10 Endringer i skattelovgivningen som følge av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet for 1999
10.1 Innledning
I statsbudsjettet for 1999 legger Regjeringen opp til at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere gjøres om til fullt ut statlige skatter. Etterskuddspliktige skattytere er i første rekke aksjeselskaper, men også andre juridiske enheter med selvstendig skatteplikt. Bortfall av kommunale og fylkeskommunale etterskuddsskatter vil isolert sett gi et inntektsbortfall på om lag 6 mrd kroner. Dette inntektsbortfallet foreslås kompensert ved å øke de kommunale og fylkeskommunale inntektsskattørene for personer tilsvarende. Regjeringen foreslår videre en viss økning i satsen for den kommunale naturressursskatten for kraftproduksjon, for delvis å kompensere inntektsbortfallet for kraftkommunene som følge av at skattene fra etterskuddspliktige gjøres statlige. Omleggingene foreslås med virkning fra og med inntektsåret 1998. Det vises til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 1999.
Finansdepartementet foreslår nødvendige endringer i skatteloven og selskapsskatteloven for å kunne gjennomføre det økonomiske opplegget for kommunesektoren som er lagt til grunn i statsbudsjettet for 1999.
10.2 Statlig inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige skattytere
10.2.1 Omlegging av inntektsskatten
Det fremgår av Nasjonalbudsjettet 1999 at omleggingen av inntektsskatten for etterskuddspliktige skattytere skal skje ved at den kommunale og fylkeskommunale inntektsskatten avskaffes, samtidig som det foretas en tilsvarende økning i den statlige fellesskatten fra denne gruppen skattytere. Den samlede skattebelastningen på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige skattytere blir derved uendret.
Finansdepartementet antar at innføring av en statlig inntektsskatt for etterskuddspliktige skattytere i første omgang kan gjennomføres uten lovendring, ved at den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren settes til null, mens satsen for fellesskatt heves tilsvarende (til 28 pst for 1998 og til 29 pst for 1999). Det vises til St prp nr 1 (1998-99) med forslag til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998, forslag til nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998, forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999, og forslag til Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999. Departementet legger for senere år opp til at den rene statsskatteplikten for etterskuddspliktige skattytere innarbeides i skatteloven.
10.2.2 Omlegging av formuesskatten
Det følger av skatteloven § 15 at selskaper og innretninger mv er formuesskattepliktige til kommunen. Aksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning hvor deltakerne til sammen eier selskapets formue, verdipapirfond og visse statsforetak er imidlertid i dag fritatt fra formuesskatt etter selskapsskatteloven § 1-2 første og annet punktum. Formuesskatt blir for selskap og fond i stedet utlignet på aksjonærenes eller andelshavernes hånd. Selskapsskatteloven § 1-2 fjerde punktum fastsetter at sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og samvirkeforetak bare er forpliktet til å svare formuesskatt til kommunen etter reglene i skatteloven. Det følger av skatteloven § 72 annet ledd at den kommunale formuesskattesatsen skal utgjøre 0,3 pst for disse foretakene. Selskap og sammenslutning som ikke omfattes av selskapsskatteloven § 1-2 første til fjerde punktum, men som faller inn under anvendelsesområdet angitt i selskapsskatteloven § 1-1, skal betale formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven, jf selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum. Det følger av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 § 2-2 at selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum skal svare formuesskatt til staten med 0,3 pst av formue over 10 000 kroner.
Etterskuddspliktige skattytere som ikke omfattes av selskapsskatteloven § 1-2 er forpliktet til å svare kommunal formuesskatt etter reglene i skatteloven. Dette gjelder blant annet visse foreninger (som har medlemmer, men ikke eiere) og stiftelser (som verken har medlemmer eller eiere). Det følger av skatteloven § 72 første ledd at for disse skattyterne skal formuesskatten til kommunen ikke utgjøre mer enn 7 kroner og ikke mindre enn 4 kroner av hvert 1 000 kroner. Kommunestyrene fastsetter den kommunale formuesskattesatsen innenfor dette intervallet, jf skatteloven § 139. Dersom kommunen ikke vedtar noe annet, skal høyeste sats legges til grunn. I praksis blir alltid høyeste sats benyttet.
Finansdepartementet foreslår at omleggingen av formuesskatten gjennomføres ved at alle etterskuddspliktige skattytere som i dag er underlagt kommunal formuesskatteplikt, i stedet ilegges en statlig formuesskatt på 0,3 pst med et fribeløp på 10 000 kroner.
Finansdepartementets forslag innebærer at alle etterskuddspliktige skattytere som er forpliktet til å svare formuesskatt, vil bli gjenstand for samme formuesbeskatning. De fleste etterskuddspliktige skattytere som berøres av omleggingen vil bli beskattet med samme formuesskattesats som tidligere, men de vil få et fribeløp på 10 000 kroner. Visse foreninger og stiftelser mv får en reduksjon i formuesskattesatsen fra 0,7 pst til 0,3 pst. Dette gjelder eksempelvis interesseorganisasjoner med formue som er nedlagt i eller har tilknytning til økonomisk virksomhet, og familiestiftelser.
Lovteknisk kan dette gjennomføres ved å endre selskapsskatteloven § 1-2 fjerde punktum, slik at det framkommer at alle selskaper og sammenslutninger som ikke omfattes av første eller annet punktum, men som faller inn under virkeområdet i § 1-1, kun skal svare formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven. Dette vil blant annet omfatte sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og samvirkeforetak. Videre må det inntas en bestemmelse i selskapsskatteloven § 1-2 femte punktum som fastsetter at også etterskuddspliktige skattytere som ikke omfattes av § 1-1, kun skal betale formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven. Skatteloven § 72 annet ledd vil etter dette bli uten praktisk betydning, og kan oppheves. Det vises til vedlagte forslag til endring i selskapsskatteloven § 1-2 og skatteloven § 72.
Som nevnt ovenfor framkommer det av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 § 2-2 at selskap og sammenslutning som omfattes av selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum skal svare formuesskatt til staten med 0,3 pst av formue over 10 000 kroner. Ovennevnte lovendring gjør det nødvendig å endre skattevedtaket, slik at vedtakets § 2-2 kommer til anvendelse for selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum. Det vises til St prp nr 1 (1998-99) med forslag til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 og forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
10.2.3 Behov for videre gjennomgang av skatteregler
Innføring av en fullt ut statlig inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige skattytere reiser behov for en nærmere gjennomgang av skattereglene for denne gruppen. Ved en slik gjennomgang bør det blant annet vurderes å endre skatteloven § 15, slik at det ikke lenger framgår av denne bestemmelsen at selskaper mv er pliktig til å svare inntekts- og formuesskatt til kommunen. Videre bør skattelovens bestemmelser om stedbundet beskatning av selskaper tas opp til vurdering. Det samme gjelder ligningsloven § 4-6 som fastsetter at selvangivelsen skal leveres til ligningskontoret i den eller de kommuner hvor skattyteren er skattepliktig, og ligningsloven § 8-6 som bestemmer stedet for ligning. Det kan også være grunn til å se nærmere på bestemmelsene i selskapsskatteloven §§ 1-3 til 1-5 om konsernbidrag. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.
Departementet antar at omleggingen av inntekts- og formuesbeskatningen av etterskuddspliktige skattytere kan gi grunnlag for ressursbesparelser i ligningsbehandlingen av denne gruppen skattytere.
10.3 Endring av skatteloven § 19 A-2 nr 3 - økning av skattesatsen for naturressursskatt til kommunen
I lov av 28. juni 1996 nr 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vedtok Stortinget nye regler om skattlegging av kraftforetak. Det ble blant annet vedtatt at skattepliktige som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de kommuner som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til skatteloven § 19, jf skatteloven § 19 A-2. Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,0 øre pr kWh.
I St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 foreslo Regjeringen at kraftkommunenes tap ved eventuelt bortfall av kommunal selskapsskatt delvis skulle kompenseres ved at naturressursskatten økes med 0,1 øre pr kWh. Det vises til St prp nr 60 (1997-98), side 174:
«Dersom selskapsskatten blir statlig, vil kommunenes inntekter fra kraftproduksjonen isolert sett bli redusert med om lag 200 millioner kroner.
(...)
Regjeringen har vektlagt at Stortinget ved gjennomføringen av kraftskattereformen forutsatte at det ikke skulle skje vesentlige endringer i kraftkommunenes inntekter.
(...)
Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til at kraftkommunene skal kompenseres for om lag halvparten av tapet som følge av statlig selskapsskatt. Kraftkommunene skal kompenseres gjennom en økning i naturressursskatten på om lag 0,1 øre. En økning i naturressursskatten på 0,1 øre, tilsvarer vel 110 millioner kroner på årsbasis.
(...)
Økningen i naturressursskatten vil ikke øke skattebelastningen for kraftforetakene, bl.a. fordi den kan trekkes fra mot fellesskatten, krone for krone.»
Kommunalkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sluttet seg til Regjeringens forslag, jf Innst S nr 250 (1997-98).
Departementet foreslår på denne bakgrunn at satsen for beregning av naturressursskatt til kommunene økes med 0,1 øre pr kWh til 1,1 øre pr kWh. Endringen bør virke fra samme tidspunkt som selskapsskatten blir statlig, ettersom den skal kompensere for kraftkommunenes inntektsbortfall. Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 1998. Departementet viser til utkast til endring i skatteloven § 19 A-2 nr 3.