23 Bruk av kontraktsmedhjelpere

23.1 Gjeldende rett

Det følger av alminnelige prinsipper at en kontraktspart i utgangspunktet kan benytte kontraktsmedhjelpere til å oppfylle en kontraktsrettslig forpliktelse, hvis ikke noe annet er avtalt. Som arbeidsgruppen skriver i rapporten punkt 4.1, beholder kontraktsparten som den klare hovedregelen oppfyllelsesansvaret etter avtalen selv om det benyttes en kontraktsmedhjelper. Kontraktsparten kan også bli ansvarlig overfor tredjepersoner for kontraktsmedhjelperens feil.

I den gjeldende inkassoloven er det ikke egne regler om utkontraktering, bortsett fra at taushetspliktreglene i § 28 blant annet gjelder for «hjelpere», som omfatter kontraktsmedhjelpere. Etter praksis er det likevel ikke tillatt å utkontraktere inkassofaglige oppgaver til foretak uten bevilling. I rapporten punkt 4.1 skriver arbeidsgruppen følgende om dette:

«Etter inkassoloven §§ 4 og 5 er det […] krav om bevilling for å drive inkassovirksomhet. Ifølge Ot.prp. nr. 2 (1987–88) s. 30 er et hensyn bak kravet om bevilling å sikre faglige kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne utøve inkassovirksomheten forsvarlig. Etter tilsynspraksis er det ikke tillatt å utkontraktere kjerneoppgaver innen inkassovirksomheten til tredjeparter uten bevilling fordi kjerneoppgavene anses som konsesjonsbelagte. Inkassoforetak kan imidlertid utkontraktere kjerneoppgaver til andre inkassoforetak. Det er ingen nærmere lov- eller forskriftsregulering av inkassoforetakenes adgang til utkontraktering. Inkassoforetakene og Finanstilsynet må derfor fortløpende vurdere hvilke oppgaver som er å anse som kjerneoppgaver og ikke, og hvordan utkontraktering kan skje på en forsvarlig måte.»

Finanstilsynsloven § 4-6, risikostyringsforskriften § 5, IKT-forskriften §§ 2 og 12, forskrift om meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet mv. og Finanstilsynets rundskriv 7/2021 «Veiledning om utkontraktering» har imidlertid regler og retningslinjer som gjelder ved utkontraktering i inkassoforetak. Arbeidsgruppen redegjør i sin rapport 4.1 slik for de aktuelle reglene:

«Inkassoforetak er ikke omfattet av meldeplikt til Finanstilsynet ved inngåelse av avtale om utkontraktering, endring av slik avtale og bytte av oppdragstaker etter finanstilsynsloven § 4 c første ledd [nå: finanstilsynsloven 2024 § 4-6 første ledd], jf. forskrift 5. juni 2015 nr. 613 om unntak fra meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet § 1 [nå: forskrift 15. september 2021 nr. 2777 om meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet mv. § 2 første ledd bokstav g]. Inkassoforetakene er likevel omfattet av finanstilsynsloven § 4 c andre ledd [nå: finanstilsynsloven 2024 § 4-6 andre ledd]. Etter denne bestemmelsen kan Finanstilsynet sette vilkår for utkontraktering av virksomhet eller gi foretaket pålegg om ikke å iverksette eller om å avslutte oppdraget, dersom tilsynet finner at utkontraktering skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig, vanskeliggjør tilsynet med den utkontrakterte virksomheten eller med foretakets samlede virksomhet eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.

Etter forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll § 5 første ledd har inkassoforetakene ansvar for risikostyring og internkontroll også der deler av virksomheten er utkontraktert, og det skal foreligge en skriftlig avtale med kontraktsmedhjelperen som sikrer dette. Avtalen må sikre at foretaket gis rett til innsyn i og kontroll med utkontraktert virksomhet. Etter andre ledd skal avtalen også sikre at Finanstilsynet gis tilgang til opplysninger fra og tilsyn med virksomheten dersom tilsynet finner det nødvendig. Etter tredje ledd er et vilkår for utkontraktering uansett at inkassoforetaket sørger for at det besitter tilstrekkelig kompetanse til å håndtere utkontrakteringsavtalen.

Reglene om risikostyring og internkontroll ved utkontraktering innebærer i praksis bl.a. at inkassoforetaket må analysere risiko, vurdere sannsynlighet og konsekvens og iverksette nødvendige tiltak for å sikre at risikoene er redusert til et akseptabelt nivå. Foruten at avtalen mellom inkassoforetaket og kontraktsmedhjelperen må sikre at inkassoforetaket kan kontrollere den utkontrakterte virksomheten, og at Finanstilsynet gis tilgang til opplysninger fra kontraktsmedhjelperen, må avtalen inneholde bestemmelser om rapportering fra kontraktsmedhjelperen til inkassoforetaket, slik at inkassoforetaket kan ivareta sitt ansvar overfor Finanstilsynet, fordringshavere mv. I den grad det er aktuelt, bør avtalen også regulere kontraktsmedhjelperens adgang til selv å benytte kontraktsmedhjelpere.

Forskrift 21. mai 2003 nr. 630 om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har egne bestemmelser om utkontraktering av IKT-virksomhet i §§ 2 og 12.»

For inkassovirksomhet er det spesielt lagt til grunn at faktiske ledere må ha kontroll med kontraktsmedhjelpere. Arbeidsgruppen uttaler følgende om dette:

«På bakgrunn av uttalelser i forarbeidene til inkassoloven – og hensynene bak konsesjonsordningen – er det i tilsynspraksis lagt til grunn at faktiske ledere må ha kontroll med arbeid av betydning for inkassovirksomheten som kontraktsmedhjelpere utfører. I Ot.prp. nr. 2 (1987–88) s. 42–43 ble det vurdert hvorvidt alle som arbeider i inkassoforetaket – primært saksbehandlere – skulle ha et minimumsnivå av fagkunnskap. Departementet kom til at det ikke skulle stilles slike kvalifikasjonskrav, og uttalte:

‘Så lenge virksomheten reelt ledes av en bevillingshaver, vil det kunne gjøres bruk av hjelpere uten særlige kvalifikasjoner, så lenge virksomheten totalt sett likevel kan anses betryggende.’

Uttalelsen er i praksis ansett å ha betydning for faktisk leders kontroll med både ansatte og kontraktsmedhjelpere.»

23.2 Arbeidsgruppens forslag

I rapportens punkt 4.2 beskriver arbeidsgruppen kort vanlig bruk av kontraktsmedhjelpere og grunnleggende hensyn for regulering:

«Arbeidsgruppen legger til grunn at foretakene i stadig økende grad benytter seg av kontraktsmedhjelpere til utførelsen av enkelte oppgaver i inkassoprosessen. Dette er typisk utskriving og pakking av brev, it-relaterte systeminnstillinger, regnskapsføring mv. Utkontraktering kan bidra til å redusere kostnader gjennom mer effektiv og oversiktlig drift, samt føre til innovasjon og et mer variert tjenestetilbud. Etter arbeidsgruppens syn bør regulering av utkontraktering ikke begrense foretakenes adgang til å benytte kontraktsmedhjelpere unødvendig eller føre til uforholdsmessig mye arbeid for foretakene eller Finanstilsynet.

På den andre siden kunne utkontraktering uten nærmere regulering ført til en pulverisering av foretakets ansvar for forsvarlig virksomhetsutøvelse og vanskeliggjort Finanstilsynets tilsynsarbeid. Et viktig overordnet hensyn bak reglene om utkontraktering er å hindre at skyldnere og fordringshavere blir skadelidende, og å legge til rette for tilsyn.»

Arbeidsgruppen foreslår for det første å lovfeste regelen om at konsesjonspliktig inkassovirksomhet bare kan utkontrakteres til andre inkassoforetak, nærmere bestemt at et inkassoforetak bare kan bruke kontraktsmedhjelpere som selv har inkassobevilling, til å utføre inkassofaglige oppgaver:

«Arbeidsgruppen legger til grunn at lovfesting vil gjøre regelen lettere tilgjengelig. Spørsmålet om hva som er inkassofaglige oppgaver i bestemmelsens forstand, vil til en viss grad være vurderingspreget. Arbeidsgruppen foreslår likevel ikke en nærmere regulering av dette spørsmålet. Praksis nå synes å være tilstrekkelig klar, og Finanstilsynet veileder foretakene om adgangen til utkontraktering. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid en forskriftshjemmel […], slik at det ved eventuelt senere behov kan angis mer konkret hvilke oppgaver som bare kan utkontrakteres til inkassoforetak, og hvilke oppgaver som også kan utkontrakteres til foretak som ikke har inkassobevilling.»

For det andre foreslår arbeidsgruppen å presisere i inkassoloven at oppgaver som krever autorisasjon etter regnskapsførerloven (blant annet bokføring og avstemming av klientmidler), bare kan utkontrakteres til autoriserte regnskapsførere. Arbeidsgruppen viser til at det hender at inkassoforetak utkontrakterer slike oppgaver til andre enn autoriserte regnskapsførere, og uttaler at bestemmelsen ikke vil være til hinder for at inkassoforetaket utfører disse oppgavene selv.

Arbeidsgruppen ser ikke behov for endringer i reglene om forholdet til tilsynsmyndigheten eller risikostyring og internkontroll ved utkontraktering. Når det gjelder ansvaret for virksomhetsutøvelsen, understreker arbeidsgruppen at forslagene som er omtalt i punkt 8.2 i proposisjonen her, også vil gjøre ansvarsforholdene ved utkontraktering klarere og slik styrke inkassoforetakenes reelle kontroll.

23.3 Høringsinstansenes syn – arbeidsgruppens forslag

Den Norske Advokatforening er positiv til arbeidsgruppens forslag.

Finansforbundet uttrykker bekymring med tanke på at funksjoner og tjenester kan bli flyttet ut av landet:

«Norge som helhet er avhengig av å sikre arbeidsplasser her i landet, og vi er avhengige av å øke verdiskapingen i lang tid fremover. Et annet viktig perspektiv er fordelen med å beholde kompetanse i bedriftene og i landet. Dette bidrar til å øke utviklings- og innovasjonstakten. Til sist er det også et beredskapshensyn å ta, ved å sikre at kritiske funksjoner er ivaretatt, og at man ikke er avhengig av funksjoner som er flyttet utenlands. Finansforbundet er opptatt av å tilrettelegge for at bransjen består av seriøse aktører som ønsker å operere innenfor det norske arbeidsmarkedet, og som vil være opptatt av å ivareta gode arbeidsvilkår for sine ansatte, samt god kvalitet i rådgivningen ovenfor både skyldnere og fordringshavere.»

23.4 Direktiv (EU) 2021/2167

Direktiv (EU) 2021/2167 artikkel 12 har regler om utkontraktering. Nr. 1 gir vilkår for utkontraktering:

• «1. Medlemsstaterne sikrer, at en kreditservicevirksomhed, der anvender en kreditserviceleverandør til at udføre en hvilken som helst af kreditserviceringsaktiviteterne, fortsat er fuldt ud ansvarlig for opfyldelse af alle forpligtelser i henhold til bestemmelser i national lovgivning, der gennemfører dette direktiv. Outsourcing af nævnte kreditserviceringsaktiviteter sker på følgende betingelser:

  • a) der indgås en skriftlig outsourcing aftale mellem kreditservicevirksomheden og kreditserviceleverandøren, i henhold til hvilken kreditserviceleverandøren er forpligtet til at overholde de gældende retlige bestemmelser, herunder de nationale bestemmelser til gennemførelse af dette direktiv og den relevante EU-ret eller nationale ret, som finder anvendelse på en kreditgivers rettigheder i henhold til en kreditaftale eller selve kreditaftalen

  • b) outsourcing til en kreditserviceleverandør af alle kreditserviceringsaktiviteter på samme tid er forbudt

  • c) aftaleforholdet mellem kreditservicevirksomheden og kreditkøberen og kreditservicevirksomhedens forpligtelser over for kreditkøberen eller over for långiveren ændres ikke ved en outsourcingaftale med kreditserviceleverandøren

  • d) en kreditservicevirksomheds forpligtelse til at opfylde kravene i dens tilladelse, jf. artikel 5, stk. 1, berøres ikke af outsourcingen af nogle af dens kreditserviceringsaktiviteter

  • e) outsourcing til kreditserviceleverandøren berører ikke de kompetente myndigheders tilsyn med en kreditservicevirksomhed i overensstemmelse med artikel 14 og 21

  • f) kreditservicevirksomheden har direkte adgang til alle relevante oplysninger vedrørende de kreditserviceringsaktiviteter, der er outsourcet til kreditserviceleverandøren

  • g) når outsourcingaftalen er ophørt, har kreditservicevirksomheden den fornødne ekspertviden og de fornødne ressourcer, således at den er i stand til at levere de outsourcede kreditserviceringsaktiviteter.

Outsourcingen af kreditserviceringsaktiviteter må ikke foretages på en sådan måde, at kvaliteten af kreditservicevirksomhedens interne kontrol, eller soliditeten eller kontinuiteten af dens kreditserviceringsaktiviteter forringes.»

Etter nr. 5 skal ikke kontraktsmedhjelpere kunne motta eller besitte klientmidler.

Nr. 2 gjelder meldeplikt til tilsynsmyndighetene ved utkontraktering. Meldeplikt ved utkontraktering er ikke behandlet i Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 15. november 2024 og behandles heller ikke i proposisjonen her.

I nr. 3 er det regler om dokumentasjon, se punkt 24.2. I nr. 4 er det regler om plikt til å gjøre dokumentasjonen tilgjengelig for tilsynsmyndighetene. Det siste er ikke behandlet i høringsnotatet, men opplysningsplikt er behandlet i punkt 27 i proposisjonen her.

23.5 Høringsnotatet om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167

I Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 15. november 2024 foreslår departementet en paragraf om utkontraktering for å gjennomføre artikkel 12 nr. 1 og 5. Det følger av forslaget at et inkassoforetak kan gi et annet foretak i oppdrag å utføre deler av virksomheten «med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig, eller gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomheten eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort». Videre slås det fast at oppgaver som er underlagt krav til bevilling, bare kan utkontrakteres til kontraktsmedhjelpere som selv har nødvendig bevilling. Det slås også fast at kontraktsmedhjelpere ikke kan motta eller besitte klientmidler på vegne av et inkassoforetak, og at bruk av kontraktsmedhjelpere er uten innvirkning på inkassoforetakets plikter og ansvar overfor fordringshavere, skyldnere, offentlige myndigheter og andre. Dessuten stilles det krav om at det skal inngås en skriftlig avtale mellom inkassoforetaket og kontraktsmedhjelperen, og at kontraktsmedhjelperen i avtalen skal forplikte seg til å følge gjeldende regler.

Departementet gir i høringsnotatet uttrykk for at det oppfatter direktivbestemmelsen slik at den gjelder utkontraktering av inkassofaglige oppgaver, men departementet foreslår likevel at reglene gis et mer generelt virkeområde. Flere av de foreslåtte reglene er også formulert mer generelt og prinsipielt enn det direktivet angir. De sistnevnte reglene er delvis inspirert av finansforetaksloven § 13-4 og finanstilsynsloven 1956 § 4 c andre ledd (finanstilsynsloven 2024 § 4-6 andre ledd). Departementet legger i høringsnotatet til grunn at de foreslåtte reglene (om forsvarlighet, tilsyn, og at plikter og ansvar overfor andre ikke endres) er i samsvar med gjeldende rett, selv om det ikke er egne regler om utkontraktering i inkassoloven.

Departementet legger til at finanstilsynsloven med forskrifter og rundskriv ligger utenfor rammene av høringsnotatet. Se punkt 2.5 og 2.7 i proposisjonen her om hva høringen gjelder, og om oppfølgingen av gjenstående deler av direktivet.

23.6 Høringsinstansenes syn – høringen om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167

Bare Den Norske Advokatforening og Virke Inkasso har nevnt forslaget om bruk av kontraktsmedhjelpere i sine høringsuttalelser. Virke Inkasso uttaler at foreningen ikke har bemerkninger til høringsnotatets lovforslag. Den Norske Advokatforening uttaler at forslaget i praksis innebærer lovfesting av praksis som allerede benyttes, og at foreningen ikke har innspill til dette punktet.

23.7 Departementets vurderinger

Departementet følger i lovforslaget § 35 opp forslaget om bruk av kontraktsmedhjelpere i høringsnotatet 15. november 2024. Forslaget er kommentert nærmere i merknaden til paragrafen. Forslaget bygger delvis på arbeidsgruppens forslag, men er mer generelt og har flere regler enn dette, i hovedsak for å gjennomføre direktivbestemmelser.

Når det gjelder Finansforbundets merknader om bruk av kontraktsmedhjelpere i høringen av arbeidsgrupperapporten, vil departementet understreke at lovforslaget innebærer begrensninger i adgangen til å bruke kontraktsmedhjelpere, og at begrensningene i samsvar med lovens formål gis for å legge til rette for en forsvarlig inndriving. Departementet antar at inkassoforetakene først og fremst bruker kontraktsmedhjelpere til rutinearbeid, men det kan også være aktuelt å bruke kontraktsmedhjelpere for eksempel til IT eller regnskap. Ellers følger det av lovforslaget § 35 første ledd andre punktum at oppgaver som er underlagt krav til bevilling, bare kan utkontrakteres til kontraktsmedhjelpere som selv har nødvendig bevilling, og dette legger til rette for å beholde inkassofaglig kompetanse i foretakene.