Ot.prp. nr. 1 (1998-99)

Skatteopplegget 1999 - Lovendringer

Til innholdsfortegnelse

4 Skattlegging av skipsaksjeselskap (reiarlag) som tek del i poolsamarbeid

4.1 Innleiing og samandrag

Skattelova § 51-A har reglar om skattlegging av skipsaksjeselskap (reiarlag). Ordninga bygger på ein uttaksmodell, slik at inntektene i reiarlaget ikkje blir skattlagt løpande, men først når dei blir teke ut av selskapet (til dømes ved utdeling av utbytte) eller når selskapet trer ut av ordninga. Ordninga er meint å tilgodesjå skipseigande selskap. For å oppfylle denne målsettinga stiller regelverket krav til eigedelar skipsaksjeselskapet må eige for å vere omfatta av ordninga (kvalifiserande eigedelar), samstundes som reglane inneber avgrensingar med omsyn til eigedelar selskapet har høve til å eige (tillatne eigedelar).

Det er vanleg at norske reiarlag tek del i ulike formar for poolsamarbeid. Dersom dette poolsamarbeidet må reknast som eit deltakarlikna selskap etter selskapsskattelova § 6-1, vil reglane slik dei er utforma i dag diskvalifisere reiarlaga frå å bli skattlagt etter ordninga som følgjer av skattelova § 51-A. Etter departementet si vurdering var det ikkje meininga da dette skattesystemet blei utforma at deltaking i poolsamarbeid skulle diskvalifisere reiarlaga frå å vere omfatta av ordninga.

Departementet gjer på denne bakgrunnen framlegg om å endre reglane i skattelova § 51-A, slik at reiarlaga kan vere omfatta av systemet sjølv om dei tek del i poolsamarbeid. Departementet gjer framlegg om at endringane skal gjelde frå og med inntektsåret 1996. Endringa blei varsla i Revidert nasjonalbudsjett 1998, og fleirtalet i finanskomiteen slutta seg til departementet sine vurderingar (jf B. Innst. S. nr II (1997-98) Innstilling frå finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 1998).

4.2 Nærmare om poolsamarbeid

Det er vanleg at norske reiarlag tek del i ulike formar for poolsamarbeid. Poolsamarbeid er ein type shippingsamarbeid som har lange tradisjonar og som er utbreidt både nasjonalt og internasjonalt. Ordninga går normalt ut på at reiarlag som ønskjer å samarbeide om ein spesiell fart eller ein spesiell marknad sluttar skipa sine saman i ein pool gjennom ei langsiktig fraktavtale. På denne måten skaffar reiarlaga seg ulike formar for stordriftsfordelar. Poolsamarbeidet inngår kontraktar med brukarane, og resultatet frå desse kontraktane blir samla i poolen og nettoresultatet blir fordelt på deltakarane (reiarlaga) etter ein nærmare avtalt fordelingsnøkkel. Det er ikkje vanleg at poolen eig fartøy sjølv.

Poolsamarbeidet vil kunne vere eit selskap etter lov av 21. juni 1985 nr 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 1-1, eventuelt eit partreiarlag etter lov av 24. juli 1994 nr 39 om sjøfarten (sjøloven) § 101. Det er ikkje avgjerande om deltakarane (reiarlaga) har valt å formalisere samarbeidet som eit selskap. For å avgjere om det poolsamarbeidet det enkelte reiarlag tek del i er eit selskap, må ein ta utgangspunkt i dei alminnelege selskapsrettslege reglane i selskapslova. Etter desse reglane ligg det føre eit selskap når «en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser».Det må vurderast konkret for det enkelte poolsamarbeid om desse vilkåra er til stades, slik at poolsamarbeidet utgjer eit selskap.

Poolen vil ofte vere organisert som eit aksjeselskap. I desse tilfella kan det vere aktuelt å sjå på den samarbeidsavtala som er inngått reiarlaga imellom som danning av eit deltakarlikna selskap. Reiarlaga vil i slike tilfelle kunne seiast å drive for «felles regning og risiko» overfor aksjeselskapet. Reiarlaga inngår avtale med eit anna skattesubjekt (poolen), der nettoinntekta for reiarlaga er avhengig av poolen sitt totale resultat.

4.3 Gjeldande rett

Skattelova § 51-A stiller krav til eigedelar skipsaksjeselskapet må eige for å vere omfatta av ordninga (kvalifiserande eigedelar), samstundes som reglane inneber avgrensingar med omsyn til kva eigedelar selskapet har høve til å eige (tillatne eigedelar). Det går fram av skattelova § 51 A-2 nr 1 bokstav d at skipsaksjeselskapet har høve til å eige partar i deltakarlikna selskap mv som er nemnd i lov av 20. juli 1991 nr 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) § 6-1. For det deltakarlikna selskapet er part i eit anna deltakarlikna selskap ikkje ein tillaten eigedel. Dersom det deltakarlikna selskapet eig slike partar, vil skipsaksjeselskapet vere utanfor ordninga som følgjer av skattelova § 51-A. I tilfelle der skipsaksjeselskapet tek del i poolsamarbeid gjennom eit deltakarlikna selskap, og poolsamarbeidet må sjåast som eit deltakarlikna selskap mv etter selskapsskattelova § 6-1, vil reiarlaget ikkje kunne bli skattlagt etter dei gunstige reglane i skattelova § 51-A. Situasjonen blir den same dersom reiarlaget tek del i poolsamarbeidet gjennom NOKUS-selskap.

Dersom skipsaksjeselskapet tek direkte del i poolsamarbeidet (utan anna deltakarlikna selskap mv som mellomledd), vil reiarlaget vere diskvalifisert frå likning etter skattelova § 51-A dersom poolsamarbeidet ikkje eig fartøy som nemnd i skattelova § 51 A-2 nr 1 bokstav a eller b, det vil seie skip i fart eller flyttbar innretning for bruk i petroleumsverksemd. Dette følgjer av skattelova § 51 A-2 nr 3, som stiller krav til eigedelar deltakarlikna selskap mv (poolsamarbeidet) må eige for at reiarlaget skal vere omfatta av ordninga (tillaten og kvalifiserande eigedel).

Også i tilfelle der poolsamarbeidet er organisert som eit aksjeselskap, vil reiarlaget vere diskvalifisert frå ordninga dersom reiarlaget eig aksjar i poolen, og poolen ikkje eig fartøy. Det følgjer av § 51 A-2 nr 1 at slike aksjar ikkje er tillatne eigedelar for reiarlag som skal vere omfatta av ordninga. Også i tilfelle der reiarlaget ikkje eig aksjar i poolen, vil reiarlaget kunne vere diskvalifisert frå likning etter § 51-A. Dette kan bli tilfellet dersom reiarlaget ved å inngå poolavtale med dei andre reiarlaga som tek del i poolen må seiast å ha danna eit deltakarlikna selskap (jf kapittel 4.2).

Departementet reknar med at ein del av dei norske reiarlaga vil vere diskvalifisert frå likning etter § 51-A på desse grunnlaga.

4.4 Departementet sine vurderingar og framlegg

Departementet gjer framlegg om å endre skattelova § 51 A-2 slik at reiarlag innanfor ordninga skal kunne ta del i ordinært poolsamarbeid. Endringa inneber at krinsen av tillatne eigedelar blir utvida til og å gjelde partar og aksjar i poolsamarbeid. Part eller aksje i poolsamarbeid vil vere ein tillaten eigedel også når parten eller aksjen er eigd av eit deltakarlikna selskap eller NOKUS-selskap, og sjølv om poolsamarbeidet ikkje eig fartøy.

Poolsamarbeidet må oppfylle dei same krav til innhald og drift som andre tillatne underliggjande selskap, med unntak av kravet om sjølv å eige fartøy. Departementet gjer framlegg om at endringa gjerast ved å innføre ein ny bokstav d i § 51 A-2 nr 1.

Endringa vil gjelde for ordinært poolsamarbeid der to eller fleire selskap som eig fartøy inngår avtale om felles drift av fartøya, og der samarbeidet utgjer eit selskap etter selskapsloven eller aksjeloven. Det er ikkje vanleg at poolsamarbeid eig fartøy som nemnd i § 51 A-2 nr 1 bokstav a eller b. Departementet gjer derfor framlegg om at regelen i den nye bokstav d skal gjelde for poolsamarbeidet som berre eig finansaktiva som nemnt under § 51 A-2 nr 1 bokstav c.

Dersom poolsamarbeidet likevel skulle eige fartøy, må dei vanlege reglane leggjast til grunn for avgjersla av om fartøyet er ein kvalifiserande og lovleg eigedel, og om poolen er innafor ordninga. Dersom poolsamarbeidet er eit deltakarlikna selskap, og reiarlaget tek del i poolsamarbeidet gjennom eit anna deltakarlikna selskap, er part i poolsamarbeidet ikkje ein tillaten eigedel dersom poolen eig skip. Dette følgjer av dei ordinære reglane, som seier at reiarlaget ikkje kan eige fartøy gjennom fleire ledd av deltakarlikna selskap. Departementet ønskjer med lovendringa å opne for deltaking i ordinært poolsamarbeid, og finn ikkje grunn til å utvide reglane slik at tilfelle der fartøy er eigd i fleire ledd av deltakarlikna selskap er omfatta av ordninga.

For at part i poolsamarbeid skal vere ein lovleg eigedel er det eit vilkår at poolen driv slik verksemd som nemnd i § 51 A-4. Poolsamarbeidet må såleis drive verksemd i form av utleige eller drift av fartøy som nemnd i § 51 A-2 nr 1 bokstav a eller b. Poolsamarbeidet kan i tillegg drive verksemd i form av transport av personell eller forsyningar med skip, drift av taubåtar, forsyningsfartøy eller andre hjelpefartøy, jf § 51 A-4 nr 3 andre punktum. Det er ikkje eit vilkår at dei andre selskapa som tek del i poolsamarbeidet kvalifiserer til likning etter § 51-A. Såleis kan reiarlaget inngå poolsamarbeid med selskap som ikkje eig fartøy sjølv, men som til dømes leiger det fartøyet som er slutta inn i poolen.

Dersom det konkrete poolsamarbeidet ikkje inneber at det er danna eit selskap, vil poolavtalen ikkje diskvalifisere reiarlaget frå likning etter § 51-A.

Innføringa av ein ny bokstav d inneber at det må gjennomførast endringar i paragrafar som viser til reglane i § 51 A-2 nr 1. Departementet viser til vedlagte framlegg til endringar i skattelova § 51-A. Departementet gjer framlegg om at endringane skal gjelde med verknad frå og med inntektsåret 1996.

Til forsiden