19 Inkassoforetakets kommunikasjon der skyldneren har fullmektig eller verge

19.1 Gjeldende rett

Skyldneren vil i noen tilfeller være representert ved en fullmektig eller verge, som opptrer på vegne av skyldneren, og som inkassoforetaket forholder seg til. Dette kan ha ulike rettslige grunnlag.

En fullmakt kan være tildelt etter alminnelige avtalerettslige regler. Bakgrunnen for en slik fullmakt kan for eksempel være at skyldneren på grunn av svekket helsetilstand eller dårlige språkkunnskaper ikke selv ønsker eller evner å håndtere kommunikasjonen med inkassoforetaket, og derfor oppnevner en fullmektig som kan opptre på sine vegne.

For mindreårige følger det av vergemålsloven § 9 at den mindreårige som et utgangspunkt ikke selv kan foreta rettslige handlinger. Dette innebærer at den mindreårige som hovedregel heller ikke kan stifte gjeld. Det gjelder imidlertid visse unntak fra dette utgangspunktet etter særreglene i vergemålsloven §§ 10 til 13. Den mindreårige kan også pådra seg forpliktelser blant annet som følge av erstatningsansvar eller straffansvar. På de områder den mindreårige ikke har kompetanse selv, er det vergene (som regel foreldrene, jf. vergemålsloven § 16) som må opptre på den mindreåriges vegne.

Også voksne kan ha verge med fullmakt til å representere seg i en inkassosak. Hva vergen har fullmakt til, vil følge av mandatet som er fastsatt for vergeoppdraget etter reglene i vergemålsloven § 25 andre ledd, jf. § 21. Et alminnelig vergemål er frivillig, og vergemålet innebærer i seg selv ikke noen begrensning i personens kompetanse til selv å foreta rettslige disposisjoner. Innenfor det området vergeoppdraget gjelder, vil med andre ord både personen selv og vergen ha kompetanse til å foreta rettslige disposisjoner.

En person som ved dom har fått begrensninger i sin rettslige handleevne etter reglene i vergemålsloven § 22, kan også være representert ved verge. Om dette er av betydning for inkassosaken, beror på hva begrensningene i den rettslige handleevnen går ut på, og vergens mandat. Det følger av vergemålsloven § 22, jf. § 21 tredje ledd, at begrensingene kan gjelde økonomiske eller personlige forhold, og at de ikke kan være mer omfattende enn nødvendig.

19.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår at det i inkassoforskriften gis enkelte regler om inkassoforetakenes inndriving når skyldneren er bistått av en fullmektig eller har verge. Arbeidsgruppens forslag går dels ut på regler som skal hindre inndriving av urettmessige krav, og dels ut på regler om kommunikasjon i tilfeller der skyldneren har fullmektig eller verge. Forslagene som gjelder inndriving av urettmessige krav, er behandlet i punkt 16.2, mens forslagene om kommunikasjon behandles i punktet her.

Arbeidsgruppen foreslår en regel som slår fast at skyldneren har rett til å la seg bistå av en fullmektig under inndrivingen, og krav om at det legges frem en skriftlig, undertegnet fullmakt. Det foreslås også en regel om at alle henvendelser til inkassoforetaket kan gjøres ved en fullmektig, og at alle kravbrev og andre henvendelser fra inkassoforetaket skal skje til skyldnerens fullmektig dersom ikke noe annet følger av fullmakten. Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende rett, men arbeidsgruppen legger til grunn at regelen vil kunne tilrettelegge for bistand av en fullmektig. Arbeidsgruppen viser til at det ofte er uklart for inkassoforetakene hvilke formkrav som stilles til en fullmakt, og at det gjerne fører til at fullmakter ikke godkjennes, særlig på grunn av taushetsplikten. Arbeidsgruppen uttaler ellers i merknaden til forskriftsforslaget § 17:

«Statens innkrevingssentral har et fullmaktsskjema som tilrettelegger for gode valg når det gjelder fullmaktens omfang. Her kan skyldneren velge mellom å gi fullmakt til 1) å få og gi opplysninger om skyldnerens økonomiske situasjon, 2) å inngå avtaler på vegne av skyldneren eller 3) å representere skyldneren rettslig. Videre er det lagt opp til at skyldneren skal angi tidsbegrensning på fullmakten. Etter arbeidsgruppens syn vil det være en fordel hvis inkassoforetakene utarbeider tilsvarende fullmaktsskjemaer, men det bør ikke være et krav. Det bør heller ikke være et krav at skyldnerne bruker skjemaene.»

For mindreårige skyldnere foreslår arbeidsgruppen en bestemmelse om at den utenrettslige inndrivingen skal rettes mot vergen i stedet for mot den mindreårige. Arbeidsgruppen presiserer i merknaden til forskriftsforslaget § 18 at vergen med dette ikke overtar den mindreåriges forpliktelse, og at det heller ikke vil være anledning til å ta gebyrer fra vergen med mindre vergen er medskyldner, noe som i så fall forutsetter et rettslig grunnlag.

At inndrivingen skal rettes mot vergen, gjelder likevel ikke «hvis vern av sensitive opplysninger eller andre hensyn til den mindreårige tilsier at inndrivingen bør rettes mot den mindreårige selv». Videre foreslås det et krav om at kommunikasjon med mindreårige skyldnere skal være særlig hensynsfull og lett forståelig. Det foreslås også et forbud mot at inkassoforetaket oppsøker mindreårige skyldnere.

Når det gjelder hvordan inkassoforetaket skal kunne kommunisere med den mindreårige skyldneren, uttaler arbeidsgruppen:

«Etter gjeldende rett skal ikke inkassoforetaket henvende seg direkte til mindreårige ved f.eks. oppsøk og telefon. I praksis innebærer det at inkassoforetaket må henvende seg til den mindreårige per brev, eller direkte til dennes foresatte. Der vergen/foreldrene ikke bør få kjennskap til inkassosaken, er det trolig lettere å ivareta diskresjon ved oppring eller elektronisk kommunikasjon enn ved oversendelse av brev som legges i familiens postkasse. Med forslaget om at inndrivingen skal rettes mot den mindreårige i stedet for vergen hvis vern av sensitive opplysninger eller andre hensyn til den mindreårige tilsier det, antar arbeidsgruppen at ikke bestemmelsen om kommunikasjon med mindreårige bør hindre at inkassoforetaket kontakter den mindreårige ved telefon eller annen elektronisk kommunikasjon. Andre regler kan imidlertid være til hinder for at sensitive opplysninger sendes elektronisk, og de må selvsagt følges også overfor mindreårige.»

Er det en voksen skyldner som har verge, foreslår arbeidsgruppen at inkassoforetaket skal rette skriftlige henvendelser til både skyldneren og vergen. Arbeidsgruppen begrunner dette med at betaling av regninger og annen økonomihåndtering ofte vil være i kjernen av vergens oppgaver, og at det i praksis ofte vil være en forutsetning for at vergen skal kunne ivareta oppdraget, at henvendelser rettes til denne. Skriftlige henvendelser bør dessuten også rettes til skyldneren, siden skyldneren har samme rettigheter til å ta hånd om saken som alle andre så lenge den rettslige handleevnen ikke er begrenset. Faller oppfølging av inkassosaker utenfor vergens mandat, vil det dessuten være skyldneren alene som skal håndtere saken.

Inkassoforetaket skal etter forslaget kunne velge om muntlige henvendelser skal rettes til skyldneren eller vergen, dersom ikke noe annet følger av bestemmelser om god inkassoskikk mv. Skyldneren skal likevel kunne be om at inkassoforetaket skal henvende seg bare til vergen eller bare til skyldneren. Det førstnevnte kan ifølge arbeidsgruppen være aktuelt hvis skyldneren for eksempel lider av en psykisk sykdom som forverres av inkassopågang, eller hvis skyldnerens fysiske helse tilsier at han eller hun uansett ikke evner å følge med på saken. Er inkassoforetaket kjent med at vergemålet ikke omfatter inkasso, skal inkassoforetaket ikke henvende seg til vergen.

Arbeidsgruppen foreslår at reglene om voksne med verge skal gjelde også for skyldnere med stadfestet fremtidsfullmakt, jf. vergemålsloven § 84.

Arbeidsgruppens forslag til regler om mindreårige og voksne med verge eller fremtidsfullmektig gjelder bare for inkassoforetak. Arbeidsgruppen begrunner dette med at fordringshavere som driver ordinær egeninkasso, «ikke bør pålegges flere krav enn høyest nødvendig, gitt at de ofte mangler grunnleggende kvalifikasjoner og at gebyrene som foreslås for ordinær egeninkasso, er svært lave, og for det andre at reglene om tilgang til taushetsbelagte opplysninger i folkeregisteret om foreldre, foreldreansvar og vergemål foreslås begrenset til inkassoforetak». Arbeidsgruppen legger samtidig til grunn at det fortsatt vil kunne være i strid med god inkassoskikk dersom fordringshavere som driver ordinær egeninkasso, ikke tar hensyn til at skyldneren er mindreårig eller har verge, forutsatt at fordringshaveren er kjent med eller burde vært kjent med dette.

19.3 Høringsinstansenes syn

Oslo politidistrikt er positivt til forslaget om særregler om inndriving overfor mindreårige, voksne som har verge, og personer som er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området. Gatejuristnettverket uttaler generelt at «det er heldig med en tilpasning av hvem som kontaktes for det tilfellet at skyldner har verge». Også Hovedorganisasjonen Virke gir uttrykk for generell støtte til forslagene om inndriving overfor mindreårige skyldnere og voksne skyldnere som har verge. Det gis likevel uttrykk for at muligheten for praktisk gjennomføring forutsetter en tilgang til nødvendige opplysninger, se nærmere om dette punkt 26.

Statens sivilrettsforvaltning støtter forslaget om at inndrivingen som hovedregel skal rettes mot vergen i stedet for mot den mindreårige skyldneren. Forbrukerrådet uttaler at det i hovedsak støtter forslaget om håndtering av inkasso mot mindreårige. Når det gjelder forslaget om at inndrivingen ikke skal rettes mot vergen hvis vern av sensitive opplysninger eller andre hensyn til den mindreårige tilsier at inndrivingen bør rettes mot den mindreårige selv, heter det i høringsuttalelsen:

«Forbrukerrådet er enig i at det kan være tilfeller der det er lite hensiktsmessig at vergen blir involvert i kravet. Paragrafen er imidlertid basert på skjønn, og det er en risiko for at inkassoselskap inndriver gjeld fra mindreårige under dekke av denne paragrafen selv om det ikke er grunnlag for det. Det er ei heller listet opp eksempler i forarbeidet som kan gi en pekepinn på hva slags unntak som er aktuelle.»

Statens sivilrettsforvaltning er positiv til forslaget om at en voksen skyldner som har verge, kan ta stilling til hvem som skal eller ikke skal kunne kontaktes av inkassoforetaket. Forbrukerrådet viser til at i tilfeller der skyldneren har verge, vil det ofte kunne være tilfelle at regninger blir feilsendt, og at regningen kan komme frem til vergen lenge etter at den skulle ha vært betalt. Dette kan innebære at «de mest ressurssvake belastes gebyrer fordi regninger ikke sendes vergen». Forbrukerrådet gir uttrykk for at arbeidsgruppens forslag om å lovfeste inkassoselskapenes plikt til å kommunisere med vergen «er et meget viktig skritt i å rydde opp».

Når det gjelder forslaget om at bestemmelsen om voksne skyldnere som har verge, skal gjelde tilsvarende for skyldnere som har opprettet en fremtidsfullmakt som har blitt stadfestet, viser Statens sivilrettsforvaltning til at fullmakten kan være gyldig og i kraft også uten at den er stadfestet av statsforvalteren. Statens sivilrettsforvaltning mener derfor at det bør vurderes om regelen bør gjelde også der fremtidsfullmakten er i kraft, men ikke stadfestet. Videre bør det fremgå av bestemmelsen at den bare gjelder hvis fremtidsfullmakten omfatter saker om gjeld.

Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon har ikke avgitt høringsuttalelse i høringen av arbeidsgrupperapporten. I høringen om nedsettelse av inndrivingskostnader i april 2020 beskriver imidlertid organisasjonen at fakturaer kommer forsinket frem til vergen:

«For brukere som har verge, er det et spesielt problem at inkassoselskaper ikke har noe ansvar for hvor regningene sendes. Det betyr at regninger blir sendt i ‘hytt og vær’ og kommer kanskje først etter noen måneder frem til vergen som skal betale dem – da med mange gebyrer påløpt uten at det skyldes bruker. Som nevnt tidligere er mange vergehavere ressurssvake og hverken forstår eller klarer å videresende regninger til verge – om de i det hele tatt har mottatt dem.»

19.4 Departementets vurderinger

Departementet følger i hovedsak opp arbeidsgruppens forslag til regler om inkassoforetakets kommunikasjon der skyldneren har fullmektig eller verge, men foreslår at reglene inntas i loven i stedet for i forskrift.

Departementet foreslår i § 28 å følge opp arbeidsgruppens forslag om en bestemmelse som slår fast at skyldneren kan la seg bistå av en fullmektig under inndrivingen. Dekker fullmakten det å opptre på vegne av skyldneren under inndrivingen, må inkassoforetaket forholde seg til fullmektigen. Dette omfatter både henvendelser til inkassoforetaket og henvendelser fra inkassoforetaket, med mindre fullmakten går ut på noe annet.

Departementet følger med noen endringer også opp arbeidsgruppens forslag om en bestemmelse om inkassoforetakets inndriving overfor mindreårige skyldnere. Det vises til § 29 i lovforslaget. En slik bestemmelse kan gi en nyttig avklaring av hvem inkassoforetaket skal forholde seg til når skyldneren er under 18 år og dermed har verge. I og med at det vanligvis er foreldrene som er verger for sine barn, vil en mindreårig gjerne ha to verger. Forholdet mellom vergene er regulert i vergemålsloven § 18, se også merknaden til lovforslaget § 29.

I likhet med arbeidsgruppen foreslår departementet at inkassoforetaket som hovedregel skal forholde seg til vergen eller vergene. Dette gjelder likevel ikke hvis hensynet til vern av sensitive opplysninger tilsier at inkassoforetaket forholder seg til den mindreårige i stedet. Dette kan for eksempel være opplysninger om bruk av visse legemidler eller opplysninger om forskjellige former for rådgivning som den mindreårige ikke ønsker at vergen eller vergene skal være kjent med at han eller hun har benyttet seg av. Departementet antar at reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 om informasjon når pasienten eller brukeren er under 18 år, kan gi veiledning.

Departementet følger i tillegg opp forslaget som åpner for unntak også der det er andre hensyn enn hensynet til sensitive opplysninger som tilsier at inndrivingen rettes mot den mindreårige selv. I lys av høringsuttalelsen fra Forbrukerrådet om risikoen for at inkassoforetak, på grunn av bestemmelsens skjønnsmessige karakter, vil kunne komme til å benytte seg av unntaket i flere tilfeller enn det det er ment for, foreslår departementet at det etter dette alternativet må foreligge tungtveiende grunner for at inkassoforetaket forholder seg til den mindreårige selv i stedet for til vergen. Departementet legger til grunn at dette unntaket vil være aktuelt først og fremst der det er grunn til bekymring for vergens opptreden overfor den mindreårige dersom vergen blir kjent med kravet eller inkassosaken, og det av hensyn til den mindreårige derfor er behov for diskresjon.

Den klare hovedregelen vil etter forslaget være at inkassoforetaket henvender seg til vergene. Først og fremst hensynet til at mindreårige er særlig sårbare og derfor bør skånes for å bli utsatt for inndriving, men også hensynet til at den mindreårige kan mangle forståelse for hva en inkassosak innebærer, og dermed kan gjøre prosessen mer krevende både for seg selv og inkassoforetaket, tilsier at inndrivingen rettes mot vergene. Den mindreåriges alder vil imidlertid kunne få betydning. Det vil være større rom for at inkassoforetaket henvender seg til den mindreårige skyldneren dersom han eller hun nærmer seg myndighetsalder, enn dersom man har å gjøre med en langt yngre person.

I de tilfellene der inkassoforetaket forholder seg til den mindreårige i stedet for til vergen, stilles det krav om at inkassoforetakets kommunikasjon er særlig hensynsfull og lett forståelig. Denne bestemmelsen presiserer og kommer i tillegg til kravene som følger av lovforslaget §§ 14 og 15 om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldneren.

Arbeidsgruppen har et forslag også om at inkassoforetaket ikke skal kunne oppsøke den mindreårige skyldneren. Departementet antar at det ikke er nødvendig å presisere dette særskilt, ved siden av regelen om at kommunikasjonen skal være særlig hensynsfull. Departementet antar dessuten at oppsøk vil være lite praktisk for kravstyper hvor skyldneren kan være mindreårig. Ved misligholdte billån eller leasingavtaler vil ikke skyldneren være under 18 år.

Arbeidsgruppens forslag om en bestemmelse om hvordan inkassoforetaket skal forholde seg til voksne skyldnere som har verge eller fremtidsfullmektig, er fulgt opp i § 30 i departementets lovforslag. I likhet med arbeidsgruppen foreslår departementet at dersom en voksen skyldner har verge, skal skriftlige henvendelser rettes til både skyldneren og vergen. Departementet følger også opp forslaget om at inkassoforetaket i utgangspunktet har en valgfrihet når det gjelder hvem av dem muntlige henvendelser skal rettes til. Videre foreslås det at skyldneren kan gi anvisning på om henvendelser skal rettes bare til skyldneren selv eller bare til vergen.

At en person har fått oppnevnt verge, innebærer ikke nødvendigvis at vergen har mandat til å opptre i en inkassosak, jf. vergemålsloven § 21 andre og tredje ledd. Vergen skal derfor bare involveres dersom dette omfattes av mandatet for vergeoppdraget, jf. § 30 andre ledd første punktum i lovforslaget.

Arbeidsgruppen har ikke foreslått egne regler om hvem inkassoforetaket skal henvende seg til dersom skyldneren har fått begrenset sin rettslige handleevne. Hvis begrensningen er av en slik art at den er til hinder for at skyldneren selv opptrer i en inkassosak, bør inkassoforetakets henvendelser etter departementets syn rettes bare til vergen. Skyldneren har da ikke kompetanse selv. En bestemmelse om dette er inntatt i § 30 andre ledd andre punktum i lovforslaget.

I likhet med arbeidsgruppen forslår departementet dessuten en bestemmelse om tilfeller der skyldneren har opprettet fremtidsfullmakt. Departementet foreslår enkelte endringer sammenlignet med arbeidsgruppens forslag. I tråd med høringsinnspillet fra Statens sivilrettsforvaltning foreslår departementet at bestemmelsen skal gjelde for fremtidsfullmakter som er i kraft, jf. vergemålsloven § 83, ikke bare de som er stadfestet etter vergemålsloven § 84. Når fullmakten er i kraft, og den omfatter saker om inkasso, er det etter departementets syn mest naturlig at inkassoforetaket bare forholder seg til fullmektigen – i og med at det må antas at det er nettopp dette som har vært fullmaktsgiverens intensjon ved opprettelsen av fullmakten. En fremtidsfullmakt trer i kraft når fullmaktsgiveren «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten». Om dette er tilfellet, vil kunne være vanskelig å vurdere for inkassoforetaket. Det kan også være usikkert om fullmakten omfatter det å håndtere saker om inkasso. Hvor klart fullmaktens innhold og grenser er formulert, vil nok kunne variere. Departementet foreslår derfor at dersom det er usikkert om fullmakten er i kraft, eller om den omfatter inkasso, skal inkassoforetaket rette skriftlige henvendelser til både skyldneren og fullmektigen.

De foreslåtte reglene om mindreårige, voksne personer med verge og skyldnere med fremtidsfullmakt forutsetter at inkassoforetaket har tilgang til opplysninger om alder, foreldreansvar og vergemål. I lovforslaget § 38 er det foreslått regler om tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret om slike forhold, se nærmere om dette i punkt 26. Pliktene som påligger inkassoforetaket etter de nevnte reglene, vil uansett bare gjelde i den grad inkassoforetaket har eller innenfor rimelighetens grenser bør ha slik kunnskap som gjør at det er mulig å etterleve dem.

Reglene i §§ 28 til 30 gjelder bare for inkassoforetak. Departementet er enig med arbeidsgruppen i at slike krav kan være for krevende å etterleve for fordringshavere som driver ordinær egeninkasso. Arbeidsgruppen uttaler i merknaden til forskriftsforslaget § 18 at den likevel legger til grunn at det vil kunne være i strid med god inkassoskikk dersom fordringshaveren i forbindelse med inndrivingen ikke tar hensyn til at skyldneren er mindreårig. Departementet slutter seg til dette, og antar at det samme vil gjelde overfor skyldnere som har verge eller fremtidsfullmektig og ut fra dette må antas å være særlig sårbare.

Departementet viser for øvrig til at finansavtaleloven § 3-4 bygger på de samme prinsippene som lovforslaget når det gjelder hvem en tjenesteyter etter finansavtaleloven (for eksempel en bank) skal forholde seg til når kunden er mindreårig eller har verge.