Statsbudsjettet 2024

Statsbudsjettet 2024: Statens inntekter og utgifter

I 2024 er statens samlede inntekter beregnet til 2 378,3 milliarder kroner, og samlede utgifter til 1 882,6 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1 520,1 milliarder kroner og utgiftene 1 856,6 milliarder kroner.

Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 858,2 milliarder kroner i 2024. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 26,0 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleums-virksomheten på 832,2 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 336,5 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som gjerne omtales som bruken av oljeinnteker i statsbudsjettet, anslås til 409,8 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.

Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner.



De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 90 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2024, jf. figur 1. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet motorvogner, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte.

Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser utvalgte store utgiftsområder.

Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner.

Blant de største utgiftsområdene er ytelser fra folketrygden, blant annet alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader, og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Andre store utgiftsområder er overføringer til regionale helseforetak og utgifter innen samferdselssektoren, forsvarssektoren og utdannings­sektoren.

Tabell 1 viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i regjeringens budsjettforslag for 2024. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten.

I Prop. 1 S (2023–2024) er det en mer detaljert omtale av statens inntekter og utgifter.

Tabell 1. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2024, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

   

1 520,1

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

 

1 380,4

 

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

455,5

   

Skatt på formue og inntekt

418,3

   

Merverdiavgift

398,9

   

Avgifter på tobakk og alkohol

24,3

   

Avgifter på motorvogner

19,5

   

Elektrisitetsavgift

8,2

   

Tollinntekter

3,8

   

Andre avgifter

51,9

   

Renter og aksjeutbytte

 

72,5

 

Inntekter fra statens forvaltningsbedrifter

 

8,6

 

Andre inntekter

 

58,7

 

 

 

 

 

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

   

1 856,6

Sum folketrygden

 

651,1

 

Alderspensjon

316,7

 

 

Uføretrygd

125,7

 

 

Sykepenger

62,2

 

 

Arbeidsavklaringspenger

44,7

 

 

Øvrige sosiale formål

18,4

 

 

Helsetjenester

43,3

 

 

Foreldrepenger

26,3

 

 

Arbeidsliv

13,8

 

 

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

 

223,6

 

Regionale helseforetak

 

215,0

 

Samferdsel

 

91,0

 

Forsvar

 

90,8

 

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

 

61,8

 

Bistand1

 

49,6

 

Politi og påtalemyndighet

 

27,2

 

Jordbruksavtalen

 

27,0

 

Barnetrygd og kontantstøtte

 

24,7

 

Renter på statsgjeld

 

12,5

 

Andre utgifter

 

384,4

 

 

 

 

 

Oljekorrigert overskudd

   

-336,5

1 Regjeringens forslag til bistandsbudsjett inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland og kapitalinnskudd i klimainvesteringsfondet) og enkelte bistandsmidler under Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kilde: Finansdepartementet.