Sentrumsutvikling

Et attraktivt og levende by- og tettstedssentrum er viktig for en bærekraftig samfunnsutvikling, verdiskaping og folks hverdagsliv, trivsel og tilhørighet.

Sentrumsutvikling i planlegging

God og inkluderende planlegging etter plan- og bygningsloven er viktig for å styrke og utvikle sentrum i byer og tettsteder. Gjennom arealplanleggingen bør det legges til rette for en kompakt by- og tettstedsutvikling ved at nye boliger, arbeidsplasser, handel, offentlige og private tjenestetilbud, utdanningsinstitusjoner og kultur- og fritidstilbud lokaliseres i eller tett på sentrum. Det bør også legges til rette for et velfungerende trafikkmønster med god tilgjengelighet til sentrum, som samtidig stimulerer til grønn mobilitet og fysisk aktivitet. Planleggingen er dessuten viktig for å sikre kvalitet i de bygde omgivelsene, og at byrom og gater blir sammenhengende, trygge og attraktive. Grønne områder for trivsel, rekreasjon og urbant friluftsliv, som samtidig ivaretar klimahensyn i håndtering av overvann ved mye nedbør, bør også sikres. I tillegg bør planleggingen bidra til at det blir attraktivt for offentlige og private virksomheter å etablere seg i sentrum. Det er også viktig å fylle sentrumsområdet med innhold og aktivitet – det vil styrke sentrum i konkurransen med kjøpesentre og andre handelsområder i regionen.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fremhever blant annet at kommunene har en ledende rolle i utviklingen av sentrum. En helhetlig sentrumsplan med langsiktige visjoner, mål og strategier bør ligge til grunn for arbeidet. Planen kan for eksempel utformes som en kommunedelplan eller områdeplan. Gjennom planen bør det defineres en liten og konsentrert sentrumskjerne med et variert tilbud av detaljhandel og andre publikumsrettede tjenester og funksjoner, som hotell-, kafé- og restaurantvirksomhet, offentlige og private tjenester, samt kultur- og underholdningstilbud. Overgangssonen mellom kjernen og resten av byen bør inngå i planområdet. Gatebruksplaner og prinsipper for utforming av bygater er også viktig for å skape attraktive og funksjonelle bysentre.

Fortetting og transformasjon må ta utgangspunkt i de stedlige rammene og gjennomføres slik at det sikres kvalitet i de bygde omgivelsene. Bruk av allerede bebygd areal og eksisterende bygninger kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp. God arkitektur og et nettverk av gode og inkluderende byrom og møteplasser , åpne fasader med publikumsrettet virksomhet i første etasje og trivelige fysiske omgivelser, vil bidra til liv i gatene og til at flere ønsker å bruke sentrum. Fleksibilitet, sambruk, funksjonsblanding og attraktive bomiljø er tema som også bør omfattes av sentrumsplaner. Ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljø kan bidra til å utvikle levbare byer og tettsteder. I tillegg kan urbant landbruk bidra til både grønne byområder og nabolag, og til sosiale møteplasser.

Bred, reell medvirkning er viktig for å forankre sentrumsplanen i lokalsamfunnet og legge til rette for en mer målrettet og effektiv gjennomføring. Det gir også forutsigbarhet for alle involverte aktører og et godt grunnlag for langsiktige investeringer. Sentrumsplanen bør derfor utvikles gjennom et tett og tillitsbasert samarbeid mellom kommunen og innbyggere, private utbyggere, gård- og grunneiere, næringsdrivende, offentlige instanser som for eksempel havnevesen, og fylkeskommunale og statlige institusjoner. Gjennom planarbeidet legges det til rette for å koble sammen ulike fagområder og interesser, og for å samordne drifts- og utviklingstiltak i offentlig og privat regi. Gode innspill og tiltak som ikke kan hjemles i plan- og bygningsloven, eller faller utenfor det formelle planarbeidet, bør følges opp på andre måter.

Kommunen bør ta initiativ til å etablere samarbeid og partnerskap med ulike aktører for å sikre gjennomføring av planer og følge opp andre tiltak som er viktige for sentrum. Et eksempel er utbyggingsavtaler, som er en frivillig avtale kommunen og utbygger kan inngå for å sikre gjennomføring av vedtatte arealplaner. Andre former for offentlig-private partnerskap mellom kommune, sentrumsforening, næringsforening, gårdeiere og andre aktører er også viktig for å lykkes med sentrumsutviklingen.

 

 

Veiledning og ressurser

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging forutsetter at utbyggingsmønster og transportsystem fremmer utvikling av kompakte byer og tettsteder, reduserer transportbehovet og legger til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Retningslinjene understreker også at det bør legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter, som ofte er lokalisert i sentrum av byen eller tettstedet.

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 beskrives statens forventninger til utvikling av levende sentrumsområder (kap. 4.4).

Staten gir derfor også føringer for statlige virksomheters tilgjengelighet. Statlige, publikumsrettede virksomheter bør lokaliseres i sentrum eller rundt kollektivknutepunkter for å støtte opp om sentrumutviklingen og miljøvennlig transport, og for å bidra til å nå klimamålene.

Byrom – en idéhåndbok (Kommunal- og distriktsdepartementet) skal inspirere kommuner og andre til å utvikle nettverk av gode byrom.

Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling inneholder anbefalinger til regional og kommunal forvaltning, utbyggere og eiere om hvordan viktige historiske bymiljøer bør forvaltes og utvikles.

 

Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn (DOGA) er et verktøy for å fremme utvikling av bærekraftige, produktive og tilpasningsdyktige byer og lokalsamfunn.

Veileder sentrumsregnskap (Norsk Sentrumsutvikling) skal gjøre byer og tettsteder i stand til å måle og følge sentrumsutviklingen jevnlig for å kunne fatte de riktige beslutningene for en positiv utvikling.

Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling (Norske arkitekters landsforbund/Helsedirektoratet) viser hva som er særlig viktige grep i et aldersvennlig samfunn, sett gjennom «planleggerbriller», og hvordan dette henger sammen med overordnede mål for by- og stedsutvikling. Håndboken gir også råd og praktiske tips til kommunene.

 

Sammen om sentrum – eksempelsamling om offentlig-privat partnerskap og samarbeid om forvaltning og utvikling av by- og tettstedssentra (NIBR, 2019) beskriver situasjon, utfordringer, muligheter og erfaringer med offentlig-private partnerskap og samarbeid om sentrum i 14 byer og tettsteder i hele landet.

Offentlig-private partnerskabs/samarbejdsmodeller for forvaltning og udvikling af bycentre (dansk, LivingCities 2020) presenterer seks ulike eksempler på hvordan byer i utlandet arbeider med offentlig-private partnerskap om sentrumsutvikling. Hensikten er å inspirere til videreutvikling av samarbeidsmodeller og metodikker som kan bidra til en bærekraftig by- og tettstedsutvikling i Norge.

Attraktiv by: forbilder fra 2015-2021 (Norske arkitekters landsforbund) beskriver hvordan finalistene og vinnerne av Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling (Kommunal- og distriktsdepartementet) har jobbet for å skape attraktivitet, og hvilke grep de har tatt. Eksempelsamlingen viser et mangfold av forbilder i bærekraftig stedsutvikling.

Kommunedeplan for Stavanger sentrum 2019-2034 (Stavanger kommune) skal styrke sentrums tiltrekningskraft for både innbyggere og tilreisende.

Parallelloppdrag for Ulsteinvik sentrum – Ulshaugen – Holsekerdalen (Norske arkitekters landsforbund) har til hensikt å få frem nyskapende, gode, realistiske og visuelle ideer og løsninger for et attraktivt, levende og bærekraftig Ulsteinvik sentrum.

Parallelloppdrag for Steinkjer sentrum (Norske arkitekters landsforbund) skal bidra til en mer levende småby med sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft i alle deler.

 

Tiltakskatalog for transport og miljø (TØI) oppsummerer kunnskap om effekter av miljøtiltak innen transportområdet, hovedsakelig i byer og tettsteder.

 

 

Ansvar og roller

Kommunen har det overordnede ansvaret for sentrumsutviklingen gjennom å være planmyndighet etter plan- og bygningsloven. I tillegg er kommunen en viktig tjenesteleverandør overfor kommunens innbyggere, samt gård- og grunneier med varierende grad av eiendoms- og utleievirksomhet.

Selv om kommunen vedtar planene, ligger ansvaret og ressursene for å gjennomføre utviklingstiltak i stor grad på andre.

De overordnede rammene for sentrumsutvikling styres gjennom kommuneplanens samfunns- og arealdel, eller eventuelt i en kommunedelplan eller områdeplan for sentrum. Lokalisering av boliger, arbeidsplasser og tjeneste- og kulturtilbud har stor betydning for sentrumsutviklingen.

Kommunen har et ansvar for å stimulere og legge til rette for medvirkning og forpliktende samarbeid om sentrumsutviklingen. I tillegg har kommunen et ansvar for å koordinere sin egen sentrumsrettede innsats på tvers av seksjoner og fagområder.

 

Fylkeskommunen har ansvaret for å utarbeide regionale planer etter plan- og bygningsloven. Gjennom regional planstrategi bestemmer fylkeskommunen hvilke planer den ønsker å prioritere i hver valgperiode. Regionale planer for areal- og transportutvikling, byutvikling, senterstruktur og handel eller næringsutvikling er eksempler på plantyper som kan ha betydning for sentrumsutviklingen.

Fylkeskommunen har også en viktig rolle i å veilede og bistå kommunene i deres samfunns- og arealplanlegging, deriblant sentrumsplanlegging. I tillegg har fylkeskommunen ansvaret for blant annet kollektivtransport, fylkesveier og riksveier. Mange av disse veiene går gjennom sentrum av byer og tettsteder, og kan dermed ha stor betydning for sentrums attraktivitet og utvikling. Fylkeskommunen har også ansvar for de videregående skolene. Sentrumsnær lokalisering av skoler er positivt for sentrumsutviklingen. Skoleanleggene kan også spille en større rolle i lokalsamfunnet gjennom å brukes til andre aktiviteter etter skoletid, og dermed være en møteplass for innbyggerne.

 

Flere departementer har et overordnet ansvar for fagområder som har betydning for sentrumsutviklingen. For eksempel:

  • Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for planlegging etter plan- og bygningsloven og distrikts- og regionalpolitikken.
  • Samferdselsdepartementet har ansvaret for riksveiene og kollektivtransport.
  • Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for folkehelse.
  • Klima- og miljødepartementet har ansvaret for blant annet kulturmiljø, naturmangfold, friluftsliv, klima, forurensning og avfall.

I tillegg har statlige virksomheter som Bane NOR eierskap til viktige knutepunkter i byområdene. De kan derfor være viktige utviklingsaktører.

Statens ansvar er først og fremst å støtte opp om og legge til rette for kommunenes sentrumsutvikling gjennom nasjonale føringer og anbefalinger, lokalisering av statlig, publikumsrettet virksomhet og samordning av nasjonale aktører og virkemidler. I tillegg bidrar staten gjennom kunnskapsutvikling og -formidling, veiledning, utvikling av verktøy og pilotprosjekter.

 

Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Kommunal- og distriktsdepartementet som blant annet jobber for at offentlige og private aktører skal ta i bruk mer innovative metoder for en mer bærekraftig, smart og inkluderende utvikling av byene og tettstedene våre.

Bylivsenteret – Senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling har som formål å bistå små og mellomstore kommuner i deres arbeid med bærekraftig by- og tettstedsutvikling. Senteret mottar økonomisk støtte over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet og arbeider for å gjøre det attraktivt å bo og jobbe i distriktene. Stedsutvikling er et eget fagområde. Senteret tilbyr kommunene gratis faglig hjelp og kompetanse.

Norsk Sentrumsutvikling (NSU) er en medlemsorganisasjon for norske sentrums- og næringsforeninger og kommuner, som tilbyr et støttende kompetansenettverk med bransjekolleger.