5 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen
5.1 Gjeldende rett
Av inkassoloven § 1 andre ledd følger det at Kongen kan bestemme at loven skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen. Slik bestemmelse er ikke gitt, og loven anses derfor ikke å gjelde der. Departementet viser i den forbindelsen til merknaden til § 1 andre ledd i Ot.prp. nr. 2 (1987–88), der det er angitt at ingen del av loven vil gjelde før det er bestemt i hvilken utstrekning loven skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, og at spørsmålet ikke vil være overlatt til lovene om Svalbard og Jan Mayen. Spørsmålet om loven burde gjelde på Svalbard og Jan Mayen, er vurdert slik i proposisjonens punkt 5.3.2:
«I NOU 1983: 8 s 93, merknader til § 1, uttaler Inkassolovutvalget seg om anvendelsen av en ny inkassolov på Svalbard, Jan Mayen og i bilandene. Det vises til at dette vil bero på Svalbardloven av 17 juli 1925 nr 11, lov om Jan Mayen 27 februar 1930 nr 2 og lov om Bouvet-øya m v av samme dato nr 3, uten at utvalget antyder hva en anvendelse av disse lovene vil føre til.
Etter departementets syn har den inkassoloven som foreslås så sterke offentligrettslige innslag at den ikke uten videre kommer fullt ut til anvendelse på Svalbard m v etter de nevnte lovers § 2. Departementet kan imidlertid heller ikke se noe stort behov for å gjøre loven gjeldende så lenge inkassovirksomhet som drives fra fastlands-Norge normalt vil gå inn under loven. Departementet kan imidlertid ikke utelukke at det senere oppstår større behov for å gi inkassolovgivningen anvendelse på Svalbard og Jan Mayen. Det foreslås derfor at det gis hjemmel for Kongen til å bestemme at loven skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, se departementets lovutkast § 1 annet ledd.»
5.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen uttaler i sin rapport at den ikke har vurdert om loven bør gjelde på Svalbard og Jan Mayen.
5.3 Høringsinstansenes syn – arbeidsgruppens forslag
Sysselmannen på Svalbard (nå: Sysselmesteren på Svalbard) har i sin høringsuttalelse tatt til orde for at loven bør gjelde på Svalbard:
«Aktiviteten på Svalbard har endret seg mye siden 1988, og lovverk som den gangen ikke ble ansett som relevant, kan derfor være det i dag. Og inkassoloven er etter Sysselmannens oppfatning et slikt eksempel. Loven stiller bl.a. krav til hvordan inkassovirksomhet skal drives, og den skal også sikre skyldner ulike rettigheter i inkassosaker. Prinsipielt sett kan en vanskelig se for seg grunner for at det skal stilles andre krav til dette her oppe enn på fastlandet, langt mindre at det skal være uregulert.
På bakgrunn av ovennevnte mener vi det er uheldig at forholdet til Svalbard ikke er omfattet av det foreliggende arbeidet. Det bør derfor på egnet måte ses nærmere på spørsmålet og da med sikte på å gjøre loven gjeldende på Svalbard (ev. med de særtilpasninger som måtte anses nødvendige).»
5.4 Høringsnotatet om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167
I Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 15. november 2024 foreslås det å begrense adgangen til grensekryssende inndriving etter direktiv (EU) 2021/2167 på Svalbard og Jan Mayen. Nærmere bestemt foreslås det presisert at inkassoforetak som hører hjemme på Svalbard eller Jan Mayen, ikke kan inndrive krav etter direktivet i andre EØS-stater, og at utenlandske foretak ikke har rett til å inndrive krav etter direktivet på Svalbard eller Jan Mayen. Departementet viser til at EØS-avtalen ikke gjelder på Svalbard, og at reglene om grensekryssende inndriving ikke vil ha praktisk betydning på Jan Mayen.
5.5 Høringsinstansenes syn – høringen om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167
Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget om å begrense adgangen til grensekryssende inndriving etter direktiv (EU) 2021/2167 på Svalbard og Jan Mayen.
5.6 Departementets vurderinger
Departementet slutter seg til Sysselmesterens syn om at inkassoloven bør gjelde på Svalbard, og begrunnelsen for dette. Departementet kan legge til at prinsippet fra tidligere stortingsmeldinger om at det rettslige rammeverket for Svalbard skal være mest mulig likt fastlandet, er fastholdt i Meld. St. 26 (2023–2024) kapittel 2. Ny lovgivning for fastlandet skal som hovedregel gis anvendelse på Svalbard, med mindre særlige forhold taler mot dette eller det er behov for unntak eller tilpasninger.
Departementet foreslår også at loven skal gjelde på Jan Mayen, selv om den antakelig vil ha liten eller ingen praktisk betydning der.
Departementet kan på det nåværende tidspunktet ikke se at det er behov for unntak eller tilpasninger for Svalbard eller Jan Mayen, ut over regler som begrenser adgangen til grensekryssende inndriving etter direktiv (EU) 2021/2167. Departementet foreslår likevel en forskriftshjemmel, slik at Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene, dersom det skulle vise seg å være behov for det.
Det er i dag ingen klar regulering av regnskaps-, bokførings- og revisjonsplikt på Svalbard. I Meld. St. 26 (2023–2024) punkt 2.3.12 er det uttalt at regjeringen vil prioritere arbeidet med klarere regulering av regnskaps-, bokførings- og revisjonsplikten på Svalbard. Selv om det er ønskelig at inkassoforetak undergis regler om regnskap og revisjon ved virksomhet på Svalbard, foreslår departementet derfor ingen særlig regulering i proposisjonen her.
Departementet viser ellers til lovforslaget § 3, § 47 sjette ledd og § 48 første ledd andre punktum.