Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Rektor

Det kongelige norske kultur- og kirkedepartement
Postboks 8030 Dep
0030 OSLO

Saksbehandler Kjetil Knarlag
Telefon 73 55 06 80
E-post kjetil.knarlag@adm.ntnu.no

Vår dato:
29.04.2003

Vår ref.:
2003/221/558/kkn

Deres dato:
06.03.2003

Deres ref.:
2003/923 KU/KU2 AM:pbp

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek – utredningsrapport
Høringsuttalelse fra NTNU

Vi viser til brev fra Kirke- og kulturdepartementet av 6. mars 2003 og til vedlagt utredningsrapport angående organisering av Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB). NTNU ønsker i hovedsak å kommentere det som berører produksjon av litteratur for studenter.

NTNU har i dag stor pågang fra studenter som ønsker studiemateriell i andre former enn trykt tekst. Etterspørselen kommer fra blinde og svaksynte, fra studenter med spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi) og fra studenter med motoriske problemer. De fleste som henvender seg til NTNU med tanke på litteratur i alternativ form er dyslektikere som i dag ikke har produksjonsrett ved NLB. I hovedsak er studentene interessert i lydformat (kassetter eller CD-ROM/DAISY), kun unntaksvis har studenter ønsket punktskrift. Dette kommer av at gruppen av dyslektikere er større enn gruppen blinde og svaksynte. Dette blir også understreket i høringen (s.10 ff).

Ad. kap. 2.3: Organisering av støtten til studenter og kap. 2.4: Hva står skrevet

Vi har registrert at det i de seneste år har vært begrenset produksjonskapasitet ved NLB. Produksjonstiden har vært lang, særlig gjelder dette produksjon av artikkelsamlinger/ kompendier. Vi er derfor interesserte i å få en avklaring av hva studentene kan vente seg av en sentralisert tjeneste. Produksjonstid og eventuelle begrensninger i produksjonsmengde vil, slik det også blir nevnt i høringen, få store konsekvenser for studentene ettersom kvalitetsreformen gir nye rammer for studentenes behov for kilder og litteratur. Det vil være en forutsetning at lesehemmede kan skaffe seg litteratur raskt for å kunne prestere på lik linje med andre studenter.

Hvordan skal vi sikre at alle studenter har den samme tilgang til studiemateriell i en slik situasjon? NLB har i dag begrensning i forhold til å produsere artikler med et lite antall sider. Blir det slik at lærestedene skal produsere litteratur selv? I rapporten blir det understreket at ” (…) vi kan se for oss en fremtidig situasjon der tjenesteforsyning til funksjonshemmede studenter med syns- og lesevansker blir utført på en rekke institusjoner” (s.10). NTNU vil understreke at det er behov for en klar ansvarsfordeling umiddelbart. Dersom det forventes at lærestedene skal produsere litteratur selv i alternativ form, så bør dette utrykkes eksplisitt enten det gjelder bøker, artikler eller andre trykte kilder som studentene kan ha behov for i studiesammenheng.

NTNU ser at det kan være hensiktsmessig å produsere noe litteratur selv slik det har vært gjort ved Universitetet i Oslo i foregående år. Alternativt bør NLB sin studieavdeling få ressurser til å kunne øke sin produksjonskapasitet og senke produksjonstid for alle trykte kilder.

Mange studenter registrerer seg som lånere ved NLB, men det er bare et fåtall som får dekt sitt behov. Det understrekes i høringen at det vil være umulig å dekke behovene som alle lesehemmede har for alternativ litteratur. Vi ser gjerne at alle studenter med behov for alternativ litteratur får en særstilling når det gjelder produksjon av pensumlitteratur. Ved å skille ut studiebiblioteket ved NLB som en egen enhet vil dette være mer realistisk enn tidligere. Det kommer frem av høringen at dette er løst i Sverige.

Universitets- og høgskolelovens §44 (pkt.5) gir lærestedene ansvaret for å legge til rette for studenter med særskilte behov. Studenter med behov for litteratur i alternativ form må sies å komme inn under denne paragrafen i loven. NTNU ønsker en presisering av hva vi kan forvente fra en nasjonal tjeneste, og hva som studentene kan forvente fra det enkelte lærested når det gjelder dette.

Ad kap. 8. Mer om studenttjenestene ved NLB

Vi ser det som naturlig at produksjon av studiemateriell hører inn under Utdannings- og forskningsdepartementet. Kompetansen ved Huseby vil sikre kvaliteten på produksjonen. Vi ønsker som tidligere nevnt at det blir klargjort om NLB eller lærestedene skal ha et ansvar for produksjon av litteratur til andre lesehemmede enn de med synshemming. Det bør klargjøres hvilke kostnader dette eventuelt vil pålegge lærestedene og/eller NLB.

Det finnes alternativer til individuell produksjon. Det er helt klart behov for å dyrke frem et nasjonalt IKT-miljø som har full oversikt over alle aktuelle formater, og hvilke metoder som skal til for å hente ut det nødvendige studiemateriell. Her kan lærestedenes biblioteker spille en viktig rolle. Forsøkene som er gjort i Sverige og Danmark kan gi oss mye viktig kunnskap.

Med vennlig hilsen

Eivind Hiis Hauge

   
   

Vigdis Moe Skarstein
Universitetsdirektør

Til toppen