Aktuelle saker om europapolitikk

NOU 2024: 7 - Norge og EØS: Utvikling og erfaringer

I januar 2024 var det tretti år siden EØS-avtalen trådte i kraft. I 2022 ble det utnevnt et uavhengig utvalg som skulle vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti årene. Forrige utredning ble publisert i 2012, og EU har endret seg siden den gang. Utvalget har hatt et bredt mandat til å utrede EØS-samarbeidet det siste tiåret, andre relevante avtaler Norge har med EU, og å gi råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU. Utvalget har også sett på erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har fra sine former for samarbeid med EU. I rapporten gis det konkrete råd om hvordan norske interesser kan ivaretas best mulig gjennom EØS-avtalen, på en rekke områder inkludert nærings- og arbeidsliv; energi, klima og miljø; og utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Strategi for norsk deltakelse i Programmet for et digitalt Europa – DIGITAL

Norge får tettere digitalt samarbeid med Europa

Norge kobler seg tettere på EUs program for et digitalt Europa. Med egen strategi for norsk deltakelse i DIGITAL vil norske virksomheter få samarbeide tett med EU om kunstig intelligens og digital sikkerhet, få tilgang til superdatamaskiner og styrke norsk mikrobrikkeindustri.

Videreutvikling av informasjonssystemer for bedre grense- og utlendingskontroll i Schengen

Regjeringen foreslår gjennomføring i norsk rett av Schengen-regelverk, som vil forenkle og forbedre politiet og utlendingsmyndighetenes grense- og utlendingskontroll. Dette oppnås gjennom såkalt interoperabilitet mellom ulike informasjonssystemer.

Prop. 85 LS (2023–2024) - Endringer i folketrygdloven (styrking av fedres rett til foreldrepenger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 74/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1158 om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner og om oppheving av rådsdirektiv 2010/18/EU

Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i folketrygdloven og foreldrepengeordningen som følge av gjennomføringen av EU-direktivet om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner i norsk rett. Det foreslås å oppheve kravet om at mor må være i aktivitet (jobb, studier mv) for at far skal kunne ta ut foreldrepenger, med ytterligere to uker. Alle fedre med egen opptjening i tilfeller der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, gis dermed en utvidet selvstendig rett til å ta ut foreldrepenger i til sammen ti uker, der to av ukene kan tas ut i forbindelse med fødselen. Det foreslås at nivået på kompensasjonsgraden for utbetalingen av ytelsen reduseres til 90 prosent for åtte av ukene, mens kompensasjonsgraden for de ti første dagene med betalt permisjon i forbindelse med fødsel, fortsatt skal være 100 prosent. Departementet foreslår samtidig at Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 74/2024 15. mars 2024 om å innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Lanserer strategi for norsk deltakelse i DIGITAL

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung presenterer strategien for norsk deltakelse i programmet for et digitalt Europa - DIGITAL - onsdag 10. april kl 10.45-11.45. Arrangementet blir strømmet på regjeringen.no.

Utanriksministeren får utgreiing om EØS

Utvalet som har gått gjennom erfaringane med EØS-avtalen leverer utgreiinga si til utanriksministeren torsdag 11. april.

Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk

Nyhetsbrev fra kommunal- og regionalråd Olav Mydland ved Norges delegasjon til EU i Brussel.

Markerte 30 år med EØS

Statsminister Jonas Gahr Støre deltok i dag på et møte i Det europeiske råd i Brussel for å markere 30 år med samarbeid i EØS-området.

Prop. 66 LS (2023–2024) - Endringer i kringkastingsloven mv. (gjennomføring av endringsdirektiv til direktiv om audiovisuelle medietjenester mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 337/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/1808

Proposisjonen inneholder forslag til endringer i kringkastingsloven, bildeprogramloven, tobakksskadeloven, alkoholloven og legemiddelloven som gjennomfører direktiv (EU) 2018/1808 (endringsdirektiv til direktiv om audiovisuelle medietjenester). Det bes også om Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 337/2022 av 9. desember 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/1808. Departementet foreslår for øvrig enkelte endringer i kringkastingsloven som ikke har sammenheng med gjennomføringen av direktiv (EU) 2018/1808.

Prop. 69 LS (2023–2024) - Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 154/2023 og 155/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2019/424, (EU) 2019/2019, (EU) 2019/2020, (EU) 2019/2021, (EU) 2019/2022, (EU) 2019/2023, (EU) 2019/2024, (EU) 2021/341 og (EU) 2019/1784

I proposisjonen foreslås det en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder, som har til formål å hjemle et nytt og forsterket rammeverk for bærekraftige produkter som er under utvikling i EU. Proposisjonen foreslår også vedtak om Stortingets samtykke til innlemmelse av ni rettsakter under EUs økodesigndirektiv i EØS-avtalen.

Forskrift om EU-gjødselvarer (EU-gjødselvareforskriften)

Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 6. mars 2024 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 7, § 9, § 10, § 11, § 12, § 14, § 15, § 17, § 18, § 19, § 23 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 26 og § 43, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) § 9 nr. 1-3 og § 27 fjerde ledd, lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11, lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 8 og § 10 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7.

Se forskriften på lovdata.no

Utenrikspolitisk redegjørelse 5. mars

- Mye er krevende, men alt er ikke mørkt. Noe går også riktig vei, blant annet samarbeidet om å bekjempe klima- og naturkrisen. I det ligger det håp, og det håpet skal vi bygge videre på, sa utenriksminister Espen Barth Eide i sin redegjørelse til Stortinget.

Av: Utenriksminister Espen Barth Eide utenrikspolitisk redegjørelse i Stortinget

Statsministeren i Polen: – Polen og Norge er gode partnere

Statsminister Jonas Gahr Støre møtte sin kollega Donald Tusk i Warszawa i dag. På møtet ble en rekke viktige saker drøftet, som Ukraina, energi og handel. - Polen og Norge er kommet mye nærmere de siste tre tiårene. Nå skal vi utvikle samarbeidet videre, sier Støre.

Norge og Polen – europeiske partnere

Polen er et europeisk tyngdepunkt, et land Norge er kommet mye nærmere de siste tre tiårene. Nå skal vi utvikle samarbeidet videre.

Av: Statsminister Jonas Gahr Støre Kronikk i Klassekampen

EØS-komiteen

EØS-komiteens hovedoppgave er å treffe beslutninger om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Samtidig er komiteen et viktig forum for løpende dialog mellom partene i EØS.

EØS-komiteens beslutninger i 2023

Vedlagt følger en liste over de beslutninger som EØS-komiteen har fattet i 2023.

EU-nytt: Utdanning, forskning og innovasjon 2024

Den norske EU-delegasjonen i Brussel lager månedlig nyhetsbrev om det siste og viktigste som skjer på utdanning-, forskning- og innovasjonsfeltet i EU. Nyhetsbrevet skrives av utdanningsråd Mads Gravås og forskningsråd Geir Arnulf.

Nytt europeisk samarbeid mot narkotikasmugling

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl deltok på lanseringen av den nye europeiske havnealliansen mot narkotikasmugling i Antwerpen 24. januar 2024.

EU-delegasjonens rapport om klima og miljø høsten 2023

Høsten 2023 var det Spania som hadde formannskapet i EU. Det spanske formannskapet har arbeidet målrettet og effektivt på miljø- og klimaområdet og tempoet har vært større enn ventet. På klimaområdet har man blant annet ferdigforhandlet «Klar for 55»-pakken (klimapakken). På miljøområdet er det fortsatt en del regelverk i prosess. Høsten 2023 ble det oppnådd politisk enighet om blant annet forordning om restaurering av natur, økodesignforordningen og revidert industriutslippsdirektiv. I det kommende halvåret vil det belgiske formannskapet prioritere gjenstående lovarbeid.