Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norsk Tjenestemannslag

Kultur- og kirkedepartementet
Post boks 8030 Oslo Dep
0030 Oslo

Vår sak nr.: 665/03 BA 011

(Anføres ved svar)

Deres ref.:

Dato: 28.04.2003

Høring - Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek - utredingsrapport

NTL har fått rapporten til uttalelse og oversender følgende merkander:

NLB har ubestridte oppgaver som folkebibliotek for synshemmede. Dette er nedfelt både i Lov om folkebibliotek (§1) og i ABM-meldinga. Vi synes ikke rapporten belyser de ulike sidene ved denne aktiviteten. NTL er skeptisk til hva som kan bli resultatet framover for denne gruppen, hvis ansvaret for bibliotekdrift for disse pulveriseres.

Helland Hauge konkluderer med at mediene skifter, og at bruken av blindeskrift er dalende. Dette skyldes, i følge Hauge (punkt 4.4, s. 20) både dårligere opplæringsvilkår enn tidligere og økende bruk av lydbøker framfor bøker i blindeskrift. Vi vil legge vekt på at når det påpekes at opplæringsvilkårene er blitt dårligere, må konklusjonen rent logisk bli tiltak som styrker opplæringsvilkårene. Rapporten trekker ingen slike konklusjoner.

Punkt 14.3.3 Tjenester og kompetanse, sier at framtidig produksjon av alle typer materiale for denne målgruppen skal utredes videre ”etter en samlet vurdering av produksjonskostnadene ved ulike alternativ” (s. 62). Vi stiller oss skeptiske til videre utredning når det er produksjonskostnadene alene som skal vektlegges. Det er et poeng å få billig produksjon, men det er et vel så viktig poeng at blinde og svaksynte skal beherske et skriftspråk, som betinger at de behersker punktskrift.

NTL mener at tilbudet til synshenmmede er en lovpålagt oppgave og et velferdsgode som denne gruppen har krav på. Når vi samtidig vet at kommuneøkonomien, og med den folkebibliotekene, er under sterkt press, tror vi ikke at tilbudet blir bedre hvis ansvaret for bibliotekdriften overføres folkebibliotekene. I dag behersker antakelig et fåtall bibliotekansatte blindeskrift. Miljøet som er utviklet ved NLB kan ikke uten videre erstattes av andre. Hvis folkebibliotekdriften skal skilles ut fra NLB, må ansvaret for denne typen lånere tillegges et bestemt antall lokale bibliotek. Disse må da få landsdekkende ansvar og øremerkede midler til å skjøtte disse oppgavene. Det vil ta lang tid å bygge opp kompetansen hos personalet, og økonomien i dette må garanteres av myndighetene.

NTL sitt lokale styre innenfor dette området er også bekymret for de ansattes framtid. Med unntak av de stillingene som tenkes overført til Huseby kompetansesenter, ser vi få tilbud til dem som ikke ønsker flytting nordover. Det er heller ikke gjort noe overslag over hvor mange nye arbeidsplasser denne eventuelle overføringen vil tilføre NB.

Rent teknisk er kanskje Nasjonalbiblioteket for framtiden en naturlig og viktig aktør på det området NLB arbeider. Styret ser for seg at det samarbeidet som allerede eksisterer mellom NLB og NB fortsetter og kanskje også videreutvikles, uten at det nødvendigvis må bety flytting av alle arbeidsplasser i det eksisterende NLB

NTL ser klart behovet for fornyelse og utvikling ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. NTL ønsker at dette utviklingsarbeidet skal ta utgangspunkt i en helhetstenkning der brukerne står i fokus. At personer med lesehemminger skal ha samme tilgang til informasjon som andre må være en selvfølge. I tråd med det mener vi at det bør satses mer på folkebibliotekene, de er viktigere enn noen gang for livslang læring og for å fremme leseglede.

NTL forutsetter at eventuelle utviklingstiltak vurderes nøye, slik at de ansattes behov for stabilitet og trygghet ivaretas, samtidig som tiltakene gir en positiv effekt for brukerne.

Gjensidig respekt for og oppfølging av lov- og avtaleverket er en nødvendig forutsetning for å få til gode løsninger i virksomheten.

Konsulent HH formulerer følgende mål for NLB : NLBs mål er å tilfredsstille behovet for litteratur- og informasjonstjenester til blinde og svaksynte både ved egenproduserte tjenester og gjennom samarbeid med andre offentlige og private tjenesteytere på feltet. Innenfor sin kapasitet bør NLB også gi tilpassede tjenester til dyslektikere.

NLB skal fremstå som et nasjonalt kompetansesenter for digital tjenesteproduksjon på sine innsatsfelt og være i stand til å vurdere og etablere de samarbeidsrelasjoner og teknologiske løsninger som tjener brukerne best.

NLB skal ha som langsiktig målsetting å drive sine tjenester på et internasjonalt høyt kvalitetsnivå.

NTL støtter disse målsettingene. For en stor del skyldes konfliktene ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek at en slik målformulering er fraværende. Følgene er en lite motiverende lederstil og få muligheter for egenutvikling for de ansatte.

HHs situasjons beskrivelse

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek blir målt opp mot DBB og TPB som er fremste i verden på vårt felt, i grove trekk konkluderer han med at de er kommet lenger i utviklingen av digitale tjenester en Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek .

Nøkkelen til DBBs og TPBs suksess ser ut til å være, god økonomistyring, langsiktig planlegging, målrettet satsing på organisasjons utvikling, store ressurser til kompetanse heving, informasjonskampanjer mot lånerne og mål formulering.

NTL sitt lokale styre beklager at ledelsen ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek ikke har prioritert disse oppgavene.

HH gjør et stort nummer av at innleserne ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek er overbetalt i forhold til DBB og TPB og at vi kan spare ved å ha lavere kvalitet på innleserne (uorganiserte innlesere) eller betale dem etter hvor gode de er. NTL har liten tro på at slike tiltak vil bedre NLBs tilbud til lånerne, og vi vil advare mot en utvikling som kan oppfattes som at vi skal tilbake til frivillighets arbeid.

Konsulenten hevder også at TPB produserer billigere ved bruk av eksterne studio uten å nevne at TPB ikke har lov til å produsere egne bøker. Det er et uttalt ønske fra TPB å gjøre mest mulig av egen produksjon i egen institusjon for å forenkle tilrettelegging, administrasjon og utvikling av produksjonen.

DBB hevder det samme; kostnads effektiv produksjon, innføring av fellessystemflater og god utnyttelse av smal fagkompetanse er kun mulig ved stordrift og samling av fagkompetanse.

Oppsplitting og flytting har ikke vært brukt som virkemidler for TPB og DBBs suksess, heller tvert om. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har i dag et full digitalisert studie-bibliotek. NLB er i dag den suverent største produsenten av DAISY- lydbøker i Norge. Alle ny produserte DAISY -lydbøker skal/blir lagret i sikrings arkivet ved NBR levering og henting skjer via bredbånd. Det er i dag teknisk mulig for studenten eller lærestedet å laste ned DAISY-bøker direkte, samarbeidet med NBR gir nye distribusjons muligheter. Samarbeidet med NBR er unikt i verden og viser at de ansatte ved NLB kan utvikle faglige allianser.

Symptomatisk nok finnes det ingen planer for alternativ distribusjon eller utnyttelse av systemet for annet en lagring. Samarbeidet med NBR er ikke noe argument for å flytte Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

HH nevner at det er lensbibliotkene i Sverge som tar seg av produksjon av lokallitteratur i Sverige. NLBs filialer kan brukes som tilretteleggere for lokallitteratur, litteratur for lokale studiesirkler og andre lokaleprosjekt (kommunal fylkeskommunal informasjon, kulturkalendere informasjon som vi uten lesehemninger tar for gitt). Dette vil gi brukerne økt innflytelse på utformingen av informasjonen tilpasset deres behov; lånerene i sentrum. NLBs filialer har en unik kontaktflate kjennskap til sine lånere som ny teknologi ikke skal erstatte men dra nytte av.

Dette betinger at de som er ansatt på filialene må få opplæring i konvertering og tilrettelegging og bearbeidelse av tekst. DBB har utviklet programvare som gjør dette til en enkel prosess som ikke krever spesielle IT kunnskaper, men mer forståelse for informasjonsformidling og pedagogikk, verktøyet krever heller ikke store investeringer. Ønsker brukeren en lyd eller papirutgave sendes den tilrettlagte informasjonen elektronisk til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek er en konkurransedyktig leverandør. Filialene kan også bidra med tilrettelegging av litteratur som er av nasjonal interesse. En slik modell bør også ha rom for en filial for å betjene de tre nordligste fylkene, denne kan eventuelt legges til NBR.

Overgangen til digital teknologi vil gi filialene rom for innsparinger mindre behov for Det synes også klart at filialene kan bidra med det informasjonsarbeidet som en omlegging til DAISY vil kreve.

Å foreslå en nedlegging av filialene før man har drøftet om de kan være med å gi de primære målgruppene et bedre tilbud og ellers bidra til et kvalitativt bedre er tilbud vil NTL fraråde.

Er følgende forhold godt nok belyst?

- Hvilke fordeler vil omstillingen ha for virksomheten?

- Hvilke ulemper vil omstillingen ha for virksomheten?

- Hvordan vil omstillingen tilfredsstille kundene/klientene?

- Er beslutningsgrunnlaget godt nok?

- Hvor god er situasjonsbeskrivelsen eller fremtidsbildet?

Med hilsen
NORSK TJENESTEMANNSLAG

Turid Lilleheie

 

Sture Stokland

Til toppen