Statsbudsjettet 2022: Statens inntekter og utgifter

I 2022 er statens samlede inntekter beregnet til 1 553 milliarder kroner, og samlede utgifter til 1 576 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1 250 milliarder kroner og utgiftene 1 550 milliarder kroner.

Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 304 milliarder kroner i 2022. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 27 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleums-virksomheten på 277 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 300 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som gjerne omtales som bruken av oljeinnteker i statsbudsjettet, anslås til 322 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.


Figur 1 Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner

De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 87 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2022, jf. figur 1. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet motorvogner, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte.

Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser utvalgte store utgiftsområder.

Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner.

Blant de største utgiftsområdene er ytelser fra folketrygden, blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader, og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Andre store utgiftsområder er overføringer til regionale helseforetak og utgifter innen samferdselssektoren, forsvarssektoren og utdannings­sektoren.

Tabell 1 viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i regjeringens budsjettforslag for 2022. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten.

I Prop. 1 S (2021–2022) er det en mer detaljert omtale av statens inntekter og utgifter.

Tabell 1. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2022, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

  

  

1 249,7

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

 

1 165,8

  

Skatt på formue og inntekt

313,9

   

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

380,5

   

Merverdiavgift

360,5

   

Avgifter på tobakk og alkohol

22,8

 

  

Avgifter på motorvogner

21,1

   

Elektrisitetsavgift

11,6

   

Tollinntekter

3,7

   

Andre avgifter

51,7

   

Renter og aksjeutbytte

 

36,8

 

Inntekter av statens forretningsdrift

 

4,1

 

Andre inntekter

 

43,0

 

 

 

 

 

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

 

 

1 550,0

Sum folketrygden

 

551,5

 

Alderspensjon

269,2

 

 

Sykepenger

47,9

 

 

Øvrige sosiale formål

159,9

 

 

Helsetjenester

37,3

 

 

Foreldrepenger

23,2

 

 

Arbeidsliv

13,9

 

 

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

 

189,4

 

Regionale helseforetak

 

181,9

 

Samferdsel

 

84,6

 

Forsvar

 

69,0

 

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

 

55,1

 

Bistand1

 

39,8

 

Politi og påtalemyndighet

 

23,9

 

Barnetrygd og kontantstøtte

 

19,6

 

Jordbruksavtalen

 

17,5

 

Renter på statsgjeld

 

10,3

 

Andre utgifter

 

307,4

 

 

 

 

 

Oljekorrigert overskudd

  

  

-300,3

1 Den ODA-godkjente bistanden inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland og kapitalinnskudd i klimainvesteringsfondet) og enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kilde: Finansdepartementet