Statsbudsjettet 2022: Samlede skatte- og avgiftsendringer

Regjeringen foreslår skattelettelser og avgiftsendringer for 2022 som vil bidra til å skape flere jobber og til å ta klimavennlige valg.

Lønne seg å jobbe

Regjeringen foreslår å redusere trinnskatten for trinn 1 og trinn 2. Lavere trinnskatt gjør det noe mer lønnsomt å jobbe for enkelte grupper og bidrar til å gjøre skattesystemet mer progressivt. Regjeringen foreslår også å innføre et jobbfradrag for unge under 30 år.  Lavere skatt til unge med lave lønninger vil særlig komme de med lave og middels inntektertil gode. Jobbfradraget kan redusere skatten med drøyt 5 000 kroner i året.

Flere nye jobber i private bedrifter

Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeidende kapital ved å redusere verdsettelsen for aksjer og driftsmidler til 50 pst, og øker bunnfradraget fra 1,5 til 1,6 millioner kroner. Samtidig øker verdsettelsen av dyre primærboliger, sekundærboliger og fritidsboliger.

Regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning gjør det lettere for oppstarts- og vekstbedrifter å rekruttere og beholde nøkkelkompetanse. Verken tildeling eller innløsning av opsjonen utløser skatteplikt. Skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da som aksjeinntekt.

Regjeringen ønsker at flere skal kunne bli medeiere i bedriften de jobber i. Maksimal skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet foreslås økt fra 25 pst. til 30 pst.

Setter fart på omstillingen mot et grønnere samfunn

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst, som tilsvarer en reell økning på 167 kroner per tonn CO2. Med en tilsvarende økning  hvert år fremover vil man havne på det varslede avgiftsnivået på om lag 2 000 kroner i 2030.

Merprovenyet fra økningen i klimaavgiftene gir rom for reduksjoner i andre skatter og avgifter. Regjeringen foreslår i 2022-budsjettet å redusere elavgiften og trafikkforsikringsavgiften, samt øke pendlerfradraget ved å innføre én sats i reiseavstandsmodellen på 1,65 kroner og å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks:

  • Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14 000 kroner.
  • Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23 900 kroner.

Det foreslås også å øke kompensasjonen for CO2-avgiften for fiskeriene.

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen en pakke med avgiftsøkninger som bremser nedgangen i statens inntekter fra bilavgifter, samtidig som insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes. De økte inntektene fra bilavgifter vil i sin helhet veksles inn i trinnskattelettelser for trinn 1 og 2.

  • Det innføres full sats i trafikkforsikringsavgiften for elbiler.
  • Fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften avvikles.
  • De gunstige reglene for ladbare hybridbilene i engangsavgiften strammes inn.
  • CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler økes.

Andre endringer

Regjeringen foreslår å innføre én øvre grense i foreldrefradraget på 25 000 kroner. Omleggingen vil virke forenklende og redusere skatten for barnefamilier med inntil 2 100 kroner for hvert barn utover det første.

Øvrige forslag til skatte- og avgiftsendringer

Regjeringen foreslår også andre endringer i skatte- og avgiftsreglene, blant annet:

  • Personfradraget og frikortgrensen lønnsjusteres.
  • Satsen i minstefradraget i lønn/trygd økes fra 46 til 48 pst.
  • Skattefritt minstenivå i pensjonsskatten justeres ved å øke minstefradraget i pensjon fra 37 til 40 pst.
  • Maksimal rabatt for aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet økes fra 25 til 30 pst.
  • Skattereglene for boligselskap som øker grensen for hvor mange boligenheter som kan leies ut innenfor en leie til eie-modell, endres.
  • Enkelte beløpsgrenser i skattesystemet holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet fagforeningsfradraget, den høye satsen i foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i tiltakssonen i Troms og Finnmark, fisker- og sjømannsfradragene og maksimal sparing i BSU.
  • Grunnrenteskatten for vannkraft endres for å håndtere samvirkning med selskapsskatten.
  • Det innføres en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
  • Flypassasjeravgiften gjeninnføres.
  • Det innføres redusert CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med 20 pst. av ordinær avgift. Det tas sikte på å innføre full avgift fra 2026.
  • Satsen i veibruksavgiften på mineralolje økes og satsen i veibruksavgiften på biodiesel reduseres, slik at satsene blir like.
  • CO2-avgift på naturgass som slippes ut til luft i petroleumsvirksomheten økes til det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser.
  • CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten økes med 15 pst. utover prisjustering.
  • CO2-avgiften på mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart økes til samme nivå som CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten.
  • Det innføres avgift på forbrenning av avfall med en sats tilsvarende 25 pst. av det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser.
  • Unntaket fra merverdiavgift for naprapater og osteopater forlenges til 1. juli 2022.
  • Overprisingen på rettsområdet under Justis- og beredskapsdepartementet reduseres med 101,7 mill. kroner i 2022.
  • Gebyret for teoriprøven for personkjøretøy under Statens vegvesen reduseres fra 680 kroner til 350 kroner.
  • Sektoravgiften under Finanstilsynet økes med 20 mill. kroner.
  • Sektoravgiften under Justervesenet reduseres med 20 mill. kroner.
  • Sektoravgiften under Petroleumstilsynet økes med 17 mill. kroner.

 

Tabell Anslåtte provenyvirkninger av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2022. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2022. Mill. kroner

 

Påløpt

Bokført

Skatt på inntekt for personer     

-4 768

-3 822

Innføre et jobbfradrag for unge     

-1 485

-1 190

Redusert sats i trinnskatten trinn 1 og 2   

-2 480

-1 985

Øke satsen i minstefradraget i lønn/trygd med 2 prosentenheter       

-200

-160

Justere pensjonsskatten – skattefritt minstenivå

-70

-55

Lønnsjustere personfradraget       

-50

-40

Øke den lave satsen i foreldrefradraget til 25 000 kroner

-210

-170

Justere reisefradraget for å motvirke kostnadsøkningen av økt CO2-avgift for eiere av fossile biler 

-300

-240

Innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfase       

-60

-50

Øke rabattsatsen ved beregning av skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.

-3

-2

Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt mv.          

90

70

 

 

 

Formuesskatt         

-535

-425

Redusere verdsettelsen av aksjer mv. til 50 pst.  

-790

-630

Øke bunnfradraget til 1,6 mill. kroner      

-300

-240

Øke verdsettelsen av primærbolig til 50 pst. for boligverdi over 15 mill. kroner       

75

60

Øke verdsettelsen av sekundærbolig til 95 pst.   

195

155

Oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 10 pst.

60

50

Riktigere formuesverdsettelse av oppdrettstillatelser   

260

210

Innføre bunnfradrag i den kommunale formuesskatten for ikke-bosatte på lik
linje med bosatte     

-35

-30

 

 

 

Næringsbeskatning          

260

-194

Justere grunnrenteskatten for vannkraft for å håndtere samvirkning med
selskapsskatten1      

0

-280

Innføre avgift på landbasert vindkraft2     

165

0

Justere arbeidsgiveravgiften (endringer i virkeområdet)3           

95

86

 

 

 

Miljø- og bilavgifter           

3 709

3 347

Øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp4        

2 004

1 794

Innføre avgift på forbrenning av avfall      

155

140

Innføre redusert CO2-avgift på naturgass til veksthusnæringen, 20 pst. første år          

5

5

Innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv.          

0

0

Øke CO2-avgiften på naturgass som slippes ut til luft i petroleumsvirksomheten5 

0

0

Øke avgiftene på kvotepliktige utslipp av klimagasser fra luftfarten og
petroleumsvirksomheten6 

19

17

Øke veibruksavgiften på naturgass og LPG          

1

1

Jevne ut satsene i veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel       

0

0

Øke engangsavgiften for ladbare hybridbiler      

1 000

900

Øke CO2-komponenten i engangsavgiften for fossilbiler

175

160

Redusere trafikkforsikringsavgiften7        

-90

-40

Innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler8     

140

70

Innføre omregistreringsavgift for elbiler  

300

300

 

 

 

Merverdiavgift       

0

0

 

 

 

Andre avgifter og toll        

919

1 062

Gjeninnføre flypassasjeravgiften   

1 750

1 600

Frita forbruk av egenprodusert fornybar kraft fra elavgift fra 1. april 2022       

-6

-4

Øke tobakksavgiftene med 5 pst.  

275

250

Redusere den alminnelige avgiftssatsen for elavgiften med 1,5 øre per kWh          

-1 100

-784

 

 

 

Sektoravgifter og overprisede gebyrer

-161

-161

Redusere overprisede gebyrer under JD  

-102

-102

Redusere overprisede gebyrer under SD 

-66

-66

Frita fiskeflåtens fartøy under 15 meter for kontrollavgift i 2022

-11

-11

Øke sektoravgiften under Petroleumstilsynet     

17

17

Redusere sektoravgiftene som følge av reduserte reisekostnader i statlig
virksomhet   

-1

-1

Øke sektoravgiften under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet          

1

1

Budsjettiltak under Finanstilsynet 

-1

-1

Øke sektoravgiften under Finanstilsynet – effektivisering og digitaliseringstiltak         

22

22

Redusere sektoravgiften under Justervesenet     

-20

-20

 

 

 

Nye skatte- og avgiftsendringer i 2022

-576

-193

1             Forslaget innebærer at grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatt. Når grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres for å videreføre samme effektive marginalskatt som i dag, 59 pst.

2             Avgiften utformes som en særavgift der inntektene tilfaller staten, men fordeles til vertskommunene. Provenyet forutsetter at avgiften trer i kraft 1. januar 2022. Inntektene fra avgiften bokføres i 2023.

3             Avgiftsøkningen innebærer at bevilgningene til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) må økes med 26,7 mill. kroner bokført i 2022. Dette er inkludert i anslaget i tabellen.

4             Avgiftsøkningen medfører at enkelte transportører med kontrakter med det offentlige vil kunne ha krav på kompensasjon. Bevilgningene til fylkeskommunene og Samferdselsdepartementet foreslås økt med om lag 146 mill. kroner for å ta høyde for dette. Bevilgningsøkningen er inkludert i anslaget i tabellen. Anslaget inkluderer også økte utgifter til kompensasjonsordningen for fiskenæringen på 50 mill. kroner.

5             Økningen anslås å gi et netto merproveny, det vil si etter skatt (78 pst.) og SDØE, på om lag 4 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland og påvirker derfor ikke handlingsrommet for 2022.

6             Økt CO2-avgift i petroleumsvirksomhet anslås å gi et netto merproveny, det vil si etter skatt (78 pst.) og SDØE, på om lag 150 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner bokført. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland og påvirker derfor ikke handlingsrommet for 2022.

7             Helårsvirkningen er i underkant av -250 mill. kroner

8             Helårsvirkningen er vel 400 mill. kroner.

Kilde: Finansdepartementet.

 

Se Anslåtte provenyvirkninger av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2022