Bolig og nabolag

En god bolig er viktig for livskvaliteten og livsutfoldelsen vår. Den gir oss mulighet til å delta aktivt i arbeidsliv, ta skolegang og ha sosialt samvær. Samtidig er boligens nære omgivelser viktig for at vi skal oppleve trygghet og tilhørighet til lokalsamfunnet. God planlegging er avgjørende for å oppnå dette.

Gjennom god arkitektur og planlegging kan fylkeskommunene og kommunene være med på å utvikle gode, attraktive lokalsamfunn og boligområder i helsefremmende miljø med både urbane og grønne kvaliteter, attraktive byrom, møteplasser og utearealer.

Fordi kommunene har ansvar for et trygt og helsefremmede samfunn, må de sikre at det finnes tilstrekkelig varierte og egnede boliger som svarer til folks behov. Dette kan kun skje med god planlegging, både av utformingen av nye bomiljøer og gjennom utvikling av eksisterende boligområder.

Det er et mål at alle skal kunne bo i egnede boliger og områder alle kan besøke, gå i eller oppholde seg i. For å oppnå dette, skal prinsippet om universell utforming ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak. For boliger skal prinsippet om universell utforming ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet.

Folk har forskjellige boligbehov, og mulighetene for å skaffe seg en egnet og/eller ønsket bolig varierer. Derfor handler boligplanlegging om flere forhold:

  • at det bygges tilstrekkelig antall boliger
  • at det bygges varierte boliger
  • bo- og nærområdene må være trygge, hyggelige og aktivitetsfremmende

 

 

Bolig og nabolag i planlegging

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 står det at «Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for vekst og utvikling i kompakte og klart avgrensede byområder gjennom regionale bolig-, areal- og transportplaner. Planene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekk i transportsystemet.»

Kommunene skal delta i den regionale planleggingen, og de skal legge de regionale planene til grunn for sin planlegging. Den regionale planleggingen er med andre ord helt sentral for boligplanleggingen på et overordnet nivå, og kan ha avgjørende betydning for den kommunale boligplanleggingen.

 

Kommunestyret har ansvar for et trygt og helsefremmede samfunn, og for at det finnes tilstrekkelig varierte og egnede boliger som svarer til folks behov. Det er gjennom planleggingen nye og eksisterende bomiljøer utformes, og det er i planprosessene man tar vurderinger og beslutninger som bestemmer hvilke kvaliteter boligen, bomiljøet og nærmiljøet skal ha.

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 forventes det at: «Gjennom god arkitektur og planlegging kan fylkeskommunene og kommunene være med å utvikle gode lokalsamfunn og boligområder, stimulere til fysisk aktivitet og et mer helsefremmende miljø.»

 

I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen, på bakgrunn av analyser av dagens og den fremtidig demografiske utviklingen og sosiale og helsemessige forhold, foreta vurderinger som angir behovet for både hvor mange og hvilke typer boliger som trengs i dag og i framtiden. Dette skal de så bekrefte i handlingsplaner, økonomiplaner og kommuneplanens arealdel.

Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer for både arealdelen og økonomiplanen, men også for reguleringsplaner og eventuelle utbyggingsavtaler.

Les mer i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023.

 

Kommuneplanens arealdel skal vise arealdisponeringer og prioriteringer i det fysiske miljøet. Her fastsetter kommunestyret hva som er tillatt arealbruk og hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet gjennom arealformål, hensynssoner og generelle og formålstilknyttede planbestemmelser og retningslinjer.

Kommuneplanens arealdel og bestemmelser er juridisk bindende.

 

En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser, som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser, jf. plan- og bygningsloven § 12–1. Plan og bygningsloven angir to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering.

Begge typer reguleringsplaner kan angi antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og utforming av boliger der det er spesielle behov å ta hensyn til.

Videre kan begge planene sette funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal.

I en områderegulering er det viktig å vurdere å skape variasjon i boligtyper i området, å se dette i sammenheng med boligsammensetningen i tilliggende boligområder, og å sikre sammenheng mellom ulike typer boligområder. Dette bidrar til god mobilitet mellom de ulike boligområdene. I områdereguleringen blir derfor også utforming av gatenett, gangnett og turveisystem viktig.

I en detaljregulering er detaljene i gangnettet (inkludert snarveier) og utforming av bebyggelse, byrom og andre utearealer eksempler på viktige hensyn som skal sørge for at omgivelsene blir aktivitetsvennlige. Dette må sikres gjennom plankart og reguleringsbestemmelser.

 

Kommunene skal i sin behandling av byggesaker sikre at intensjonene i overordnede planer ivaretas helt frem til tiltakene realiseres.

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak. For boliger skal prinsippet om universell utforming ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet.

 

 

Veiledning og ressurser

Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven (2020) inneholder en gjennomgang av bestemmelsene i plandelen av plan- og bygningsloven, og er i all hovedsak basert på tekster hentet fra lovforarbeidene (særlig lovproposisjonene).

Kommunal planstrategi utdyper lovkommentaren og gir veiledning til hvordan kommunal planstrategi kan utarbeides etter bestemmelsene i § 10-1 i plan- og bygningsloven.

Kommuneplanens arealdel er tenkt som et praktisk hjelpemiddel for kommunen. Den gir svar på vanlige spørsmål og problemstillinger, men er ikke uttømmende om planfaglige og juridiske problemstillinger. Den nye veilederen har mange eksempler som vil være relevante for kommunens arealplanlegging.

Kommuneplanens samfunnsdel utdyper lovkommentaren til plandelen av plan- og bygningsloven og vil gi veiledning til hvordan den kommunale planprosessen bør foregå, med hovedfokus på samfunnsdel med handlingsdelen.

Veileder om barn og unge i plan- og byggesak omtaler hvordan bomiljø og nabolag bør planlegges for å ivareta barn og unges interesser.

Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planlegging (Lovdata) omtaler nærmiljøet og hvordan det bør være for at barn og unges interesser i oppvekstmiljøet skal ivaretas og bli så bra som mulig.

Veileder om universell utforming i planlegging viser hvordan man gjennom planlegging kan ivareta hensynet til universell utforming slik at alle kan delta i bo- og nærmiljøet, og i lokalsamfunnet.

Planlegging for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse i landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder (LNFR-områder) viser hvordan man kan styre spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen spredt bebyggelse innenfor områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder) i kommunale arealplaner.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 (pdf) omtaler hvordan disse forvaltningsnivåene skal legge til rette for boligbygging.

Kommunal- og distriktsdepartementets øvrige veiledere om planlegging og systemveiledere som dekker hele planområdet.

 

Eksempler på kommunale boligplaner:

Bodø kommune: Boligplan 2018–2021

Fredrikstad kommune: Boligplan 2022–2030

Trysil kommune: Strategisk boligplan 2021–2033 – «Bolig hele livet» (pdf)

Verdal kommune: Behandling Boligplan Verdal 2020–2023

Veiviseren.no er en digital informasjons- og veiledningsressurs – en verktøykasse – utviklet for kommunene og andre som jobber med bolig- og tjenesteutvikling. Se særlig menypunktet «Helhetlig boligpolitisk planlegging». Veiviseren.no er utarbeidet i et samarbeid mellom Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, Husbanken, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og NAV.

Sluttrapporter om bærekraftig arealutvikling i store byområder

 

Om universell utforming i byggereglene Ressursside hos Direktoratet for byggkvalitet (DIBK)

 

 

Ansvar og roller

Kommunene skal i tråd med plan- og bygningsloven § 3-1 d) legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling og tilstrekkelig boligbygging. Ifølge § 3-1 e) skal de også legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet.

Kommunestyret har ansvaret for at det er gode uteområder i og nær boligbebyggelsen. Disse skal være av god kvalitet, og løsningene skal fremme helse og miljø, sikre gode møteplasser, være universelt utformet, ha god tilgjengelighet og gjøre hverdagen enkel for folk.

Kommunene bestemmer hvilke boligtyper som skal bygges (som eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, blokkbebyggelse mv.), størrelsen på boligene, mengden boliger og sammensetningen av disse i de ulike delene av kommunen. Utbyggingsmønster og utbyggingsvolum angis i kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Bestemmelsene kan også konkretiseres i kommunedelplaner for bestemte områder, i temaplaner eller planer for kommunens ulike virksomhetsområder.

Bestemmelsene som er angitt i disse kommunale overordnede planene, skal følges opp i kommunens egne reguleringsplaner. Andre som sender inn forslag på reguleringsplaner, skal også følge de overordnede planene. Det samme gjelder for byggesaker. Kommunene skal påse at dette skjer gjennom sin behandling av de innsendte planene, og i byggesaker.

 

Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region.

Fylkeskommunen skal utarbeide en regional planstrategi innen ett år etter fylkestingsvalget. En regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging, jf. pbl §§ 7-1–7-2. I dette arbeidet bør boligforsyning, knutepunktsutvikling og bolig-, areal- og transportplanlegging vurderes.

Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for de spørsmålene som er fastsatt i den regionale planstrategien, jf. pbl §§ 8-1–8-5. Gjennom regionale planer sikres hensyn til overordnede strukturer regionalt og i kommunene, som arealbruk knyttet til lokalisering av boliger, kollektivlinjer, sykkelruter, vann/elveløp, grønnstruktur, og friluftsområder.

Fylkeskommunene skal, som regional planmyndighet, legge til rette for vekst og utvikling i kompakte og klart avgrensede byområder gjennom regionale bolig-, areal- og transportplaner. Planene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekk i transportsystemet.

 

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er overordnet myndighet for og forvalter av plan- og bygningsloven, og har overordnet ansvar for boligpolitikken.

Direktoratet for boligkvalitet (DiBK) skal bidra til at det på en effektiv måte bygges sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og at kravene til byggverk følges. DiBK forvalter Byggteknisk forskrift og gir råd om bruk og forståelse av denne.

Husbanken skal forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, og bidra til at de som ikke selv klarer det kan skaffe seg og beholde en egnet bolig. De forvalter også tilskudd til bostøtte, startlån og annet.

 

FutureBuilt er et innovasjonsprogram og utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. FutureBuilts mål er å realisere forbildeprosjekter, både byområder og enkeltbygg, som overoppfyller FNs bærekraftmål og Parismålene, og alltid kutter klimagassutslipp med minst 50 prosent i forhold til vanlig praksis. Visjonen er å vise at det er mulig å utvikle den bærekraftige og attraktive nullutslippsbyen.