmessig betingelser til Store Norske. Dette muliggjør at selskapet kan kjøpe en boligportefølje fra Longbo AS bestående av totalt 76 boenheter.
-
Regjeringen foreslår rammer for en energiplan for Longyearbyen. Når kullkraftverket blir avviklet skal det erstattes av en sikrere og mer klimavennlig energiløsning. Nytt kraftvarmeverk skal kombineres med fornybar energi og økt satsing på energieffektivisering.
Løsningen som gir høyest forsyningssikkerhet og samtidig legger til rette for trinnvis oppbygging av en langsiktig og fornybar løsning er en kombinasjon av diesel/mulitfuelteknologi og fornybare energikilder.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 26,1 millioner kroner til skredsikring av området under fjellet Sukkertoppen på Svalbard. Sikringstiltaket består av støtteforbygninger i fjellsiden og en fangvoll nedenfor fjellet. Samlet kostnad for skredsikring av området er beregnet til 165 millioner kroner. Arbeidet under fjellet Sukkertoppen ble påbegynt i 2019 og er forventet ferdigstilt i 2022.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 7 260 millioner kroner til investeringslån i helseforetakene. Regjeringen foreslår lånerammer til tre nye prosjekter i 2022:
- Utbygging ved Sykehuset Telemark i Skien med en samlet låneramme på 928 millioner kroner
- Byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna med en samlet låneramme på 722 millioner kroner
- Nytt bygg for samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus med en samlet låneramme på 695 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 1 647 millioner kroner. Dette gir rom for en aktivitetsvekst på om lag 1,4 prosent. Midlene dekker også innføring av ny inntektsmodell til de fire helseregionene.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 42,2 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2022. Dette er en økning på 1,6 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Bevilgningen for 2021 har blitt økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2021, blant annet knyttet til midlertidige regler som følge av koronapandemien. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 ble bevilgningen fastsatt til 42,6 milliarder kroner.
Det anslås nå en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 prosent både i 2021 og 2022 sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået året før. Utgiftene til sykepenger påvirkes også av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten.
-
Særfradraget for enslige forsørgere justeres med anslått prisvekst.
-
Regjeringen foreslår endringer i søksmålsadgangen i saker etter skatteforvaltningsloven.
T
-
Regjeringen foreslår å sette av inntil 4 millioner kroner til tilskudd til Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), som kan utbetales dersom det ikke blir åpnet for fiske etter laks i Tanavassdraget i 2022.
-
Regjeringen foreslår å styrke tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med stor angst for tannbehandling (odontofobi) med 20 millioner kroner, slik at foreslått bevilgning blir 120 millioner kroner i 2022. Dermed kan tilbudet bygges ut videre, og ventetidene for pasientene kortes ned.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft med 28,9 millioner kroner, med en samlet bevilgning på 153,8 millioner kroner i 2022. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å sette i gang pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren.
I tillegg til det som allerede brukes til teknologi over Statens vegvesens budsjett, legges det i 2022 opp til å øke satsingen med 150 millioner kroner til digitalisering, ny teknologi, automatisering og nye forretningsmodeller.
Innenfor budsjettforslaget til samferdselsforskning, er det satt av 74,2 millioner kroner til transportforskning og 86,3 millioner kroner til Pilot-T og forskningssenter for bærekraftig transport. Pilot-T er et virkemiddel som stimulerer innovasjon og digitalisering i transportsektoren. Den nye satsingen på forskningssentre for bærekraftig transport tar sikte på å bygge kraftsentre for forskning på nye ideer og teknologier innen transportsektoren, samle fragmenterte FoU-miljøer og gi en mer samlet retning innen mobilitetsforskningen i Norge.
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til IKT utviklingsarbeid for å tilrettelegge for økt samarbeid om data mellom Samferdsdepartementets underliggende virksomheter.
Innenfor investeringsbudsjettet til Jernbanedirektoratet er det satt av 2,2 milliarder kroner til å fortsette byggingen av nytt signalsystem på jernbanen (ERTMS).
-
Regjeringen foreslår å bevilge 153,5 millioner kroner i tilskudd til telesikkerhet og -beredskap for å dekke beredskapsavtaler og bygging av forsterket mobilberedskap i nye kommuner.
25 millioner kroner av bevilgningen skal gå til tiltak som skal styrke den digitale grunnmuren, og tiltakene skal ha effekt i Troms. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal forvalte midlene.
-
Helse- og omsorgsdepartementet har i 2020 og 2021 hatt flere tilskudd knyttet til håndtering av koronapandemien slik som tilskudd til teststasjoner på grensen, testing i karantenehotell og testing til koronasertifikat ved bruk av private. Disse tilskuddene videreføres i utgangspunktet ikke i 2022. Dersom det likevel skulle bli nødvendig med enkelte av tiltakene i 2022, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet vis.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til den nye tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge med 35 millioner kroner. Det innebærer at ordningen vil være på om lag 505 millioner kroner totalt.
Den nye ordningen er en sammenslåing av de tre tilskuddsordningene Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge og Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom.
Målet med den nye tilskuddsordningen er å legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse. Den økte bevilgningen skal blant annet gi flere tilbud om gratis eller rimelige ferie- og fritidsaktiviteter, åpne møteplasser og loser/ungdomsloser for utsatte barn og unge.
Se pressemelding: Fleire tiltak for å hjelpe barn og unge
-
Regjeringen varsler om at Uruguay fra 1. juli 2022 ikke lenger vil ha status som GSP-land. Formålet med å varsle allerede nå er å gi aktørene best mulig tid til å forberede seg på en endring. Endringen innebærer blant annet at det ikke lenger vil være adgang til å importere storfekjøtt fra Uruguay innenfor GSP-kvoten på 500 tonn.
-
Regjeringen foreslår å innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler.
-
Regjeringen foreslår å redusere trafikkforsikringsavgiften for personbiler mv. med om lag 95 kroner på årsbasis. Forslaget er ment å motvirke noe av kostnadsøkningen for bilistene ved økt CO2-avgift.
-
Målrettede tiltak, utbygging, utbedring, drift og vedlikehold gjør veiene tryggere.
Regjeringen foreslår å bevilge 77,1 millioner kroner som tilskudd til trafikksikkerhetsformål, blant annet:
- 61 millioner kroner til Trygg Trafikk
- 3,6 millioner kroner til Syklistenes Landsforening
- 500 000 kroner til revisjon av Trafikksikkerhetshåndboken
- 2 millioner kroner i nytt tilskudd til Ung i trafikken – Ingen venner å miste
- 4 millioner kroner til tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak
- 1 million kroner til prisen Årets trafikksikkerhetskommune
For å følge opp Barnas transportplan i Nasjonal transportplan 2022-2033 foreslås det i alt 49 millioner kroner til ulike tiltak i 2022. Det inkluderer 5 millioner kroner av tilskuddet til Trygg Trafikk og tilskuddet til Ung i trafikken – Ingen venner å miste. Øvrige tiltak er:
- 40 millioner kroner til ny tilskuddsordning for tryggere skoleveier og nærmiljøer
- 2 millioner kroner til utvikling av en nasjonal barnetråkkløsning
-
Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten reduseres med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter. Satsene i trinn 3 og 4 videreføres uendret. Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene for trinnskatten med forventet lønnsvekst.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i satsene for trygdeavgift. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås økt i tråd med forventet lønnsvekst, fra 59 650 kroner til 61 450 kroner.
-
Regjeringen foreslår å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Det foreslås 5,7 millioner kroner til første års utbetaling av en samlet tilsagnsramme på 57 millioner kroner i 2022, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 50 trygghetsboliger.
Behovet for trygghetsboliger vurderes som størst i distriktene, og det foreslås at ordningen avgrenses til distriktene, kommuner i sentralitetsgruppe 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks).
-
Regjeringen foreslår å styrke utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) med 10 millioner kroner.
Sentrene vil framover ha en større og viktigere rolle i den regionale oppfølgingen av Leve hele livet. De skal også ha en avgjørende rolle i implementering av trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.
U
-
Regjeringen foreslår å bevilge 111 milliarder kroner til uføretrygd i 2022. Dette er en økning på 7 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2021. Flere mottakere er hovedgrunnen til at utgiftene øker.
Regjeringen foreslår at fribeløpet til uføretrygden på 0,4 G fra 1. januar 2022 erstattes med halvert avkorting opptil 1,2 G, slik at uføretrygdede får beholde en større del av arbeidsinntekten i et lengre inntektsintervall. Det vil samtidig redusere terskelen ved fribeløpet, som i dag kan ha en begrensende virkning på uføres arbeidsinnsats. Det anslås at forslaget vil medføre en reduksjon i utgiftene på om lag 250 millioner kroner i 2022.
Det anslås at gjennomsnittlig antall mottakere blir 371 700 i 2022, mot 360 900 som lå til grunn for saldert budsjett 2021. Økningen i antall mottakere skyldes blant annet at relativt mange har gått fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd.
Økningen i overgang til uføretrygd skyldes også dels at stønadsperioden på AAP ble forlenget under koronapandemien.
-
Regjeringen foreslår 2 millioner kroner til en nasjonal ungdomsfiskeordning, hvor kommuner kan søke om midler. Ordningen følger den såkalte Gamvik-modellen, hvor kommunen leier båt og stiller med fiskeskipper/veileder. Dette gir flere ungdommer mulighet til å ha fiske som sommerjobb, og en inngang til næringen.
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningene til kriminalomsorgen og konfliktrådet med til sammen 8 millioner kroner. Midlene skal gå til forsterket oppfølging av aldersgruppen 18-24 år i fengslene og styrke arbeidet med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i konfliktrådene.
-
Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 34 millioner kroner og rammetilskuddet til fylkeskommunene med 5 millioner kroner.
Bevilgningen skal gå til omlegging av nettsteder og mobilapplikasjoner og opplæring av ansatte utenom synstolking. Dette er del av den nasjonale gjennomføringen av EUs direktiv om universell utforming av offentlige virksomheters nettløsninger.
-
Regjeringen foreslår å budsjettere med 23,4 milliarder kroner i utbytte fra statens aksjer i selskaper hvor eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet i 2022. Det er stor usikkerhet knyttet til utbytter for inneværende år, og oppdaterte anslag kommer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022. For de børsnoterte selskapene er ikke anslagene for utbytte i 2022 beregnet, men i tråd med praksis er det kun teknisk lagt inn samme utbytte per aksje som i 2021.
-
Regjeringen foreslår å øke innsatsen for utdanning med om lag 200 millioner kroner i 2022. Pandemien har fått store konsekvenser for utdanning, hvor mange barn og unge har mistet skolegang og tapt læring. Deler av midlene skal benyttes til utdanning generelt og til sårbare grupper spesielt. Det er i tillegg foreslått å øke støtten til utdanning i humanitære situasjoner, da barn og unge i krise og konfliktsituasjoner har vært spesielt utsatt under pandemien. Regjeringen foreslår også å øke støtten til utdanning gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner og utdanning til sårbare grupper i Nepal.
Les mer i Utenriksdepartementets fagproposisjon og i denne pressemeldingen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å gjøre utdanningsstøtten mer tilgjengelig og relevant for voksne i jobb. Forslaget legger til rette for at kortere utdanningsløp kan gi rett til lån fra studieåret 2023–24.
-
Regjeringen foreslår å prisjustere alle utdanningsstøttesatser med 2 prosent for studieåret 2022–23.
V
-
Regjeringen foreslår 3,2 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og til vaksinasjon innenfor koronavaksinasjonsprogrammet i 2022. Pandemisituasjonen innebærer at vi må ha beredskap for at befolkningen også i 2022 vil kunne ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. Staten vil dekke kommunenes, Svalbards og helseforetakenes kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet også i 2022. Det foreslås for øvrig 150 millioner kroner til drift og distribusjon knyttet til koronavaksinasjonsprogrammet.
-
Regjeringen foreslår 30,1 millioner kroner knyttet til innkjøp av vaksiner knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa.
-
Regjeringen foreslår at en beregnet selskapsskatt kan trekkes fra i grunnlaget for grunnrenteskatt for vannkraft. Forslaget har sammenheng med omleggingen til kontantstrømskatt fra 2021.
Når selskapsskatten trekkes fra, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres fra 37 prosent til 47,4 prosent. Dermed videreføres dagens effektive marginalskatt på 59 prosent.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 40 milliarder kroner til veiformål: 33,5 milliarder kroner til Statens vegvesen, og 6,4 milliarder kroner til Nye Veier AS og 19 mill. ioner kroner til Vegtilsynet..
Med forslaget anslås det at det samlede vedlikeholdsetterslepet på riksvei vil reduseres i 2022. Dette er i hovedsak knyttet til tunnelutbedringer.
Regjeringen foreslår å bevilge i alt om lag 19,8 milliarder kroner til investeringer i riksveier. 5,9 milliarder kroner av dette gjelder Nye Veier AS, som i hovedsak bygger nye veier. Dette vil gi aktivitet i flere nye prosjekter.
I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 500 millioner kroner til Nye Veier AS for Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss (Fellesprosjektet).
Regjeringen foreslår å opprette en ny tilskuddsordning til fylkesveier, der tiltak for vedlikehold, fornying og utbedring skal prioriteres.
Staten kompenserer fylkeskommunene for merutgifter for oppfølging av krav i tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesveier. For 2022 foreslår regjeringen en økning på 231 millioner kroner i kompensasjon, som bevilges over rammetilskuddet til fylkeskommunene.
-
Regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften på biodiesel med 0,06 kroner per liter og øke veibruksavgiften på mineralolje med 0,02 kroner per liter. Forslagene får ingen virkning på pumpeprisen på diesel. Regjeringen foreslår videre å fortsette opptrappingen av veibruksavgiften på naturgass og LPG.
-
Det foreslås å videreføre nasjonalt velferdsteknologiprogram i perioden 2022–2024 med en samlet bevilgning på 93 millioner kroner i 2022.
-
Regjeringen vil opprettholde innsatsen for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner som et tydelig politisk satsingsområde, blant annet gjennom oppfølging av mål og tiltak i Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid. Hovedprioriteringer vil være ivaretakelse av barn og familier, videreutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet samt forskning.
-
Våren 2021 la regjeringen frem Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen over 800 millioner kroner til oppfølging av Fullføringsreformen.
Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet for at personer som har brukt opp retten til videregående opplæring, kan fullføre. Det foreslås også midler for å gjøre opplæringen mer tilpasset og fleksibel for elevene.
Regjeringen foreslår å trappe opp tilskuddet til tilbud som fører frem til fagbrev for personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse. I budsjettforslaget øker også tilskuddet for å gi et bedre tilbud til søkere som ikke får læreplass.
Se pressemelding fra Kunnskapsdepartementet
-
Regjeringen foreslår 378 millioner kroner til arbeidet med Vikingtidsmuseet. Prosjektet har en total kostnadsramme på om lag 2,5 milliarder kroner. Museet skal etter planen stå ferdig i 2025.
-
Regjeringen foreslår 8 millioner kroner til lavterskeltilbud til barn og unge som står i fare for å utvikle problematisk eller skadelig seksuell atferd.
W
-
Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til WHO Collaborating Centre i Folkehelseinstituttet. Bevilgningen skal dekke effektstudier, gjennomføring av evalueringsstudier av smitteverntiltak, kunnskapsoppsummeringer, midler til nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid samt kjøp av utstyr og forskningstjenester.
Å
-
Regjeringen foreslår å øke Forbrukertilsynets bevilgning med 10 millioner kroner. Bevilgningen skal benyttes til tilsyn og veiledning med åpenhetsloven.
Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2021, og har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Loven vil gjelde for i underkant av 9000 virksomheter. Veiledning til virksomhetene om lovens plikter vil stå sentralt, særlig i oppstartsfasen.
0-9
-
Regjeringen foreslår en samlet startbevilgning på 102,7 millioner kroner til bygging av et nytt 22. juli-senter i tilknytning til høyblokka i det nye regjeringskvartalet. Byggeprosjektet, inkludert inventar og ny utstilling, har en kostnadsramme på 565 millioner kroner.