8 Styrets, daglig leders og fagansvarliges roller og ansvar (krav til rutiner m.m.)

8.1 Gjeldende rett

8.1.1 Faktisk leders ansvar etter inkassoloven

Faktisk leder (som svarer til fagansvarlig etter lovforslaget i proposisjonen her) har et særskilt ansvar for inkassovirksomheten etter inkassoloven. Etter inkassoloven § 6 første ledd skal faktisk leder påse at vilkårene for bevillingen etter § 5 er oppfylt når det utøves inkassovirksomhet i medhold av bevillingen, påse at inkassovirksomheten utøves i samsvar med god inkassoskikk (jf. § 8) og regler om varsling av skyldnerne (jf. §§ 9 til 12), påse at eventuelle pålegg fra Finanstilsynet etter § 30 tredje ledd blir fulgt, og påse «at virksomheten også ellers skjer på lovlig måte». Bestemmelsen retter seg etter sin ordlyd mot «innehavere av inkassobevilling», men som arbeidsgruppen peker på i sin rapport, er dette i praksis forstått som foretaket og faktisk leder. Innehavere av inkassobevillinger skal også holde Finanstilsynet orientert om inkassovirksomheten, jf. forskrift 12. mars 1990 nr. 213 om plikt for innehavere av inkassobevillinger til å holde tilsynsmyndigheten for inkassovirksomhet orientert om den inkassovirksomheten som drives i medhold av bevillingen, som er gitt i medhold av inkassoloven § 6 andre ledd. Her inngår blant annet plikt til å melde fra om hvilket inkassoforetak en bevillingshaver skal være faktisk leder for. Ut over dette er ikke faktisk leders ansvar regulert nærmere i lov eller forskrift.

I rundskriv 9/2012 «Retningslinjer for faktisk leiar i inkassoforetak» har Finanstilsynet konkretisert faktisk leders plikter i forbindelse med kontrollansvaret etter inkassoloven § 6 første ledd slik:

«Finanstilsynet vil i tilsynsverksemda si leggje til grunn at kontrollansvaret til faktisk leiar særleg omfattar desse pliktene:

• 1) Kartleggje risikoområde ved inndrivingsprosessen

• 2) Etablere skriftlege rutinar for inndrivingsprosessen

• 3) Etablere løpande kontrollaktivitetar for å avdekkje systematiske avvik/feil i tilknyting til desse områda:

  • – Salær-/renteberekning

  • – Formuleringar i kravbrev

  • – Tidspunkt for utsending av kravbrev

  • – Behandling og avstemming av klientmiddel

  • – Kontrollere oppdragsgivaravtaler for å påse at eventuelle ytingar til oppdragsgivar er innafor rammene av lovleg ‘pay back’

  • – Følgje opp fastsette rutinar for inndrivingsprosessen

  • – Sjå til at det blir stilt tilstrekkeleg sikkerheit

• 4) Løpande gjennomgang og evaluering/revisjon av fastsette rutinar og kontrollaktivitetar.»

Det fremgår av rundskrivet at omfanget av kontrollene er avhengig av inkassovirksomhetens omfang. Dette omfatter antallet saksbehandlere og hvilken erfaring de har, hva slags oppdragsgivere virksomheten har, hvilke krav som inkassovirksomheten driver inn, og i hvilken grad ulike delaktiviteter i inndrivingsprosessen er automatiserte. Flere faktiske ledere på samme kontorsted har felles kontrollansvar, med mindre en avtalt fordeling av ansvarsområdene er meldt til Finanstilsynet. I Finanstilsynets brev 28. april 2017 til inkassoforetakenes faktiske ledere med oppsummering av tilsynsåret 2016 er det uttalt at faktisk leder både er den som skal etablere hensiktsmessige kontroller, og som i utgangspunktet skal foreta den faktiske gjennomføringen av kontrollaktivitetene, men at hele eller deler av disse oppgavene eventuelt kan delegeres dersom det er etablert forsvarlige rutiner for at det rapporteres tilbake til faktisk leder.

I rundskriv 9/2012 er det uttalt at hovedregelen er at faktisk leder må være fysisk til stede der inkassovirksomheten blir utøvd. Finanstilsynet kan imidlertid godkjenne at en person er faktisk leder for mer enn ett kontor. Arbeidsgruppen beskriver krav til faktisk leders fysiske tilstedeværelse nærmere:

«Selv om det ikke framkommer av loven at faktisk leder må være fysisk til stede ved det enkelte avdelingskontoret, er det forvaltningspraksis å kreve tilstedeværelse. Begrunnelsen for dette er å finne i Ot.prp. nr. 2 (1987–88) s. 43:

‘Så lenge virksomheten reelt ledes av en bevillingshaver, vil det kunne gjøres bruk av hjelpere uten særlige kvalifikasjoner, så lenge virksomheten totalt sett likevel kan anses betryggende.

…

Dersom inkassovirksomheten skal drives med mange hjelpere og eventuelt fra flere forretningssteder, må det kreves at det finnes flere bevillingshavere med faglig ansvar, og at disse er tilstede og leder inkassovirksomheten.’

Inkassovirksomhet har utviklet seg til å bestå av saksbehandling via systemer som kan kontrolleres fra andre steder enn det enkelte avdelingskontoret. Finanstilsynet har likevel videreført kravet om tilstedeværelse. I hovedsak skyldes dette at faktisk leder ikke bare har ansvar for å kontrollere saksbehandlingen eller systeminnstillinger, men at vedkommende også bør være til stede som en tilgjengelig fagperson for saksbehandlerne. I den senere tid har Finanstilsynet lempet på kravet og godtatt noe redusert fysisk tilstedeværelse på enkelte avdelingskontorer. Det har da blitt stilt krav om at styret og faktisk leder har redegjort for hvordan faktisk leders ansvar skal ivaretas, og styret må bekrefte at dette vurderes å være forsvarlig.»

8.1.2 Styrets og daglig leders ansvar etter risikostyringsforskriften

Som nevnt i punkt 6.1 stiller ikke inkassoloven krav om at inkassoforetak skal ha styre eller daglig leder, og styret og daglig leder er ikke pålagt noe særskilt ansvar etter inkassoloven. Det kan likevel være grunn til å identifisere styret/daglig leder og foretaket med hverandre, og ved alvorlige regelbrudd kan Finanstilsynet pålegge foretaket å skifte ut styret og/eller daglig leder hvis de ikke lenger anses egnet, eller inndra foretaksbevillingen. Selv om styret og daglig leder ikke er pålagt noe særskilt ansvar etter inkassoloven, har de et nærmere definert ansvar for risikostyring og internkontroll etter risikostyringsforskriften og for forsvarlig forvaltning av foretaket etter selskapslovgivningen.

Forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll er gitt av Kredittilsynet (nå: Finanstilsynet) i medhold av finanstilsynsloven 1956 § 4 og gjelder for en rekke ulike virksomheter som er underlagt Finanstilsynets tilsyn. Som arbeidsgruppen viser til i rapporten, skal alle delene av virksomheten risikovurderes, blant annet IT-systemer og bemanning. Risikostyringsforskriften går derfor vesentlig lenger enn inkassoloven, som regulerer ansvaret for kjernevirksomheten (det vil si inndrivingen av de forfalte pengekravene).

Finanstilsynet har gitt veiledning til risikostyringsforskriften i rundskriv 3/2009. I veiledningen til risikostyringsforskriften § 3 om styrets plikter heter det blant annet at styret skal påse at risikostyring og internkontroll er sikret i tilstrekkelig omfang og på en systematisk måte. For foretak som er underlagt regler om risikostyring og internkontroll i annet regelverk, vil krav til for eksempel risikovurderinger etter disse regelverkene kunne oppfylle enkelte krav i risikostyringsforskriften, avhengig av virksomhetens omfang og kompleksitet. Dette bør i tilfelle fremgå av styrets prinsipper om risikovurdering og internkontroll, eller annet styrevedtak. Rundskrivet angir videre at arbeidsdeling og uavhengig kontroll kan være en utfordring i små foretak, og at styret bør vurdere om det er behov for spesielle kontrolltiltak dersom det er vanskelig å ivareta tilstrekkelig uavhengighet og arbeidsdeling mellom utførende og kontrollerende funksjoner.

Risikostyringsforskriften § 4 angir daglig leders plikter. Etter denne bestemmelsen skal daglig leder:

• «1. sørge for å etablere en forsvarlig risikostyring og internkontroll på basis av en vurdering av aktuelle risikoer etter retningslinjer fastsatt av styret,

• 2. løpende følge opp endringer i foretakets risikoer, og påse at foretakets risikoer er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets retningslinjer,

• 3. gi styret relevant og tidsriktig informasjon som er av betydning for foretakets risikostyring og internkontroll, herunder informasjon om nye risikoer,

• 4. påse at foretakets risikostyring og internkontroll er dokumentert,

• 5. påse at risikostyringen og internkontrollen blir gjennomført og overvåket på en forsvarlig måte.»

I veiledningen til risikostyringsforskriften § 4 i Finanstilsynets rundskriv 3/2009 er daglig leders ansvar beskrevet slik:

«Daglig leder er ansvarlig for å etablere et godt kontrollmiljø på alle nivåer i foretaket. Daglig leder bør engasjere seg i hele risikostyringsprosessen. I mindre foretak vil daglig leder ofte delta i selve prosessen. I større foretak vil daglig leder ha ansvar for å initiere prosessen, engasjere seg i den overordnede risikovurderingen, aktivt vurdere om styrings- og kontrollapparatet er forsvarlig, og følge opp at linjeledere deltar aktivt.

Daglig leder må sørge for at styret er tilstrekkelig orientert om hovedtrekkene i foretakets risikostyring og internkontroll. Hvor omfattende denne rapporteringen skal være, hva som skal rapporteres når og hvordan, bør framgå av styrets prinsipper.»

Det følger dessuten av risikostyringsforskriften § 8 andre ledd at daglig leder minst én gang årlig skal utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges styret til behandling.

Risikostyringsforskriften § 2 andre ledd andre punktum presiserer at daglig leders rapporteringsplikt etter § 8 andre ledd ikke gjelder for enkeltpersonforetak. I § 2 andre ledd første punktum bestemmes det at der virksomheten drives i et enkeltpersonforetak (som forutsetningsvis ikke har styre og daglig leder), er det innehaveren av foretaket som er ansvarlig for å ivareta pliktene som påhviler styret og daglig leder etter forskriften.

Rundskriv 7/2021 «Veiledning om utkontraktering» punkt 8.1 angir styrets og daglig leders ansvar for risikostyring og internkontroll ved utkontraktering.

8.1.3 Forholdet mellom faktisk leders, styrets og daglig leders ansvar

Som beskrevet over gir inkassoloven faktisk leder et særskilt ansvar for å påse at inkassovirksomheten utøves i samsvar med gjeldende regler, mens det er styret og daglig leder som har ansvaret for risikostyring og internkontroll etter risikostyringsforskriften. Som arbeidsgruppen peker på i sin rapport, har faktisk leder ingen formell innflytelse over styret og daglig leder når det gjelder risikostyring og internkontroll, selv om den faktiske lederen har det øverste ansvaret for inkassovirksomheten etter inkassoloven.

I Finanstilsynets brev 28. april 2017 til inkassoforetakenes faktiske ledere med oppsummering av tilsynsåret 2016 er det gitt praktisk veiledning om hvordan risikostyringen og internkontrollen bør innrettes. Når det gjelder forholdet mellom faktisk leder, styret og daglig leder, uttaler tilsynet at risikostyringsforskriften suppleres av reglene om faktisk leders ansvar etter inkassoloven § 6. Ifølge brevet bør daglig leder vurdere om pliktene etter inkassoloven § 6 etterleves på en slik måte at kravene til risikohåndtering etter risikostyringsforskriften oppfylles. Dersom de interne kontrollfunksjonene avdekker vesentlige avvik, skal dette rapporteres til foretakets styre.

Det er ikke egne regler om rutiner i inkassoloven i dag, men på flere områder er det forutsatt at det skal være forsvarlige rutiner, for eksempel for å forebygge inndriving av urettmessige krav (se punkt 16.1). Krav til rutiner følger også av risikostyringsforskriften og av rundskriv 3/2009 «Veiledning til forskrift om risikostyring og internkontroll».

8.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår i rapportens punkt 2.3 tydeligere regler for styrets og faktisk leders ansvar («fagansvarlig» etter arbeidsgruppens og proposisjonens lovforslag), slik at ansvarsforholdene blir klarere og bedre tilpasset risikostyringsforskriften. Arbeidsgruppen mener at det overordnede ansvaret for den faglige kvaliteten på virksomheten i større grad bør legges på styret, samtidig som faktisk leder (fagansvarlig) har et særlig ansvar for den inkassofaglige virksomheten. Arbeidsgruppen mener dessuten at fagansvarliges posisjon bør styrkes. Arbeidsgruppen viser både til at det kan stilles spørsmål ved sammenhengen i regelverket når det gjelder ansvaret for å påse at systemene for kontrollaktiviteter og øvrig risikostyring fungerer, og til at faktisk leders ansvar for utøvelsen av inkassovirksomheten etter inkassoloven § 6 i stor grad overlapper daglig leders plikter etter risikostyringsforskriften § 4 når det gjelder rapportering og internkontroll.

Om det faktiske behovet for å klargjøre ansvarsforholdene viser arbeidsgruppen blant annet til at inkassovirksomheten i stor utstrekning består av automatiserte prosesser, og at faktisk leder kan mangle muligheter til å ivareta sitt ansvar dersom styret og eierne har andre holdninger til kontroll med virksomhetsutøvelsen:

«Inkassovirksomhet består i dag i stor utstrekning av automatiserte prosesser. Det medfører at hvordan systemene er innrettet, i stor grad avgjør hvordan inkassosakene behandles, og at systemfeil kan få konsekvenser for svært mange saker. Det er derfor viktig at den eller de som har ansvaret for forsvarlig virksomhetsutøvelse, har et velfungerende risikostyrings- og internkontrollregime, samt gode rutiner for avvikshåndtering.

[…]

Tilsynserfaring viser at faktisk leder, styret og eierne kan ha ulike holdninger til kontroll med virksomhetsutøvelsen: Styret og eierne vil gjerne være motivert av økonomiske og kommersielle hensyn, mens den faktiske lederen legger større vekt på kravene til forsvarlig virksomhetsutøvelse for ikke å risikere at hans personlige bevilling står på spill. Faktisk leder har verken selskapsrettslig myndighet i foretaket eller møterett i styret, og det medfører at faktisk leder kan mangle muligheter til å ivareta sitt ansvar.»

Arbeidsgruppen oppsummerer behovet for tydeligere regler slik:

«Arbeidsgruppen ser et behov for tydeligere regler om styret og faktisk leder, slik at ansvarsforholdene blir klarere og bedre tilpasset risikostyringsforskriften. Arbeidsgruppen viser særlig til at reglene om organisering av og ansvar for inkassovirksomheten synes å være lite tilpasset veksten i antallet inkassosaker, automatiseringen og reglene om risikostyring og internkontroll, og at klarere ansvarsforhold trolig vil føre til bedre kvalitet i utøvelsen av inkassovirksomheten. Tilsynserfaring viser at det naturlig nok forekommer flest inkassofaglige feil hos foretak som har mangelfulle risikovurderinger, som har få eller ingen kontroller for å fange opp systemfeil, som mangler opplæring og oppfølging av ansatte eller som mangler kompetanse om regelverket.»

Når det gjelder faktisk leder/fagansvarlige, foreslår arbeidsgruppen å videreføre inkassoloven § 6 første ledd, men med en forenklet ordlyd, slik at den fagansvarlige har et særlig ansvar for å påse at inkassovirksomheten på sitt ansvarsområde utøves i samsvar med gjeldende regler. For å styrke fagansvarliges posisjon overfor den øvrige ledelsen foreslår arbeidsgruppen å gi den fagansvarlige rett til å kreve saker styrebehandlet, møte- og talerett i styret og rett til å få protokollført uenighet. Arbeidsgruppen foreslår dessuten nærmere forskriftsregler om fagansvarliges plikter og rettigheter, blant annet at fagansvarlige skal overta daglig leders ansvar for risikostyring og internkontroll etter risikostyringsforskriften § 4 når det gjelder den inkassofaglige utøvelsen. Arbeidsgruppen viser til at forslagene bygger på eiendomsmeglingsloven § 3-4 og eiendomsmeglingsforskriften § 2-8, og at Finanstilsynet har erfaring med at disse bestemmelsene fungerer godt i praksis. Arbeidsgruppen bemerker at den fagansvarlige for øvrig vil være underlagt arbeidsgiverens styringsrett og rapportere til foretakets styre og daglige leder.

Arbeidsgruppen foreslår dessuten at krav til faktisk leders/fagansvarliges fysiske tilstedeværelse lovfestes, men med en mer fleksibel regel enn i dag:

«Arbeidsgruppen foreslår dessuten at krav til en viss fysisk tilstedeværelse for faktisk leder/fagansvarlig kodifiseres. I lovforslaget § 14 tredje ledd foreslår arbeidsgruppen at styret skal påse at fagansvarlige er til stede på hvert forretningssted i tilstrekkelig omfang til at den fagansvarliges plikter ivaretas på hvert sted. Det er flere grunner til at den fagansvarlige bør ha en viss fysisk tilstedeværelse på hvert forretningssted selv om kontroll for en stor del kan utøves fra andre steder. For det første antas det at krav om fysisk tilstedeværelse bidrar til å redusere risikoen for at foretak benytter seg av stråpersoner som i liten eller ingen grad ivaretar ansvaret for den inkassofaglige delen av virksomheten. For det andre antas det at fysisk tilstedeværelse vil være nødvendig for at den fagansvarlige skal ha tilstrekkelig kontroll med hvordan virksomheten utøves ned på saksbehandlernivå. For det tredje vil fysisk tilstedeværelse kunne gjøre den fagansvarlige lettere tilgjengelig for opplæring og avklaring av spørsmål for de ansatte. Dagens forvaltningspraksis er imidlertid lite fleksibel og tillater i liten grad at foretaket selv avpasser omfanget av fysisk tilstedeværelse ut fra en mer helhetlig vurdering av behovet. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det stilles krav om fysisk tilstedeværelse, men at det ikke stilles spesifikke krav til omfang. Dette vil gi foretakene fleksibilitet, innen rammene av det som er forsvarlig for at den fagansvarlige skal kunne ivareta sine plikter.»

Arbeidsgruppen foreslår at én person skal kunne være fagansvarlig for flere avdelingskontorer eller inkassoforetak, dersom det er forsvarlig:

«Hvert avdelingskontor må ha en fagansvarlig person. Arbeidsgruppen foreslår at én fagansvarlig kan ha fagansvaret for flere avdelingskontorer dersom det er forsvarlig. Styret og den fagansvarlige må i denne forbindelse ha vurdert og skissert hvordan fagansvaret skal ivaretas hos de ulike avdelingskontorene, herunder internkontroller, fysisk tilstedeværelse mv. Når det gjelder hvorvidt én fagansvarlig kan ha fagansvaret for flere inkassoforetak, må dette på samme måte være vurdert som forsvarlig av styrene i de respektive foretakene samt den fagansvarlige selv.»

Arbeidsgruppen foreslår dessuten en ny lovbestemmelse om styrets ansvar for inkassorutinene og for fagansvarliges ansvarsområder:

«Arbeidsgruppen foreslår i lovforslaget § 14 en egen bestemmelse om styrets ansvar for inkassorutinene og for fagansvarliges ansvarsområder. Etter bestemmelsen skal styret påse at det utarbeides rutiner for hvordan inkassovirksomheten skal utøves, og rutinene skal oppdateres ved behov. Bestemmelsen tydeliggjør styrets overordnete ansvar for inkassovirksomheten – som etter eiendomsmeglingsloven § 3-3. Der det er flere fagansvarlige i foretaket, skal styret fordele ansvaret for kontrollen med inkassovirksomheten mellom dem. Styret skal dessuten påse at fagansvarlige er tilstede på hvert forretningssted i tilstrekkelig omfang til at den fagansvarliges plikter ivaretas.»

Arbeidsgruppen foreslår at samme person fortsatt skal kunne ha flere ulike roller i foretaket:

«Arbeidsgruppen ser ikke grunn til at det bør stilles krav om at én og samme person bare kan ha én rolle i foretaket. Dette innebærer at det er adgang til at daglig leder også kan være fagansvarlig, likeså vel som at den fagansvarlige også kan sitte i styret. Spesielt vil dette være av praktisk betydning for de mindre foretakene, hvor det kan være utfordrende å fylle alle ledende roller med ulike personer som besitter nødvendig kompetanse.»

Arbeidsgruppen antar at forslagene ikke vil medføre betydelige konsekvenser for foretakene:

«I og med at ordningen med fagansvarlig med personlig bevilling bygger på dagens doble konsesjonssystem og plikten til tilstedeværelse allerede er etablert, antas det at konsekvensene av forslagene ikke vil være betydelige for foretakene. Ansvarsfordelingen mellom styret og den fagansvarlige er også fleksibel for både små og store foretak. De største foretakene vil antagelig ha behov for større og eventuelt strukturerte fagavdelinger, som ledes av fagansvarlige. De minste foretakene vil kunne klare seg med én fagansvarlig, slik som i dag.»

8.3 Høringsinstansenes syn – arbeidsgruppens forslag

Forbrukerrådet støtter forslagene om tydeligere regulering av ledelsens ansvar for inkassovirksomheten og antar at de vil bidra til bedre etterlevelse av regelverket. Den Norske Advokatforening er positiv til forslagene. Departementet oppfatter at også Gode Betalere støtter forslaget. Organisasjonen viser til at motstridende interesser hos styret/daglig leder og faktisk leder, og det at faktisk leder ikke har noen innvirkning på hva styret bestemmer og foretar seg, kan forårsake konflikter når det gjelder etterlevelse av inkassoregelverket. På denne bakgrunnen mener organisasjonen at faktisk leder må få en klarere rolle i inkassoforetakets ledelse, og at han eller hun eventuelt må kunne motsette seg styrets/daglige leders føringer dersom vedkommende ser at dette strider mot inkassoregelverket. Organisasjonen tar samtidig til orde for at både faktisk leder, styremedlemmer og daglig ledelse må kunne gjøres personlig ansvarlig for brudd på inkassoregelverket. En privatperson tar til orde for innføring av regler om ansvaret for ledelsen i inkassoforetak, ikke bare faktisk leder, og viser til at tilbakekall av inkassobevilling gir få insentiver til bedring hos den øvrige ledelsen. Privatpersonen uttaler at personlige sanksjoner hos den øvrige ledelsen vil være mer treffsikkert.

Brocon Cash Management AS går mot forslagene om styrets ansvar og tar i den forbindelsen utgangspunkt i aksjelovens bestemmelser om styrearbeid:

«Styrearbeid i aksjeselskap er som kjent grundig regulert i aksjeloven med mange års rettspraksis. Kravene er mange og strenge, og styret har blant annet ansvar for betryggende organisering og kontroll av selskapet. Det ønsker vi at profesjonelle styrer, gjerne med bransjeerfaring fra inkassobransjen, skal fortsette med!

Vår erfaring er at et styre trenger dyktig ledelse for å kunne være et godt inkassoselskap, som følger norsk inkassoskikk m.m. Lederkompetanse og fagkompetanse er som kjent ikke identiske, og rollene bør fortsatt skilles, og vi mener at det fortsatt bør være et skille mellom faglig kompetanse og styret.

Styret skal sikre at man følger gjeldende rett, som inkasso- og aksjeloven er en del av. Man er også personlig eksponert med risiko ved brudd på dette som styremedlem. Etter vår mening vil det være uheldig å endre veletablerte samt velfungerende bestemmelser som aksjelovens regulering av styret, og vi mener at forslagene til endringer vil virke mot sin hensikt.»

8.4 Direktiv (EU) 2021/2167

Etter direktivets artikkel 5 nr. 1 bokstav e til h skal det stilles vilkår om rutiner for å kunne gi foretak tillatelse til å inndrive krav etter direktivet:

• «e) ansøgeren har robuste governanceordninger og passende interne kontrolmekanismer, herunder procedurer for risikostyring og regnskabsmæssig praksis, til sikring af, at låntagerrettigheder og lovgivningen om kreditgivers rettigheder i henhold til en kreditaftale eller selve kreditaftalen samt forordning (EU) 2016/679 overholdes

• f) ansøgeren anvender en passende politik til sikring af, at regler om beskyttelse overholdes, og af, at låntagerne behandles på en fair og omhyggelig måde, herunder under hensyntagen til deres finansielle situation og behovet for henvisning til gældsrådgivning eller sociale tjenesteydere, hvis der er adgang til sådanne

• g) ansøgeren har indført passende og særlige interne procedurer til sikring af, at klager fra låntagere registreres og behandles

• h) ansøgeren har indført tilstrækkelige procedurer til bekæmpelse af hvidvask af penge og finansiering af terrorisme, hvis nationale bestemmelser, der gennemfører direktiv (EU) 2015/849, udpeger kreditservicevirksomheder som forpligtede enheder med henblik på at forebygge og bekæmpe hvidvask af penge og finansiering af terrorisme»

Inkassoforetak er ikke pliktsubjekter etter den norske hvitvaskingsloven, og departementet legger derfor til grunn at bokstav h ikke er relevant.

8.5 Høringsnotatet om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167

I Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 15. november 2024 foreslår departementet at et vilkår for foretaksbevilling skal være at foretaket har forsvarlige rutiner som angitt i § 14 første ledd. I § 14 første ledd foreslår departementet å bygge videre på arbeidsgruppens forslag om styrets ansvar for rutinene, men slik at det stilles nærmere krav til rutinene. Departementet foreslår i et nytt tredje punktum å presisere at rutinene blant annet skal sikre overholdelsen av reglene om risikostyring og internkontroll, god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere, inndriving av urettmessige krav og innsigelsesbehandling, og klagebehandling. Reglene foreslås for å gjennomføre artikkel 5 nr. 1 bokstav e til g. I første punktum foreslår departementet også å presisere at rutinene skal være forsvarlige.

8.6 Høringsinstansenes syn – høringen om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167

Virke Inkasso mener høringsnotatets lovforslag § 14 innebærer en tydeliggjøring av styrets ansvar etter risikostyringsforskriften:

«Inkassoforetak er underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll. Etter denne har styret ansvar for å påse at det utarbeides hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll, herunder forsvarlige rutiner blant annet for hvordan inkassovirksomheten skal utøves. Virke inkasso kan ikke se at forslagets § 14 innebærer en endring i allerede foreliggende krav for inkassobransjen, men er kun en tydeliggjøring av styrets ansvar.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til lovforslagets § 14.»

Den Norske Advokatforening påpeker at forslaget til mer spesifikke krav til rutiner og ansvarliggjøring av styret er i tråd med endringer innen sammenlignbare felt, for eksempel hvitvaskingsreglene.

Forbrukerrådet mener at reglene i direktivets artikkel 5 nr. 1 bokstav f i praksis legger opp til en form for omsorgsplikt, og at kravene til rutiner rundt forbrukerbeskyttelsen bør fylles av et reelt og mer konkret innhold:

«Departementet skriver at det ikke er egne regler om rutiner i dagens inkassolov, men at det på flere områder er forutsatt at det skal være forsvarlige rutiner, eksempelvis for å forebygge inndriving av urettmessige krav.

Det er derfor positivt at direktivet stiller vilkår om rutiner for å kunne gi foretak tillatelse til å inndrive krav etter direktivet. Fra et forbrukerståsted er direktivets artikkel 5 første ledd bokstav f) av spesielt stor betydning […].

I departementets forslag til lovtekst i § 14 første ledd, ser det ut til at punkt f i artikkel 5 er blitt fortolket til: ‘rutinene skal blant annet sikre overholdelsen av følgende: b) reglene om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere.’

Forbrukerrådet mener den foreslåtte lovteksten, unødvendig, stiller lavere krav til låntagerbeskyttelsen enn i direktivet.

§ 8 i dagens inkassolov krever at inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Videre står det i paragrafen at ‘det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.’

Hva som er god inkassoskikk, er åpent for fortolkning. I de forklaringene vi finner, er god inkassoskikk stort sett definert i form av eksempler på handlinger som ikke er god inkassoskikk. Nedenstående forklaring er hentet fra Finanstilsynets hjemmesider:

‘Hva er god inkassoskikk? Inkassoforetakene må opptre i samsvar med god inkassoskikk. Det vil si at de ikke får bruke metoder som utsetter deg for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Det er i strid med god inkassoskikk hvis for eksempel:

• du får feilaktige eller villedende opplysninger om konsekvensene av at du ikke betaler

• du blir truet med at opplysningene vil bli gjort kjent for familie, venner eller arbeidsgiver hvis ikke du betaler

• du blir oppringt av inkassoforetaket før kl. 8 og etter kl. 21 på hverdager, før kl. 9 og etter kl. 15 på lørdag eller på helligdager

• det blir tatt i bruk oppsiktsvekkende innkrevingsmetoder

• det blir drevet inn krav som er åpenbart grunnløse eller omtvistede ved ordinær inkasso’»

Forbrukerrådet mener kravet til rutiner for forbrukerbeskyttelse i inkassoloven må fylles med et innhold som, i betydelig større grad, reflekterer direktivets intensjon og innhold.

Det står eksplisitt i direktivet at låntagerne skal behandles på en fair og omhyggelig måte, at det skal ta hensyn til deres finansielle situasjon og at det skal henvises til gjeldsrådgivning eller sosiale tjenesteytere.

Det direktivet legger opp til, er i praksis en form for omsorgsplikt. Den har klare likhetstrekk med tilsvarende bestemmelser i boliglånsdirektivet, og den Europeiske Banktilsynsmyndighetens retningslinjer for håndtering av kunder med betalingsproblemer og for tvangsinndrivelse av krav. Finanstilsynet sluttet seg til disse retningslinjene i 2017.

Finanstilsynet gjorde et tilsyn av ovennevnte retningslinjer. Det avdekket at alle de undersøkte bankene hadde mangler i sin behandling av låntagere med betalingsproblemer. Det gjaldt ikke minst hvordan bankene fulgte opp sin utkontraktering av innkreving til inkassoselskaper.

Det er helt nødvendig at kravene til rutiner rundt forbrukerbeskyttelsen fylles av et reelt og mer konkret innhold. De bør i langt sterkere grad reflektere den ovennevnte ‘omsorgsplikten’ i artikkel 5 første ledd, enn det departementet har lagt opp til i høringsforslaget.»

8.7 Departementets vurderinger

Departementet følger i lovforslaget §§ 33 og 34 opp arbeidsgruppens lovforslag om styrets ansvar for inkassorutinene og for fagansvarliges ansvarsområder og tilstedeværelse, og om fagansvarliges plikter og rettigheter, med de endringene som ble foreslått i høringsnotatet om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167. Etter lovforslaget § 7 første ledd bokstav h vil det dessuten være et vilkår for inkassobevilling at foretaket har forsvarlige rutiner som angitt i § 33 første ledd.

Departementet viser til arbeidsgruppens redegjørelse for behovet for endringer i regelverket og begrunnelse for forslagene og antar at arbeidsgruppens forslag gir hensiktsmessige løsninger. Slik departementet oppfatter det, vil forslaget i hovedsak tydeliggjøre regler om ansvar som allerede følger av risikostyringsforskriften, inkassoloven og tilsynspraksis, men som er vanskelig tilgjengelig. Departementet antar at en tydeliggjøring av styrets og fagansvarliges ansvar vil bidra til å redusere omfanget av feil i inkassoforetakenes inndriving. Etter hva departementet forstår, er det særlig viktig å bedre fagansvarliges reelle muligheter til å ivareta sitt ansvar. Høringsuttalelsene i høringen av arbeidsgrupperapporten støtter også i stor utstrekning forslagene.

Arbeidsgruppen foreslår en forskriftsbestemmelse om fagansvarliges plikter, hvor den fagansvarlige blant annet overtar daglig leders plikter etter risikostyringsforskriften § 4 når det gjelder den inkassofaglige utøvelsen. Departementet er enig i at nærmere regulering av dette hører hjemme i forskrift. Departementet følger i denne omgangen derfor opp arbeidsgruppens forslag til forskriftshjemmel og vil vurdere arbeidsgruppens forskriftsforslag nærmere i forbindelse med senere forskriftsarbeid.

Som nevnt i punkt 6.1 er det etter gjeldende rett ikke krav til organisasjonsform for inkassoforetak, og det er heller ikke noe krav etter inkassoloven om at inkassoforetak skal ha et styre. Arbeidsgruppen har ikke foreslått krav om organisasjonsform eller styre i sin rapport, og departementet foreslår heller ikke slike krav her. I og med at det vil kunne forekomme inkassoforetak som ikke har styre, foreslår departementet en egen regel i § 33 fjerde ledd der det presiseres at for inkassoforetak som ikke har styre, skal deltakerne eller medlemmene ha ansvaret som ellers ligger til styret etter paragrafen.

Flere høringsinstanser tar til orde for at fagansvarlig, daglig leder og styremedlemmer må ha et personlig ansvar. Departementet antar at dette for praktiske formål i hovedsak ivaretas gjennom mulighetene for å tilbakekalle godkjenningen av fagansvarlige eller prosessfullmektiger (lovforslaget § 51) eller for å pålegge foretaket å bytte ut daglig leder eller styremedlemmer hvis de ikke lenger anses egnet (lovforslaget § 49 andre ledd første punktum). Departementet foreslår imidlertid også at disse personene skal kunne ilegges overtredelsesgebyr, se punkt 30.4.7 og lovforslaget § 52 fjerde ledd. Overtredelse av angitte paragrafer i inkassoloven vil dessuten kunne være straffbart etter lovforslaget § 54. Det har ikke kommet konkrete innspill om behov for andre reaksjoner. Reaksjoner er for øvrig nærmere behandlet i punkt 30.

Som nevnt over går departementet videre med arbeidsgruppens forslag om styrets ansvar for inkassovirksomheten, men departementet vil kort kommentere innvendingene fra Brocon Cash Management AS, som leverer programvare til egeninkasso.

Departementet forstår høringsuttalelsen slik at foretaket er prinsipielt mot en særregulering av styrets ansvar i inkassoloven, det vil si at det bare bør være regler om styrets ansvar i selskapslovgivningen, og at foretaket heller ikke ser behov for en særregulering i inkassolovgivningen. Departementet deler ikke Brocon Cash Management AS’ prinsipielle motforestillinger mot forslaget om styrets ansvar. Selv om regelverket blir noe fragmentert når det stilles krav til styret i både selskapslovgivningen, risikostyringsforskriften og inkassolovgivningen, må det kunne legges til grunn at reglene i inkassoloven er tilgjengelige for styrer i inkassoforetak. Videre er forslaget utformet med sikte på å klargjøre forholdet til risikostyringsforskriften og ansvarsforholdene mellom ulike deler av ledelsen, og det bør derfor gi bedre sammenheng, ikke dårligere sammenheng, i regelverket. Når det gjelder behovet for endringene, viser departementet til arbeidsgruppens begrunnelse og til at direktiv (EU) 2021/2167 stiller krav til inkassoforetakenes rutiner. På bakgrunn av høringsuttalelsen fra Brocon Cash Management AS kan det være grunn til å legge til at de alminnelige selskapslovene (for eksempel aksjeloven) først og fremst skal ivareta hensyn til selskapet selv og dets aksjeeiere og fordringshavere. Selskapslovgivningen kan i mindre grad forventes å sikre forsvarlig virksomhetsutøvelse overfor skyldnere og inkassoforetakenes kunder (fordringshavere som har krav til inndriving). Finanstilsynet fører heller ikke tilsyn med overholdelsen av de alminnelige selskapslovene. Departementet kan for øvrig ikke se at forslagene er særlig tyngende, og det har ikke kommet innvendinger mot forslagene fra inkassobransjen. Det har heller ikke kommet innspill i høringene om at reglene bør utformes annerledes.

Som nevnt over tar arbeidsgruppen til orde for at samme person fortsatt skal kunne ha flere ulike roller i foretaket, og nevner som et eksempel at fagansvarlige også kan sitte i styret. Departementet foreslår ikke å regulere dette nærmere, men nevner for ordens skyld at Finanstilsynet i brev 17. desember 2024 «Ny forvaltningspraksis for fremmedinkassoforetak» har uttalt at for å ivareta styrets reelle kontrollfunksjon og uavhengighet bør verken daglig leder eller faktisk leder (fagansvarlig etter forslaget i proposisjonen) i foretaket være medlem av styret. Hvis foretaket likevel finner det nødvendig at daglig leder eller faktisk leder skal ha rolle som styremedlem, uttaler tilsynet at risikoen må vurderes, og at det bør etableres egnede kompenserende tiltak for å sikre at styrets kontroll med virksomheten blir effektiv.

I høringen om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167 har Forbrukerrådet innvendinger om at den foreslåtte lovbestemmelsen om krav til rutiner ikke i tilstrekkelig grad ivaretar direktivets bestemmelser om ivaretakelse av skyldneren. I høringsuttalelsen er det vist til god inkassoskikk etter den gjeldende inkassoloven. Departementet vil bemerke at når det fremgår av lovforslaget § 33 første ledd tredje punktum bokstav b at rutinene skal sikre overholdelsen av reglene om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere, vil det være reglene om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere etter den foreslåtte loven (og tilhørende praksis) som det vises til. I lovforslaget er reglene om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere betydelig bygget ut sammenlignet med den gjeldende inkassoloven. I punkt 10.5, 11.5.2 og 11.5.7 er forholdet mellom lovforslagets regler om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere og direktivet behandlet nærmere, og etter departementets vurdering tilfredsstiller lovforslaget direktivets krav.

Forslagene til regler om styrets, daglig leders og fagansvarliges ansvar er nærmere omtalt i merknadene til §§ 33 og 34.