Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Kultur- og kirkedepartementet
Postboks 8030 Dep
0030 Oslo

Deres ref.: 2003/923 KU/KU2 AM:pbp
Vår fil: B03041hew-kkd
Vårt arkiv: 453
Saksbeh: Hanne E. Witsø

Oslo, 25. april 2003

Høring – Norsk Lyd- og blindeskrift-bibliotek – utredningsrapport

Innledning

Det vises til brev fra Kultur- og kirkedepartementet datert 6. mars 2003, der FFO er bedt om å uttale seg om utredningsrapporten ”Om litteratur- og informasjonstjenester til blinde- og svaksynte i en digital verden” av Jostein Helland Hauge.

FFO er glad for at departementet har tatt initiativ til å utarbeide en samlet oversikt over informasjons- og bibliotektjenestene til blinde og svaksynte. FFO er også glad for at det mangelfulle faglitteraturtilbudet til blinde og svaksynte akademikere omsider er satt på dagsorden, men vi er skuffet over at den ikke i større grad fokuserer på faglitteratur. FFO må også påpeke at det er skuffende at ikke rapporten, annet enn sporadisk, også tar høyde for at det også er andre grupper lesehemmede enn nettopp blinde og svaksynte. Gruppen med dysleksi har mange av de samme behovene for litteratur, men ikke tilsvarende rettigheter. Dette forholdet bør etter FFOs oppfatning utredes nærmere.

FFO er kjent med at Vestlandske Blindeforbund og Norges Blindeforbund har utarbeidet en felles høringsuttalelse. FFO viser derfor til VBs og NBFs uttalelse for detaljer. Dysleksiforbundet i Norge har også avgitt høringsuttalelse. FFO henviser også til denne for spesifikke detaljer angående forholdene for dyslektikere.

FFO har vært opptatt av forholdene rundt produksjon av studielitteratur til lesehemmede i en årrekke, og har gjennom Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning samarbeidet med Synshemmede Akademikeres Forening om saken. FFO har også gjennom årlige krav til statsbudsjettet hatt krav om både produksjon av studielitteratur og flytting av ansvaret for dette til Utdannings- og forskningsdepartementet. FFO vil derfor kommentere forslagene som angår produksjon av studielitteratur mer inngående.

Sammenfatning av FFOs viktigste synspunkter

• FFO støtter forslaget om å overføre ansvaret for studielitteratur til Utdannings- og forskningsdepartementet.
• FFO støtter forslaget om å flytte ansvaret for faglitteratur ut av NLB.
• FFO er i tvil om det er riktig å legge produksjonen til Huseby kompetansesenter.
• FFO mener at det eneste logiske og konsekvente i forhold til faglitteratur at ansvaret for produksjon og tilrettelegging av faglitteratur skal tilknyttes fagbiblioteksystemet.
• FFO mener at alle som har behov for det, skal ha tilgang til litteratur i det formatet de kan benytte.

Sektoransvarsprinsippet

FFO er enig i forslaget om å flytte produksjonen av faglitteratur ut av dagens Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og finansiere denne over budsjettet til UFD. Dermed vil lesehemmede kunne henvende seg til det departementet og den stortingskomitéen som til daglig steller med problemstillinger vedrørende utdanning og faglitteratur. FFO er imidlertid uenige i at produksjonen skal plasseres ved Huseby Kompetansesenter. Blant annet vil dette antakelig medføre at faglitteratur ikke vil sortere under Universitets- og høgskoleavdelingen i UFD. En riktig plassering i forhold til avdeling vil være viktig når problemstillinger rundt faglitteratur skal samordnes med resten av sektoren høyere utdanning.

Plassering av litteraturproduksjonen

FFO er uenig i at ansvaret for produksjon og tilrettelegging av faglitteratur skal legges til Huseby Kompetansesenter. Institusjonen er en del av Statlig spesialpedagogisk støttesystem som ikke har ansvar for personer i høyere utdanning og arbeid. Dersom ansvaret for faglitteratur legges til Huseby, kan hensynet til akademikerne komme i konflikt med hensynet til primærgruppen, særlig dersom faglitteratur ikke får en egen budsjettpost. I rapporten står det eksplisitt at studenttjenesten skal integreres i øvrig relevant faglig virksomhet ved institusjonen. Resultatet kan dermed bli en reprise av dagens uholdbare konfliktsituasjon innad i NLB. Huseby kompetansesenter har heller ikke ansvar for andre grupper lesehemmede. Dermed vil det bli vanskelig å få gjennomslag for produksjon av litteratur til andre grupper enn synshemmede. Rapportens viktigste argument for en plassering ved Huseby er at senteret er et ledende fagmiljø på produksjon av bøker i DAISY-format. Rapportens forslag til plassering vil innebære å erstatte en særløsning med en annen. Spesielt påfallende blir det når man for skjønnlitteratur foreslår samlokalisering med Nasjonalbiblioteket.

Det eneste logiske og konsekvente i forhold til faglitteratur er at ansvaret for produksjon og tilrettelegging av faglitteratur skal tilknyttes fagbiblioteksystemet. FFO mener at en best kan sikre at tjenestene blir tilgjengelige for alle dersom framskaffingen av digital litteratur til lesehemmede akademikere knyttes til det systemet som forsyner andre akademikere med digitale tjenester. FFO vil minne om at Universitetsbiblioteket i Oslo allerede i 1987 i brev til den daværende Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn fastslo at institusjonen har den samme forpliktelse til å formidle litteratur til funksjonshemmede som til ikke-funksjonshemmede.

Hvis departementet likevel velger å legge produksjonen av studielitteratur til Huseby, må man etter FFOs oppfatning sikre at denne enheten legges under Universitets- og høgskoleavdelingen.

Produksjon til nye grupper

FFO mener at alle som har behov for det, skal ha tilgang til litteratur i det formatet de kan benytte. Dette innebærer at også yrkesaktive synshemmede samt studenter og yrkesaktive innen andre grupper lesehemmede skal ha tilgang til faglitteratur. Rapporten behandler til en viss grad litteraturtilgang til andre grupper enn synshemmede i forbindelse med skjønnlitteratur, men det sies ingenting om denne problemstillingen i forhold til faglitteratur.

FFO er uenig i rapportens forslag om å legge produksjonen av noter og faglitteratur til bruk for yrkesaktive til samme sted som produksjonen av skjønnlitteratur. Vi kan være enig i at enkelte typer relativt allmenn samfunnsinformasjon som også yrkesaktive har nytte av, kan produseres der, men litteratur til videre- og etterutdanning og til faglig oppdatering i arbeidet hører naturlig hjemme i samme produksjonsmiljø som litteratur til studenter. Det er ofte de samme bøkene og notene som brukes både av studenter og yrkesaktive.

Salg og utlån av faglitteratur

Formidlingen av faglitteratur er summarisk behandlet i rapporten. FFO er enig i at utlån av litteratur til funksjonshemmede skal skje gjennom fagbibliotekene slik som for ikke-funksjonshemmede. For nyprodusert faglitteratur i elektronisk form som skal være tilgjengelig for alle er det en selvfølge at den skal lånes ut, og selges gjennom de ordinære kanaler. For eldre og utenlandsk litteratur som skal produseres, bør bestillingen av denne kunne skje gjennom det lokale fagbibliotek eller av den enkelte via internett. Bestillingen kan så sendes til en sentral faglitteraturtjeneste som deretter produserer selv og/eller setter produksjonen ut på anbud til private eller offentlige aktører.

Litteraturproduksjon ved utdanningsinstitusjonene

FFO er enig i rapportens forslag om at mye av litteraturen skal produseres ved utdanningsinstitusjonene. FFO mener at den litteraturen som utdanningsinstitusjonen selv produserer, slik som kompendier, skal produseres i elektronisk form slik at den blir tilgjengelig for alle studenter og ansatte. I tillegg til litteratur som produseres ved utdanningsinstitusjonen selv, vil studenter og ansatte ha behov for å lese en rekke artikler og utdrag som det er urealistisk å vente at en sentral faglitteraturtjeneste skal kunne produsere på kort varsel. I den grad slik litteratur ikke finnes i elektronisk tilgjengelig form bør også slik produksjon skje ved utdanningsinstitusjonene. Skal dette kunne skje er det imidlertid nødvendig at utdanningsinstitusjonene har tilstrekkelige midler og kompetanse til å utføre oppgaven.

Nettbasert undervisning

Omfanget av nettundervisning og annen bruk av digitale læremidler er økende ved utdanningsinstitusjonene. Rapporten behandler dette feltet bare i generelle vendinger. Det er FFOs erfaring at nettundervisning og digitale læremidler er utformet slik at de ofte utestenger mange grupper lesehemmede akademikere fra å delta i undervisningen. Det bør derfor utvikles standarder som sikrer at utdanningsinstitusjonens nettbaserte tjenester er universelt utformet.

Åndsverksloven

FFO mener det er påfallende at rapporten vier så mye plass til unntaksbestemmelsene om produksjon til funksjonshemmede som finnes i åndsverklovens § 17. I dag er produksjon av litteratur i elektronisk format samt kommersiell lydbokproduksjon til allmenn bruk hjemlet i forlagskontrakter og åndsverklovens § 2. Som rapporten påpeker blir produksjonen noe hemmet av at grunnlagsteksten ofte er kodet spesielt for trykking, men når forlagene går over til å bruke et åpent format (xml) som trykkegrunnlag vil dette problemet forsvinne. FFO mener at opphavsmannens interesser blir tilstrekkelig ivaretatt dersom det inngås en brukeravtale mellom leser og forlag som gjør leseren oppmerksom på sitt strafferettsansvar dersom copyrightbestemmelsene overtredes.

Forlagenes rolle

I rapporten blir forlagenes rolle i forhold til produksjon av skjønnlitteratur viet plass mens denne problemstillingen i liten grad nevnes i forhold til faglitteratur. FFO mener at forlagene etter hvert bør overta en stor del av produksjonen av faglitteratur. Dersom litteraturen kun skal produseres i tilgjengelige formater etter forespørsel, er det urealistisk at produksjonen skal skje på bare ett eller noen få steder slik som i dag. Etter hvert som standarder blir etablert og kompetansen om hvordan bøker tilrettelegges og produseres blir utbredt, kan forlagene overta all nyproduksjon av norsk faglitteratur. Når så utenlandsk litteratur foreligger kommersielt i et elektronisk format kan forlagene stå for all produksjon. For å sikre at forlagene tar sitt ansvar mener FFO at bevilgninger til forlagene fra det offentlige må gjøres avhengige av at forlagene produserer litteratur også i et tilgjengelig elektronisk format parallelt med den trykte utgaven.

Med vennlig hilsen

FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON