26 Tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret

26.1 Gjeldende rett

Etter folkeregisterloven § 9-1 første ledd gjelder det en hovedregel om taushetsplikt for «enhver som behandler personopplysninger» etter loven om det han eller hun får kjennskap til i sitt arbeid. Andre ledd fastsetter at taushetsplikten ikke omfatter opplysninger om «en persons fulle navn, fødselsdato, kjønn, fødsels- og d-nummer, […] vergemål, stadfestet fremtidsfullmakt» og enkelte andre forhold, «med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som gjør at opplysningene må anses personlige». Opplysninger om at en person har fått oppnevnt verge, og hvem vergen er, er heller ikke underlagt taushetsplikt etter vergemålsloven. Vergemålsloven § 65 forutsetter likevel at opplysningene bare deles «ved behov». Begge bestemmelsene ble endret ved lov 31. mars 2023 nr. 5, for å legge til rette for at verger lettere skal kunne identifisere seg som verge, og at aktører som har behov for innsyn i nærmere opplysninger om vergemålet, skal kunne få tilgang til dette.

I merknaden til endringene i vergemålsloven § 65 i Prop. 141 L (2021–2022) uttalte departementet:

«[…] første ledd første punktum innebærer at opplysningene om hvem som er verge, og hvem som har fått oppnevnt verge, er unntatt fra taushetsplikt. Bestemmelsen innebærer at vergemålsmyndighetene kan gjøre disse opplysningene tilgjengelige for enhver, blant annet gjennom Folkeregisteret. For at vergen skal kunne utføre sine oppgaver, er det nødvendig med åpenhet om at det foreligger et representasjonsforhold. Bestemmelsen viser likevel til at det skal være et behov for å dele opplysningene. Denne løsningen innebærer at opplysningene ikke er taushetsbelagte, men at loven gir uttrykk for et krav om diskresjon. Det vises her til merknaden til § 46, som har et tilsvarende kriterium.

Det følger av første ledd annet punktum første alternativ at opplysninger om de nærmere rammene for vergeoppdraget er taushetsbelagte og krever at mottakeren har hjemmel i lov til å motta opplysningene uten hinder av taushetsplikt. Reguleringen åpner for masseforvaltning der vergefullmaktene kan deles digitalt og automatisert med mottakere som har hjemmel i lov, uten at det foretas noen konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om delingen er nødvendig. Dette er særlig aktuelt som ledd i ordningen med digitale vergefullmakter, der også taushetsbelagte opplysninger om vergemål skal kunne deles automatisk fra Folkeregisteret til virksomheter som har hjemmel til å motta opplysningene.»

Opplysninger om de nærmere rammene for et vergemål er etter dette taushetsbelagte, selv om opplysningene om at det eksisterer et vergemål, og hvem vergen er, ikke er taushetsbelagte. For å få sikker informasjon direkte fra Folkeregisteret om at en verge har mandat til å representere en person i forbindelse med en inkassosak, må en altså ha tilgang til taushetsbelagte opplysninger.

Etter folkeregisterloven § 10-1 andre ledd kan ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret utleveres til private virksomheter når opplysningene gjelder «navngitte identifiserbare personer». Det vil si at den som vil innhente opplysningene, må identifisere personen det søkes opplysninger om. Det er bare de aktørene som er listet opp i § 10-1 første ledd, nemlig «[o]ffentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, og finansforetak», som kan få elektronisk tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger gjennom lister basert på fødselsnummer og d-nummer, altså uten å måtte oppgi sikker identifikasjon av hver enkelt person det søkes opplysninger om. Fordelen med å ha tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger etter første ledd er primært at en kan gjøre «uttrekk» av Folkeregisteret i form av lister med opplysninger om en rekke personer, uten at en trenger å identifisere en konkret enkeltperson det ønskes opplysninger om.

Taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret utleveres etter folkeregisterloven § 10-2 første ledd bare til «offentlige myndigheter og virksomheter og til private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt». Slike mottakere kan etter samme bestemmelse også få elektronisk tilgang til opplysningene gjennom lister basert på fødselsnummer og d-nummer.

Finansforetak har etter finansforetaksloven § 16-2 syvende ledd hjemmel til å begjære «opplysninger om vergemål, herunder innholdet av vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt» utlevert fra Folkeregisteret uhindret av taushetsplikt, og kan dermed innhente også taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Finansforetak har også hjemmel til å få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger i form av lister direkte etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd. Inkassoforetak har ikke tilsvarende tilgang, men har tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte og identifiserbare personer etter bestemmelsen i folkeregisterloven § 10-1 andre ledd.

Opplysninger om foreldre–barn-relasjoner og foreldreansvar for barn er taushetsbelagte. Finansforetak har tilgang til også disse opplysningene med hjemmel i finansforetaksloven § 16-2. Inkassoforetak har ikke tilsvarende tilgang.

Etter inkassoloven § 28 fjerde ledd kan en inkassator begjære kontaktopplysninger for dødsbo utlevert fra Folkeregisteret. Folkeregisterloven § 9-1 er senere endret, og kontaktopplysninger for dødsbo er føyd til listen over opplysninger som er unntatt fra taushetsplikt. Det er derfor ikke lenger behov for en spesifikk hjemmel i inkassoloven for tilgang til disse opplysningene.

26.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår at inkassoforetakene skal ha tilgang til opplysninger om foreldre og foreldreansvar og opplysninger om vergemål og stadfestet fremtidsfullmakt fra Folkeregisteret. Forslaget henger sammen med den foreslåtte reguleringen av kommunikasjon med skyldnere som har verge eller fremtidsfullmektig, se punkt 19.2 og lovforslaget §§ 29 og 30, og med foreslåtte regler som skal forebygge inndriving av urettmessige krav der skyldneren er under 18 år eller er fratatt rettslig handleevne, se punkt 16.2. Arbeidsgruppen viser til at inkassoforetakene trenger informasjon om hvem som er verge mv. for at de foreslåtte reglene skal fungere i praksis.

Om behov for folkeregistrerte opplysninger der skyldneren er under 18 år, uttaler arbeidsgruppen følgende:

«Der det er den som har foreldreansvaret, som er verge for en mindreårig, er opplysninger om foreldre og foreldreansvar en forutsetning for at inkassoforetaket kan undersøke om vergen har samtykket til avtalen, og rette inndrivingen mot vergen, se forskriftsforslaget § 18 og vergemålsloven § 16. Der en mindreårig har en annen verge, må inkassoforetaket ha opplysninger om vergemål. Tilsvarende gjelder for enslige mindreårige asylsøkere som har representant, jf. utlendingsloven § 98 a. Folkeregisterets opplysninger om vergemål omfatter i denne sammenhengen opplysninger både om verge og representant for enslig mindreårig asylsøker, se folkeregisterforskriften § 3-1-1 første ledd bokstav r).»

Arbeidsgruppen viser til at Virke Inkasso, i forbindelse med høring av et tidligere forslag om tilgang til kontaktinformasjon til dødsbo, foreslo at inkassoforetak burde få tilgang til opplysninger om foreldreansvar. Finansdepartementet, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, fulgte ikke opp forslaget. Om begrunnelsen for dette er det uttalt følgende i Prop. 128 L (2018–2019) punkt 2.6:

«Departementet viser til at personvernhensyn taler mot utlevering av opplysninger om foreldreansvar, og kan heller ikke se at behovet er like stort som for finansforetak. Etter vergemålsloven § 9 kan en mindreårig ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. Dette innebærer at en mindreårig ikke kan pådra seg gjeld. I en tolkningsuttalelse fra Justis- og beredskapsdepartementet (sak 2006/01456) er det lagt til grunn at mindreårige ikke kan ilegges ansvar for inndrivingskostnader. Ut fra dette antar departementet at det er meget sjelden at skyldneren i en inkassosak er mindreårig. Den mindreårige har heller ikke kompetanse til å pådra foreldrene et gjeldsansvar ut over det som måtte følge av det objektive ansvaret etter skadeserstatningsloven. En inndriving f.eks. av egenandeler for helsetjenester overfor andre enn personen selv, vil i tillegg kunne innebære brudd på taushetsplikt.»

Selv om arbeidsgruppen slutter seg til vurderingen av at personvernhensyn taler mot utlevering av opplysninger om foreldreansvar, særlig for de foreldrene som ikke har foreldreansvar for egne barn, legger den til grunn at tilgang til folkeregistrerte opplysninger om foreldreansvar er «en nødvendig forutsetning for at forslaget om mindreårige skyldnere skal kunne fungere». Arbeidsgruppen legger videre følgende til grunn for sin vurdering:

«Arbeidsgruppen antar også at opplysninger om foreldreansvar er særlig viktig i de tilfellene der foreldre ikke har foreldreansvar, for at inndrivingen ikke skal rettes mot feil person, som dessuten ikke nødvendigvis har god kontakt med barnet og den andre av foreldrene. Arbeidsgruppen understreker at hensikten med forslaget ikke er å effektivisere inndrivingen, men å tilpasse inndrivingen av hensyn til den mindreårige. Ifølge Virke Inkasso og Finanstilsynet er det for øvrig ikke riktig at skyldnere sjeldent er mindreårige. Arbeidsgruppen forutsetter her som ellers at inkassoforetakene overholder taushetsplikten og personopplysningsloven.»

Om behov for folkeregistrerte opplysninger for voksne som har verge, viser arbeidsgruppen blant annet til at opplysningene om vergemål er en forutsetning for at inkassoforetakene kan henvende seg til vergen. Arbeidsgruppen viser videre til at det er en forutsetning for at det i praksis skal fungere å likebehandle fremtidsfullmakter og vergemål som grunnlag for representasjon, at inkassoforetakene også har tilgang til registrerte opplysninger om stadfestede fremtidsfullmakter.

Arbeidsgruppen legger til grunn for sitt forslag at opplysninger om vergemål i sin helhet kunne bli taushetsbelagt, ettersom Justis- og beredskapsdepartementet i et høringsnotat i 2018 foreslo å ta opplysninger om vergemål ut av listen over ikke-taushetsbelagte opplysninger i folkeregisterloven § 9-1. Denne løsningen gikk departementet imidlertid senere bort fra. Etter gjeldende rett er det, som skissert i punkt 26.1, et skille mellom opplysninger om det at det foreligger et vergemål eller en stadfestet fremtidsfullmakt på den ene siden, og nærmere opplysninger om rammene for representasjonsadgangen, som vil være taushetsbelagte i den grad de røper «personlige forhold», på den andre siden.

Arbeidsgruppens forslag bygger i alle tilfeller på at inkassoforetakene vil ha behov for både taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger.

26.3 Høringsinstansenes syn

Forslaget om å gi inkassoforetak tilgang til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret har fått liten oppmerksomhet i høringen, men har fått støtte av de høringsinstansene som har tatt stilling til forslaget.

Statens sivilrettsforvaltning, som er sentral vergemålsmyndighet, støtter forslaget om en hjemmel for at inkassoforetak kan innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Statens sivilrettsforvaltningfremhever i sitt høringssvar at både personen som har verge, og vergen har interesse av at inkassoforetak blir kjent med at skyldneren har verge, slik at vergen kan bli gjort kjent med kravet og komme i posisjon til å ivareta skyldnerens interesser i saken, uten at kravet øker unødvendig i omfang. Når det gjelder fremtidsfullmakter, peker Statens sivilrettsforvaltning på at dette er et privatrettslig instrument, som kan variere i innhold og omfang, og som må tolkes konkret. Statens sivilrettsforvaltning viser til at en ikke nødvendigvis kan utlede av det at det er registrert en stadfestet fremtidsfullmakt i Folkeregisteret, at fullmektigen har fullmakt til å representere fullmaktsgiveren i inkassosaker, og mener det må avklares konkret hva fullmakten gjelder, før det kan utgis sensitive personopplysninger. Videre uttaler Statens sivilrettsforvaltning:

«Når det gjelder utlevering av sensitive personopplysninger om vergehaver til vergen, legger Statens sivilrettsforvaltning til grunn at utleveringen begrenses til det som er nødvendig for å oppnå formålet. Omfanget i et vergemål varierer fra sak til sak, og skal gjøres så lite omfattende som nødvendig. I tilfeller der vergen kun ivaretar vergehavers økonomiske interesser, vil han i liten grad ha kjennskap til vergehavers helseopplysninger og andre sensitive opplysninger. Videre vises det til at det i utgangspunktet er nærstående som er oppført som nærmeste pårørende hos helsevesenet, og som dermed får informasjon om vergehavers helsesituasjon.»

Hovedorganisasjonen Virke støtter forslaget om å gi tilgang til opplysninger om foreldre og foreldreansvar, vergemål og stadfestet fremtidsfullmakt. Virke har i sitt høringsinnspill vist til at inkassoforetakene i dag mangler nødvendige tilganger til å identifisere skyldnere, og at dette gjelder både for taushetsbelagte opplysninger og opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt. Virke mener derfor at det må gis en hjemmel som gjør det mulig å identifisere personer ved å innhente ikke-taushetsbelagte opplysninger. Om bakgrunnen for dette uttaler Virke følgende:

«Etter folkeregisterloven § 10-1 annet ledd kan inkassoforetak kun få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger om ‘navngitte identifiserbare personer’. Utlevering fra Folkeregisteret forutsetter dermed unikt treff på søk med kombinasjon av navn, adresse eller fødselsdato. Dette betyr at inkassoforetakene foruten korrekt navn, må motta fødselsdato eller korrekt adresse fra fordringshaver for å kunne foreta et slikt søk. Om det ikke foreligger entydig treff, mottas det kun tilbakemelding fra registeret om at det finnes flere treff, men ingen informasjon om disse treffene. Bransjens tilgang til opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt, er derfor lite tjenlig for identifisering av skyldner, herunder identifisere en skyldner som mindreårig. For å kunne motta liste over disse treffene må inkassoforetak gis lovhjemmel i folkeregisterloven § 10-1 første ledd.»

Av de øvrige høringsinstansene uttrykker Den Norske Advokatforening overordnet støtte til forslaget. Fair Group AS kommenterer ikke forslaget om tilgang til vergemålsopplysninger direkte, men har i likhet med Hovedorganisasjonen Virke påpekt behovet for tilgang til opplysninger som muliggjør sikker identifikasjon av skyldnere, ved utlevering av lister fra Folkeregisteret. Gatejuristnettverket uttaler at det vil være «heldig med en tilpasning av hvem som kontaktes for det tilfellet at skyldner har verge». Oslo politidistrikt uttrykker generell støtte til de foreslåtte særreglene om inndriving overfor mindreårige, voksne som har verge, og personer som har fått begrenset sin rettslige handleevne. Regelrådet er positivt til at personvernhensyn er vurdert, og at det er vurdert hvordan mindreårige og personer som har bistand av verge, skal ivaretas.

26.4 Departementets vurderinger

26.4.1 Generelt om tilgang til opplysninger om representasjonsforhold etter vergemålsloven

Departementet foreslår i lovforslaget § 38 å følge opp arbeidsgruppens forslag om en bestemmelse som gir inkassoforetak tilgang til opplysninger om foreldre og foreldreansvar og opplysninger om vergemål og stadfestet fremtidsfullmakt fra Folkeregisteret. Departementet viser til at forslaget har fått støtte i høringen, og til at en slik tilgang vil være en viktig forutsetning for at verger – både for voksne og barn – og fremtidsfullmektiger skal kunne yte effektiv bistand, når den de bistår eller representerer, har et inkassokrav mot seg.

Etter departementets vurdering er det behov for at inkassoforetak kan få tilgang til sikre opplysninger om hvem som er verge, både der skyldneren er et barn, og i tilfeller der en voksen skyldner har bistand av en oppnevnt verge. Rask og sikker identifikasjon av vergen er nødvendig for å sikre at denne kan ta stilling til og håndtere inkassokrav i tide, og hindre at skyldneren får (ytterligere) gjeldsproblemer.

For voksne gjør de samme hensynene seg gjeldende når en voksen person har opprettet en fremtidsfullmakt som er trådt i kraft, og departementet foreslår derfor at også registrerte opplysninger om stadfestet fremtidsfullmakt deles med inkassoforetak.

26.4.2 Tilgang til opplysninger der skyldneren er under 18 år

Når det gjelder skyldnere under 18 år, vil departementet særlig bemerke: Departementet legger som arbeidsgruppen til grunn at det forekommer at mindreårige på ulike måter stifter gjeld, og at dette også skjer uten at vergen deltar ved gjeldsstiftelsen på en slik måte at fordringshaveren nødvendigvis har kontaktinformasjon til vergen og kan rette inndrivingen direkte mot denne. Det kan for eksempel skje der barn glemmer å levere tilbake en bok til biblioteket, ikke betaler egenandeler for helsetjenester, eller går på buss, tog eller ferge uten å løse billett. Selv om et barn ikke kan belastes inndrivingskostnader, er det adgang til å drive inn selve kravet.

Etter vergemålsloven § 17 er det vergen som representerer en mindreårig i økonomiske forhold. Vergen er den som har foreldreansvar etter reglene i barneloven, jf. vergemålsloven § 16 første punktum. Dersom et barn er uten fungerende verge, som kan være tilfelle for eksempel om foreldrene er døde eller fratatt foreldreansvaret, skal statsforvalteren oppnevne en ny eller midlertidig verge etter § 16 andre punktum. Alle under 18 år skal med andre ord i prinsippet ha en verge, uavhengig av om noen har foreldreansvar for barnet. Der ingen har foreldreansvar for et barn, treffer vergen også de avgjørelser som ellers ligger til den som har foreldreansvaret, jf. vergemålsloven § 17 andre ledd. Når foreldre representerer sine barn i økonomiske forhold, som ved stiftelse av gjeld, handler foreldrene som verger. Det er derfor i utgangspunktet bare opplysninger om hvem som er barnets verger, inkassoforetak har behov for.

Ettersom utgangspunktet er at den som har foreldreansvar, også er verge, registreres det bare særskilte opplysninger om vergemål for barn i Folkeregisteret dersom barnet har en annen eller andre verger enn det som følger direkte av loven. Feltet for vergemål i Folkeregisteret er tomt når det er de som har foreldreansvar, som er verger, og fylles ut der en annen verge er oppnevnt, eller der ingen har foreldreansvar. Dermed må en i de aller fleste saker ha tilgang til opplysninger om foreldreansvar for å få informasjon om hvem som er verge for barn.

En del barn, i hovedsak utenlandske borgere med uavklarte familieforhold, er registrert i Folkeregisteret med ukjent foreldreansvar. Inntil disse eventuelt får oppnevnt en annen verge eller foreldreansvaret klarlegges, vil dermed ikke oppslag på foreldreansvar eller vergemål for barnet gi sikre opplysninger om hvem som kan representere barnet. For å finne ut hvem som kan representere barnet i disse tilfellene, vil en derfor trenge andre relasjonsopplysninger, som opplysninger om foreldre, der dette er registrert.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen at inkassoforetakenes tilgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger skal omfatte opplysninger om foreldre og foreldreansvar. Departementet understreker, som arbeidsgruppen, at inkassoforetak selvfølgelig må overholde krav som følger av annet regelverk, når opplysninger innhentes fra Folkeregisteret, for eksempel de kravene som følger av personopplysningslovgivningen. Departementet forutsetter videre at inkassoforetakene ikke innhenter mer informasjon enn det som trengs i den enkelte saken for å inndrive kravene etter inkassoloven. Dersom det er registrert opplysninger om verge for et barn, legger departementet for eksempel til grunn at det som den absolutte hovedregel ikke vil være behov for også å innhente opplysninger om foreldre og foreldreansvar.

26.4.3 Tilgang til opplysninger om fremtidsfullmakter

Departementet viser til innvendingen fra Statens sivilrettsforvaltning i høringen om at det for fremtidsfullmakter i dag ikke registreres detaljerte opplysninger i Folkeregisteret, og at det derfor ikke kan utledes av registrerte opplysninger at fullmektigen skal kontaktes i forbindelse med en inkassosak. Statens sivilrettsforvaltning har i sitt høringssvar gitt uttrykk for at «det må avklares konkret hva fullmakten gjelder, før det kan utgis sensitive personopplysninger». Departementet er enig i at det etter forholdene kan være uheldig om en fremtidsfullmektig med et begrenset mandat, som kanskje ikke i det hele tatt omfatter økonomiske forhold, utilsiktet får tilgang til sensitive opplysninger om fullmaktsgiveren fordi et inkassoforetak tar kontakt med fullmektigen. Departementet mener likevel hensynet til at inkassoforetak blir gjort oppmerksom på at det foreligger et representasjonsforhold, må veie tungt.

Som for personer som har verge, er det avgjørende for ivaretakelse av fullmaktsgiverens interesser at en fremtidsfullmektig som har mandat til å representere ham eller henne økonomisk, faktisk får kjennskap til inkassosaker. Folkeregisterets automatiserte systemer gir ikke rom for at det legges opp til at Folkeregisteret skal vurdere om informasjon om en fremtidsfullmakt skal gis ut i det enkelte tilfellet. Etter departementets vurdering bør inkassoforetak kunne få opplysninger om at det foreligger en stadfestet fremtidsfullmakt direkte fra Folkeregisteret, uten at det foretas noen nærmere saksbehandling. Deretter må inkassoforetaket gjennom kontakten med fremtidsfullmektigen avklare om dennes mandat omfatter representasjon i forbindelse med inkassosaker.

En fremtidsfullmektig innestår som andre fullmektiger for fullmaktens gyldighet og har ikke taushetsplikt om innholdet i fremtidsfullmakten. Departementet forutsetter derfor at fremtidsfullmektiger som blir kontaktet av inkassoforetak, opplyser om hvorvidt mandatet omfatter økonomisk representasjon. Ettersom fremtidsfullmakter som oftest opprettes for å ivareta økonomiske interesser, legger departementet til grunn at det vil være et mindre problem at fremtidsfullmektiger som ikke er tiltenkt å representere fullmaktsgiveren økonomisk, får kunnskap om at fullmaktsgiveren har en sak hos et inkassoforetak. Inkassoforetakenes ansatte har uansett taushetsplikt, og departementet forutsetter at en først vil dele nærmere informasjon om saken etter at fullmektigen har bekreftet at mandatet omfatter økonomisk representasjon. Dersom fullmektigen ikke har slikt mandat, må inndrivingen på vanlig måte rettes mot skyldneren selv.

26.4.4 Særlig om tilgang til lister med ikke-taushetsbelagte opplysninger

Til innspillet fra Hovedorganisasjonen Virke og Fair Group AS om at inkassoforetak bør få hjemmel til å innhente ikke-taushetsbelagte opplysninger uten sikker identifikasjon, vil departementet bemerke følgende: Tilgang til taushetsbelagte opplysninger gjennom Folkeregisterets rettighetspakker gir tilgang til utlevering av ikke-taushetsbelagte opplysninger etter folkeregisterloven § 10-1 andre ledd – altså opplysninger om navngitte og identifiserbare personer.

Den tilgangen de aktuelle høringsinstansenehar etterspurt, er tilgang til å hente ut opplysninger om en rekke personer i listeform, uten at en trenger å vite sikkert hvilken konkret person en søker informasjon om. Etter departementets vurdering har inkassoforetak ikke et tilstrekkelig begrunnet behov for en slik tilgang.

Slik departementet ser det, bør det i utgangspunktet kunne forventes at en fordringshaver vet hvem skyldneren er, før et krav sendes til inkasso, ettersom det i alminnelighet må anses risikabelt å yte kreditt til ukjente personer. Dersom inkassoforetak gis tilgang til å hente ut lister med opplysninger om et potensielt høyt antall personer – for eksempel fordi flere personer i et område har samme eller lignende navn – gir dette en viss risiko for at inndriving i enkeltsaker kan rettes mot feil person. Departementet kan ikke se at hensynet til å forenkle inkassoforetakenes arbeid i saker hvor skyldnerens identitet ikke er klarlagt, kan veie tyngre enn hensynet til å unngå at enkeltpersoner som ikke er rett adressat for et krav, kan bli utsatt for uberettiget inndriving. Dersom det ikke er mulig å identifisere skyldneren sikkert nok til at en kan hente ut nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret, må fordringshaveren eller inkassoforetaket eventuelt forsøke å finne informasjon om skyldnerens identitet på andre måter.

Konsekvensen av at en ikke klarer å finne skyldneren for et krav, vil i verste fall være at kravet ikke kan inndrives. Etter departementets vurdering bør en slik risiko heller forebygges ved at den enkelte fordringshaveren sørger for tilstrekkelige rutiner for å klarlegge identiteten til skyldneren før det inngås en avtale, enn ved at inkassoforetakenes tilgang til opplysninger direkte fra Folkeregisteret utvides ytterligere. Når det gjelder den typen krav som også barn kan pådra seg, for eksempel egenandeler for helsetjenester, legger departementet til grunn at fordringshaveren vil ha behov for å identifisere skyldneren sikkert før kravet oppstår, av andre grunner enn hensynet til en eventuell senere inndriving.

Etter departementets vurdering vil hensynet til å unngå uberettiget inndriving veie særlig tungt der det kan være en mindreårig som er skyldner, ettersom vergen, som inndrivingen skal rettes mot, ofte vil ha svakere forutsetninger for å vite om barnet er rette skyldner i saker der det kan være tvil om dette. Såfremt en skyldner er tilstrekkelig identifisert med navn og adresse, eventuelt telefonnummer, legger departementet videre til grunn at det vil være mulig, ved bruk av den tilgangen til taushetsbelagte opplysninger som foreslås, å identifisere at en skyldner er mindreårig. Inndriving av krav som mindreårige har pådratt seg, vil i en del tilfeller være mer krevende enn der skyldneren er en voksen. Ettersom utgangspunktet er at mindreårige ikke har rettslig handleevne og følgelig ikke kan stifte gjeld, må dette etter departementets syn være akseptabelt.

På denne bakgrunnen foreslår departementet ikke å gi inkassoforetak hjemmel til å hente ut opplysninger fra Folkeregisteret uten at skyldneren er navngitt og identifiserbar.