Det offentlige kartgrunnlaget (DOK)

Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Bruk av geografisk informasjon bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning og effektive planprosesser.

Bakgrunn

Geodata fra det offentlige kartgrunnlaget er en viktig del av informasjonsgrunnlaget for kommune- og reguleringsplanlegging, konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsanalyser og byggesak.

Kommunene skal i samarbeid med staten organisere ajourføring og tilgang til det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen, utbyggere, statlige etater og Kartverket må følge det som står i kart- og planforskriften. Forslag til endringer i kart- og planforskriften ble sendt ut på høring i desember 2016 og forskriften ble endret 1. mars 2018. 
Veiledere kart- og planforskriften

Veilederne til kart- og planforskriften har kommet ut i flere versjoner.

Datasettene som inngår i det offentlige kartgrunnlaget

Grunnkart, matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart) inngår i det offentlige kartgrunnlaget. Nytteverdi, dekning og fullstendighet; og teknisk kvalitet og dokumentasjon er kriterier for utvelgelse av temadata. Plandata som kommune- og reguleringsplaner ligger ikke under det offentlige kartgrunnlaget men skal inn i planregisteret.

Fire datasett kommer inn på DOK-listen, og to går ut i 2019. I tillegg har KMD bestemt at dekningskart skal bli et nytt teknisk krav, og at prosessen med å «bekrefte» DOK i kommunen, skal skifte navn til «velge DOK».

For flere detaljer om hva kravene innebærer henvises det til kartverket.no’s kravdokument.

Nye datasett inn (2019):

  • Sensitive arter, Miljødirektoratet
  • Utvalgte kulturlandskap, Miljødirektoratet
  • Hensynssoner kraftledninger, Statnett
  • N5 presentasjonsdata, Kartverket

Datasett som tas ut (2019):

  • Tekst 1000, Kartverket
  • Tekst 5000, Kartverket

Tekst 1000 og 5000 er datasett som ikke lenger oppdateres og har blitt erstattet av N5 presentasjonsdata fra Kartverket.

Med disse endringene består den nasjonale DOK-listen i 2019 av totalt 146 datasett. 

Dekningskart skal vise datasettets fullstendighet

Mange brukere har savnet en oversikt over hvilke områder som er kartlagt, og ikke kartlagt, i de enkelte datasettene. Fra og med 2019 kommer det krav om dekningskart som skal gi bruker bedre informasjon om kvaliteten, fullstendigheten og dekningen for datasettene. Kartverket skal sammen med utvalgte DOK-dataeiere komme frem til en metode for etablering og distribusjon av slike dekningskart. Det legges derfor opp til to års innføringstid for dette kravet.

Kommunens bruk av DOK

Gjennom prosesser i hvert fylke blir kommunene involvert i å velge sitt DOK. Det er etablert verktøy i Geonorge der hver kommune logger inn og bekrefter de nasjonale data som de ønsker å definere som sitt DOK, og i verktøyet kan de også definere egne lokale DOK-tilleggsdata. Listen skal skal revideres en gang per år.

Det er Kartverkets fylkeskartkontor som organiserer dette arbeidet. Fylkeskartkontorene holder informasjonsmøter om DOK og arbeidet organiseres sammen med annen geodataplan-aktivitet. Kartverket har laget en veileder for kommuner som skal velge sitt DOK (pdf).

Kommunene velger datasett til DOK

Det er kommunen som tar stilling til omfanget av DOK i egen kommune. Kommunen må i den forbindelse velge ut hvilke DOK-datasett som er aktuelle for oppgaver etter plan- og bygningsloven i kommunen. Kartverket har i den forbindelse benyttet formuleringen «bekreftelse av DOK». Noen kommuner har tolket begrepet «bekrefte» som at kommunen dermed går god for innhold og kvalitet i datasettet. Dette har ikke vært intensjonen. Prosessen med å gjennomgå DOK i kommunen vil fra og med 2019 omtales som å «velge DOK». Dokumenter og verktøy blir oppdatert med det nye begrepet i løpet av kort tid.

Evaluering og tiltaksplan med fokus på kvalitetsheving av DOK-datasett

Gjennom forbedret tilgang til, og økt bruk av datasettene i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) har det de siste årene vært et økende fokus på kvalitet og egnethet i datasettene. En rapport om egnethet for datasettene fra Norconsult informasjonssystemer avdekket høsten 2017 svakheter i egnetheten i dataene i DOK. Problemet forsterkes av at brukerne har lite kjennskap til dataene og deres kvalitet.

Kartverket vil følge opp etatene i sitt ordinære partsoppfølgingsarbeid, og rapportere årlig til KMD om fremdriften for DOK-datasettene.

Dataforvaltning og ajourføring

Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Datasett i det offentlige kartgrunnlaget er beskrevet i statusregisteret på den nasjonale geoportalen, geonorge.no. Kartverket har en generell informasjonsside om det offentlige kartgrunnlaget på kartverket.no.

Selv om et datasett tilfredsstiller de tekniske kriteriene for å godkjennes i DOK kan selve innholdet ha ufullstendig dekning eller andre mangler. Dataeier er ansvarlig for innholdet og forslag om endringer i datainnhold rettes til ansvarlig for datasettet.

Det er laget en oversikt over kommunens valgte DOK-data  som viser hvilke datasett kommunene har valgt. 

Definisjon av det offentlige kartgrunnlaget i kartforskriften
f) det offentlige kartgrunnlaget, en samling geodata som kommunene, Statens kartverk og andre offentlige etater har ansvar for og som består av et representativt, systematisk og tematisk ordnet utvalg geodata knyttet til administrative, juridiske, fysiske, miljøfaglige og infrastrukturmessige forhold. 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har egne sider om fremstilling av arealplaner, planregister og plandialog, www.regjeringen.no/kartforskriften.

Lenker

Til toppen