Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

SAF Synshemmede Akademikeres Forening

SAF Synshemmede Akademikeres Forening

Kultur- og kirkedepartementet
Postboks 8030 Dep
0030 Oslo

Oslo, 25.04.03

Høringsuttalelse til rapporten "Om litteratur‑ og informasjonstjenester til blinde og svaksynte i en digital verden"

av Jostein H Hauge

1. Innledning

Synshemmede Akademikeres Forening, SAF synes det er på høy tid at det mangelfulle faglitteraturtilbudet til lesehemmede akademikere blir satt på dagsorden. Desto mer skuffende er det da at den foreliggende rapporten i altfor liten grad fokuserer på faglitteratur.

SAF reagerer også på at en i utgangspunktet fokuserer bare på de primære gruppene NLB har ansvaret for i dag. SAF vil understreke at tiden er overmoden for å innlemme alle lesehemmede studenter og yrkesaktive i målgruppen. Vi beklager derfor at rapporten opprettholder et skille mellom studenter og ferdig utdannede akademikere. SAF krever at departementet i sin oppfølging av rapporten, velger en modell som ikke diskriminerer lesehemmede akademikere ift. andre akademikere. Det bør være innlysende at en ferdig utdannet akademiker vil ha like stort behov for å lese faglitteratur som studenter. Faglig oppdatering og kompetanseheving forutsetter fri tilgang på alle relevante kunnskapskilder. I dag stiller våre medlemmer bakerst i køen, og vil aldri kunne konkurrere med andre som attraktiv arbeidskraft. Vi må spørre hva som er meningen med å skaffe seg høyere utdanning når man ikke kan få nyttiggjort seg utdanningen etterpå.

Vi er glade for at rapporten støtter SAFs mangeårige krav om å flytte ansvaret for faglitteratur ut av NLB og finansiere framskaffing av slik litteratur over budsjettet til Utdannings‑ og Forskningsdepartementet. Imidlertid synes vi rapporten bærer preg av at en vil igangsette strakstiltak når det gjelder denne litteraturen. En vil løse konfliktene innad i NLB ved å "lempe ut" faglitteraturen uten å se helhetlig på dette feltet.

En radikal forbedring av tilbudet innen faglitteratur til alle grupper som ikke kan nyttiggjøre seg trykt tekst effektivt er sterkt påkrevet. I disse dager gjennomføres kvalitetsreformen innen høyere utdanning med et klart fokus på effektivitet og gjennomstrømning. Da vil alle som ikke har den litteratur som er nødvendig for å gjennomføre en høyere utdanning falle gjennom. I en slik situasjon kommer en ikke utenom en utvidelse av produksjonen av faglitteratur også til andre grupper lesehemmede.

Videre reagerer SAF på at rapporten fremstiller det som om litteratur i annet format enn trykt tekst stort sett er noe spesielt for synshemmede. SAF mener at faglitteratur i elektronisk form skal være allment tilgjengelig på kommersiell basis produsert av forlagene og solgt gjennom bok- / nettbokhandler og utlånt av fagbibliotek. Riktignok beskriver rapporten en slik situasjon som fremtidsvyer i generelle ordelag. Likevel henger argumentasjonen igjen i gamle spor med stadige henvisninger til unntaksbestemmelser i lovverket som skal regulere produksjon av litteratur spesielt for funksjonshemmede. Dette til tross for at det i dag skjer produksjon av litteratur i annet format en trykt tekst på kommersiell basis hjemlet i lovverket. Videre pågår det også et prosjektsamarbeid mellom Den norske Forleggerforening, Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, Skribentenes klareringstjeneste (LINO), Pensumtjeneste, SAF, Dysleksiforbundet og NLB om organisering og tilrettelegging av litteratur for personer med syns- og lesehemninger (se pkt. 5).

I denne uttalelsen vil SAF kommentere det rapporten sier om faglitteratur, men vi vil også utdype sider ved problemfeltet som rapporten ikke vier stor plass. Vi vil imidlertid ikke uttale oss om rapportens forslag og vurderinger angående litteratur som naturlig faller inn under folkebiblioteksektorens ansvarsområde. Vi har valgt å ikke kommentere rapporten kapittel for kapittel, men heller kommentere relevante problemstillinger i lys av rapporten og i lys av SAFs prinsipielle syn på feltet faglitteratur. Vi håper med dette å gi en helhetlig fremstilling av feltet som kan tjene som grunnlag for å ta beslutninger om hvordan det fremtidige faglitteraturtilbudet til lesehemmede akademikere kan bli like omfattende som til resten av befolkningen.

Vi vil innledningsvis oppsummere våre kommentarer og vurderinger slik:

  • SAF mener at det på kort sikt bør opprettes et sentralt faglitterært miljø for framskaffing av faglitteratur i elektronisk form tilknyttet fagbiblioteksystemet. Produksjonen kan settes ut på anbud til private eller offentlige aktører.
  • Utlån skal skje via det ordinære fagbiblioteksystemet.
  • Faglitteraturenheten må straks åpne for produksjon av faglitteratur til synshemmede yrkesaktive samt til studenter og yrkesaktive innen andre grupper lesehemmede akademikere.
  • Utdanningsinstitusjonene må gis rammebetingelser for tilgjengeliggjøring av egenprodusert faglitteratur.
  • Forlagene må produsere litteratur i elektronisk format på kommersiell basis.
  • Det må utvikles internasjonale standarder for universelt utformede bokformater.
  • Prosjektet nevnt i pkt. 5 må gjennomføres for å høste erfaringer med nye måter å organisere og tilrettelegge litteratur for lesehemmede på.

2. Rapportens perspektiv på funksjonshemmede

SAF beklager at rapporten legger til grunn et perspektiv hvor funksjonshemming kun sees som en egenskap ved individet til tross for at utreder utdyper hvordan en nå forstår funksjonshemming som en relasjon mellom omgivelsenes krav og individets forutsetning.

Rapporten fokuserer på hvordan digitaliseringen har ført til en tankegang der den trykte teksten blir sett på som bare et av flere likeverdige formater som en bok kan foreligge i. dermed vil lydbøker og ulike elektroniske formater bli alminneliggjort og lest av alle uansett om en er funksjonshemmet eller ikke. Likevel omtaler rapporten funksjonshemmede som en gruppe med særskilte behov i forhold til faglitteratur. SAF vil understreke at vi ikke har særskilte behov men akkurat de samme behovene som andre for å få lest de bøkene vi ønsker. Det som kan være spesielt er at en i enkelte tilfeller har behov for særskilte løsninger. Imidlertid vil dette behovet også forsvinne dersom digitaliseringen fører til at også alle andre bruker de samme løsningene. En fortsatt bruk av betegnelsen "særskilte behov" blir dermed meningsløs. Rapporten benytter også begrepet "de funksjonshemmede" i stedet for begrepet funksjonshemmede. En slik begrepsbruk gir signaler om at en som funksjonshemmet ikke tilhører allmennheten men er en spesiell gruppe. I kap. 14.2. forekommer frasen "høvelig lønnet arbeid". SAF mener at en ikke skal snakke om "høvelig" arbeid fordi det gir inntrykk av at en ekspertise skal avgjøre hvilket arbeid som egner seg for funksjonshemmede. Samlet sett mener vi at rapportens begrepsbruk og perspektiv er uheldig fordi det bidrar til å opprettholde en tankegang der funksjonshemmede ekskluderes fra tilgang på faglitteratur selv om teknologien ikke lenger er til hinder for at vi skal ha den samme tilgangen på faglitteratur som resten av befolkningen.

3. SAFs prinsipielle syn på sektoren faglitteratur

SAFs prinsipielle syn på sektoren faglitteratur tar utgangspunkt i SAFs ideologiske plattform hvor det blant annet heter at:

SAF legger til grunn prinsippene om universell utforming og sektoransvar. Særløsninger skal så langt det er mulig unngås. SAF arbeider for lik rett til utdanning og arbeid. Dette innebærer fritt utdannings‑ og yrkesvalg for funksjonshemmede og like muligheter til livslang læring og karriere.

Dersom prinsippene nevnt over skal kunne oppfylles må funksjonshemmede ha samme rett til tilgang på faglitteratur gjennom de samme kanaler og til samme pris som andre borgere. Dette innebærer at vi skal kunne kjøpe og/eller låne bøker etter faglige behov og interesser. I fremtiden vil det ikke være snakk om "produksjonsrett" og "lånerett", men om tilgang til de samme bøkene som andre borgere har tilgang til i universelt utformede formater.

SAF mener også at midler til dekning av ekstrakostnader i forbindelse med nødvendig tilrettelegging av faglitteratur i en overgangsfase må komme fra Utdannings‑, og forskningsdepartementet.

Forlagene bør ha ansvaret for utgivelser av tilgjengelige bøker i elektronisk form så vel som for trykte utgaver, men arbeidet med tilrettelegging av elektroniske utgaver kan kjøpes inn / settes bort til private og/eller offentlige aktører på området.

SAF mener at formidlingsansvaret bør følge ordinære kanaler. Dette innebærer at salg bør foregå via bokhandel eller nettbokhandel og at utlån bør skje via fagbibliotek.

4. Kommentarer til rapportens ulike forslag

4.1. Sektoransvarsprinsippet

SAF er enig i forslaget om å flytte produksjonen av faglitteratur ut av dagens NLB og finansiere denne over budsjettet til UFD. Dermed vil vi kunne henvende oss til det departement og den stortingskomitè som til daglig steller med problemstillinger vedrørende utdanning og faglitteratur. Vi er imidlertid uenige i at produksjonen skal plasseres ved Huseby Kompetansesenter. Blant annet vil dette medføre at faglitteratur ikke vil sortere under Universitets‑ og Høgskoleavdelingen i departementet. En riktig plassering i forhold til avdeling vil medføre opplagte fordeler når problemstillinger rundt faglitteratur skal samordnes med resten av sektoren høyere utdanning.

4.2. Plassering av litteraturproduksjonen

Som nevnt over er vi uenige i at ansvaret for produksjon og tilrettelegging av faglitteratur skal legges til Huseby Kompetansesenter. Institusjonen er en del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet som betjener elever i grunnskolen og videregående skole samt voksenopplæring. Støttesytemet har ikke ansvar for personer i høyere utdanning og arbeid. Dersom ansvaret for faglitteratur legges dit kan hensynet til akademikerne komme i konflikt med hensynet til elevene og særlig dersom faglitteratur ikke får en egen budsjettpost. I rapporten står det eksplisitt at studenttjenesten skal integreres i øvrig relevant faglig virksomhet ved institusjonen. Resultatet kan dermed bli en reprise av dagens uholdbare konfliktsituasjon innad i NLB. Huseby Kompetansesenter har heller ikke ansvar for andre grupper lesehemmede. Dermed vil det bli vanskelig å få gjennomslag for produksjon av litteratur til andre grupper enn synshemmede. Rapportens viktigste argument for en plassering ved Huseby er at senteret er et ledende fagmiljø på produksjon av bøker i DAISY‑format. Imidlertid er det andre elektroniske formater som vil være mer tjenlige for bruk innen høyere utdanning på kort sikt (se pkt. 4.7.). Rapportens forslag til plassering vil innebære å erstatte en særløsning med en annen. Spesielt påfallende blir det når en i forhold til skjønnlitteratur foreslår samlokalisering med nasjonalbiblioteket. Det eneste logiske og konsekvente i forhold til faglitteratur ville da være å foreslå at ansvaret for produksjon og tilrettelegging av faglitteratur skulle tilknyttes fagbiblioteksystemet. SAF mener at en best kan sikre at tjenestene blir tilgjengelige for alle dersom framskaffingen av digital litteratur til lesehemmede akademikere knyttes til det systemet som forsyner andre akademikere med digitale tjenester. SAF vil minne om at universitetsbiblioteket i oslo allerede i 1987 i brev til den daværende riksbibliotektjenesten og statens bibliotektilsyn fastslo at institusjonen har den samme forpliktelse til å formidle litteratur til funksjonshemmede som til andre studenter og ansatte. Alt i alt synes forslaget om å legge dette ansvaret til Huseby Kompetansesenter å være lite gjennomtenkt.

4.3. Produksjon til nye grupper

SAF ser det slik at alle som har behov for det skal ha tilgang til litteratur i det formatet de kan benytte. Dette innebærer at også yrkesaktive synshemmede samt studenter og yrkesaktive innen andre grupper lesehemmede skal ha tilgang til faglitteratur. Rapporten behandler til en viss grad litteraturtilgang til andre grupper enn synshemmede i forbindelse med skjønnlitteratur, men det sies ingenting om denne problemstillingen i forhold til faglitteratur.

SAF er uenig i rapportens forslag om å legge produksjonen av noter og faglitteratur til bruk for yrkesaktive til samme sted som produksjonen av skjønnlitteratur. Vi kan være enig i at enkelte typer relativt allmenn samfunnsinformasjon som også yrkesaktive har nytte av, kan produseres der, men litteratur til videre‑ og etterutdanning og til faglig oppdatering i arbeidet hører naturlig hjemme i samme produksjonsmiljø som litteratur til studenter. Det er ofte de samme bøkene og notene som brukes både av studenter og yrkesaktive.

4.4. salg og utlån av faglitteratur

Formidlingen av faglitteratur er summarisk behandlet i rapporten. SAF er enig i at utlån av litteratur til funksjonshemmede skal skje gjennom fagbibliotekene slik som til andre grupper av befolkningen. For nyprodusert faglitteratur i elektronisk form som skal være tilgjengelig for alle er det en selvfølge at den skal lånes ut, og selges gjennom de ordinære kanaler. For eldre og utenlandsk litteratur som skal produseres, bør bestillingen av denne kunne skje gjennom det lokale fagbibliotek eller av den enkelte via internett. Bestillingen kan så sendes til en sentral faglitteraturtjeneste som deretter produserer selv og/eller setter produksjonen ut på anbud til private eller offentlige aktører.

4.5. Litteraturproduksjon ved utdanningsinstitusjonene

SAF er enig i rapportens forslag om at mye av litteraturen skal produseres ved utdanningsinstitusjonene. SAF mener at den litteraturen som utdanningsinstitusjonen selv produserer, slik som kompendier, skal produseres i elektronisk form slik at den blir tilgjengelig for alle studenter og ansatte. I tillegg til litteratur som produseres ved utdanningsinstitusjonen selv, vil studenter og ansatte ha behov for å lese en rekke artikler og utdrag som det er urealistisk å vente at en sentral faglitteraturtjeneste skal kunne produsere på kort varsel. I den grad slik litteratur ikke finnes i elektronisk tilgjengelig form bør også slik produksjon skje ved utdanningsinstitusjonene. Skal dette kunne skje er det imidlertid nødvendig at utdanningsinstitusjonene har tilstrekkelige midler og kompetanse til å utføre oppgaven.

4.6. Nettbasert undervisning

Omfanget av nettundervisning og annen bruk av digitale læremidler er økende ved utdanningsinstitusjonene. Rapporten behandler dette feltet bare i generelle vendinger. Det er SAFs erfaring at nettundervisning og digitale læremidler er utformet slik at de ofte utestenger mange grupper lesehemmede akademikere fra å delta i undervisningen. Det bør derfor utvikles standarder som sikrer at utdanningsinstitusjonens nettbaserte tjenester er universelt utformet.

4.7. Digitale formater

SAF merker seg med interesse at rapporten har et digitalt perspektiv på litteraturproduksjon og formidling. Også her vil vi påpeke at mye av fokus ligger på folkebiblioteklitteraturen. SAF mener at rapporten legger litt for stor vekt på DAISY‑formatet. DAISY gir gode muligheter for å orientere seg i boka og er derfor et godt studieverktøy. Imidlertid vil ikke dette formatet innebære noen besparelser ved produksjon hverken når det gjelder pris eller tidsbruk all den tid boken i dagens system leses inn som en vanlig lydbok. Dermed vil en akademiker som trenger å lese litteratur på kort varsel være bedre tjent med tekstfiler sendt på diskett eller lastet ned fra internett. I tillegg kommer at med dagens prisnivå på DAISY‑spillere er den enkelte nødt til å søke om den som hjelpemiddel. I dag får ikke dyslektikere samt synshemmede over 26 år godkjent DAISY‑spiller som hjelpemiddel. Først når DAISY‑bøker blir produsert uten bruk av innleser og når kommersialisering av DAISY‑formatet har ført til at prisene på spillere er sunket kraftig kan DAISY‑formatet fult ut virkeliggjøre sitt potensial. Det må derfor arbeides for at DAISY eller et kompatibelt format blir den kommersielle standarden ved produksjon av elektroniske bøker. Når det gjelder andre elektroniske formater er det svært viktig at det blir utviklet standarder som sikrer at formatet får en universell utforming. Digitalisering er ingen kvalitetssikring i seg selv. Standardene bør være internasjonale slik at kjøp og lån over landegrensene kan finne sted. Kryptering må unngås.

4.8. Åndsverkloven

SAF synes det er påfallende at rapporten vier så mye plass til untaksbestemmelsene om produksjon til funksjonshemmede som finnes i åndsverklovens § 17. Dette fordi det i dag foregår produksjon av litteratur i elektronisk format samt kommersiell lydbokproduksjon til allmenn bruk hjemlet i forlagskontrakter og åndsverklovens § 2. Som rapporten påpeker blir produksjonen noe hemmet av at grunnlagsteksten ofte er kodet spesielt for trykking, men når forlagene går over til å bruke et åpent format (xml) som trykkegrunnlag vil dette problemet forsvinne. SAF mener at opphavsmannens interesser blir tilstrekkelig ivaretatt dersom det inngås en brukeravtale mellom leser og forlag som gjør leseren oppmerksom på sitt strafferettsansvar dersom copyrightbestemmelsene overtredes.

4.9. Forlagenes rolle

I rapporten blir forlagenes rolle i forhold til produksjon av skjønnlitteratur viet plass mens denne problemstillingen i liten grad nevnes i forhold til faglitteratur. SAF mener at forlagene etterhvert bør overta en stor del av produksjonen av faglitteratur. Dersom litteraturen skal produseres i tilgjengelige formater "on demand" er det urealistisk at produksjonen skal skje på bare ett eller noen få steder slik som i dag. Etterhvert som standarder blir etablert og kompetansen om hvordan bøker tilrettelegges og produseres blir utbredt, kan forlagene overta all nyproduksjon av norsk faglitteratur. Når så utenlandsk litteratur foreligger kommersielt i et elektronisk format kan forlagene stå for all produksjon. For å sikre at forlagene tar sitt ansvar mener SAF at bevilgninger til forlagene fra det offentlige må gjøres avhengige av at forlagene produserer litteratur også i et tilgjengelig elektronisk format parallelt med den trykte utgaven.

4.10. Forskning og utvikling

SAF mener at forskning og utviklingsarbeid vil stå sentralt dersom vi skal nå de målene som skisseres i avsnittene ovenfor. I dag skjer det lite arbeid på dette feltet. Det finnes ingen gode konverteringsprogrammer til konvertering av matematiske tegn slik at de kan leses med leselist. Innenfor noteproduksjon er slike konverteringsprogrammer under utvikling internasjonalt. Vi har ingen oversikt over internasjonale standarder for utforming av E‑bøker utenom DAISY‑formatet. Det foreligger heller ingen programvare som kan automatisere tilretteleggingsprosessen av e‑bøker, slik at de kan leses med ulike datatekniske hjelpemidler. De løsningene som utdanningsinstitusjonene i høyere utdanning i dag velger for nettbasert undervisning stenger i stor grad ute synshemmede fra å bruke dem. Forsknings‑ og IT‑faglige miljøer må derfor engasjeres i:

* Utvikling av konverteringsprogrammer som gjør alle tegn (også matematiske tegn og noter) leselige med punktleselist og syntetisk tale, og som legger inn nødvendige orienteringsmerker i teksten.

* Utvikling av internasjonale standarder og programmer for automatisert tilrettelegging av E‑bøker.

* Utvikling av universelt utformede internettsider og nettundervisning.

4.11. Offentlig utvalg for blindeskrift

Rapporten sier ingenting om hvilken plassering og tilknytning Offentlig Utvalg for Blindeskrift, OUB skal ha etter omorganiseringen av NLB. Utvalget er i dag forvaltningsmessig underlagt NLB men har en egen budsjettpost. SAF har tidligere tatt til orde for at utvalget ikke burde være plassert ved NLB men være direkte underlagt Kultur‑ og Kirkedepartementet eller språkrådet. Sistnevnte er nå under avvikling. OUB har standardiseringsoppgaver innenfor alle sektorer der blindeskrift benyttes men skal også drive tiltak som fremmer bruken av blindeskrift.

SAF mener det er viktig at utvalget plasseres nær et miljø der blindeskrift brukes aktivt, og vil derfor ikke at utvalget skal plasseres i Rana. SAF er åpen for å plassere utvalget under for eksempel Huseby Kompetansesenter men med egen budsjettpost og samme løse tilknytning som utvalget i dag har til NLB.

4.12. Faktafeil i rapporten

Vi vil gjøre oppmerksom på at rapportens henvisning i avsnitt 2.4 Hva står skrevet? s. 11, til NOU 2001:22 er feil, riktig henvisning er til komitèmerknad til Ot.prp. nr. 40 (2001‑2002) om ny lov om universiteter og høyskoler.

5 Veien videre

Hovedutfordringen i rapportens pkt. 2.3 Organiseringen av støtten til studenter, formuleres slik "De funksjonshemmede må få samme tilgang til studie- og faglitteratur som andre borgere. Derfor vil det ikke i fremtiden være snakk om produksjonsrett eller lånerett, men om å få tilgang til det utvalg av faglitteratur som andre grupper får, basert på metoder som gir grunnlag for en universell produktutforming." Som presisert tidligere følger ikke rapporten opp med tiltak som kan føre til måloppnåelse på dette området.

Innledningsvis har vi nevnt at det pågår et samarbeid om organisering og tilrettelegging av litteratur for personer med syns- og lesehemninger, mellom Den norske Forleggerforening, Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, Skribentenes klareringstjeneste (LINO), Pensumtjeneste, SAF, Dysleksiforbundet og NLB. Samarbeidet har nå resultert i en prosjektskisse hvor det vil være mulig å teste ut løsninger på hovedutfordringene som er presentert i rapporten. Innhenting av slik erfaring er en nødvendighet for fremtidige bestemmelser om hvordan litteraturtilbudet til alle lesehemmede akademikere skal organiseres. SAF legger derfor prosjektgruppens søknad om midler til gjennomføring av prosjektet ved denne høringsuttalelsen og håper på en snarlig og positiv behandling av søknaden.

For SAF

Berit Vegheim
leder

 

Terje Pettersen
leder av utdanningspolitisk utvalg
sign.

Vedlegg:
Søknad om prosjektmidler
Brev fra Universitetsbiblioteket

Til toppen