Statsbudsjettet 2023: Statens inntekter og utgifter

Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 1 413 milliarder kroner i 2023. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 28 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleums-virksomheten på 1 384 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 257 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som gjerne omtales som bruken av oljeinnteker i statsbudsjettet, anslås til 316,8 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.

Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner.



De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 92 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2023, se figur 1. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet kraftproduksjon, motorvogner, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte.

Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser utvalgte store utgiftsområder.

Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner.

Blant de største utgiftsområdene er ytelser fra folketrygden, blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader, og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Andre store utgiftsområder er overføringer til regionale helseforetak og utgifter innen samferdselssektoren, forsvarssektoren og utdannings­sektoren.

Tabell 1 viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i regjeringens budsjettforslag for 2023. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten.

I Prop. 1 S (2022–2023) er det en mer detaljert omtale av statens inntekter og utgifter.

Tabell 1. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2023, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)			1 462,4
Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge		1 355,6
Skatt på formue og inntekt	408,5
Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift	421,2
Merverdiavgift	393,0
Avgifter på tobakk og alkohol	22,5
Avgifter på motorvogner	20,2
Elektrisitetsavgift	9,9
Tollinntekter	4,3
Andre avgifter	76,2
Renter og aksjeutbytte		59,5
Inntekter fra statens forvaltningsbedrifter		3,8
Andre inntekter		43,5
Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)			1 719,5
Sum folketrygden		588,6
Alderspensjon	289,3
Sykepenger	51,8
Øvrige sosiale formål	171,0
Helsetjenester	40,5
Foreldrepenger	26,1
Arbeidsliv	9,9
Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner		204,5
Regionale helseforetak		200,1
Samferdsel		82,8
Forsvar		75,8
Høyere utdanning, forskning og fagskoler		57,2
Bistand1		41,7
Politi og påtalemyndighet		25,2
Jordbruksavtalen		24,1
Barnetrygd og kontantstøtte		20,5
Renter på statsgjeld		11,5
Andre utgifter		387,4
Oljekorrigert overskudd			-257,0

¹ Den ODA-godkjente bistanden inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland og kapitalinnskudd i klimainvesteringsfondet) og enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kilde: Finansdepartementet.