Prop. 92 LS (2019–2020)

Lov om finansavtaler (finansavtaleloven) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 125/2019 og 130/2019 av 8. mai 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/17/EU om kredittavtaler for forbrukere i forbindelse med fast eiendom til boligformål (boliglåndirektivet) og delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1125/2014

Til innholdsfortegnelse

29 Overføringstid og renteberegning

29.1 Direktivene

Det reviderte betalingstjenestedirektivet har regler om overføringstid og renteberegning i artikkel 82 til 87. I artikkel 82 nr. 1 er det angitt nærmere hvilke betalingstransaksjoner reglene gjelder for:

  • betalingstransaksjoner i euro,

  • nasjonale betalingstransaksjoner i valutaen til en medlemsstat utenfor euroområdet,

  • betalingstransaksjoner som omfatter bare én valutaomregning mellom euro og valutaen til en medlemsstat utenfor euroområdet, forutsatt at den nødvendige valutaomregningen utføres i den berørte medlemsstaten utenfor euroområdet, og når det gjelder betalingstransaksjoner på tvers av landegrensene, at overføringen på tvers av landegrensene skjer i euro.

Reglene skal etter nr. 2 også gjelde for andre betalingstransaksjoner enn dem som er nevnt ovenfor, med mindre noe annet er avtalt mellom kunden og betalingstjenesteyteren, med unntak av artikkel 87, som partene ikke kan fravike ved avtale. Dersom kunden og betalingstjenesteyteren avtaler en lengre periode enn den som er fastsatt i artikkel 83 for betalingstransaksjoner innenfor EØS, skal denne perioden ikke overstige fire virkedager etter mottakstidspunktet nevnt i artikkel 78.

For nasjonale betalingstransaksjoner kan medlemsstatene etter artikkel 86 fastsette kortere gjennomføringsfrister enn dem som er fastsatt i artikkel 82 til 87.

Betalingstransaksjoner til en betalingskonto er regulert i artikkel 83. Medlemsstatene skal etter nr. 1 kreve at betalerens betalingstjenesteyter «sikrer» at betalingstransaksjonens beløp etter mottakstidspunktet som nevnt i artikkel 78 krediteres betalingsmottakerens betalingstjenesteyters konto på slutten av påfølgende virkedag. For betalingstransaksjoner som er initiert på papir, kan denne fristen forlenges med ytterligere én virkedag.

Betalingsmottakerens betalingstjenesteyter skal etter nr. 2 valutere («renteberegne») og gjøre tilgjengelig («godskrive») betalingstransaksjonens beløp på betalingsmottakerens betalingskonto etter at betalingstjenesteyteren har mottatt midlene i samsvar med artikkel 87.

Betalingsmottakerens betalingstjenesteyter skal etter nr. 3 overføre en betalingsordre initiert av eller gjennom betalingsmottakeren («direktebelastning») til betalerens betalingstjenesteyter innen de frister som er avtalt mellom betalingsmottakeren og betalingstjenesteyteren, slik at oppgjør ved direkte debitering kan skje på avtalt forfallsdato.

Artikkel 84 gjelder tilfeller der betalingsmottakeren ikke har betalingskonto hos betalingstjenesteyteren. Midlene skal i så fall gjøres tilgjengelige for betalingsmottakeren av den betalingstjenesteyteren som mottar midlene for betalingsmottakeren, innen fristen fastsatt i artikkel 83.

Artikkel 85 gir særskilte regler for kontanter som settes inn på en betalingskonto. Det følger av denne bestemmelsen at når en forbruker setter inn kontanter på en betalingskonto hos en betalingstjenesteyter i den aktuelle betalingskontoens valuta, skal betalingstjenesteyteren sikre at beløpet blir gjort tilgjengelig og valuteres (godskrives og renteberegnes) umiddelbart etter at midlene er mottatt. Dersom kunden ikke er en forbruker, skal beløpet gjøres tilgjengelig og valuteres senest den påfølgende virkedagen etter at midlene ble mottatt.

Artikkel 87 gir regler om valuteringsdato og midlenes tilgjengelighet, det vil si renteberegningsdato og godskriving av konto.

Medlemsstatene skal etter nr. 1 sikre at valuteringsdatoen for kreditering av betalingsmottakerens betalingskonto ikke er senere enn den virkedagen da betalingstransaksjonens beløp krediteres betalingsmottakerens betalingstjenesteyters konto.

Betalingsmottakerens betalingstjenesteyter skal etter nr. 2 påse at betalingstransaksjonens beløp stilles til rådighet for betalingsmottakeren umiddelbart etter at beløpet er kreditert betalingsmottakerens betalingstjenesteyters konto, dersom det hos betalingsmottakerens betalingstjenesteyter ikke finner sted noen valutaomregning, eller det finner sted en valutaomregning mellom euro og en medlemsstats valuta eller mellom to medlemsstaters valutaer. Denne bestemmelsen får anvendelse også på betalinger innenfor en og samme betalingstjenesteyter.

Medlemsstatene skal i samsvar med nr. 3 sikre at valuteringsdatoen for debitering (det vil si renteberegningsdatoen for belastning) av betalerens betalingskonto ikke er tidligere enn det tidspunktet da betalingstransaksjonens beløp debiteres denne betalingskontoen. Med andre ord skal renteberegningen ikke opphøre før beløpet belastes kontoen.

29.2 Gjeldende rett

Betalerens institusjon skal etter § 26 c første ledd i gjeldende finansavtalelov sørge for at beløpet overføres til betalingsmottakerens institusjon senest innen utløpet av virkedagen etter at betalingsordren ble mottatt. Overføringstiden kan forlenges med én virkedag for papirbaserte betalingstransaksjoner. For innenlandske betalingstransaksjoner i norske kroner skal beløpet godskrives betalingsmottakerens institusjon samme dag som betalerens konto belastes.

Når en betalingsordre er iverksatt av eller via betalingsmottakeren, skal betalingsmottakerens institusjon etter annet ledd første punktum oversende betalingsordren til betalerens institusjon innen fristen som er avtalt med betalingsmottakeren. Dersom betalingen skjer ved bruk av direkte debiteringer («direktebelastning»), skal oversendelsen av betalingsordren skje tidsnok til at oppgjør kan skje på avtalt forfallsdag, jf. annet punktum.

Når betalingsmottakeren har konto i mottakerinstitusjonen, skal beløpet godskrives («krediteres») og stilles til rådighet på betalingsmottakerens konto umiddelbart etter at det er godskrevet mottakerinstitusjonens konto. Valuteringsdagen for godskrivingen («renteberegningsdagen») skal ikke være senere enn virkedagen da beløpet blir godskrevet mottakerinstitusjonen, se § 26 c tredje ledd annet punktum og § 27 annet ledd.

Har betalingsmottakeren ikke konto hos mottakerinstitusjonen, skal institusjonen stille de overførte midlene til rådighet innen fristen etter § 26 c første ledd, jf. § 26 c tredje ledd første punktum.

§ 26 c femte ledd angir i hvilken grad reglene om overføringstid i første til tredje ledd kan fravikes ved avtale. Reglene kan ikke fravikes blant annet for innenlandske betalingstransaksjoner i norske kroner og betalingstransaksjoner i euro der både betalerens og mottakerens institusjon er etablert innenfor EØS-området.

For innbetaling av kontanter på en konto som tilhører en forbruker, bestemmer § 27 første ledd at beløpet skal stilles til rådighet for kunden med valuteringsdag umiddelbart etter at institusjonen har mottatt midlene. Dersom kunden ikke er forbruker, skal beløpet stilles til rådighet med valuteringsdag senest virkedagen etter at beløpet er mottatt.

Ved belastning av konto skal valuteringsdagen etter § 27 tredje ledd ikke være tidligere enn tidspunktet når beløpet belastes kontoen.

29.3 Forslaget i høringsnotatet

Forslaget i høringsnotatet til regler om overføringstid for betalingstransaksjoner bygde på gjeldende § 26 c og var tilsiktet å gjennomføre artikkel 82, 83 og 84 i det reviderte betalingstjenestedirektivet. Reglene i § 26 c, som innebærer null «float» eller null rentetap ved nasjonale betalingstransaksjoner i norske kroner, ble foreslått videreført, men skulle etter forslaget gjelde alle nasjonale betalingstransaksjoner:

«I lovforslaget foreslås å benytte den muligheten som direktivet gir etter artikkel 86 til å fastsette kortere overføringstid for nasjonale betalingstransaksjoner. Etter forslaget skal en nasjonal betalingstransaksjon gjennomføres samme virkedag som betalingsoppdraget mottas. Betalingstjenestetilbyderen kan velge å sette et skjæringstidspunkt som nevnt i § 48. Et betalingsoppdrag som er mottatt etter skjæringstidspunktet, kan derfor ikke belastes betalerens konto før påfølgende virkedag. Holdt sammen med reglene i § 52, så skal betalerens og betalingsmottakerens konto belastes og godskrives samme virkedag. Denne virkedagen utgjør også skjæringstidspunktet for renteberegningen. Den gjeldende reguleringen i § 26 c, som medfører null «float» eller null rentetap ved nasjonale betalingstransaksjoner i norske kroner, videreføres, men skal etter lovforslaget også gjelde alle nasjonale betalingstransaksjoner.»

Det ble også foreslått en bestemmelse om renteberegning ved godskriving og belastning av konto, som i hovedsak var en videreføring av gjeldende § 27. Det ble likevel foreslått en endring av bestemmelsen om innbetaling av kontanter på en konto som tilhører en forbruker:

«Ordlyden i første punktum foreslås likevel endret. I PSD II, som her har samme ordlyd som PSD I, heter det i artikkel 85: «Hvis en forbruger indbetaler kontantbeløb på en betalingskonto hos den pågældende betalingstjenesteudbyder […]». Direktivbestemmelsen regulerer dermed ikke innskudd på konto tilhørende en forbruker, slik nåværende § 27 første punktum gir inntrykk av, men innskudd fra en forbruker foretatt med kontanter hos den betalingstjenesteyteren som fører kontoen. Forbrukeren skal altså være sikret at kontantinnskudd blir gjort tilgjengelig straks. Er innbetalingen i kontanter ikke gjort av en forbruker, skal godskriving skje senest påfølgende virkedag. Slik departementet oppfatter direktivet, må betalingstjenesteyteren godskrive samme dag ved innskudd fra forbruker, og ellers etter eget valg påfølgende virkedag for innskudd fra andre – selv om innskudd gjøres til samme konto og uavhengig av hvem som er eier av kontoen. Dette styrker forbrukeren som betaler.»

Det ble også foreslått en utvidelse av virkeområdet:

«Gjeldende § 27 om renteberegning ved godskriving og belastning av konto får bare anvendelse på betalingstransaksjoner i en medlemsstats valuta, men det er tilstrekkelig at én av betalingstjenesteyterne er etablert i EØS. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 73, som er videreført i PSD II artikkel 87. Artikkel 87 er ikke omfattet av unntakene i artikkel 2 nr. 3 eller 4. Det innebærer at bestemmelsen skal få anvendelse på betalingstransaksjoner i alle valutaer, og det er dermed behov for en utvidelse av virkeområdet for gjeldende § 27 med hensyn til hvilke valutaer som omfattes. Bestemmelsen vil da følge hovedregelen, slik at særreguleringen av virkeområdet kan oppheves.»

29.4 Høringsinstansenes synspunkter

Norges Bank uttaler følgende om kortere overføringstid for nasjonale transaksjoner:

«Nesten alle betalingstransaksjoner i Norge, herunder korttransaksjoner, blir sendt til Norwegian Interbank Clearing System (NICS). NICS er bankenes felles system for avregning av betalingstransaksjoner. De fleste transaksjonene som NICS mottar, inngår i en avregning. Det innebærer at det blir regnet ut en nettoposisjon for hver enkelt bank mot alle andre banker. Avregningsresultatet fra NICS blir sendt til Norges Banks oppgjørssystem (NBO), hvor nettoposisjonene gjøres opp like etter de er mottatt. Oppgjør av avregninger skjer fem ganger daglig i NBO på virkedager, henholdsvis kl. 5.30, 9.30, 11.30, 13.30 og 15.30. Etter oppgjøret i NBO blir beløpet tilgjengelig for betalingsmottaker. I praksis vil en betaling som skjer kun få minutter før kl. 15.30 komme med i oppgjøret kl. 15.30, til tross for NICS behandlingsfrist på 15 minutter. Dette innebærer at betalingstjenesteytere ikke kan sette et skjæringspunkt senere enn kl. 15.15 for at et betalingsoppdrag skal anses å ha vært mottatt samme virkedag. Norges Bank legger til grunn at denne ordningen vil tilfredsstille kravene til overføringstid i utkastet § 51.
Finansnæringen har utviklet et system for straksbetalinger. Løsningen har vært lite brukt, blant annet på grunn av kredittrisiko som oppstår ved at betalingsmottaker får pengene før oppgjøret mellom bankene har funnet sted. Norges Bank er sammen med næringen i ferd med å utvikle et nytt system for betalinger med raskere oppgjør (BRO). I dette systemet vil en betaling til enhver tid godskrives betalingsmottaker umiddelbart.»

Finans Norge støtter forslaget om kortere overføringstid for nasjonale betalinger i norske kroner, men mener det ikke lar seg gjøre med overføring samme virkedag for annen valuta:

«Finans Norge mener i utgangspunktet at lovforslaget §§ at § 51 og § 52 har en bedre innretning enn tilsvarende bestemmelser om overføringstid og renteberegning i gjeldende finansavtalelov. Slik vi forstår departementet foreslås direkte å benytte nasjonalt valg etter PSD2 art. 86 til å forkorte krav tilbehandlingstid til samme dag og dermed generelt unngå at det oppstår float for betalingstjenestetilbydere. Gjeldende finansavtalelov medfører en «noe kronglete omvei» for å oppnå 0-float.
Likevel foreligger det innen betalingsformidling en rekke reelle forhold som departementet ikke synes å ta hensyn til. Vi mener at enkelte av vilkårene i lovforslaget § 51 blir umulig å oppfylle for betalingstjenestetilbydere:
Departementet foreslår i første ledd første setning at innenlandske betalingstransaksjoner skal være gjennomført samme dag. Dette er en innstramning sammenlignet med gjeldende lov hvor betalingstjenestetilbyderen pålegges å gjennomføre innenlandske betalingstransaksjoner senest innen utløpet av neste virkedag. Utviklingen for nasjonal betalingsformidlingsinfrastruktur i norske kroner tilsier at det er mulig å nedfelle lovkrav om gjennomføring samme virkedag, dog med en «cut off» i tråd med forslaget i § 48. For transaksjoner i annen valuta enn norske kroner kan norske myndigheter ikke oppstille tilsvarende krav. Hvorvidt betalingstjenestetilbyderen kan oppfylle disse kravene beror på betalingsstrukturer som er etablert i andre land for euro eller de enkelte land utenfor eurosonen for andre valutaer.
Likviditet for gjennomføring av betalinger i fremmed valuta finnes reelt sett bare i det land valutaen er hjemmehørende. For å utføre transaksjoner i euro er betalingstjenestetilbydere i Norge avhengig av å ha innskudd i euro i en bank innenfor eurosonen (korrespondentbank). En innenlands transaksjon i euro mellom to kunder i Norge vil være satt sammen av to grenseoverskridende transaksjoner og en transaksjon i eurosonen. Først ut av Norge fra betalers tilbyder i Norge i dennes korrespondentbank i eurosonen og deretter fra korrespondentbanken til mottakers betalingstjenestetilbyders korrespondentbank, og så inn til Norge igjen til mottakers betalingstjenestetilbyder.
Tidsmedgang for overføringen av euro mellom de to korrespondentbanker avhenger av innretningen på strukturen for eurobetalinger. Betalingsinfrastrukturen for eurobetalinger er innrettet etter kravene i PSD1, dvs. gjennomføring innen utgangen av neste virkedag. PSD2 endrer ikke dette kravet. Det er opplagt at betalingstjenestetilbydere i Norge ikke kan gjennomføre innenlandske betalinger i euro hurtigere enn det betalingstjenestetilbydere innenfor eurosonen er i stand til.
Kravet i første setning i § 51 første ledd kan derfor bare gjelde transaksjoner i norske kroner. Dette gjelder også andre setning.
Tredje setning i § 51 første ledd bør deles i to. Første del bør omhandle transaksjoner fra Norge i euro til andre land i EØS. I denne første delen legges krav til behandlingstiden på norsk side og frem til beløpet (i euro) er godskrevet betalingsmottakers betalingstjenestetilbyder. Andre del bør beskrive krav til betalingstjenestetilbyder i Norge i egenskap av mottaker av betalinger i euro fra andre land i EØS. Siden norsk lov ikke kan fastsette krav til behandlingstid for betalingstjenestetilbydere i andre land, kan denne andre del bare si noe om behandlingstiden etter at mottakers betalingstjenestetilbyder har mottatt midlene i euro (på konto i sin korrespondentbank).
Tilsvarende synes § 51 første ledd fjerde setning å sette krav til samlet behandlingstid både for grensekryssende transaksjoner ut av Norge og for grensekryssende transaksjoner inn i Norge. Derfor må også denne setningen deles, slik at kravene i loven kun stilles overfor aktørene i Norge.
Finans Norge kan for øvrig ikke se at departementet har drøftet forholdet til hvitvaskingsregelverket og sanksjonsregelverket, se vår merknad til § 60 og gjeldende § 42 første ledd. Finans Norge vil påpeke at betalingstilbyder ikke vil kunne gjennomføre betalingstransaksjoner dersom nasjonale eller internasjonale sanksjoner som retter seg mot stater, selskaper, personer eller andre rettssubjekter, er til hinder for å gjennomføre transaksjonen. Betalingstjenesteyter vil etter omstendighetene også være nødt til å stanse eller forsinke gjennomføringen som følge av lovpålagte plikter, for eksempel etter hvitvaskingsloven. Slike plikter vil kunne være pålagt betalingstjenestetilbyder eller når betalingstjenestetilbyder er ledd i betalingskjeden, typisk når forpliktelsene gjelder korrespondentbankforbindelser.»

Finans Norge har også noen lovtekniske og språklige innspill til utformingen av bestemmelsen.

BlueStep Bank AB er bekymret for konkurransesituasjonen for betalingstjenesteytere som ikke deltar direkte i NIC/NBO og er avhengig av å benytte en annen oppgjørsbank:

«Sentralbankloven § 1 fastsetter at Norges Bank skal medvirke til et effektivt betalingssystem. For de banker som ikke har konto hos Norges Bank (for eksempel mange små banker, eller norske filialer av utenlandske banker) kommer den reduserte overføringstiden til å medføre store vanskeligheter. Disse banker er ikke medlemmer av Norwegian Interbank Clearing System (NICS) eller Norges Banks Oppgjørssystem (NBO), men er avhengig av andre banker for avregning og oppgjør i NICS og NBO. Bankene som ikke er medlem i NICS/NBO er avhengig av et ekstra ledd i oppgjørskjeden, og dette vil i praksis gjøre det svært vanskelig å oppnå målsettingen om godskriving samme virkedag. Dette innebærer at en regel om at overføring og betaling/godskriving skal skje samme virkedag kommer til å vri konkurransen til fordel for større banker som er medlem i NICS/NBO, og skape en konkurranseulempe for mindre banker. Dette vil også være i strid med sentralbankloven § 1, hensynet til et «et effektivt betalingssystem og hindre grenseoverskridende virksomhet.
På bakgrunn av synspunktene ovenfor har for eksempel den svensks lovgiveren valgt å tolke uttrykket «umiddelbart» («immediately») i PSD 2 art. 87(2) slik at det oversettes til «så snart som mulig» (SOU 2016:53 s. 379–380). Etter vårt syn bør den norske loven (lovforslaget § 51, § 52) utformes med samme ordlyd («så snart som mulig») for å hensynta mindre banker og for å unngå konkurransevridninger til fordel for de større bankene.
Alternativt bør norske filialer av utenlandske banker eller andre som ikke har direkte tilgang til NICS eller NBO bli unntatt fra regelen.»

29.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår i § 4-11 regler om overføringstid som bygger på høringsnotatets lovforslag, men som også tar hensyn til enkelte av innspillene som er kommet i høringsrunden.

Innenlandske betalingstransaksjoner i norske kroner skal etter forslaget og i samsvar med gjeldende lov godskrives betalingsmottakerens betalingstjenesteyter senest samme virkedag som betalingsoppdraget ble mottatt, jf. § 4-11 første ledd bokstav a. Som både Norges Bank og Finans Norge bekrefter i sine høringsuttalelser, lar dette seg gjøre i praksis. Løsningen innebærer dermed fortsatt «0-float-rente» for slike transaksjoner, med unntak for papirbaserte transaksjoner, som giro som leveres i skranke eller sendes betalingstjenesteyteren med post. Til forskjell fra høringsnotatets forslag, men i samsvar med gjeldende lov, foreslår departementet imidlertid at denne kortere overføringstiden for innenlandske transaksjoner bare skal gjelde for transaksjoner i norske kroner.

I bokstav b og c foreslås det regler om betalingstransaksjoner i euro, mens bokstav d regulerer andre betalingstransaksjoner enn dem som omfattes av bokstav a, b og c. Direktivets regler om overføringstid innebærer ulike regler for transaksjoner i euro og transaksjoner i valutaen til en medlemsstat som ikke er en del av eurosonen. Siden euro er en valuta som brukes av flere medlemsstater, inneholder ikke direktivet særskilte regler for grensekryssende transaksjoner i euro innenfor EØS når det ikke er behov for valutaveksling – for eksempel fordi transaksjonen går mellom to stater som begge benytter euro. For betalinger i valutaen til en medlemsstat utenfor eurosonen kommer reglene som et utgangspunkt til anvendelse bare ved nasjonale betalingstransaksjoner, se her artikkel 82 nr. 1 bokstav a og b. Reglene kommer også til anvendelse for transaksjoner hvor en medlemsstats valuta veksles mot euro, dersom det foretas bare én valutaomregning. Ved grensekryssende betalingstransaksjoner er det i tillegg krav om at transaksjonen krysser grensene i euro som valuta, og at valutaomregningen foregår i den aktuelle medlemsstaten utenfor eurosonen, jf. artikkel 82 nr. 1 bokstav c. Direktivets regler om overføringstid skal altså gjelde dersom norske kroner veksles til euro i Norge og overføres til en mottaker i Tyskland, og dersom euro overføres til Norge og veksles til norske kroner i Norge. For andre transaksjoner gjelder direktivets regler, med mindre noe annet er avtalt. Reglene om godskriving og renteberegning kan imidlertid ikke fravikes ved avtale, jf. artikkel 82 nr. 2. For eksempel vil en transaksjon til en mottaker i Polen fra Norge, der det først veksles fra norske kroner til euro – som krysser grensen til Polen – for deretter å veksles til polske zloty, bare være bundet av direktivets overføringstider når det er avtalt. Direktivet synes å innebære at også medlemsstater som ikke benytter euro som valuta, må gjennomføre direktivets regler om overføringstid for eurotransaksjoner for rent nasjonale betalingstransaksjoner. Det foreslås derfor en bestemmelse om dette i bokstav b, selv om Finans Norges høringsuttalelse gir grunn til å stille spørsmål ved om en slik regel vil få betydning i praksis.

Betalingstjenesteyteren vil kunne fastsette en frist for betalingsoppdraget i samsvar med reglene § 4-5 tredje ledd. På bakgrunn av høringsuttalelsen fra BlueStep Bank AB viser departementet til at for betalingstjenesteytere som ikke deltar i NIC/NBO og derfor må benytte en annen betalingstjenesteyter til å stå for oppgjøret, kan disse sette en frist som gjør det mulig å gjennomføre transaksjonen samme virkedag. Direktivet tillater ikke at det gis avvikende regler for betalingstjenesteytere som ikke deltar i NIC/NBO. Departementet viser dessuten til Norges Banks uttalelse, der det fremgår at det nå tilbys straksbetalinger i Norge hvor overført beløp blir gjort tilgjengelig umiddelbart. Direktivet er ikke til hinder for at det på kommersielt grunnlag fastsettes kortere overføringstid enn utgangen av samme virkedag.

Departementet foreslår at øvrige valutamessige begrensninger i reglenes virkeområde inntas i lovforslaget § 4-48.

Nåværende § 27 om renteberegning ved godskriving og belastning av konto foreslås i det vesentlige videreført i § 4-12.

Til forsiden