Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høgskolen i Oslo (HiO)

Høringsuttalelse til utredningsrapport om Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Høgskolen i Oslo (HiO) viser til brev fra departementet av 06.03.03 og vil med dette avgi høringsuttalelse til nevnte utredning; først i form av generelle kommentarer, deretter spesifikke kommentarer om tilgang på tilgjengelig studie- og faglitteratur for funksjonshemmede akademikere og til slutt litt om veien videre.

Generelle kommentarer

HiO har om lag 10.000 studenter. Vår erfaring er at det i en så stor studentgruppe alltid vil være noen studenter som har behov for studielitteratur i et annet format enn trykte bøker / tidsskrift / artikler. Med andre ord har HiO jevnlig studenter som, på grunn av synshemning, dysleksi, bevegelseshemning, konsentrasjonsvansker og lignende, har behov for tjenesteyting fra NLB. Av disse gruppene har i dag kun synshemmede rett til å få produsert pensumlitteratur (ikke anbefalt litteratur), mens de andre gruppene kun kan låne allerede produserte titler. Høgskolen har derfor erfaring med at behovet funksjonshemmede studenter har for tilgjengelig litteratur på langt nær er dekket. Dette er også noe som er slått fast i AFI-rapport nr. 2/2000 Politiske ambisjoner og administrativ rasjonering : Om funksjonshemmede studenters "rett" til tilgjengelig studiemateriell. HiO ser derfor i utgangspunktet svært positivt på at KKD har tatt initiativet til en utreding som skal "…. gi depeartementet råd om hvordan det ved NLB kan legges til rette finansielle, administrative og produksjonstekniske ordninger som kan gi mer effektiv drift enn i dag, samt øke og forbedre tjenestetilbudet til de primære målgruppene". HiO beklager imidlertid på det sterkeste at utredningen er begrenset til NLBs primære målgrupper, dvs blinde og svaksynte (synshemmede). Av ulike grupper funksjonshemmede studenter ved HiO er dyslektikere klart den største.

Til tross for at utredningen skulle omfatte hele NLB er den i all hovedsak viet produksjon og utlån av skjønnlitteratur i digital form (Daisy-format). Diskusjonen rundt studielitteratur-tilbudet er svært mangelfull og HiO mener derfor at konklusjonene på dette området er fattet på for dårlig grunnlag. For funksjonshemmede akademikere vil det være helt avgjørende at tjenesten ikke svekkes ytterligere gjennom eventuelle organisatoriske endringer, som innebærer nedleggelse og overføring til andre ansvarlige instanser, uten at man på forhånd er sikker på at dette vil bety forbedring på sikt.

HiO støtter helt utredningens syn på funksjonshemning som samfunnsrelatert og at man i tråd med dette synet må utforme tjenester etter prinsippene for universell design isteden for å etablere kompensatoriske tiltak. Dette synet fremheves i NOU 2001:22 Fra bruker til borger. På denne bakgrunn mener HiO at utredningens omtale av opphavsrettslige spørsmål skulle hatt et sterkt fokus på Åndsverklovens §2, som hjemler produksjon for almenheten, og ikke bare ha beskrevet produksjon av tilgjengelig litteratur etter særbestemmelsene i Åndsverklovens §17. Dette er særlig viktig i forhold til å kunne oppnå forslagene i utredningen om et betydelig økt samarbeid mellom offentlige og private produsenter og mellom NLB og ordinære fag- og folkebibliotek.

Spesifikke kommentarer om tilgang på tilgjengelig studie- og faglitteratur for funksjonshemmede akademikere

Utredningens 2. kapitel redegjør for at det foreligger mange offentlige føringer (både nasjonale og nordiske) om at tilgangen på tilgjengelig studie- og faglitteratur må økes, men resten av utredingen gjenspeiler dessverre ikke disse føringene. Universell utforming og funksjonshemning som samfunnsrelatert, er syn som heller ikke kommer til uttrykk når utredningen behandler studielitteraturområdet.

Formater, universell utforming, opphavsrett og FOU

Utredningen drøfter ikke hvilken form ulike grupper ønsker litteraturen i. HiOs erfaring er at funksjonshemmede studenter primært vil ha rask tilgang på tilgjengelig studielitteratur og at elektronisk tekst i et plattformuavhengig format er det som kan oppfylle dette ønsket. Litteraturen kan da med ulike datatekniske hjelpemidler leses på individuelt tilpassede måter. Ved krav om standardisering av elektroniske formater vil med andre ord forlag, universitet og høgskoler kunne utgi parallelle utgaver i trykt og elektronisk form med hjemmel i Åndsvekslovens §2 og dermed oppfylle prinsippet om universell utforming. Mange elektroniske fagbøker vil imidlertid ha behov for en viss tilrettelegging for å kunne leses via programvare for syntetisk tale eller punktleselist. HiO mener at det er et stort behov for forskningsinnsats i et IKT-miljø for å utvikle programvare for mest mulig automatisert tilrettelegging av studie- og faglitteratur.

Utredningen mener at på sikt kan produksjon av studentlitteratur skje på studiestedene. Dette er en påstand som krever at den enkelte undervisningsinstitusjon har kompetanse, utstyr og økonomi. Dette er ikke tilfellet i dag, og man må være uhyre forsiktig med å iverksette løsninger av denne typen før det er helt klart at oppgaven kan bli ivaretatt. Uansett vil en sentral nasjonal instans være nødvendig i forhold til bibliotekvirksomhet.

Bibliotekvirksomhet - Ansvarsplassering

Funksjonshemmede akademikere må ha samme mulighet til gratis lån av faglitteratur som andre akademikere. Utredningen foreslår at ansvaret for studentlitteraturen bør overføres UFD og legges til Huseby kompetansesenter. På skjønnlitteratur-området skisserer imidlertid utredningen adskillig mer varierte og fleksible løsninger i tråd med både et gjennomført sektoransvarsprinsipp og prinsipp om universell utforming.

HiO er enig i at UFD må overta ansvaret for gratis utlån av faglitteratur og produksjon av faglitteratur som ikke er tilgjengelig fra forlag, universitet og høgskoler. HiO mener at utlån og offentlig produksjon av faglitteratur skal være uavhengig av hvilken funksjonshemning aktuelle lånere har. Skal dette være mulig må ikke sentralenheten legges under det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for grunn- og videregående skole og til et kompetansesenter som kun er for synshemmede. HiO mener at sektoransvaret må følges helt ut; slik at det blir Universitets- og høgskoleavdelingen i UFD som får ansvaret for omtalte sentrale utlåns- og produksjonsenhet. Den sentrale enheten må etablere samarbeid med og kunne kjøpe tjenester av andre produsenter av tilgjengelig litteratur. Det konkrete utlånet / formidlingen av tilgjengelig faglitteratur må skje ved lokale fagbibliotek, tilsvarende det utredingen foreslår for tilgjengelig skjønnlitteratur.

Hjelpemidler

Vår erfaring ved HiO er at studenter med andre funksjonshemninger enn synshemning har store problemer med å få dekket utgifter, fra trygdeetaten, til nødvendige datatekniske hjelpemidler som gjør dem i stand til å lese elektroniske tekstbøker og analoge og digitale lydbøker. Hvis det ikke er mulig å fjerne denne barrieren mener HiO at universitet og høgskoler må få midler til anskaffelse av slikt utstyr for utlån til aktuelle studenter.

Økonomi

HiO mener at produksjon av faglitteratur i elektronisk tilrettelagt form vil være betydelig mindre kostnadskrevende enn produksjon av digitale lydbøker (Daisy), under forutsetning av at standardiseringskrav innføres og at det utvikles programvare som til dels kan overflødiggjøre manuell tilrettelegging. Med andre ord er det i dag behov for forskningsmidler for at produksjonen av tilrettelagte elektroniske formater på sikt kan bli svært rimelige.

Elektronisk faglitteratur må kunne kjøpes av funksjonshemmede akademikere til samme pris som den trykte utgaven.

Når det gjelder lydbøker er det flere steder i utredningen fokusert på store produksjonskostnader, og det antydes at disse ligger på omtrent det dobbelte av hva våre naboland har. Det hevdes at de høye kostnadene er knyttet til at man i Norge anvender høyt kvalifisert personell til innlesning (bl.a. skuespillere og mediefolk). Det oppgis videre at timeprisen er kalkulert til 508 kr pr time (Inkl. forberedelse). Her synes det som om utredningen ikke er helt stø på hva som vil være normale satser for slikt arbeid. Det er ikke vanskelig å vise at netto lønnskostnad i ltr. 50 er ca 254 kr pr time inkl alle avgifter. Med en time forberedelse pr time innlest – dvs. en gjennomlesning før innlesning – blir dette 508 kr. Ltr 50 er et relativt lavt lønnsnivå hvis vi her snakker om innlesning av faglitteratur og vi forutsetter at innleser har en viss faglig forståelse for stoffet. Anvender man studenter og går rimelig rett på innlesning, kan vi snakke om kostnader rundt halvparten av de man har i dag. Da må man imidlertid også avveie hvilken kvalitet studielitteratur på lyd ulike lånere er tjent med. Dette problematiserer rapporten ikke.

Veien videre

Kvalitetsreformen i høyere utdanning stiller nå store krav til studentgjennomstrømning og ny lov om universiteter og høgskoler krever av utdanningsinstitusjonene at studiesituasjonen skal legges til rette for studenter med særskilte behov og at læringsmiljøet skal utformes etter prinsipp om universell utforming. HiO håper at det videre arbeidet med litteraturtjeneste til funksjonshemmede akademikere vil innebære en forbedring som gjør både funksjonshemmede studenter og høgskolen i stand til å oppfylle forpliktelsene som Kvalitetsreformen krever.

Med hilsen

Per Lilleengen
rektor

 

Åsulv Frøysnes
høgskoledirektør

Til toppen