Prop. 92 LS (2019–2020)

Lov om finansavtaler (finansavtaleloven) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 125/2019 og 130/2019 av 8. mai 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/17/EU om kredittavtaler for forbrukere i forbindelse med fast eiendom til boligformål (boliglåndirektivet) og delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1125/2014

Til innholdsfortegnelse

6 Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1125/2014 av 19. september 2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/17/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for minstebeløpet som kredittformidleres yrkesansvarsforsikring eller tilsvarende garanti skal dekke(1)

EUROPAKOMMISJONEN HAR – 1

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/17/EU av 4. februar 2014 om kredittavtaler for forbrukere i forbindelse med fast eiendom til boligformål og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2013/36/EU og forordning (EU) nr. 1093/2010, særlig artikkel 29 nr. 2 bokstav a) annet ledd, og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) I henhold til artikkel 29 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2014/17/EU skal kredittformidlere ha en yrkesansvarsforsikring som dekker det geografiske området der de tilbyr sine tjenester, eller en annen tilsvarende garanti mot erstatningsansvar som følge av yrkesmessig uaktsomhet.

  • 2) Mens kravet om at kredittformidlere i pantelånssektoren skal ha yrkesansvarsforsikring eller en tilsvarende garanti, er et nytt reguleringskrav på EU-plan, finnes dette kravet allerede på nasjonalt plan i visse medlemsstater. De jurisdiksjonene i Unionen som har erfaring med krav om yrkesansvarsforsikring, har de største markedsandelene av pantelån gjennom kredittformidlere, en mangeårig høy grad av markedsgjennomtrengning fra kredittformidleres side og følgelig også en mer spesifikk tilnærming til regulering av denne sektoren. EU-regler for minstebeløpet for yrkesansvarsforsikring eller tilsvarende garanti bør derfor bygge på disse jurisdiksjonenes erfaringer når det skal fastsettes hvilken metode som er mest hensiktsmessig for å beregne dette minstebeløpet.

  • 3) Denne metoden vil være egnet for Unionen som helhet, herunder for jurisdiksjoner med mindre pantelånsmarkeder. Grunnen til dette er at krav mot kredittformidlere ikke er knyttet til det underliggende pantelånsbeløpet, som kan variere sterkt fra en medlemstat til en annen, men er basert på yrkesmessig uaktsomhet, der skaden som følger, varierer mye mindre.

  • 4) I henhold til artikkel 29 nr. 2 bokstav a) tredje ledd i direktiv 2014/17/EU skal minstebeløpet for yrkesansvarsforsikringen eller den tilsvarende garantien gjennomgås regelmessig. Det kan derfor tenkes at det i framtiden vil være andre muligheter eller metoder som er bedre egnet til å fastslå omfanget av disse forpliktelsene for kredittformidlere, særlig etter hvert som det samles inn flere historiske data og høstes mer erfaring gjennom tilsyn med hvordan yrkesansvarsforsikringen fungerer.

  • 5) For entydig å fastsette minstebeløpet for yrkesansvarsforsikringen eller den tilsvarende garantien og sikre en mer harmonisert tilnærming i hele Unionen bør dette minstebeløpet spesifiseres per krav og per år. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF(2) inneholder et krav om et minstebeløp per år og per krav for yrkesansvarsforsikringen eller den tilsvarende garantien. De fleste forsikringsformidlere og deres forsikringsgivere er dermed fortrolige med denne tilnærmingsmåten, og det er derfor hensiktsmessig å innføre et lignende system for kredittformidlere. De fleste medlemsstatene der den nasjonale lovgivningen inneholder krav om at kredittformidlere skal ha yrkesansvarsforsikring, anvender dessuten en slik tilnærmingsmåte. Derfor bør reglene for yrkesansvarsforsikring for kredittformidlere også inneholde et slikt skille mellom beløp per år og beløp per krav.

  • 6) Denne forordning bygger på utkastet til tekniske reguleringsstandarder som Den europeiske banktilsynsmyndighet har framlagt for Kommisjonen.

  • 7) Den europeiske banktilsynsmyndighet har holdt åpne offentlige høringer om utkastet til tekniske reguleringsstandarder som ligger til grunn for denne forordning, analysert de mulige tilknyttede kostnadene og fordelene samt innhentet uttalelse fra interessentgruppen for bankvirksomhet opprettet i samsvar med artikkel 37 i europaparlaments og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010(3).

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Minstebeløpet for den yrkesansvarsforsikringen eller den tilsvarende garantien som kredittformidlere skal ha, som nevnt i artikkel 29 nr. 2 bokstav a) første ledd i direktiv 2014/17/EU, skal være

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 19. september 2014.

For Kommisjonen

José Manuel BARROSO

President

Fotnoter

1.

Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 305 av 24.10.2014, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 130/2019 av 8. mai 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIX (Forbrukervern), ennå ikke kunngjort.

2.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF av 9. desember 2002 om forsikringsformidling (EFT L 9 av 15.1.2003, s. 3).

3.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/78/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 12).

Til dokumentets forside