7 Kvalifikasjoner og egnethet

7.1 Gjeldende rett

Som opplyst i punkt 6.1 skal faktiske ledere i fremmedinkassoforetak ha personlig inkassobevilling, jf. inkassoloven § 5 første ledd bokstav a. Etter inkassoloven § 5 tredje ledd andre punktum er kvalifikasjonskravet for personlig inkassobevilling «minst tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav i løpet av de siste ti år». Om kvalifikasjonskravet uttaler arbeidsgruppen:

«Praktisk erfaring dokumenteres i praksis med en attest gitt av den som har vært faktisk leder i den aktuelle perioden (og ansvarlig for opplæringen av søkeren). Det er ingen formkrav til en slik attest, og man kan ta hensyn til praksis fra ulike arbeidssteder. Praksisen må imidlertid ha omfattet alle deler av en inkassoprosess, herunder klientmiddelbehandling. I utgangspunktet er det bare praksis fra fremmedinkasso som oppfyller kravet, men Finanstilsynet kan også godkjenne praksis fra namsmannen eller visse former for egeninkassovirksomhet dersom virksomheten har ligget tett opp til fremmedinkasso. Det avgjørende vil være om stillingen har gitt søkeren tilstrekkelig innsikt og trening i å ivareta både fordringshavernes og skyldnernes interesser på en forsvarlig måte, både når det gjelder regnskapsførsel, klientmiddelbehandling, framgangsmåten ved inndrivingen og vurderinger av kravs rettmessighet. Normalt kreves det uansett at søkeren har minimum tre måneders praktisk erfaring fra fremmedinkassovirksomhet. Det stilles ikke krav til utdanning for tildeling av bevilling i dag, og utdanning gir heller ikke grunnlag for å dispensere fra kravet til praktisk erfaring.

Det er ingen begrensning på hvor lenge en personlig bevilling er gyldig. Det er heller ingen krav til vedlikehold av kompetansen, eksempelvis ved krav om etterutdanning eller at man nylig skal ha arbeidet med inkasso.»

For oppkjøpsinkassoforetak er det ikke krav om at faktisk leder har personlig inkassobevilling. Finanstilsynet har hjemmel i inkassoloven § 5 fjerde ledd til å stille vilkår om kvalifikasjoner, men etter det departementet er kjent med, gjøres ikke dette. Behovet for kvalifikasjonskrav for oppkjøpsinkassoforetak ble vurdert i forbindelse med innføringen av kravet om bevilling. I Ot.prp. nr. 26 (2000–2001) punkt 4.2.3 sa departementet seg enig i høringsuttalelsen fra Kredittilsynet (nå: Finanstilsynet) om at det ikke syntes nødvendig å kreve tidligere erfaring fra inkassovirksomhet for å få bevilling til oppkjøpsinkasso. Kredittilsynet hadde blant annet vist til at foretak som inndriver oppkjøpte fordringer, ikke har noen oppdragsgiver, og at erfaring fra kontakt med oppdragsgiver ikke kunne anses for påkrevd. Departementet uttalte at selv om det også i slike tilfeller skal kreves kunnskap om inkassolovgivningen av hensyn til skyldneren, vil det ikke være påkrevet med like grundig erfaring med hensyn til beregning av inkassosalær eller behandling av innkasserte midler som ved fremmedinkasso. Det ble i den sammenhengen vist til at inkassatoren ved egen inndriving av oppkjøpte pengekrav ikke har rett til å kreve inkassosalær etter inkassoforskriften kapittel 2. I merknaden til paragrafen i Ot.prp. nr. 26 (2000–2001) er det nevnt som eksempler at vilkår for bevilling til å drive oppkjøpsinkasso vil kunne gå ut på at det kreves erfaring fra bank eller inkassovirksomhet for den som skal lede foretaket, eller krav om personlig inkassobevilling. Departementet er imidlertid ikke kjent med at slike vilkår har vært stilt i praksis.

Det er ikke inntatt kvalifikasjonskrav for styremedlemmer eller daglig leder i inkassoloven.

For både fremmedinkassoforetak og oppkjøpsinkassoforetak er det egnethetskrav for faktisk leder, styremedlemmer, daglig leder og eiere med betydelige eierandeler. Egnethetskravet går i hovedsak ut på at vedkommende skal anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 5 første ledd bokstav b og tredje ledd bokstav a. For faktiske ledere i fremmedinkassoforetak inngår egnethetskravet blant vilkårene for personlig inkassobevilling i § 5 andre ledd, og det er her et krav om at personen «anses egnet til å være faktisk leder for foretak som stadig og ervervsmessig inndriver forfalte pengekrav for andre».

Styremedlemmer, daglig leder, faktisk leder i oppkjøpsinkassoforetak og innehavere av personlig inkassobevilling må dessuten fremlegge politiattest, jf. § 5 første ledd bokstav c, andre ledd andre punktum og tredje ledd bokstav b. (Faktiske ledere i fremmedinkassoforetak fremlegger politiattest i egenskap av å inneha personlig inkassobevilling.) Nærmere krav til politiattesten er gitt i sjette ledd, og det fremgår her hvilke straffbare forhold som skal anmerkes, og at overtredelsene skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1 (det vil si at det fremlegges uttømmende politiattest).

Arbeidsgruppen opplyser i sin rapport at egnethetsvurderingen i praksis bare innebærer en kontroll av vandel (politiattest) og økonomiske forhold. Eventuelle tidligere tilsynsmerknader og annen informasjon som Finanstilsynet måtte ha tilgang til, vil også kunne inngå i egnethetsvurderingen. Finanstilsynet har i rundskriv 3/2023 «Vurdering av egnethetskrav» (som kom etter arbeidsgruppens rapport) gitt nærmere veiledning om egnethetsvurderingene, og etter det departementet forstår, vektlegges kvalifikasjoner også i egnethetsvurderingene nå. I punkt 1 heter det blant annet at «[k]jernen i egnethetskravene er at vedkommende skal ha den nødvendige kompetansen til å utøve stillingen eller vervet, og at vedkommende ikke er dømt for et straffbart forhold eller har utvist en atferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil bli ivaretatt på en forsvarlig måte». I punkt 3 heter det:

«Foretakenes vurdering av den enkeltes egnethet skal være konkret med hensyn til at personen har nødvendige kvalifikasjoner for den konkrete virksomheten foretaket driver, og den funksjonen og oppgavene personen skal ivareta. Vurderingen skal videre være begrunnet når det gjelder personens vandel og skikkethet. Vurderingen skal også omfatte andre krav til skikkethet som følger av sektorlovgivningen, for eksempel krav knyttet til virksomhetsbegrensninger.

I vurderingen av hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles til et styremedlems kompetanse, legges det også vekt på at styremedlemmene til sammen oppfyller kompetansekravene. Vurderingen av styrets samlede kompetanse må gjøres konkret opp mot den virksomheten foretaket driver, og den må hensynta den siste evalueringen av styrets arbeid.»

Finanstilsynet har i brev 17. desember 2024 «Ny forvaltningspraksis for fremmedinkassoforetak» orientert om ny forvaltningspraksis ved søknader om foretakstillatelser og melding om skifte av styremedlemmer i inkassoforetak. I brevet heter det blant annet:

«I vurderingen av hvilke krav som skal stilles til det enkelte styremedlems kompetanse, vil det bli lagt vekt på at styremedlemmene til sammen oppfyller kompetansekravene. Det kreves ikke at samtlige styremedlemmer skal besitte spesialkunnskap om alle deler av foretakets virksomhet.

For inkassoforetak må minst ett styremedlem ha personlig inkassobevilling, eller tilsvarende praksis som kunne ha ført til slik bevilling. Det innebærer at vedkommende kan dokumentere å ha minst tre års praktisk erfaring med inndrivelse av pengekrav, inkludert klientmiddelhåndtering, i løpet av de siste ti årene. For innehavere av personlig inkassobevilling er det nødvendig at denne kompetansen er oppdatert.

I lys av styrets ansvar etter risikostyringsforskriften bør minst ett styremedlem ha kvalifikasjoner eller yrkeserfaring innen risikostyring og internkontroll.

For å ivareta styrets reelle kontrollfunksjon og uavhengighet, bør foretaket vurdere om styret bør ha ett eller flere eksterne styremedlemmer, det vil si styremedlemmer som ikke arbeider eller har eierinteresser i foretaket. Av samme grunn bør verken daglig leder eller faktisk leder i foretaket samtidig være medlem av styret. Hvis foretaket likevel finner det nødvendig at daglig leder eller faktisk leder skal ha rolle som styremedlem, må risikoen vurderes, og det bør etableres egnede kompenserende tiltak for å sikre at styrets kontroll med virksomheten blir effektiv.

Både det enkelte styremedlems og det samlede styrets kompetanse skal vurderes. Kravene over er ikke til hinder for at samme person dekker flere kompetanseområder. Ovennevnte vurderinger er derfor ikke uttømmende. Erfaring eller kvalifikasjoner innen økonomi, regnskap, juss eller tidligere styreerfaring er eksempler på kompetanse som også kan være relevant. Hva som er nødvendig kompetansenivå på disse områdene, og hva som ellers er nødvendig kompetanse i styrene for å sikre at foretaket driver i tråd med regelverket, må vurderes konkret opp mot virksomheten som til enhver tid utøves. Styrets kompetanse og organisering må være tilstrekkelig til å sikre at styret kan ivareta sin uavhengighet og kontrollfunksjon.»

7.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår å innføre en inkassofaglig prøve for personer med personlig inkassobevilling og å presisere kravet til arbeidserfaring. Arbeidsgruppen forklarer forslaget i rapportens punkt 3.3.1:

«Arbeidsgruppens forslag om fagansvarliges rolle […] innebærer at personlig inkassobevilling bare gir prosessfullmakt for å ta ut rettslige skritt på vegne av foretaket. For fagansvarlige foreslår arbeidsgruppen egne kompetansekrav, der personlig inkassobevilling inngår […]. Arbeidsgruppens forslag om økte kompetansekrav for innehavere av personlig inkassobevilling tar derfor særlig sikte på å dekke behovet for kompetanse i rollen som prosessfullmektig.

Etter arbeidsgruppens syn er det et klart behov for å øke kompetansekravene for innehavere av personlig inkassobevilling. Både inkassoregelverket, annet pengekravsrettslig regelverk og ulikt regelverk som må anvendes ved vurderinger av kravs rettmessighet, er komplisert, og foretakene inndriver betydelige summer på vegne av fordringshaverne og møter skyldnere i sårbare situasjoner. Arbeidsgruppen antar at økt kompetanse vil føre til bedre kvalitet i arbeidsutførelsen. For inkassobevillingshaverne antar arbeidsgruppen at det er særlig behov for kunnskap og forståelse om inndrivingsprosessen. Bevillingshaverne vil også ha prosessfullmakt i forbindelse med rettslig inndriving, og det er viktig at de har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere hensiktsmessigheten av de rettslige skrittene og for øvrig til å påse at begjæringer er korrekte. Dagens krav til kompetanse er begrenset, ved at det bare kreves tre års arbeidserfaring, dokumentert med attest fra foretaket søkeren arbeidet i. For bevillingshavere som fikk bevillingen for mange år siden, er det dessuten en nærliggende risiko for at kunnskapen de hadde på søknadstidspunktet, er utdatert – i og med at det verken er noen begrensning i hvor lenge en personlig bevilling er gyldig, eller krav til vedlikehold av kompetansen. Dersom personlige bevillingshavere ikke er oppdatert innen sine ansvarsområder, vil det kunne ha alvorlige konsekvenser for både foretaket, fordringshaverne og skyldnerne.

Arbeidsgruppen foreslår […] å videreføre dagens krav til tre års praktisk erfaring, men å kombinere arbeidserfaringen med en inkassofaglig prøve. Etter arbeidsgruppens syn er praktisk erfaring godt egnet til å gi innsikt i inkassofaget, men det er behov for bedre dokumentasjon for at søkerne har tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter. Arbeidsgruppen viser dessuten til at det også for eiendomsmeglere, regnskapsførere og revisorer stilles krav om praktisk erfaring. Det i hovedsak å videreføre dagens krav innebærer en betydelig fordel for de som har personlig inkassobevilling i dag, og for foretakene. Hensynet til bevillingshaverne selv og foretakene tilsier at det ikke stilles krav til høyere utdanning for personlige bevillingshavere dersom man kan godtgjøre nødvendig kompetanse på annen måte. Det finnes heller ikke egnete utdanningsløp i dag, og sannsynligvis er antallet innehavere av personlig inkassobevilling for lavt til at det er regningssvarende for noen utdanningsinstitusjoner å lage en utdanning for denne gruppen.»

Arbeidsgruppen foreslår nærmere regler om arbeidserfaring og inkassofaglige prøver i forskrift.

Arbeidsgruppen foreslår dessuten en deponeringsadgang for inkassobevillingshavere som i en periode ikke skal bruke sin bevilling:

«Av hensyn til inkassobevillingshavere som i en periode ikke skal bruke sin bevilling, foreslår arbeidsgruppen å innføre en deponeringsadgang […]. Deponeringsadgangen innebærer at bevillingshaveren ikke er underlagt krav til praktisk prøve i perioden bevillingen er deponert. For å få tilbake bevillingen må imidlertid vedkommende dokumentere egnethet og at praktisk prøve er bestått i løpet av de siste fem årene.»

For fagansvarlige i fremmedinkassoforetak foreslår arbeidsgruppen tilleggskrav til personlig bevilling: en godkjent ettårig utdanning og en egen inkassofaglig prøve. Arbeidsgruppen redegjør slik for forslaget:

«For faktiske ledere er det mange forskjellige problemstillinger som krever god kompetanse innenfor blant annet økonomi, jus og virksomhetsstyring, og kravet til kompetanse har økt vesentlig fra 1980-tallet, da de någjeldende kompetansereglene ble utformet. Regelverket er mer komplisert, kravene som drives inn, er mer kompliserte, feil i systeminnstillinger kan føre til feil i et stort antall saker, og forventningene om profesjonalitet fra skyldnerne, fordringshaverne, tilsynsmyndighetene og inkassobransjen selv har økt. Den økte saksmengden fører også til høyere krav til god organisering. Faktiske ledere har dessuten et særlig ansvar for klientmiddelbehandlingen, se Finanstilsynets rundskriv 9/2012 Retningslinjer for faktisk leiar i inkassoføretak, og etter forskriftsforslaget § 36 tredje ledd er det den fagansvarlige eller den som har fullmakt fra den fagansvarlige, som skal disponere klientkontoen.

Når det gjelder klientmiddelbehandling, er ikke arbeidserfaringen som ligger til grunn for inkassobevillingene som ble gitt tidligere, nødvendigvis tilstrekkelig omfattende. Tidligere godkjente Finanstilsynet søknader hvor arbeidsgiveren – i utgangspunktet faktisk leder – bekreftet at søkeren hadde arbeidet med ‘alle sider av inkassoprosessen’. Det var ikke krav til nærmere spesifisering av innholdet i praksisen. Gjennom tilsynsarbeid har det blitt klart at flere av søkerne hadde utilstrekkelig – eller ingen – erfaring med klientmiddelbehandling eller regnskapsførsel.

For fagansvarlige i fremmedinkassoforetak foreslår arbeidsgruppen derfor at det stilles tilleggskrav – utover krav om personlig inkassobevilling – i form av ettårig høyere utdanning innen økonomi og/eller rettsvitenskap og en egen inkassofaglig prøve som må tas hvert tredje år […].»

Om behovet for høyere utdanning for fagansvarlige i fremmedinkassoforetak uttaler arbeidsgruppen blant annet:

«Ideelt sett burde fagansvarlige i fremmedinkassoforetak ha høyere utdanning som er tilpasset de fagansvarliges behov for kompetanse. Arbeidsgruppen antar imidlertid at det er vanskelig å få opprettet et studium som skal være rettet mot fagansvarlige i inkassoforetak. P.t. har inkassoforetakene samlet 133 faktiske ledere, og ved innføringen av et krav om høyere utdanning ville det vært mange som skulle ta studiet, men senere ville det trolig vært rundt ti personer per år. Som nevnt foreslår arbeidsgruppen derfor […] at det stilles krav om en ettårig høyere utdanning innen økonomi og/eller rettsvitenskap. Arbeidsgruppen legger til grunn at høyere utdanning vil gjøre fagansvarlige bedre i stand til å løse nye og/eller kompliserte problemstillinger, og at utdanning innen økonomi eller rettsvitenskap vil være særlig relevant for fagansvarlige. Kravet om et års utdanning innen økonomi eller rettsvitenskap vil kunne være krevende å oppfylle for små foretak der faktisk leder ikke allerede har slik utdanning. Tilsynserfaring viser likevel at det kanskje er i disse foretakene det er størst behov for kompetanseheving.»

Om behovet for inkassofaglig prøve for fagansvarlige i fremmedinkassoforetak gir arbeidsgruppen blant annet uttrykk for følgende:

«Hensikten med en inkassofaglig prøve for fagansvarlige i fremmedinkassoforetak er å sikre at fagansvarlige har nødvendig kompetanse til å ivareta sitt spesifikke ansvar. Det er svært viktig at fagansvarlige i fremmedinkassoforetak kan sørge for god internkontroll og risikostyring, utarbeide gode opplærings- og saksbehandlingsrutiner og behandle klientmidler etter gjeldende regelverk. […] Prøven vil normalt forutsette at fagansvarlige tar kurs som er spesielt rettet mot denne prøven. […] Arbeidsgruppen foreslår at inkassofaglig prøve for fagansvarlige i fremmedinkassoforetak må tas minst hvert tredje år. Dette fordi det er svært viktig å sikre at den fagansvarliges kompetanse er vedlikeholdt og oppdatert. Ettersom fagansvarlige også har personlig inkassobevilling, vil de måtte avlegge inkassofaglige prøver både for innehavere av personlig inkassobevilling og for fagansvarlige.»

For fagansvarlige i oppkjøpsinkassoforetak foreslår ikke arbeidsgruppen ytterligere krav enn en egen personlig inkassobevilling med tilpassede krav til arbeidserfaring:

«Når det gjelder fagansvarlige i oppkjøps- og egeninkasso, foreslår arbeidsgruppen […] en kompetanseheving i form av krav om personlig inkassobevilling. Arbeidsgruppen foreslår […] tilpassete krav til arbeidserfaring for personlig inkassobevilling som er begrenset til å gjelde oppkjøps- og egeninkasso, ved at søkeren kan ha erfaring fra oppkjøps- og egeninkasso i stedet for erfaring fra fremmedinkasso, og at søkeren selv kan dokumentere arbeidserfaringen. Arbeidsgruppen antar at de aller fleste eller alle som er faktiske ledere i oppkjøps- og egeninkasso i dag, vil fylle kravene om arbeidserfaring. Forslaget innebærer imidlertid at de må bestå inkassofaglig prøve for inkassobevillingshavere. I og med at oppkjøps- og egeninkassoforetak inndriver egne midler, står klientmiddelbehandling mindre sentralt. Klientmiddelbehandling omfatter riktignok også skyldneres midler, men i lys av de begrensete midlene dette gjelder i oppkjøps- og egeninkassoforetakene, antar arbeidsgruppen at det ikke er noe vesentlig behov for å øke kompetansen innen klientmiddelbehandling. Slik arbeidsgruppens forslag er utformet, er det ikke krav til særskilt kunnskap om regnskap og klientmiddelbehandling verken for personlige inkassobevillingshavere eller faktiske ledere for oppkjøps- og egeninkassovirksomhet – og regnskap og klientmiddelbehandling vil heller ikke inngå i den praktiske prøven for personlig inkassobevilling som de må ta. Det lille antallet faktiske ledere i oppkjøps- og egeninkasso (p.t. 4 personer), tilsier dessuten at det ikke er grunnlag for å tilby en egen praktisk prøve med forutgående opplæring for denne gruppen hvert år. Arbeidsgruppen mener den praktiske prøven [for innehavere av personlig inkassobevilling] innebærer en ønsket kompetanseheving, og at kravet om å bestå denne prøven ikke er urimelig tyngende.

Arbeidsgruppen foreslår ikke krav til godkjent ettårig utdanning eller krav om særskilt inkassofaglig prøve for fagansvarlige i oppkjøps- og egeninkassoforetak. Bakgrunnen for det er at oppkjøps- og egeninkassoforetak skiller seg vesentlig fra fremmedinkassoforetakene. Oppkjøps- og egeninkassoforetakene er små både i antall ansatte og fordringsmassen de driver inn, og de kan etter inkassoforskriften kapittel 1 bare kreve egeninkassogebyr. En konsekvens av finansavtaleloven § 45 er at de ikke kan inndrive finanskrav eller krav fra kommuner eller fylkeskommuner hvis ikke skyldneren har samtykket til at kravet overdras til oppkjøps- og egeninkassoforetaket. Arbeidsgruppen viser også til vurderingene i Ot.prp. nr. 26 (2000–2001) punkt 4.2.2 og 4.2.3 som ligger til grunn for at de som driver oppkjøps- og egeninkasso, ikke behøver personlig inkassobevilling i dag.»

Arbeidsgruppen foreslår dessuten krav til at styremedlemmer og daglig leder har relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, og begrunner forslaget slik:

«Etter arbeidsgruppens syn bør det også stilles krav til styremedlemmers og daglig leders kompetanse. Etter inkassoloven § 5 første ledd bokstav b) og c) og tredje ledd bokstav a) og c) er det bare krav om egnethet, og det vil i praksis først og fremst si et krav om hederlig vandel som dokumenteres ved politiattest, og at tilsynsmyndigheten ikke på annen måte har registrert adferd som tilsier uegnethet. Arbeidsgruppen antar at krav til ledelsens kompetanse vil bidra til å øke kvaliteten i utførelsen av inkassooppdragene, og viser særlig til at daglig leder og styret bør være kvalifisert til å ivareta det overordnete ansvaret for inkassovirksomheten og ansvaret for risikostyring og internkontroll. Krav til foretaksbevilling legger dessuten godt til rette for en vurdering av kompetansen til ledelsen i foretaket. Arbeidsgruppen foreslår […] at det stilles krav om at styremedlemmer og daglig leder har relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, og at de har ført en hederlig vandel og ikke har utvist utilbørlig atferd. Forslaget bygger på eiendomsmeglingsloven § 2-9 første ledd. Arbeidsgruppen understreker at det ikke må være et generelt krav om at styremedlemmer og daglig leder har inkassofaglig bakgrunn, men de må ha kvalifikasjoner og yrkeserfaring som er relevant for den rollen de skal ha, eksempelvis kompetanse innen risikostyring og internkontroll, obligasjonsrett eller økonomi. Det bør imidlertid være enkelte personer i ledelsen utover den fagansvarlige som har formell- eller realkompetanse innen inkasso. Ordlyden i den foreslåtte bestemmelsen legger opp til at Finanstilsynet vil kunne foreta en bred vurdering av kvalifikasjoner og yrkeserfaring.»

Arbeidsgruppen foreslår videre tilpassede krav til egnethet mv. ut fra forslaget om inkassobevillingshaveres og fagansvarliges roller og ansvar. For personlig inkassobevilling foreslås det at personen skal «anses egnet og kvalifisert til å utføre alle slags inkassooppgaver i samsvar med lov, forskrifter og god inkassoskikk». For fagansvarlige foreslås det at han eller hun skal være «egnet til å ivareta fagansvaret». Når det gjelder krav til politiattest, foreslås det ikke materielle endringer, men deler av reglene foreslås inntatt i forskrift i stedet for i lov.

7.3 Høringsinstansenes syn – arbeidsgruppens forslag

Fylkesmannen i Oslo og Viken (nå: Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus) uttaler at det er behov for tydeligere kompetansekrav, både når det gjelder hvem kompetansekravene skal gjelde for, og innholdet i kompetansekravene. Oslo politidistrikt uttaler generelt at det er viktig for namsmannen at inkassolovverket sikrer at inkassomedarbeidere har et godt kunnskapsgrunnlag, og at det finnes et bredere spekter av sanksjonsmidler når det er gjort feil. Regelrådet mener utredningen av kompetansekrav er grundig. Forbrukerrådet, Brocon Cash Management AS og Gjeldsoffer-Alliansen støtter forslagene om økte kvalifikasjonskrav for innehavere av personlig inkassobevilling og fagansvarlige. Den Norske Advokatforening støtter forslaget om økte kvalifikasjonskrav for fagansvarlige.

Finansforbundet, som organiserer mange ansatte i inkassobransjen, støtter forslagene om økte kvalifikasjonskrav for faktisk leder/fagansvarlige og synspunktet fra arbeidsgruppen om at det er et generelt behov for kompetanseøkning i inkassobransjen. Samtidig understreker Finansforbundet behovet for overgangsregler:

«Finansforbundet er positive til arbeidsgruppens forslag til tydeligere kompetansekrav til faktisk leder og fagansvarlige, og vi mener dette vil være et gode for den enkelte medarbeider så vel som bransjen i sin helhet. Vi støtter også arbeidsgruppens kommentar til § 11 under kapittel 14 i rapporten der det påpekes at ‘Etter arbeidsgruppens syn er det et generelt behov for kompetanseøkning i inkassobransjen’. Finansforbundets syn er at for bransjen vil økt kompetanse kunne bidra til at færre saker havner hos Finansklagenemda, og til at kundene får en bedre oppfølging.

Finansforbundets medlemmer besitter i dag god kompetanse, og vi er positive til ytterligere kompetanseheving og krav. Samtidig er det viktig å se summen av endringer bransjen nå blir pålagt, med salærkutt, krav til automatisering og effektivisering, sammen med økte kompetansekrav. Dette må tas hensyn til når man bestemmer tidsplanen for endringene, slik at virksomhetene får en reell mulighet til å etterleve de pålagte krav.»

Gode Betalere foreslår blant annet krav om bachelorutdanning i pengeinnfordring og faglig test for både personlig inkassobevilling og faktisk leder, og at bevillingen må fornyes hvert femte år. Om kompetanse for ansatte skriver organisasjonen:

«Dagens inkassoselskap har i stor grad en meget ung stab. Eierne av inkassoselskapene har de siste årene hatt stort søkelys på å automatisere mest mulig, samt å kutte kostnader i forbindelse med ansatte. Vi opplever også høyt gjennomtrekk av ansatte i mange inkassoselskap. Vi har sett eksempler på byråer hvor ansatte slutter og ikke blir erstattet med nye ansatte. Porteføljene blir fordelt på de gjenværende ansatte som får enda større arbeidsbelastning. Press på ansatte, stort fokus på å kutte lønnskostnader og utstrakt automatisering synes å ha uheldige effekter på opplæring om kompetanse hos inkassoansatte. Dette kommer spesielt frem i sakene med stor gjeld. Vi har henvist til dekningslovens § 2-7 fjerde ledd, dekningslovens § 2-8 og forskrift om livsoppholdssatser en rekke ganger i gjeldsforhandlinger. Tilbakemeldingene har vært at saksbehandler ikke har hørt om disse lovene, og at de ikke forstår at disse lovene kommer til anvendelse når det gjelder betjeningsevne av stor gjeld. Vi vil følge dette opp med krav om egen utdanning for å få lov til å jobbe med rettslige skritt og gjeldsforhandlinger. Vi viser til at Skatteetaten kjøper kursmoduler til sine ansatte hos Universitetet i Agder. Advokatfirmaet Kontrakt og Advokatfellesskapet Bratsberg kan også tenkes å sette opp eget utdanningsløp for ansatte i bransjen. Vi mener også at dagens bevillingsordning er for dårlig og sikrer ikke nok kompetanse for bevillingshavere. I praksis så kreves det kun en attest fra arbeidsgiver for å få inkassobevilling. Vi har sett mange eksempler på at dette er blitt jukset med, blant annet i Oslo Creditservice-skandalen.

Pr dags dato finnes det ikke en høyskoleutdanning for pengeinnfordring. Vi vil foreslå at en slik utdanning settes opp som en bachelorgrad ved landets universitet/høyskoler og ber om at Justisdepartementet tar initiativ til dette i samarbeid i Utdanningsdirektoratet. Vi foreslår at en eventuell bachelor + faglig test blir kravet for å få inkassobevilling. I Finland må inkassobevilling fornyes hvert 5 år. Vi foreslår at både foretaksbevilling og fremmedinkassobevilling fornyes hvert 5 år. Videre forslår vi et krav til opplæring for nyansatte hos inkassoselskap, og at Virke Inkasso bidrar til å lage en felles opplæringsplan som må følges av alle inkassoselskap. Arbeidsgiver plikter også å oppbevare dokumentasjon for gjennomført opplæring som en del av intern/risikovurderingen.»

Gode Betalere fremhever dessuten betydningen av kompetanse for å forebygge unødvendige rettslige skritt.

Brocon Cash Management AS går mot forslaget om styrets kvalifikasjoner. Bedriften mener at det fortsatt bør være et skille mellom faglig kompetanse og styret, og viser til behovet for komplementær kompetanse.

7.4 Direktiv (EU) 2021/2167

Etter direktivets artikkel 5 nr. 1 bokstav b til d skal det stilles vilkår om egnethet og kvalifikasjoner for foretaksbevilling. Kravene til vilkår er slik:

• «b) medlemmerne af ansøgerens ledelses- eller administrationsorgan har et tilstrækkeligt godt omdømme, hvilket dokumenteres ved at:

  • i) de har en ren straffeattest eller en anden tilsvarende national attest med hensyn til relevante strafbare handlinger, navnlig de der vedrører formue, finansielle tjenesteydelser og aktiviteter, hvidvask af penge, åger, svig, skattekriminalitet, overtrædelse af tavshedspligten eller den fysiske integritet og også vedrørende enhver anden lovovertrædelse i henhold til lovgivningen om virksomheder, konkurs, insolvens eller forbrugerbeskyttelse

  • ii) de kumulative virkninger af mindre hændelser ikke indvirker på deres gode omdømme

  • iii) de altid har været gennemsigtige, åbne og samarbejdsvillige i deres tidligere forretningsforbindelser med tilsyns- og reguleringsmyndigheder

  • iv) de ikke er omfattet af en igangværende insolvensbehandling eller tidligere har været erklæret konkurs, medmindre de har genvundet deres fulde ret til erhvervsudøvelse i overensstemmelse med national ret

• c) ansøgerens ledelses- eller administrationsorgan som helhed har den fornødne viden og erfaring til at udøve virksomhed på en kompetent og ansvarlig måde

• d) de personer, som besidder kvalificerede andele i ansøgeren i den i artikel 4, stk. 1, nr. 36), i forordning (EU) nr. 575/2013 anvendte betydning, har et tilstrækkeligt godt omdømme, hvilket dokumenteres ved opfyldelse af de i dette stykkes litra b), nr. i) og iv), fastsatte krav»

Etter artikkel 5 nr. 2 skal Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) utstede retningslinjer i overensstemmelse med forordning (EU) nr. 1093/2010 artikkel 16 for kravene til kunnskap og erfaring for ledelsen som er fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav c. Slike retningslinjer ble publisert 15. desember 2023 (EBA/GL/2023/09).

7.5 Høringsnotatet om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167

I Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 15. november 2024 foreslås det regler om egnethet i lovforslaget § 6 første ledd bokstav d og § 13.

§ 6 første ledd bokstav d gjelder vilkår for foretaksbevilling om egnethet for styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelige eierandeler. (Egnethetskrav for fagansvarlig og personlig inkassobevilling vil følge av andre regler.) Persongruppen innebærer en presisering sammenlignet med ordlyden i den gjeldende inkassoloven og arbeidsgruppens forslag ved at også varamedlemmer til styret og daglig leders stedfortreder er omfattet.

I § 13 foreslås det regler om egnethetsvurderinger som vil gjennomføre kravene i artikkel 5 nr. 1 bokstav b og d. Det heter i høringsnotatet at forslaget innebærer tydeligere og mer presise regler enn det som gjelder i dag, og det som følger av arbeidsgruppens forslag. Det vises til at det ikke finnes noen regler i inkassoloven eller i arbeidsgruppens forslag om hvilke faktiske opplysninger som skal ligge til grunn for egnethetsvurderingene, bortsett fra reglene om politiattest. Etter forslaget skal Brønnøysundregistrene bekrefte at personen egnethetsvurderingen gjelder, ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller rekonstruksjonsforhandling. En annen endring fra gjeldende rett er forslaget om at en eier med betydelig eierandel skal ha fremlagt tilfredsstillende politiattest. Departementet antar at vurderingstemaene i den foreslåtte lovbestemmelsen er relevante ved egnethetsvurderinger i dag, selv om de ikke følger av inkassoloven. Departementet foreslår at reglene skal gjelde for alle egnethetsvurderinger etter inkassoloven, selv om dette er mer vidtgående enn direktivets krav.

Departementet foreslår i § 6 første ledd bokstav e at ledelsen «samlet» skal ha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å lede foretaket på en forsvarlig måte. Forslaget vil gjennomføre artikkel 5 nr. 1 bokstav c. Det vises i høringsnotatet til at forslaget innebærer en endring fra arbeidsgruppens forslag ved at man i større grad vurderer ledelsen samlet, i stedet for den enkelte personen.

7.6 Høringsinstansenes syn – høringen om gjennomføringen av direktiv (EU) 2021/2167

Virke Inkasso er positiv til forslaget om å utvide kretsen av hvem som skal underlegges en egnethetsvurdering. Organisasjonen uttaler også at den ser det som positivt at inkassoloven har konkrete regler som samsvarer med forvaltningspraksis, og viser til at dette gir en tydeligere rettskildesituasjon. Virke Inkasso er også positiv til presiseringen av hva som skal inngå i en egnethetsvurdering, og viser til at dette gir tydelige regler og god forutsigbarhet for bransjen. Virke Inkasso uttaler videre at organisasjonen heller ikke har merknader til forslaget om krav til ledelsens samlede kunnskap og erfaring.

Den Norske Advokatforening mener det er fornuftig at man ser på den samlede kompetansen i styret. Foreningen viser til at det ofte vil være hensiktsmessig med ulik kompetanse, og at for rigid styring av kompetansen til styremedlemmer kan motvirke dette.

Finans Norge bemerker at det ikke fremgår av Finanstilsynets rundskriv 3/2023 at stedfortredere for daglig leder skal egnethetsvurderes. Organisasjonen bemerker at den ikke er kjent med at det er krav om at eventuelle slike personer skal egnethetsvurderes innenfor andre områder i finansreguleringen, og at den heller ikke kan se at det er særskilte hensyn på inkassoområdet som tilsier en annen praksis her.

Brønnøysundregistrene støtter forslaget om at opplysninger om økonomiske forhold til bruk i egnethetsvurderinger etter inkassoloven innhentes derfra. Brønnøysundregistrene foreslår at bekreftelsen skal omfatte gjeldsforhandlinger og gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, i tillegg til konkursbehandling, konkurskarantene og rekonstruksjonsforhandling, som det ble foreslått i høringsnotatet. Om opplysninger om gjeldsforhandlinger og gjeldsordning etter gjeldsordningsloven uttaler Brønnøysundregistrene:

«Når tingretten eller namsmannen har åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven § 3-1 første og annet ledd, skal åpningen tinglyses i Løsøreregisteret, jf. gjeldsordningsloven § 7-1 første ledd første punktum. Åpningen kunngjøres av Brønnøysundregistrene. Opplysninger om at en person enten har inngått en frivillig eller en tvungen gjeldsordning skal også tinglyses i Løsøreregisteret, jf. gjeldsordningsloven § 7-1 første ledd annet punktum. Denne informasjonen er offentlig, og Brønnøysundregistrene kan tilby denne informasjonen.

Opplysninger om gjeldsforhandling og gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er i likhet med rekonstruksjon og konkurs opplysninger om økonomiske forhold, og som derfor også kan være formålstjenlig i en egnethetsvurdering etter inkassoloven § 13.»

Brønnøysundregistrene viser til at det i medhold av forsikringsformidlingsloven § 6-5 allerede gir disse opplysningene i et standardprodukt, og det er i all hovedsak Finanstilsynet som er bruker av dette standardproduktet. Brønnøysundregistrene bemerker også at saksbehandlerne bør innhente informasjonen på saksbehandlingstidspunktet for å sikre at informasjonen er oppdatert og korrekt, og at en utvikling uavhengig av løsning vil kreve finansiering.

7.7 Departementets vurderinger

Departementet følger opp arbeidsgruppens forslag til lovbestemmelser om krav til kvalifikasjoner for fagansvarlige og prosessfullmektiger, se lovforslaget §§ 10, 11 og 13. Departementet viser til arbeidsgruppens redegjørelse for behovet for endringer og begrunnelse for forslagene. Høringsinstansene har i stor utstrekning sluttet seg til arbeidsgruppens lovforslag, og ingen av høringsinstansene har gått imot skjerpede kvalifikasjonskrav for disse gruppene. Departementet vil vurdere nærmere krav til utdanning, arbeidserfaring og inkassofaglige prøver i senere forskriftsarbeid. En liten endring fra arbeidsgruppens forslag er at departementet i lovforslaget § 10 første ledd bokstav a og andre ledd bokstav a foreslår å presisere i loven at fagansvarlige skal være kvalifiserte, tilsvarende som arbeidsgruppen har foreslått for personlig inkassobevilling.

Departementet kan ikke se at det er tilstrekkelig behov for å følge opp forslaget om at prosessfullmektiger skal ha adgang til å deponere sin godkjenning. Departementet går ut fra at slike mangeårige midlertidige fravær vil gjelde et begrenset antall prosessfullmektiger. Departementet viser videre til at de det gjelder, kan levere inn godkjenningen sin og senere søke på nytt på vanlig måte dersom de ønsker å være prosessfullmektig igjen. De må da oppfylle alle vilkårene i § 11 første ledd andre punktum, også praksiskravet (minst tre års arbeidserfaring med inndriving av forfalte pengekrav i løpet av de siste ti årene). Det er mulig at praksiskravet kan være tyngende for enkeltpersoner, men på den andre siden vil det være fare for at den inkassofaglige kunnskapen er utdatert ved et mangeårig fravær.

Gode Betalere foreslår i sin høringsuttalelse krav om en bachelorutdanning i pengeinnfordring for personlig inkassobevilling og faktisk leder (som kalles henholdsvis godkjent prosessfullmektig og fagansvarlig i lovforslaget i proposisjonen her). Det synes å være et utbredt ønske om økt kompetanse i inkassobransjen, men departementet ser det som verken mulig eller ønskelig å oppstille et så høyt utdanningskrav som en bachelorutdanning i pengeinnfordring for å få prosessfullmakt. Det foreligger ikke noen bachelorutdanning i pengeinnfordring i Norge i dag, og etter departementets syn er det tvilsomt om det er behov for så høy teoretisk utdanning. Trolig er det hensiktsmessig å se bredere på de aktuelle personenes samlede kvalifikasjoner, og departementet legger til grunn at inkassofaglige prøver er godt egnet til å sikre at prosessfullmektigene har nødvendige kunnskaper og forståelse for å løse oppgavene på en forsvarlig måte. Departementet viser også til at det ville kreve mye av foretakene og av de aktuelle personene å ta en treårig utdanning, og det ville vært behov for en mangeårig overgangsperiode før reglene ville kunne tre i kraft. Det er ingen høringsinstanser som har gått mot forslaget om at det skal kreves tre års arbeidserfaring, og etter hva departementet forstår, innebærer Gode Betaleres forslag derfor krav om tre års arbeidserfaring pluss en treårig bachelorutdanning for å få prosessfullmakt. For departementet fremstår det som tvilsomt om tilstrekkelig mange unge mennesker vil ønske å bruke så lang tid på å kvalifisere seg for å bli prosessfullmektig i et inkassoforetak. De som allerede har personlig inkassobevilling, vil i utgangspunktet oppfylle kravet til arbeidserfaring, men kan være i en alder og livsfase hvor det er vanskelig å ta en bachelorgrad.

Departementet ser heller ikke tilstrekkelig grunn til å innføre krav om bachelorgrad for fagansvarlige. Departementet ser at det er behov for høyere kvalifikasjoner for fagansvarlige enn prosessfullmektiger, og antar at en del fagansvarlige allerede har bachelorgrad. Et krav om bachelorgrad kan imidlertid føre til at det blir færre fagansvarlige, og at mange foretak ikke kan drive videre. Departementet vil imidlertid i forskriftsarbeidet kunne vurdere om utdanning innen inndriving skal kunne godkjennes som høyere utdanning etter lovforslaget § 10 første ledd bokstav c om fagansvarliges kvalifikasjoner.

Gode Betalere foreslår videre en egen utdanning for å få tillatelse til å jobbe med rettslige skritt og gjeldsforhandlinger, for eksempel i regi av Universitetet i Agder, Advokatfirmaet Kontrakt eller Advokatfellesskapet Bratsberg, samt «et krav til opplæring for nyansatte hos inkassoselskap, og at Virke Inkasso bidrar til å lage en felles opplæringsplan som må følges av alle inkassoselskap». Når det gjelder opplæring om rettslige skritt og gjeldsforhandlinger, antar departementet i likhet med arbeidsgruppen at det vil være hensiktsmessig og tilstrekkelig med praktisk erfaring og inkassofaglig prøve for å få godkjenning som prosessfullmektig. De nærmere kravene til arbeidserfaring og inkassofaglig prøve må fastsettes i forskrift. Selv om departementet er enig i at opplæring av ansatte er svært viktig, foreslås det heller ikke lovfestede kvalifikasjonskrav for andre ansatte enn prosessfullmektiger og fagansvarlige nå. Departementet viser her særlig til at et slikt forslag kunne hatt betydelige konsekvenser for foretakene og derfor eventuelt måtte vært sendt på høring. Inkassoforetakene må derfor selv – på vanlig måte – vurdere hvilken opplæring som skal gis. Departementet er imidlertid kjent med at Finansnæringens autorisasjonsordninger har laget en autorisasjonsordning for inkassorådgivere.

Gode Betalere tar dessuten til orde for at inkassobevillinger («både foretaksbevilling og fremmedinkassobevilling») skal fornyes hvert femte år. Departementet har forståelse for at jevnlige vedtak fra Finanstilsynet kan gi større tillit til at vilkårene for inkassobevillinger og/eller godkjenninger som prosessfullmektiger eller fagansvarlige faktisk er oppfylt. Departementet antar likevel at arbeidsgruppens forslag bygger på en fornuftig ansvarsfordeling, der det er foretakene som er ansvarlige for å oppfylle lovens og forskriftens krav, mens Finanstilsynet fører tilsyn med foretakene og ilegger reaksjoner ved behov. Når departementet ikke går videre med forslaget, er det særlig fordi det kan gå ut over Finanstilsynets tilsynsarbeid dersom tilsynet blir pålagt nye tidkrevende oppgaver, og at et slikt godkjenningssystem vil kreve betydelige ressurser, samtidig som det ikke synes å være noe opplagt behov.

Departementet foreslår i lovforslaget § 55 tredje ledd at Kongen kan gi overgangsregler, og departementet vil derfor komme tilbake til spørsmålet om overgangsregler for kvalifikasjonskravene. Departementet har merket seg høringsinnspillet fra Finansforbundet om behovet for gode overgangsregler.

Når det gjelder kvalifikasjonskrav til ledelsen, følger departementet opp forslaget i høringsnotatet 15. november 2024 om at ledelsen samlet skal ha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å lede foretaket på en forsvarlig måte, se lovforslaget § 7 første ledd bokstav e. Til Brocon Cash Management AS’ innvendinger til arbeidsgruppens forslag, hvor høringsinstansen tar til orde for at det bør være et skille mellom faglig kompetanse og styret, og behovet for komplementær kompetanse, vil departementet bemerke at kravet som foreslås her om tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å lede foretaket på en forsvarlig måte, fremstår som fleksibelt og lite tyngende, og at det bør legge godt til rette for at styret kan ha andre kvalifikasjoner enn den fagansvarlige.

Departementet følger også opp forslagene om egnethet i høringsnotatet 15. november 2024, se lovforslaget § 7 første ledd bokstav c og d, § 10 første ledd bokstav a og andre ledd bokstav a, § 11 første ledd andre punktum bokstav a og § 12. På bakgrunn av høringsuttalelsen fra Brønnøysundregistrene foreslår departementet likevel å presisere at personen som egnethetsvurderes, ikke skal være under gjeldsforhandling eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, og at bekreftelsen fra Brønnøysundregistrene skal omfatte dette.

Etter departementets syn gir ikke Finans Norges uttalelser om egnethetsvurdering av daglig leders stedfortreder grunn til noen annen vurdering enn i høringsnotatet. Egnethetskravene i direktivet gjelder etter artikkel 5 nr. 1 bokstav b «medlemmerne af ansøgerens ledelses- eller administrationsorgan»/«the members of the applicant’s management or administrative organ», og ordlyden gir ikke et klart svar på om stedfortreder for daglig leder er omfattet. I Sverige er imidlertid ordlyden forstått slik at den omfatter stedfortreder for daglig leder, jf. lag om förvärv och förvaltning av nödlidande kreditavtal 3 kap. 2 § og følgende uttalelse i Prop. 2023/24:23 punkt 5.3.2:

«Begreppet lednings- eller förvaltningsorgan bör anses omfatta den som ska ingå i styrelsen för den juridiska personen eller vara verkställande direktör i den, eller vara ersättare för någon av dem (jfr prop. 2013/14:228 s. 166–167 och prop. 2014/15:57 s. 39–40).»

Etter departementets syn ville det også vært uheldig hvis inkassoforetak kunne hatt en uegnet stedfortreder for daglig leder.

Departementet foreslår å tydeliggjøre at kravene til kvalifikasjoner og egnethet gjelder til enhver tid, se lovforslaget § 7 fjerde ledd, § 10 tredje ledd og § 11 andre ledd.