15 Endringer i kraftverkbeskatningen
15.1 Endring i skatteloven § 19 bokstav d - fordeling av formue i kraftanlegg mellom kommuner
I tilfeller hvor et kraftanlegg strekker seg over flere kommuner, er det behov for regler for å fordele formuesverdien av kraftanlegget, og dermed også skattegrunnlaget, på de aktuelle kommunene. Slike regler er gitt i skatteloven § 19 bokstav a til c. Ved lov av 28. juni 1996 nr 41 ble følgende overgangsbestemmelse inntatt i skatteloven § 19 bokstav d:
«Formue i vannkraftanlegg skal fordeles mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen blir fordelt etter bestemmelsene i bokstav b og c ved ligningen for inntektsåret 1996.»
Bakgrunnen for bestemmelsen var et ønske om å unngå utilsiktede omfordelingsvirkninger kommunene imellom som følge av overgangen fra prosentligning til ordinær regnskapsligning for kraftverk.
Departementet viser til at privat eide kraftverk som hovedregel ble regnskapslignet også før innføringen av de nye reglene om skattlegging av kraftforetak. For disse kan bestemmelsens henvisning til den relative fordelingen i 1996 innebære at det ikke foreligger noe relevant fordelingsgrunnlag. Dette har sammenheng med at skatteinntektene fra private regnskapslignede kraftverk kan være null i 1996, på grunn av svak lønnsomhet, konsernbidrag eller av andre årsaker. For tidligere regnskapslignede kraftverk som ikke fikk utlignet skatt i 1996 er det etter departementets vurdering en bedre løsning å la reglene i skatteloven § 19 bokstav a til c uttømmende regulere fordelingen av formuen mellom kommunene.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at regelen i skatteloven § 19 bokstav d om fordelingen av formuen i kraftanlegg mellom kommunene bare skal gjelde for tidligere prosentlignede kraftverk og for kraftverk som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbundet beskatning, jf Skatteloven § 18. Lovendringen bør tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 1997. Departementet viser til utkast til endring i skatteloven § 19 bokstav d.
Som følge av ovennevnte forslag bør også skatteloven § 19 bokstav f endres noe. Bestemmelsen regulerer fordeling av naturressursskatt mellom berettigede kommuner, og inneholder en henvisning til skatteloven § 19 bokstav d. Departementet foreslår at bestemmelsen endres slik at det går frem at en fordeling i henhold til reglene i skatteloven § 19 bokstav d gjelder for vannkraftanlegg som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 og for tidlegere prosentlignede kraftverk, mens fordelingen for vannkraftanlegg som ikke ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 reguleres av bestemmelsene i skatteloven § 19 bokstav a til c. Lovendringen bør tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 1997. Departementet viser til utkast til endring i skatteloven § 19 bokstav f.
15.2 Overgangsregel til lov av 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt (eigedomsskattelova) § 8 mv for kraftverk - fordeling av eiendomskatt mellom kommuner.
15.2.1 Innledning
I forbindelse med innføring av nye regler om skattlegging av kraftforetak, er det gitt regler om verdsettelse av formue i kraftanlegg i skatteloven § 37 bokstav a tredje til sjette ledd. Reglene får betydning for både skattemessig ligningsverdi og eiendomsskattetakst for kraftanleggene. De er gitt virkning fra 1. januar 1997. For en nærmere framstilling av bakgrunnen for reglene viser departementet til Ot prp nr 23 (1995-96) kapittel 11 og s 102 og Innst O nr 62 (1995-96) s 60-62.
I tilfeller hvor kraftanlegget strekker seg over flere kommuner er det behov for regler for å fordele formuesverdien av kraftanlegget på kommunene for både lignings- og eiendomsskatteformål.
Regler om fordeling av formue i kraftanlegg er gitt i skatteloven § 19 bokstav a til c. Ved lov av 28. juni 1996 nr 41 ble følgende overgangsregel inntatt i skatteloven § 19 bokstav d:
«Formue i vannkraftanlegg skal fordeles mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen blir fordelt etter bestemmelsene i bokstav b og c ved ligningen for inntektsåret 1996.»
Denne regelen gjelder for fordelingen med hensyn til inntekts- og formuesbeskatning. Regelen kommer imidlertid ikke til anvendelse ved fordeling av et kraftanleggs eiendomsskatt mellom berørte kommuner.
Ved Kgl res av 17. juli 1998 ble det blant annet vedtatt at eigedomsskattelova § 8 settes i kraft for kraftverk. Verken eigedomsskattelova § 8 eller andre bestemmelser i loven regulerer imidlertid hvordan fordelingen av eiendomskatt mellom kommuner skal skje, når kraftanlegget strekker seg over flere kommuner.
Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om en overgangsregel til eigedomsskattelova, som regulerer fordelingen av eiendomsskattegrunnlaget mellom kommuner. Departementet foreslår at overgangsregelen trer i kraft straks, med virkning fra og med 1. januar 1999.
15.2.2 Overgangsregel - fordeling av eiendomsskatt mellom kommuner
Departementet foreslo i Ot prp nr 23 (1995-96) at den relative kommunefordelingen som gjelder for inntektsåret 1995 for eiendomsskatten inntil videre skal benyttes også for senere inntektsår. Forslaget var blant annet knyttet til et ønske om å unngå omfordelinger av skattegrunnlaget mellom kommunene.
Finanskomiteens flertall sluttet seg til departementets forslag.
Ettersom de nye reglene om skattlegging av kraftforetak først ble innført fra 1. januar 1997 og først får virkning for eiendomsskatten i 1999, vil det etter departementets vurdering være naturlig å ta utgangspunkt i fordelingen av eiendomsskatten i 1998, som blir det siste året eiendomsskatten utskrives etter det gamle systemet. Departementet foreslår på denne bakgrunn at eiendomskattegrunnlaget verdsatt i henhold til reglene i skatteloven § 37 a tredje til sjette ledd fordeles mellom kommunene i henhold til den relative fordelingen mellom berørte kommuner som gjelder for eiendomsskatteåret 1998.
Det presiseres at dette vil være en overgangsregel, som skal gjelde inntil en har grunnlag for å utarbeide mer permanente regler for fordeling av eiendomsskatten mellom kommuner. Ved utformingen av slike regler vil det være hensiktsmessig å ha gjort visse erfaringer med hvordan det nye systemet fungerer. Det vil videre være naturlig å trekke representanter for de berørte kommunene med i arbeidet.
De midlertidige reglene knytter fordelingsnøkkelen som inntil videre skal brukes, til fordelingen av eiendomsskatt i det siste året hvor eiendomsskatt utskrives etter de gamle reglene. Dette er for å unngå at innføringen av det nye systemet i seg selv skal medføre utilsiktede virkninger på fordelingen mellom kommunene. Ulempen ved en slik fast fordelingsnøkkel er at den ikke er tilpasset faktiske endringer, for eksempel i form av påbygninger av kraftanlegg. Slike påbygninger vil imidlertid øke verdien av hele kraftanlegget, og dermed komme alle de berørte kommuner til gode i form av økt skattegrunnlag til fordeling. Departementet vil arbeide videre med behovet for justeringsmekanismen i fordelingsnøkkelen ved mer betydelige, faktiske endringer.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks, med virkning fra og med 1. januar 1999. En viser til utkast til overgangsregel til eigedomsskattelova.
15.3 Endring i skattelova § 37 bokstav a tredje ledd andre og tredje punktum
Ved lov av 28. juni 1996 nr 41, i samband med innføringa av dei nye reglane om skattlegging av kraftselskap, blei det teke inn reglar om verdsetjing av formue i kraftanlegg i skattelova § 37 bokstav a tredje og fjerde leddet. Reglane skal nyttast ved verdsetjing både til liknings- og eigedomskatteformål. Reglane blei gitt verknad frå 1. januar 1997. For ei nærare framstilling av bakgrunnen for reglane viser departementet til Ot prp nr 23 (1995-96) kapittel 11 og s 102 og Innst O nr 62 (1995-96) s 60-62.
Ved verdsetjing av formue i kraftanlegg skal det rullerande gjennomsnittet av marknadsverdien av produksjonen og driftsutgiftene reknast om til noverdiar etter reglane i tredje leddet. Tredje leddet andre og tredje punktum lyder såleis:
«Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd, fratrukket driftsutgifter som nevnt i § 19 A-4 nr. 3 bokstav a og b, samt nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler. Videre fratrekkes pliktig skatt på grunnrenteinntekt for verket.»
Departementet viser til at lovteksten har fått ei upresis utforming, då det kan sjå ut som om frådraget for framtidige utskiftningskostnader skal kapitaliserast to gonger. Dette er utilsikta, jf omtalen av takseringsreglane i Ot prp nr 23 (1995-96) kapittel 11. Departementet gjer derfor framlegg om endring i § 37 bokstav a tredje leddet andre og tredje punktum, slik at det klart går fram av lova at framtidige utgifter til utskifting av driftsmiddel skal kapitaliserast berre ein gong. Departementets framlegg er den same formuleringa som i § 2-1 i forskrift om fastsetjing av formuesverdien i kraftanlegg fastsett av departementet 18. mai 1998, med heimel i skattelova § 37 bokstav a tredje og fjerde leddet.
Etter dette skal lovteksten i § 37 bokstav a tredje leddet andre og tredje punktum lyde:
«Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd, fratrukket driftsutgifter som nevnt i § 19 A-4 nr 3 bokstav a og b og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket i inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler.»
Departementet gjer framlegg om at lovendringa trer i kraft straks, med verknad frå og med innteksåret 1997. Departementet viser til utkast til endring i skattelova § 37.
15.4 Videre arbeid
Departementet ser behov for å arbeide videre med enkelte fordelingsspørsmål mellom kommunene når det gjelder skatt for kraftforetak. Dette vil en komme tilbake til blant annet når det gjelder betydning av at kraftforetaket har større nyinvesteringer i en av de kommunene som det skatter til.