Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Christian Michelsens regjering

11. mars 1905–23. oktober 1907

Venstre (V) og Høyre (H)

Christian Michelsens regjering ble utnevnt av kronprinsregent Gustaf i statsråd 11. mars 1905, med virkning fra kl. 12.00 samme dag. Den overtok etter Francis Hagerups andre regjering, på grunn av intern uenighet der om statsminister Hagerups forhandlingslinje i unionsspørsmålet.

I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte statsminister Jørgen Løvland regjeringen Michelsens avskjedssøknad til kong Oscar II. Grunnen var at kongen hadde nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å bifalle regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad.

I stortingsmøte 7. juni 1905 meldte statsminister Michelsen at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen var tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.

Arbeidet ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm ble innstilt som følge av Stortingets vedtak 7. juni 1905. Statsminister Løvland og statsrådene Edvard Hagerup Bull og Harald Bothner fikk nå ansvar for departementer i Kristiania. Løvland fikk 15. juni 1905 ansvar for utenrikspolitikken, med Handelsdepartementets utenriksavdeling som midlertidig utenriksdepartement.

Ved folkeavstemning 13. august 1905 ble Stortingets og regjeringens politikk for oppløsning av personalunionen med Sverige godkjent. 26. oktober 1905 undertegnet kong Oscar II loven om oppløsning av personalunionen mellom Sverige og Norge, samtidig som han fraskrev seg retten til Norges trone for seg og sine etterkommere. 

31. oktober 1905 søkte og fikk statsråd Gunnar Knudsen avskjed, på grunn av at han som republikaner var uenig i kongevalget.

Ved folkeavstemning 12. og 13. november 1905 ble det stort flertall for å anmode prins Carl av Danmark om å bli Norges konge, og dermed for å bevare monarkiet som landets styreform. 18. november 1905 valgte Stortinget prins Carl til konge. Han tok navnet Haakon VII.

25. november 1905 kom kong Haakon VII til Kristiania, sammen med dronningMaudog deres sønn kronprins Olav.

27. november 1905 ledet kong Haakon VII sitt første statsrådsmøte på Kristiania slott, etter at han like før hadde avlagt eden til Stortinget. I dette statsrådsmøtet søkte Christian Michelsens regjering avskjed. Kongen bifalt ikke søknaden, og utnevnte samtlige regjeringsmedlemmer til å fortsette i embetene. Samtidig ble statsminister Jørgen Løvland utnevnt til statsråd og beordret til å overta ledelsen av Utenriksdepartementet, som ble formelt opprettet fra 1. desember 1905. Siden 15. juni 1905 hadde Løvland vært ansvarlig for utenrikspolitikken, med Handelsdepartementets utenriksavdeling som midlertidig utenriksdepartement.

I statsråd 28. oktober 1907 søkte statsrådene Harald Bothner og Otto Jensen avskjed. Samtidig søkte statsminister Christian Michelsen avskjed av helsemessige årsaker. Avskjedssøknadene ble innvilget av kong Haakon VII i samme statsråd, med virkning fra samme dag. Samtidig ble resten av regjeringen utnevnt på ny med Jørgen Løvland som statsminister og utenriksminister, med virkning fra samme tidspunkt.

Mer om Statsrådet under personalunionen med Sverige 1814-1905.

Om regjeringen

Statsminister:
Christian Michelsen (SMLNGSP)
Parlamentarisk grunnlag:
Koalisjonsregjering
Tiltredelsesgrunn:
Regjeringskrise
Partier i regjering:
Samlingspartiet (SMLNGSP), Det Moderate Venstre (MODVNSTR), Høyre (H) og Venstre (V)

Regjeringspolitikere

Til toppen