Kulturhistoriske bygninger og bygningsmiljøer

I Norge finnes det mange historiske, verneverdige og fredete bygninger og bygningsmiljøer. De viser hvordan byggeskikk og arkitektur har endret seg opp gjennom historien, og hvordan våre forfedre har levd. De er viktige kilder til kunnskap, opplevelse og bruk, og kalles gjerne "Den bygde kulturarven". Det er derfor viktig å ta vare på dem på en god måte.

Den bygde kulturarven gir innblikk i historien. Den gir også kunnskap om håndverkstradisjoner og materialkompetanse. Begrepet byggeskikk brukes ofte om måter å bygge hus på – en form for "skikk og bruk" i bygningsmessig forstand, avgrenset til et visst tidsrom, område eller kultur.

Gamle tømmerbygninger på Røros etter en vinterstorm.
Bergstaden Røros er på UNESCOs verdensarvliste og kan vise til et stort antall fredete og verneverdige bygninger. Foto: Snorre Tønset

 God forvaltning av den bygde kulturarven krever et godt samarbeid mellom mange aktører. Det er også behov for tilskudd og rådgivningstjenester.

Fredet og verneverdig

Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes ofte om hverandre. En verneverdig eller bevaringsverdig bygning er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. Begrepene brukes for eksempel om kulturminner og kulturmiljø som er gitt et formelt vern i en kulturminneplan eller gjennom bruk av hensynssoner i arealplaner.

Fredning er den sterkeste form for vern, og skal blant annet sikre at et mangfold av bygninger og bygningsmiljøer blir bevart. Alle kulturminner fra før reformasjonen i 1537 er automatisk fredet. Det samme gjelder alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1649 og samiske bygninger fra 1917 eller eldre. Bygninger og bygningsmiljøer som ikke er automatisk fredet, og som har nasjonal verdi, kan fredes av Riksantikvaren.

Les mer om de ulike begrepene på Riksantikvarens nettsider. 

Kulturmiljøfredninger

Begrepet kulturmiljø brukes om et område hvor kulturminner inngår i en større helhet eller sammenheng.  Det kan for eksempel være et gårdstun, et industriområde eller et tettsted.

Oversiktsbilde over et kulturmiljø med enger og sjø ved Utstein kloster
Utstein kulturmiljø er et fredet kulturmiljø. Kulturlandskapet er et resultat av menneskelig aktivitet over flere hundre år. Foto: Trond Isaksen/Riksantikvaren

Gjennom en lovendring i kulturminneloven i 1992 ble det mulig å frede et kulturmiljø ut fra den totale kulturhistoriske verdien av miljøet, uten at alle de enkelte delene av miljøet er fredingsverdige i seg selv. En slik kulturmiljøfredning er en omfattende prosess, og det endelige vedtaket vil bli gjort av Kongen i statsråd. Til nå er tolv kulturmiljø fredet etter vedtak i statsråd.

Disse er:

Les mer om kulturmiljøfredningene på Riksantikvarens nettsider.

Tilskuddsordninger og rådgivningstjenester

Det å ta vare på verneverdige bygninger og kulturmiljøer krever både kunnskap og penger. Derfor er det viktig at det finnes både tilskuddsordninger og rådgivningstjenester. Eiere av fredete bygninger og anlegg kan for eksempel søke om støtte til antikvarisk istandsetting gjennom tilskuddsordningen FRIP – Fredete bygninger i privat eie.

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning som fordeler tilskudd til verneverdige kulturminner i privat eie. Frivillige lag og organisasjoner, enten de eier kulturminnene selv eller forvalter dem på vegne av andre, kan også søke om tilskudd. Kulturminnefondet delte ut ca. 108 millioner kroner til ulike tiltak i 2019. Tilskuddene gikk til istandsetting og vedlikehold av verneverdige bygninger, boliger, båter, hageanlegg og kulturlandskap i hele landet.

Flere fylkeskommuner og kommuner har egne tilskuddsordninger for kulturminner og kulturmiljøer. Det finnes også flere stiftelser og organisasjoner som gir støtte til ulike kulturmiljøtiltak.

Eiere og frivillige gjør en uvurderlig innsats for å ta vare kulturarven vår. Den regionale kulturmiljøforvaltningen i fylkeskommunene kan ofte bistå med råd og veiledning. Det er særlig viktig med dialog med den regionale kulturmiljøforvaltningen i planleggingen og gjennomføringen av tiltak utover "vanlig vedlikehold" på fredet bebyggelse.

I noen fylker er det etablert bygningsvernsentre elle ander typer rådgivningstjenester. Det finnes også flere gode råd og veiledningsmateriell på Riksantikvaren sin hjemmeside. Det samme gjelder nettstedet Bygg og bevar.

Klima og gjenbruk

Klimaendringene skaper nye og forsterkede utfordringer for bevaring av bygninger og bygningsmiljøer. Et fuktigere og varmere klima vil gi økt fare for råte- og insektskader. Akutte hendelser som flom, skred, brann og kraftig nedbør utgjør også en økende trussel.

Riksantikvaren har en egen nettside med råd og veiledningsmateriell for hvordan motvirke og begrense konsekvensene av klimaendringene.  og en side med råd om energisparing i eldre hus.

Bygg og bevar har også en egen temaside om energisparing og miljø i gamle hus. 

Det å ta vare på og vedlikeholde kulturhistorisk verdifulle bygninger og bygningsmiljøer er viktige bidrag i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

Gjenbruk og ombruk av både bygninger og materialer er en viktig del av løsningen for at byggenæringen skal bli mer bærekraftig.  Det kalles sirkulær økonomi der målet er å utnytte alle ressurser best mulig. Vern gjennom bruk er derfor et viktig prinsipp i kulturmiljøforvaltningen. Bruk av kulturhistorisk verdifull bebyggelse vil redusere avfall.  Samtidig blir behovet mindre for produksjon og transport av nye byggematerialer.

Bygninger i jugendstil ved vannet i Ålesund
Historisk bymiljø i Ålesund med godt bevart jugendarkitektur. Foto: Cornelis Horn Evensen, Riksantikvaren

Bygninger og bygningsmiljøer som ressurs i samfunnsutviklingen

Byene og tettstedene har bevart historiske spor i form av blant annet gatenett og eiendomsstrukturer, bygninger og bygningsmiljøer. En langsiktig og bærekraftig forvaltning av de historiske bymiljøene forutsetter at bygningene brukes og vedlikeholdes, og at de historiske bygningsmiljøene bevarer sitt særpreg og fortsatt oppleves som attraktive bomiljøer. Riksantikvarens bystrategi gir flere gode råd for forvaltningen av historiske bymiljøer.

Å forvalte historiske bymiljøer og inkludere historisk bebyggelse i by- og stedsutviklingen, kan bidra til byer og steder der det er godt å leve og der livskvaliteten øker.  Ombygging og ny bruk av eldre bygningsmasse kan for eksempel skape liv og bidra til bevaring av de historiske byområdene. God arkitektur, historiske bygninger og bymiljøer knytter menneskene til stedet og positive opplevelser av sentrum.  Det er ressurser som bør utnyttes for å utvikle attraktive by- og tettstedssentre.'

Les mer om Gode bymiljø og bærekraftige byer her