Regelendringer fra 1. januar 2016

Her gis en oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2016 på Finansdepartementets ansvarsområde. Oversikten er delt inn i områdene skatter, avgifter, finansmarkedene og Statens pensjonsfond.

Skatter

  • Skattesatser 2016

  • Reisefradrag
    Det er, som følge av forslaget i skatteopplegget for 2016, vedtatt økning av bunnbeløpet i reisefradraget til 22 000 kroner.
    Se Prop. 1 LS (2015-2016) 5.5 og Innst. 4 L (2015-2016) 5.5.

  • Normrenten
    Med virkning for normrenten som gjelder fra 1. mars 2016 innføres en ny modell for fastsettelse av normrenten for beregning av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold.
    Se Prop. 1 LS (2015-2016) 5.8 og Innst. 4 L (2015–2016) 5.8.

  • Skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte
    Det er vedtatt at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottakeren. Endringen trådte i kraft med virkning for lån som er tatt opp fra og med 7. oktober 2015.
    Se Prop. 1 LS (2015-2016) 5.1 og Innst. 4 L (2015-2016) 5.1.

  • Ekstrabeskatning av renter
    Det er vedtatt en endring i reglene i skatteloven § 5-22 om ekstrabeskatning av renter. Unntaket fra ekstrabeskatning av renter på lån som er knyttet til mengdegjeldsbrev er presisert slik at det skal gjelde «mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utstedelse».
    Se Prop. 1 LS (2015-2016) punkt 5.2 og Innst. 4 L (2015-2016) punkt 5.2.

  • Fradrag for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av fritaksmetoden
    I skatteloven § 6-24 om fradrag for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av fritaksmetoden, er det vedtatt en presisering som innebærer at kostnader til aksjeerverv som ikke gjennomføres, på samme måte som ervervskostnader for aksjer der ervervet gjennomføres, ikke er fradragsberettiget.
  • Se Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 12 og Innst. 4 L (2015-2016) 9.1.

  • Opphevelse av skattefritaket for sluttvederlag
    Det er vedtatt å oppheve skattefritaket for sluttvederlag etter skatteloven § 5-15 første ledd bokstav a. Opphevelsen får virkning fra og med inntektsåret 2016. Det er forutsatt at skattelempningspraksis for andre sluttvederlag som utbetales under tilsvarende rammer som sluttvederlag etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner, skal opphøre med samme virkningstidspunkt. Nærmere overgangsregler gjelder.
    Se Innst. 4 L (2015-2016) 11.2.

  • Trinnskatt
    Dagens toppskatt erstattes med trinnskatt. Se Prop. 1 LS (2015-2016) 3.3 og Innst. 4L (2015-2016) kap. 3.

  • Enøk-fradrag
    Det innføres adgang til å få skattefradrag for enøkinvesteringer i private boliger. Se Prop. 1 LS (2015-2016) 5.10 og Innst. 4L (2015-2016) 5.10.

  • Verdipapirfond
    Det er vedtatt nye skatteregler for verdipapirfond. Se Prop. 1 LS (2015-2016) 7.4 og Innst. 4L (2015-2016) 7.4.

  • Gevinstbeskatning landbruk
    Det er vedtatt å fjerne personbeskatningen ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk. Videre er skattefritaket ved salg av tomter i landbruket vedtatt avviklet. Det er også vedtatt en utvidelse bestemmelsen om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom. Se Prop. 1 LS (2015-2016) 6.2.2 og Innst. 4 L (2015-2016) 6.

  • Gaver til frivillige organisasjoner
    Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 20 000 kroner til 25 000 kroner.
    Se Innst. 4 L (2015-2016) 11.1.

  • Skogbruk
    Det er vedtatt å løsrive vurderingen av om aktivitet i skog er virksomhet (skogbruk) fra grensen ved husbehovsskog som gjelder i dag. Om aktiviteten skal anses som skogbruk skal vurderes på samme måte som for næringsvirksomhet for øvrig.
    Se Prop. 1 LS (2015-2016) 6.3 og Innst. 4 L (2015-2016) 6.

  • Skattefunn
    Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 15 til 20 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 33 til 40 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 40 millioner kroner.
    Se Prop. 1 LS (2015-2016) 7.2 og Innst. 4 L (2015-2016) 7.2.

  • Skattefrie satser for kjøregodtgjørelse
    De skattefrie satsene for kjøregodtgjørelse i 2016 er 3,80 kroner per kilometer for de første 10 000 kilometerne, og 3,45 kroner for de overskytende. Satsene gjelder for alle biler og uavhengig av arbeidssted. Se Innst. 3 S 11.2

  • Fordelsbeskatning av yrkesbiler
    Reglene om fordelsbeskatning av privat bruk av yrkesbil (varebil klasse 2 og lette lastebiler) endres. Reglene om sjablongbeskatning for personer som trenger slike biler i yrket gjøres lempeligere ved at det innføres et bunnfradrag på inntil 150 000 i beregningsgrunnlaget for inntektspåslaget.

    Individuell verdsettelse av fordelen (basert på antall kilometer privat bruk) kan brukes som alternativ til sjablongbeskatning. Reglene om individuell verdsettelse gjøres enklere og mer fleksible ved at de gjelder også når bilen brukes privat til annet enn rene arbeidsreiser. Videre er det kun én kilometersats på 3,40 kroner. Det er et vilkår for individuell verdsetting at yrkeskjøringen dokumenteres ved elektronisk kjørebok. Kjøring som ikke er dokumentert yrkeskjøring, regnes som privat bruk. Se Prop. 1 LS (2015-2016) punkt 5.3 og Innst. 4 L (2015-2016) 5.3

  • Differensiert arbeidsgiveravgift
    Deler av en særregel om arbeidsgiveravgiftssats for foretak med ambulerende virksomhet (bl.a. bygg, anlegg, transport og arbeidsutleie) skal ikke gjelde i 2016. Dette gjelder unntaksregelen, som på visse vilkår gir foretak med ambulerende virksomhet rett til å bruke lavere avgiftssats enn satsen i sonen der foretaket er registrert. Foretak med ambulerende virksomhet i soner med høyere avgiftssats enn i sonen der foretaket er registrert, må også i 2016 benytte denne høyere satsen når vilkårene er oppfylt.
    Se Innst. 3 S (2015-2016) 5.1

  • Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
    Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 500 000 kroner i 2015 til 550 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 50 000 kroner i 2015 til 55 000 kroner for lønnsutbetalinger per ansatt.
    Se Innst 4 L (2015-2016) 11.3

  • Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
    Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra 8 000 kroner i 2015 til 10 000 kroner.
    Se Innst 3 S (2015-2016) 11.3

  • Begrensning av fradrag for rentekostnader
    Det er vedtatt å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap, ved å redusere fradragsrammen fra 30 til 25 prosent av grunnlaget.
    Se Prop. 1 LS (2015-2016) 7.1 og Innst. 4 L (2015-2016) 7.1.

  • Ulegitimerte småutgifter
    Det er vedtatt å fjerne fradraget for ulegitimerte småutgifter og retten til skattefri utgiftsgodtgjørelse for slike utgifter. Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2016. Se Prop. 1 LS (2015-2016) 5.4 og Innst. 4 L (2015-2016) 5.4.

  • Opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet
    Det er vedtatt endringer i ligningslovens regler om tredjeparters opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet. Endringene innebærer en opprydding i lovbestemmelser, i tillegg til enkelte endringer som følge av at Norge har forpliktet seg til å gjennomføre OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet. Standarden er kjent som «the Common Reporting Standard» (CRS). Nærmere regler om opplysningsplikten gis i forskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt.
    Se Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 18.

  • Nye innkrevingsoppgaver for Skatteetaten
    Fra 1. januar 2016 overføres innkrevingen av toll og avgifter fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. I den forbindelse er det vedtatt endringer i skattebetalingsloven mv. slik at skattekontoret angis som rett innkrevingsmyndighet for kravene.

  • Rente for tilleggsskatt mv. frem til klage- eller domstolsavgjørelse
    For vedtak om tilleggsskatt og andre administrativt ilagte sanksjoner fattet 11. desember 2015 eller senere som blir påklaget eller brakt inn for domstolen, skal det av kravet beregnes avsavnsrente (p.t. 2,25 prosent) og ikke forsinkelsesrenter (p.t. 9 prosent) fra forfall og frem til klagesaken er avgjort eller søksmål er avsluttet.

  • Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og beløp til gode
    Det er vedtatt endringer i ligningsloven slik at forvaltningsorganer får plikt til å gi opplysninger til Skatteetaten om skattyters gjeld, renter og beløp til gode. Se Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 19.

  • Plikt til å levere selvangivelse for næringsdrivende elektronisk og opphevelse av adgangen til å levere merverdiavgiftsoppgaven på papir
    Det er vedtatt endringer i ligningslovens regler for levering av selvangivelse for næringsdrivende og i merverdiavgiftslovens regler om levering av merverdiavgiftsoppgave slik at elektronisk levering blir obligatorisk. Se Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 20.

  • Fritaksmetoden
    Det er vedtatt å avskjære bruken av fritaksmetoden når det utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen. Endringen får virkning fra og med inntektsåret 2016. Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2015-2016) 7.3.

  • Innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger
    Det er vedtatt en ny regel i skatteloven § 6-72 som på nærmere vilkår gir rett til fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger. Endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2015. Se nærmere omtale i Prop. 120 LS (2014-2015) kapittel 11.

  • Konserninterne overføringer over landegrensene
    Det er vedtatt endringer i skatteloven § 11-21 første ledd, bokstav c som innebærer at reglene om konserninterne overføringer i større grad kan benyttes i grenseoverskridende tilfeller. For å sikre at skattegrunnlag ikke går tapt, kobles utvidelsen til reglene om utflyttingsskatt i skatteloven § 9-14. Endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2015. Nærmere regler vil bli fastsatt i skattelovforskriften. Se nærmere omtale i Prop. 120 LS (2014-2015) kapittel 12.

  • Boligsparing for ungdom (BSU)
    Det er vedtatt å øke det samlede sparebeløpet i BSU fra 200 000 kroner til 300 000 kroner. Det maksimale årlige sparebeløpet skal fortsatt være 25 000 kroner. Endringen trer i kraft fra og med inntekståret 2016. Det vises til Prop. 1 LS (2015─2016) kapittel 5.6 og Innst. 4 L (2015-2016).

  • Formuesskatt
    Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner kroner (2,8 millioner kroner for ektepar). Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 70 prosent til 80 prosent av anslått markedsverdi. Se Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 4 og Innst. 4 L (2015-2016)

 

Avgifter

  • Avgiftssatser 2016

  • Overføring av forvaltningen av motorvognavgifter og særavgifter for registrerteSkatteetaten overtar fra Tolletaten forvaltningen av motorvognavgiftene og særavgifter for de som er registrert som særavgiftspliktig. Se Prop. 120 LS (2014-2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga 14.3.

  • Overføring av forvaltningen av regelverket for midlertid innførsel og bruk av utenlandskregistrert motorvogn
    Skatteetaten overtar fra Tolletaten oppgavene knyttet til forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertid bruk av utenlandskregistrert motorvogn i Norge (midlertdigforskriften). Se Prop. 120 LS (2014-2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga 14.3.

  • Saft
    Det er vedtatt å innføre halv sats av avgift på alkoholfrie drikkevarer for saft og sirup basert på frukt bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker, fra 1. januar 2016. Se Prop. 1 LS (2015-2016) 9.15 og Innst. 3  S (2015-2016) 9.15.

  • Dokumentavgift og omregistreringsavgift – omorganisering av selskaperDet er vedtatt å innføre fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved selskapsrettslige omorganiseringer med skattemessig kontinuitet fra 1. januar 2016. Se Prop. 1 LS (2015-2016) 9.18.1 og Innst. 3 S (2015-2016) 9.18.

  • Veibruksavgift på gass
    Det er vedtatt å innføre veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016. Stortinget har besluttet at det fra 1. juli 2016 også skal innføres veibruksavgift på LPG. Regjeringen vil i RNB 2016 komme tilbake med et forslag til en overgangsordning, som gjør det mulig å frita naturgass brukt som supplement til biogass i tilfelle der biogass ikke er tilgjengelig. Se Prop. 1 LS (2015-2016) 9.5 og Innst.  3 S (2015-2016) kap. 9.5.

  • Ferger i utenriksfart
    Det er vedtatt at ferger på fart til utlandet kan frakte vogntog og passasjerer også på innenriks strekning uten å miste muligheten til bruk og salg av avgiftsfrie varer om bord. Endringen berører ikke gjeldende taxfree-ordning. Les mer her.

  • Redusert elavgift for store datasentre
    Det er vedtatt å iverksette redusert elavgift med 0,48 øre per kWh for store datasentre. Vanlig sats er 16 øre per kWh. ESA vil bli orientert om støtteordningen. Se Prop. LS (2015–2016) 9.6 og Innst. 3 S (2015–2016) 9.6.

 

Finansmarkedene

  • Forskrifter om soliditetsregler på konsolidert basis
    Nye soliditetsregler for finansielle grupper trer i kraft 31. januar 2016. Dagens forskrift 31. januar 2007 nr. 121 om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. oppheves samtidig. Les mer her

  • Forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsselskaper
    Ny forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsselskaper trer i kraft 1. januar 2016, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2016 og senere. Sammen med ny forskrift om årsregnskap for livsforsikringsselskaper erstatter forskriften gjeldende årsregnskapsforskrift for forsikringsselskaper. Forskriften er tilpasset ny finansforetakslov og nye soliditetskrav (Solvens II). Les mer her

  • Forskrift om årsregnskap for livsforsikringsselskaper
    Ny forskrift om årsregnskap for livsforsikringsselskaper trer i kraft 1. januar 2016, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2016 og senere. Sammen med ny forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsselskaper erstatter forskriften gjeldende årsregnskapsforskrift for forsikringsselskaper. Forskriften er tilpasset ny finansforetakslov og nye soliditetskrav (Solvens II). Les mer her

  • Referanserenteloven
    Den nye referanserenteloven trer i kraft 1. januar 2016, og vil bl.a. gjelde for fastsettingen av den norske pengemarkedsrenten Nibor. Finansdepartementet har fastsatt forskrift med overgangsregler som innebærer at administratorer av referanserenter som ved ikraftsettingen av loven driver virksomhet som blir regulert av loven, skal oppfylle kravene i loven og eventuelle tilhørende forskriftsregler fra og med 1. juli 2016, og sende søknad om godkjenning innen same dato. Les mer her

  • Forskrift om kapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern
    Det er fastsatt i en ny forskrift at holdingforetak i forsikringskonsern skal anses som forsikringsforetak etter finansforetaksloven og oppfylle et minstekapitalkrav som tilsvarer 45 prosent av solvenskapitalkravet i Solvens II. Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Les mer her

  • Overgangsordningen for kapitalkrav ved engasjementer med sentrale motparter videreføres
    Finansdepartementet fastsatte 16. juni 2015 forskrift som åpner for at alle sentrale motparter frem til 15. desember 2015 kan anses som «kvalifiserte» i henhold til kapitalkravsforskriftens bestemmelser. Overgangsordningen svarte til reglene som ble vedtatt av EU-kommisjonen i forordning 2015/880. Finansdepartementet fastsatte 18. desember 2015 endringsforskrift som viderefører overgangsordningen til og med 16. juni 2016. Overgangsordningen svarer til reglene som ble vedtatt av EU-kommisjonen 11. desember 2015 i forordning 2015/2326. Les mer her

  • Nye krav til likviditet for banker mv.
    Finansdepartementet fastsatte 25. november og 12. desember 2015 regler som gjennomfører nytt krav til likviditetsreserve (Liquidity Coverage Ratio, «LCR») for banker, kredittforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern. Reglene er inntatt i CRR/CRD IV-forskriften og forskrift om forsvarlig likviditetsstyring. Forskriftsendringene trer i kraft 31. desember 2015.
    Les mer her og her

  • Endringer i verdipapirfondloven om adgang til å kombinere ulike plasseringsgrenser
    Ved lov 4. desember 2015 nr. 96 ble det fastsatt nytt femte ledd til verdipapirfondloven § 6-7 om verdipapirfonds adgang til å kombinere ulike plasseringer overfor én utsteder. Bakgrunnen for forslaget er at EØS-regler som tilsvarer UCITS-direktivet (direktiv 2009/65/EF) art. 52(5) annet ledd, inneholder en bestemmelse som ikke tidligere er gjennomført i norsk rett. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2016. Les mer her

  • Endringer i verdipapirfondforskriften om forvalterregistrering
    Finansdepartementet fastsatte 3. september 2015 endringer i forskrift til verdipapirfondloven om forvalterregistrering av verdipapirfondsandeler. Endringene innebærer at forvalteren – i stedet for å føre løpende oversikt over hvem som er reell eier – skal sikre seg ved avtale at underforvalterne oppfyller plikten til å registrere reell eier og utleverer opplysningene til forvaltningsselskapet på forespørsel. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2016. Les mer her

  • Endringer i eiendomsmeglingsforskriften om krav til praktisk erfaring for eiendomsmeglere
    Finansdepartementet fastsatte 11. desember 2015 endringer i eiendomsmeglingsforskriften om krav til praktisk erfaring for å få eiendomsmeglerbrev. Endringene innebærer at personer som har praktisk erfaring fra spesialiserte eiendomsmeglingsforetak som eksempelvis driver utleiemegling, kan oppfylle kravet til praksis fra salg ved å ha gjennomført 15 salgsoppdrag. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2016. Les mer her 

  • Overgangsordningen for krav til rapportering om samfunnsansvar videreføres
    Den 1. juni 2013 trådte det i kraft endringer i regnskapsloven om rapportering om samfunnsansvar, jf. § 3-3c. I påvente av forskriftsregler som regulerer rapportering etter internasjonale standarder, fastsatte Finansdepartementet 11. desember 2014 overgangsregler gjeldende for 2014 og 2015. Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2015 endringsforskrift, som viderefører overgangsreglene for regnskapsårene 2016 og 2017. Overgangsreglene åpner for at rapportering etter Global Compact og Det globale rapporteringsinitiativet (GRI) kan erstatte redegjørelsen som kreves etter regnskapsloven § 3-3c. Les mer her

  • Forsinkelsesrente og standardkompensasjon
    Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2016. Rentesatsen skal være 8,75 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 370 kroner. Les mer her

  • Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)
    Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) trer i kraft 1. januar 2016. Finansforetak som driver virksomhet som omfattes av denne loven når den trer i kraft, må oppfylle lovens krav innen ett år etter ikrafttredelsen, jf. § 23-2, med mindre noe annet er fastsatt i overgangsreglene. Finansforetaksloven inneholder regler om konsesjon, organisatoriske regler, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt og sanksjonsbestemmelser for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. Fra samme tidspunkt oppheves sparebankloven, forretningsbankloven, banksikringsloven og finansieringsvirksomhetsloven. Loven gjør også betydelige endringer i forsikringsvirksomhetsloven. Eksisterende forskrifter til disse lovene vil inntil videre fortsatt gjelde.
    Les mer her:
    - Prop. 125 L (2013–2014)
    - NOU 2011: 8

  • Forskrift om gjennomføring av Solvens II-direktivet
    Finansdepartementet fastsatte 25. august 2015 forskrift for å gjennomføre nærmere regler som svarer til EUs nye soliditetsregelverk for forsikringsselskaper (Solvens II). Hovedreglene i det nye Solvens II-regelverket er tatt inn i finansforetaksloven. Forskriften inneholder mer detaljerte regler og i tillegg overgangsregler til de nye kravene. Loven og forskriften trer i kraft 1. januar 2016, samtidig med at Solvens II trer i kraft i EU. Forskrift til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet (Solvens II-forskriften)

  • Endringer i organiseringen av Norges Bank
    Lov 19. juni 2015 nr. 45 om endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank) gjør følgende endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven): Antallet visesentralbanksjefer utvides fra én til to, som begge vil inngå i hovedstyret. Det samlede antallet medlemmer i hovedstyret utvides fra syv til åtte for å beholde like mange eksterne medlemmer som i dag. Ordningen med personlige varamedlemmer i representantskapet utgår, og Stortinget oppnevner i stedet to faste varamedlemmer. Videre skal hovedstyret ha beslutningsmyndighet til å opprette datterselskaper som ledd i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Se nærmere Prop. 90 L (2014-2015) og Innst. 299 L (2014-2015) fra Stortingets finanskomité. Endringene trer i kraft 1. januar 2016.

    I forskrift om forholdet til andre kredittinstitusjoner og bedrifter for medlemmer av Norges Banks hovedstyre, gjøres det endringer med ikrafttredelse 1. januar 2016, slik at forskriften tilpasses at det fra årsskiftet er to visesentralbanksjefer i Norges Banks hovedstyre. Samtidig endres «private foretak» til «foretak som driver næringsvirksomhet» i forskriften § 1.
    Les mer her:
    - Prop. 90 L (2014-2015)
    - Endringsforskrift

  • Forskrift om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser
    Forskrift om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser fastsatt av Finansdepartementet 1.12.2015. Forskriften angir hvilke vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser som krever godkjennelse av Finanstilsynet. De enkleste vedtektsendringene kan gjennomføres uten egen godkjennelse. Les mer her

  • Utlikning av Finanstilsynets utgifter
    Endringer i finanstilsynsloven § 9 om utlikning av Finanstilsynets utgifter trer i kraft 1. januar 2016, jf. lov 4. desember 2015 nr. 96 del III om utlikning av Finanstilsynets utgifter. Hovedprinsippet om utlikning av tilsynets utgifter på de institusjonene som er underlagt tilsyn, etter omfanget av tilsynsarbeidet, videreføres. Endringene innebærer at ordningen for utlikningen av Finanstilsynets utgifter forenkles, og at graden av skjønn blir mindre enn etter gjeldende regler. Ordningen med at tilsynets forslag til utlikning må godkjennes av departementet er ikke videreført. Det følger av lovreglene at departementet har hjemmel til å fastsette utfyllende bestemmelser i forskrift om utlikningen. Finansdepartementet har fastsatt nærmere regler om fordelingen av utgiftene mellom institusjonene i forskrift. Forskriften trer, som lovendringene, i kraft 1. januar 2016.
    - Prop. 142L (2014-2015)
    - Nyhetssak

 

Statens pensjonsfond

  • Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra i Statens pensjonsfond utland er med virkning fra 1. januar 2016 endret ved at det er tatt inn et nytt klimakriterium for utelukkelse av selskaper. Departementet kommer tilbake til ytterligere endringer i retningslinjene for observasjon og utelukkelse i forbindelse med at det produktbaserte kriteriet rettet mot kullselskaper vil tre i kraft 1. februar 2016.

  • Mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ble med virkning fra 29. juni 2015 endret slik at rebalansering skal igangsettes siste handledag i påfølgende måned dersom aksjeandelen i den faktiske referanseindeksen siste handledag i måneden avviker med mer enn fire prosentpoeng fra vekten i den strategiske referanseindeksen.

  • Mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ble med virkning fra 1. september 2015 endret slik at markedsverdien av de miljørelaterte investeringene skal normalt være i intervallet 30–60 mrd. kroner.

  • Forskrift om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet er med virkning fra 21. desember 2015 endret slik at alle henvisninger til Statens obligasjonsfond er fjernet. Statens obligasjonsfond ble avviklet i 2014 og lov om Statens obligasjonsfond ble opphevet med virkning fra 1. januar 2015.