Bygningsvern i Norge

Formålet med bygningsvern er å ta vare på kilder til vår historie. Bygningsvern i Norge ble formelt en offentlig sak da den første Riksantikvaren ble ansatt i 1913. Riksantikvaren har siden den gang hatt ansvar for å gjennomføre kulturminnepolitikken generelt og frede vår felles bygningsarv spesielt.

Bygningsvern i Norge

Formålet med bygningsvern er å ta vare på kilder til vår historie. Bygningsvern i Norge ble formelt en offentlig sak da den første Riksantikvaren ble ansatt i 1913. Riksantikvaren har siden den gang hatt ansvar for å gjennomføre kulturminnepolitikken generelt og frede vår felles bygningsarv spesielt.

Bygningsvern

Bygningsvern og særlig vår over 1000 år gamle trehusbebyggelse har fra starten stått helt sentralt innen kulturminneforvaltningen. I dag står bygningsvernet overfor store utfordringer. Nye krav til komfort og klimagassutslipp sammen med befolkningsvekst og press på eksisterende bygningsmasse skaper store utfordringer.

Hvordan velge ut bygninger til vern?

Alle bygg er, i følge kulturminneloven, i utgangspunktet kulturminner. Kulturminneforvaltningen har til oppgave å velge ut hvilke kulturminner som er av nasjonal verdi og som skal fredes etter kulturminneloven. Kommunene har ansvar for å verne bygg som er av lokal og regional verdi etter plan- og bygningsloven. Riksantikvaren har utarbeidet et sett med kriterier som skal brukes ved utvelgelse av bygninger for vern.

De grunnleggende kriteriene er:

  • dokumentasjonsverdi/kildeverdi
  • arkitektonisk
  • kulturhistorisk verdi.

Forsterkende forutsetninger som fremmer disse verdiene er autentisitet, kvalitet, representativt/sjeldent, symbolverdi og egnethet. Kildeverdien skal i utgangspunktet være objektiv og målbar, opplevelsesverdiene er mer subjektivt baserte og vil variere med hvilke kvaliteter samtiden til en hver tid etterspør.

Bygningsvern gjennom historien

Gjennom hele kulturminneforvaltningens historie kan vi observere hvordan utvalget av kulturminner speiler sin samtid. Bygningsvernet i Norge hadde sitt utspring i den gryende industrialiseringens endringer av den norske landsbygda. Økt befolkningsvekst, masseproduksjon og nye byggematerialer bidro til å endre by og bygd. Størst var bekymringen for stavkirkene og middelalder bygningene, men etter hvert fikk de gamle gårdstunene med mange bygningsfunksjoner, sørlandsbyene, storgårdene og kirkene oppmerksomhet.

Opp igjennom historien har nye forutsetninger og utfordringer bidratt til endringer i utvalget av fredete og verneverdige bygninger. I dag freder vi bygninger knyttet til industrialiseringen, moderne arkitektur, statlig institusjonsbyggeri og kontorbygg fra 60-tallet. Kulturminneforvaltning handler mye om å forstå historien og gjøre kloke valg som både er pedagogiske og egnet for vern.

Utfordringer i bygningsvernet

Det er store utfordringer ved å skulle ta vare på bygninger i forskjellige teknikker, materialer, størrelser og form. På dagen fredningsliste er det i tillegg nesten 1000 års forskjell mellom den eldste og den yngste bygningen. Det betyr at forvaltningen av den fredete bygningsarven er komplisert og kostbar.

En annen utfordring er de nye kravene til klimagassutslipp. Energibruken i eksisterende bygningsmasse står for 40% av den samlede energibruken i Norge. Før 1950 ble bygg oppført uten isolasjon. Både vern og endring av denne bygningsmassen er utfordrende. Ambisjonene om energisparing kan bety store bygningsmessige inngrep, og kan medføre endringer som påvirker kulturhistoriske verdier ved bygningen. Samtidig trenger byggebransjen mer kunnskap om den eldre bygningsmassen for å unngå byggfeil.

Befolkningsveksten rundt de store byene bidrar også til press på kulturminnene. Arealknapphet i sentrale strøk setter lavt utnyttede historisk viktige områder under press. Fraflytting fra distriktene setter samtidig press på kulturminner som ikke lenger er i bruk eller har en direkte nytteverdi.

Forutsigbar forvaltning

Arbeidet med bygningsvern i Norge har i de senere år blitt gradvis mer systematisk og organisert. I løpet av de siste 10 årene har en større gjennomgang og presisering av alle eldre fredninger bidratt til mer en forutsigbar forvaltning. Det har samtidig blitt gjennomført en tilstandsvurdering av den fredete bygningsmassen og utarbeidet en oversikt over fremtidige kostnadsbehov for istandsetting av de fredete eiendommene.

Kårene for de verneverdige eiendommene er også betydelig forbedret gjennom etableringen av Kulturminnefondet. Fondet bidrar ca. 65 millioner kroner årlig til eiere av fredete og verneverdige eiendommer.

Bygningsvern i Norge har i dag bred oppslutning og stor aktivitet. Fredning etter kulturminneloven bidrar til å ivareta norsk historie og er kilder til kunnskap om fortiden og verdifulle bidrag til en framtid med fotfeste.

Hva er forskjell på fredet, vernet og verneverdig?

Les om forskjellene på Riksantikvarens nettsider.