Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2022

1. juli trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene. Oversikten inneholder også endringer som trer i kraft i juni og august.

 

 

Endringene sortert på ansvarlig departement:

Ny forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem

Det er fastsatt en ny forskrift om arbeid som utføres i privat arbeidsgivers hjem og husholdning, med virkning fra 1. juli 2022. Forskriften har regler om de fleste sider ved et arbeidsforhold, for eksempel om arbeidsavtale, fast og midlertidig ansettelse, arbeidsmiljø, arbeidstid og opphør av arbeidsforhold. Forskriften bygger på en tidligere forskrift, men gir blant annet styrkede rettigheter knyttet til diskriminering, permisjon, arbeidstid og vern mot vold og trusler, samt adgang til å bringe inn saker om blant annet permisjonsrettigheter for Tvisteløsningsnemnda. I tillegg gis Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med at reglene følges.

Endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Endringene innebærer blant annet at regjeringen opphever forskriftens særregler om arbeidstid. Endringene trer i kraft fra 1. juli 2022.

Endringene omfatter:

  • en tydeliggjøring av når forskriften gjelder.
  • et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
  • en tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstakeren jobber hjemmefra.
  • at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i arbeidstakers hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte.
  • at de samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.

Endringer i arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse

Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd f oppheves. Formålet med lovendringen er å styrke arbeidstakernes rett til fast ansettelse. Etter 1. juli 2022 vil adgangen til å ansette midlertidig i all hovedsak være begrenset til situasjoner der det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for arbeidskraft.

Regler om kollektiv søksmålsrett gjeninnføres i arbeidsmiljøloven

Fra og med 1. juli 2022 gjeninnføres det regler om kollektiv søksmålsrett i arbeidsmiljøloven. Reglene innebærer at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstakere fra bemanningsforetak, kan reise søksmål om lovligheten av slik innleie.

Forskrift om offentlig godkjenning av virksomheter som tilbyr bilpleie, dekklagring og dekkskift

Det er fastsatt en forskrift som etablerer en godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr manuell bilpleie, dekklagring og dekkskift. Forskriften trer i kraft 1. juli 2022. Ordningen innebærer at virksomhetene må dokumentere overfor Arbeidstilsynet at de oppfyller enkelte allerede lovpålagte krav, herunder at de har godkjent bedriftshelsetjeneste, oppfyller kravet om vernetjeneste, har skriftlige arbeidsavtaler, og har gyldig utslippstillatelse etter forurensningsregelverket (der det er relevant). I tillegg skal virksomhetene sørge for å være registrert i ulike offentlige registre, og at ansatte har HMS-kort. Virksomhetenes status som godkjent/ikke godkjent/søknad under behandling vil fremgå av et offentlig tilgjengelig register hos Arbeidstilsynet. Virksomhetene skal også ha et godkjenningsbevis godt synlig både i lokalene og på digitale plattformer. Det vil ikke være lovlig å kjøpe tjenester fra virksomheter som ikke er godkjent eller har søknad under behandling etter reglene i forskriften.

Opphevelse av taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden

Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet. Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022. 

Forlengelse av enkelte tiltak i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Den midlertidige forskriften oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022. Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.

Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Endringene innebærer at bestemmelsen om karensperiode på 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode oppheves. Videre endres bestemmelsene for unntak fra maksimal varighet, slik at det etableres et nytt arbeidsrettet unntak til erstatning for eksisterende unntaksbestemmelser. Det innføres også en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Overgangsordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. oktober 2022.

I forlengelsen av endringene som innføres i folketrygdloven kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger, vil det også bli gjort enkelte mindre endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger.

Endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan

Fra 1. august trer en rekke endringer i velferdstjenestelovgivningen i kraft. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene, en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart, samt en lovfestet rett til barnekoordinator som skal gjøre det enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Fra 1. august trer også en felles forskrift om individuell plan i kraft. Forskriften innebærer harmoniserte regler om individuell plan som opprettes i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen.

Endringer i sosialtjenesteloven

1. september 2022 trer en endring i sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd i kraft. Endringen innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd. Med virkning fra 17. juni 2022 har sosialtjenesteloven § 9 første ledd fått et nytt andre punktum, slik at tilsynshjemmelen også omfatter internkontroll etter kommuneloven § 25-1 når dette er knyttet til de individuelle tjenestene etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Med virkning fra 17. juni 2022 er også sosialtjenesteloven § 51 a fjerde ledd opphevet. Sosialtjenesteloven § 51 a første ledd har fått ordet smittsom tilføyd i første ledd.

Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

Det gjøres endringer i ti lover, hvorav to på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område. I integreringsloven innføres det et nytt kapittel 6A i integreringsloven med midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Kravene til innhold og omfang i kvalifiseringstilbudet reduseres. I folketrygdloven gis det sykepengerett til dem som har full AFP og som jobber med fordrevne fra Ukraina der vedkommende mottar pensjonistlønn. Endringene trådte i kraft 15. juni 2022 og oppheves 1. juli 2023.

Midlertidige endringer i integreringsforskriften

Det gis forskriftsregler til det midlertidige kapitlet i integreringsloven med regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Forskriften presiserer hva som regnes som utdanning på videregående nivå etter integreringsloven § 37 c, gir regler om avkorting av introduksjonsstønaden ved introduksjonsprogram på deltid og gir unntak fra kompetansekravet for lærere som skal undervise i norsk etter integreringsloven § 37 d. Forskriften oppheves 1. juli 2023.

Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing)

1. juli trer lov 7. mai 2021 nr. 29 om endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing) i kraft. Dette innebærer at loser og losaspiranter også vil omfattes av arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven er den sentrale vernelovgivningen for arbeidstakere i Norge. Loven gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, med mindre det er gjort unntak. Losene har vært en av gruppene som har vært unntatt fra loven. Det er prinsipielt uheldig at grunnleggende rettigheter som vern av helse, velferd og sikkerhet i arbeidslivet ikke har vært regulert i lov og forskrift for loser og losaspiranter. Dette er derfor et viktig grep for vern også for denne yrkesgruppen. Av hensyn til lostjenestens særpreg og organisering, vil arbeidstid, på tilsvarende måte som i dag, reguleres i tariffavtale mellom Norsk Losforbund og Kystverket.

Lovendringen har kommet på plass som følge av et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Åpenhetsloven trer i kraft

Åpenhetsloven stiller krav til hvordan større virksomheter skal arbeide for å ivareta menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet, leverandørkjede og hos forretningspartnere. Den pålegger virksomhetene å blant annet gjennomføre aktsomhetsvurderinger og informere forbrukere. Loven trer i kraft 1. juli 2022.

Merking av retusjert reklame

Det innføres en plikt til å merke retusjert reklame. Formålet med merkeplikten er at den skal bidra til å motvirke kroppspress ved å gjøre oppmerksom på at de idealiserte personene i reklamen er fikset på. Lovendringen og forskriften trer i kraft 1. juli 2022.

Lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven)

Stortinget besluttet ny lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet i 2019. Den nye loven vil erstatte dagens overgangsregler og konsesjonsordningen fra Datatilsynet. Loven trer i kraft 1. juli 2022. 

Ny forskrift om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsforskriften)

Forskriften gir nærmere regler om kredittopplysningsvirksomhet og behandling av opplysninger i slik virksomhet. Forskriften trer i kraft 1. juli 2022.

Endringer i gravplassloven

Endringene innebærer at offentligrettslige regler om taushetsplikt og arkivplikt gjelder for de kirkelige fellesrådene i deres rolle som gravplassmyndighet. Det presiseres hvilke opplysninger gravplassmyndigheten kan gi om plasseringen av anonyme graver. Videre gis det hjemmel til å gi tillatelse til forsøk som avviker fra loven, typisk nye gravferdsformer som muliggjøres ved hjelp av ny teknologi. Endringene trer i kraft 1. juli 2022.

Endring i kontantstøtten

I dag gis kontantstøtte til og med den kalendermåneden rett til kontantstøtte faller bort. Fra 1. august 2022 gis kontantstøtte til og med kalendermåneden før retten faller bort. Det betyr at kontantstøtte ikke lenger gis for den kalendermåneden barnet har plass i barnehage. Har barnet plass i barnehage fra august, gis kontantstøtte til og med juli.

Styrking av fedres rett til foreldrepenger

Far får en selvstendig rett til åtte uker med foreldrepenger. Det vil si at han kan ta ut foreldrepenger i åtte uker uten at mor går ut i aktivitet.
Far får også mulighet til å ta ut inntil to uker med foreldrepenger i forbindelse med fødselen. Hvis far velger dette, får han to uker mindre igjen til senere. Rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven endres ikke.
Endringene gjelder for barn født 2. august 2022 eller senere.

Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging)

Tverrfaglig helsekartlegging skal bidra til å identifisere hjelpe- og helsebehov hos barn som flyttes ut av hjemmet. Tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov vil bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som skal flyttes ut av hjemmet. 

Bufetat er gitt en hjemmel til å tilby tverrfaglig helsekartlegging dersom barneverntjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet, eller ved barnevernstjenestens vedtak om frivillig tiltak utenfor hjemmet. Det er kommunen som anmoder Bufetat om helsekartlegging, og Bufetat som avgjør om helsekartlegging skal tilbys i det enkelte tilfelle. Endringen gjelder fra 1. juni 2022.

Krav om politiattester av ansatte og personer som utfører oppgaver for barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre

Krav om politiattester er viktig for å forebygge overgrep mot barn og for å bidra til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikka personer. Fra 1. juli 2022 utvides Bufetats hjemler etter barnevernloven til å kreve politiattest av den som skal ansettes i eller utføre oppgaver på vegne av Bufetat.

Bufetat har i dag hjemmel til å kreve politiattest av ansatte og personer som utfører oppgaver for barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre. Nå utvides hjemmelen til å også omfatte andre som i sitt arbeid skal utføre oppgaver som innebærer at de kan ha direkte kontakt med barn. Endringen trer i kraft 1. juli 2022.

Midlertidige endringer i reglene i barnevernloven som følge av ankomster av fordrevne fra Ukraina

For å ta imot et økt antall enslige mindreårige er det vedtatt endringer i reglene i barnevernloven kapittel 5A om omsorgssentre for mindreårige. Blant annet er det gjort en presisering av at barnevernets ansvar for enslige mindreårige under 15 år også gjelder flyktninger og barn som har fått opphold etter utlendingsloven § 34.

I tillegg åpnes det for at enslige mindreårige kan tilbys opphold i et familiebasert tilbud som et alternativ til omsorgssentre for mindreårige. Det familiebaserte tilbudet skal oppfylle samme krav som stilles til fosterhjem.

For å sikre at barnevernet i en presset situasjon gis økt fleksibilitet til å prioritere sine ressurser til det beste for alle barn som har behov for tjenester fra barnevernet, er det vedtatt en hjemmel for departementet til å fastsette midlertidig unntak fra bestemte tidsfrister i forskrift, dersom det blir nødvendig.  

Det er også vedtatt enkelte justeringer i regelverket om barnevernsvedtak over landegrenser for å forenkle prosedyrene for samarbeid med ukrainske myndigheter. Endringene trådte i kraft 15. juni 2022, og gjelder frem til 1. juli 2023.

Midlertidig forskrift om endring i forskrifter etter barnevernloven for å håndtere høyt antall ankomster av fordrevne fra Ukraina

Departementet har vedtatt midlertidige endringer i forskrifter etter barnevernloven for å håndtere høyt antall ankomster av fordrevne fra Ukraina. Endringene gir statsforvalterne midlertidig hjemmel til å vurdere hvor mange årlige tilsyn med omsorgssentre som skal føres ved besøk i det enkelte senteret. Adgangen til midlertidig godkjenning av omsorgssentre utvides fra seks til tolv måneder.

Barnevernevernstjenesten gis etter nærmere vilkår utvidet adgang til å redusere antall oppfølgingsbesøk i fosterhjem til minimum to ganger i året. Barnevernstjenesten gis også utvidet adgang til å redusere antall tilsynsbesøk i fosterhjem til minimum to ganger i året. Barnevernstjenestene skal orientere statsforvalterne når unntaksadgangen benyttes.

Unntaksbestemmelsene gjelder bare dersom dette er nødvendig som følge av et høyt antall ankomster av fordrevne fra Ukraina. Behovet for unntak må vurderes konkret i den enkelte kommune og statsforvalter. Endringene trådte i kraft 20. juni og gjelder frem til 1. juli 2023.

Gjeninnføring av flypassasjeravgiften

Det er vedtatt å gjeninnføre flypassasjeravgiften, med sats på 80 kroner for flyginger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kroner for andre flyginger.

Toll – fullmakt til å innføre tolltiltak mot Russland

Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å innføre tiltak på tollområdet i krigssituasjoner eller ved annen internasjonal krisesituasjon. Fullmakten gjelder dersom vilkårene for sikkerhetsunntak i WTOs (World Trade Organization) avtaleverk er oppfylt. Det kan for eksempel være aktuelt å bruke fullmakten til å innføre tolltiltak mot Russland som følge av krigen i Ukraina.

Avgiften på landbasert vindkraft

Avgiften på landbasert vindkraft trer i kraft. Avgiften vil utgjøre 1 øre per kWh produksjon. Inntektene fra avgiften tilfaller staten, men skal fordeles til vertskommunene.

Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)

Det er fastsatt lov- og forskriftsendringer om gjennomføring av EØS-regler om obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Norske banker og kredittforetak finansierer sin utlånsvirksomhet i hovedsak ved å motta innskudd og utstede obligasjonslån og lignende i verdipapirmarkedene. Omtrent halvparten av markedsfinansieringen OMF. Regelverket styrkes bl.a. med et nytt likviditetsbufferkrav og innføringen av betegnelsen «OMF premium». Endringene trer i kraft 8. juli 2022.

Endringer i skattebetalingsloven om blant annet frist ved klage over pålegg og tvangsmulkt

Det er gjort endringer i skattebetalingslovens regler om frist ved klage over pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale, klage over pålegg om å gi opplysninger for tredjeperson og klage på avgjørelse om ilagt tvangsmulkt. Fristene utvides og samsvarer med tilsvarende frister i skatteforvaltningsloven, og det er gjort endringer som sikrer at reglene om hvem vedtak sendes til er like etter skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven. Skattebetalingslovens regler om oversendelse av vedtak om tvangsmulkt er gjort teknologinøytrale, og det er gjort endringer i reglene om hvem som har betalingsansvar for ilagt mulkt. Endringene trådte i kraft 22. juni 2022.

Redusert engangsavgift for rullestoldrosjer

Det innføres en ny avgiftsgruppe i engangsavgiften for personbildrosjer med universell utforming. Avgiften utgjør om lag 40 pst. av avgiften på ordinære personbiler.

Forsinkelsesrente og standardkompensasjon

Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for andre halvår 2022. Rentesatsen skal være 9,25 prosent p.a. Satsen for standardkompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt 400 kroner. Forskriften er fastsatt med virkning fra 1. juli 2022.

Bankpakken

Det er fastsatt lov- og forskriftsendringer om gjennomføring av regler som svarer til EUs bankpakke. Bankpakken inneholder endringer i bl.a. kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for banker og andre finansforetak, herunder utvidelse av den såkalte SMB-rabatten som reduserer bankenes kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter. Endringene trådte i kraft 1. juni 2022.

Oppdaterte forskrifter om pensjon fra første krone

Det er fastsatt enkelte endringer i overgangsreglene om pensjon fra første krone og i forskrift til innskuddspensjonsloven for å gjøre det klart at alle foretak med pensjonsordning etter de private tjenestepensjonslovene kan benytte overgangsreglene for pensjon fra første krone, og for å sikre at ordlyden i forskrift til innskuddspensjonsloven er konsistent med at det skal gis sparing fra første krone.

Forskrift om finansielle tjenester for å gjennomføre tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA

Det er vedtatt forskrift om unntak fra krav i finansforetaksloven, for å gjennomføre tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA «Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA) av 16. april 2021. Forskriften innebærer at finansforetaksloven ikke vil gjelde for finansielle tjenester som tilbys i henhold til avtaler amerikanske styrker etter forsvarssamarbeidsavtalen har inngått med finansforetak om å tilby finansielle tjenester til amerikanske styrker, amerikanske kontraktører og medfølgende. Endringene trer i kraft 30. juni 2022.

Endringer i forsvarsloven mv.

Endringer i forsvarsloven mv. (ny erstatningsordning for vernepliktige inne til førstegangstjeneste) trer i kraft 1. juli. Den foreslåtte bestemmelsen skal gi vernepliktige inne til førstegangstjeneste erstatningsdekning for skader som har oppstått under aktivitet 

Rådgivande eining for russaker

Kommunane blir pålagde å ha ei rådgivande eining for russaker. Eininga skal møte personar når oppmøte for eininga er sett som krav for ei bestemt strafferettsleg reaksjon, til dømes når ein er fengsla på vilkår eller viss ein har fått ei bot på vilkår. Eininga skal òg gjennomføre ruskontrollar dersom dette er sett som krav. 

Mellombels forlenging av endringar i MSIS-forskrifta

Mellombelse endringar i MSIS-forskrifta blir vidareførte, slik at MSIS-registeret kan innehalde positive og negative covid-19-relaterte prøvesvar. Forlenginga er ein føresetnad for at covid-19-prøvesvar framleis kan visast i koronasertifikatet, innbyggjarar kan sjå negative og positive covid-19-prøvesvar på helsenoreg.no, og at helsepersonell kan sjå dei same prøvesvara i Nasjonal kjernejournal. Endringane gjeld fram til og med 30. juni 2023. 

Lovendringar for meir effektivt tilsyn med helse- og omsorgstenestene

Fleire endringar blir innførte. Ei av endringane gir statsforvaltaren større moglegheit til å prioritere og vurdere om og korleis moglege pliktbrot skal følgjast opp. Plikta helse- og omsorgstenesta har til å svare på førespurnader frå pasientar, brukarar og pårørande om kvalitet og pasienttryggleik trer òg i kraft.

Bruk av åtvaring som reaksjon overfor helsepersonell blir erstatta av ein ny reaksjon – fagleg pålegg – som inneber ei plikt til å ta imot rettleiing og andre kompetansetiltak.  

Vidare vil Statens helsetilsyn kunne avgrense reaksjonen suspensjon til berre å gjelde høvet helsepersonellet har til å utføre visse arbeidsoppgåver i ein periode, i staden for å suspendere all rett til å praktisere yrket. 

Forlenging av mellombelse forskriftsheimlar for handtering av koronapandemien

Mellombelse forskriftsheimlar i smittevernloven og helseberedskapsloven for handtering av koronapandemien blir forlengde fram til 1. juli 2023. Dette gjeld verketida for den mellombelse fråsegna i smittevernloven § 4-3 a som gir heimel for å gi forskrifter om isolering og smittekarantene for å førebyggje eller motverke overføring av SARS-CoV-2. Forlenginga gjeld òg dei mellombelse føresegnene i helseberedskapsloven § 5-2 andre ledd og § 6-2 tredje ledd som gir heimel for forskrifter om tiltak som kan vareta tilgangen til medisinsk utstyr og personleg verneutstyr. 

Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk har av vernebuingsomsyn tilrådd at heimlane bør forlengjast, slik at eventuelle tiltak kan forskriftsfestast òg etter juli 2022, dersom det er nødvendig og forholdsmessig. Sjølv om det er god vaksinedekning i Noreg og det er få som blir alvorleg sjuke, kan det kome nye variantar av viruset som vaksinane verkar dårlegare mot. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ser det som sannsynleg at vi får ei vinterbølgje med nye variantar av viruset. 

Forlenging av reglane om koronasertifikat

Verketida for dei mellombelse føresegnene om koronasertifikat i smittevernloven kapittel 4A blir forlengde. I tillegg blir ordlyden justert i den mellombelse forskriftsheimelen for reglar om koronasertifikat i § 4A-2 andre ledd. Føresegnene gjeld fram til og med 30. juni 2023. 

Endringar i pasientjournalloven mv. – nasjonal digital samhandling

Endringane gjeld tre separate område for nasjonal digital samhandling for å støtte opp under ei heilskapleg samhandling mellom helsepersonell og styrkje høvet pasientane har til å ta aktivt del i eige behandlingsopplegg. Dette omfattar endringar i pasientjournalloven om nasjonal digital datainfrastruktur, endringar i pasientjournalloven og folketrygdloven om automatiserte avgjerder og endringar i pasientjournalloven om utvikling og test av behandlingsretta helseregister. 

Lovendringar for å redusere «kroppspress»

Det blir innført endringar i helsepersonelloven og pasient- og brukarrettsloven som inneber at det blir innført kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjonar og behandling. Det er òg vedtatt å innføre ei aldersgrense, slik at denne typen behandling som blir utført av helsepersonell, ikkje kan gjerast på personar under 18 år når det ikkje er medisinsk eller odontologisk grunngiving for det. 

Ordninga med viltkontrollstader blir avvikla

Overgangsordninga med kontroll av hjortevilt ved viltkontrollstader blir avvikla.

Lovendringar som trer i kraft 1. august

Rett til barnekoordinator 

Frå 1. august blir det innført ein lovfesta rett til barnekoordinator for «familiar med barn eller som ventar barn med alvorleg sjukdom, skade eller nedsett funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og samansette eller koordinerte helse- og omsorgstenester og andre velferdstenester». Barnekoordinatoren skal sørge for at familien og barnet får eit velferdstenestetilbod som er koordinert og heilskapleg og at dei får nødvendig informasjon og rettleiing.

Frå same tidspunkt trer òg ei rekkje andre endringar i velferdstenestelovgivinga i kraft. Det blir innført harmoniserte reglar om samarbeid mellom velferdstenestene og ei plikt for kommunen til å bestemme kva kommunal tenesteytar som skal vareta samordninga dersom dette er uklart. 

Frå 1. august trer òg ei felles forskrift om individuell plan i kraft. Forskrifta inneber harmoniserte reglar om individuell plan som blir oppretta i helse- og omsorgstenesta, barnevernstenesta og arbeids- og velferdsforvaltninga. 

Nytt krav til samarbeidsavtalen mellom kommunar og helseføretak

1. august trer nytt krav til samarbeidsavtalen mellom kommunar og helseføretak i kraft. Lovendringa inneber at kommunar og helseføretak må avtale korleis dei saman skal planleggje og utvikle tenester. Formålet er å bidra til betre felles planlegging for å sikre samanhengande og berekraftige helse- og omsorgstenester. 

Endrer reglene for valg til Longyearbyen lokalstyre

Regjeringen innfører krav om tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen.

Endringer i straffeloven – klargjøring av inndragningsregler

De gjeldende inndragningsreglene i straffeloven klargjøres og presiseres. 

Oppmøte for rådgivende enhet for russaker m.m.

Straffeloven endres slik at det kan reageres med betinget bot ved erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Fra 1. juli pålegges kommunene å ha en rådgivende enhet for russaker. Straffeloven endres slik at det ved avgjørelsen av en straffesak kan fastsettes særvilkår om oppmøte for en slik rådgivningsenhet.

Kunnskapsbank med skadedata fra naturhendelser

Forskrift 1. juni 2022 om behandling av opplysninger om natur- og vannskader i Kunnskapsbanken (kunnskapsbankforskriften), fastsatt av DSB, trer i kraft 1. juli 2022.

Kunnskapsbanken skal blant annet inneholde opplysninger om naturskader fra forsikringsselskapene, og gjøre det enklere for kommuner og andre relevante etater å ta i bruk skadedata i forbindelse med forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid.

Endringer i naturskadeforsikringsloven mv.

Naturskadeforsikringsordningen sikrer kriseberedskap ved naturulykker og trygghet for den enkelte. Enkelte deler av ordningen har imidlertid vært kritisert. Kritikken gikk særlig ut på at naturskadeforsikringspremien over tid ble satt for høyt, at noen forsikringsselskaper opparbeidet seg betydelig naturskadekapital, og at dette utgjore en konkurranseulempe for nye forsikringsselskaper i markedet og selskaper i vekst.

Endringer i straffeprosessloven og tvisteloven om fjernmøter og fjernavhør i domstolene mv.

Det innføres endringer i straffeprosessloven og tvisteloven slik at rettsmøter i domstolene i større utstrekning kan avvikles helt eller delvis digitalt, enten som fjernmøte eller ved fjernavhør. I tillegg innføres det en hjemmel i domstolloven for å kunne strømme rettsmøter offentlig.

Endringer i straffeprosessloven om aktiv saksstyring mv.

Det innføres en rekke endringer i straffeprosessloven for å styrke rettssikkerheten og effektiviteten i norsk straffesaksbehandling. Endringene skal legge bedre til rette for aktiv saksstyring i straffesaker.

Endringer i forvaltningsloven

Endringen i forvaltningslovens regler om administrative foretakssanksjoner skal klargjøre rettstilstanden ved å innføre en hovedregel om uaktsomhet for å kunne sanksjonere foretak administrativt. 

Endringen i forvaltningslovens habilitetsregler skal bidra til å øke tilliten til det politiske systemet ved at det fremgår klart av loven at det gjelder habilitetskrav for statsråder når de opptrer som regjeringsmedlemmer.

Sivilombudet får innsynsrett i regjeringsnotater

Sivilombudet skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre urett mot den enkelte eller feil fra forvaltningens side. Opphevelsen av sivilombudsloven § 20 første ledd annet punktum gir Sivilombudet rett til innsyn i regjeringsnotater som danner grunnlaget for forvaltningens avgjørelser.

Videreføring av midlertidige regler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom

Reglene har bakgrunn i tidligere midlertidige regler, først om tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19, senere om tiltak under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.

Reglene videreføres uendret frem til 1. juli 2023.

Endringer i forsikringsavtaleloven

Endringene innebærer at forbrukervernet ved inngåelse av forsikringsavtaler blir styrket. Reglene gjennomfører deler av EUs forsikringsdistribusjonsdirektiv.

Endring i rettshjelpforskriften

De fleste advokater benytter allerede den elektroniske skjemaløsningen på rettsrad.no når de sender søknader om fri rettshjelp og arbeidsoppgaver til statsforvalteren, men det er nå obligatorisk for advokater og rettshjelpere å bruke løsningen. Dette sikrer mer effektiv saksbehandling hos statsforvalterne og raskere utbetaling av salær til advokatene.

Økt reisefraværsgodtgjørelse for advokater, sakkyndige og tolker

Reisefraværsgodtgjørelsen for advokater, sakkyndige og tolker økes 1. juli: Fra 0,5 ganger rettshjelpsatsen til 0,7 ganger rettshjelpsatsen. Dette innebærer en økning på 224 kroner per time reise, fra 561 til 785 kroner.

Flere timer gratis rettshjelp i utvisningssaker som berører barn

I saker om utvisning for brudd på utlendingsloven hvor utlendingen har barn under 18 år som er bosatt i Norge og som har lovlig opphold her, gis det fra 1. juli utvidet rettsråd. Det innebærer at det gis inntil fem ekstra timer fritt rettsråd for hvert barn som blir berørt i saken (3 timer ekstra ved forhåndsvarsel og 2 timer ekstra ved klage). 

Testing for covid-19 når det er nødvendig for å gjennomføre uttransportering

Fra 24. juni kan politiet pålegge personer som skal uttransporteres i medhold av utlendingsloven, utleveringsloven eller arrestordreloven å la seg teste for covid-19. Dette kan være nødvendig dersom mottakerlandet eller transportselskapet krever fremleggelse av negativ test før innreise eller ombordstigning. Dersom vedkommende nekter å la seg teste, kan det besluttes at testing skal gjennomføres med tvang.

Oppnevning av prosessfullmektig

Det er gjort endringer i utlendingsloven § 92 ved at det er gitt hjemmel for nærmere forskriftsregulering av hvem som skal oppnevnes som prosessfullmektig, hvem som skal kunne oppnevne prosessfullmektig og adgangen til å bringe politiets beslutning om oppnevning for tingretten.

I tillegg er det vedtatt en ny og mer tilpasset forskriftsregulering av prosessen for oppnevning av advokater i saker om pågripelse og internering etter utlendingsloven. 

Forskrift om stønad til beboere i asylmottak

Ny forskrift om stønad til beboere i asylmottak trådte i kraft 1. juni 2022. Forskriften regulerer ordningen med stønad til livsopphold til beboere i asylmottak som ikke på annen måte er i stand til å dekke sine økonomiske behov.

Etablering av et tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak

Det er gjort endringer i utlendingsloven § 95 om etablering av et tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Lovendringen innebærer at statsforvalteren skal være tilsynsmyndighet og at Statens helsetilsyn skal ha det overordnede, faglige ansvaret for tilsynet. I tillegg er det gitt en egen forskrift om tilsynsordningen, som gir nærmere bestemmelser om blant annet planlegging og gjennomføring av tilsynet, tilsynsbesøk og rapportering.

Tilgang til Eurodac for rettshåndhevende myndigheter

Rettshåndhevende myndigheter kan nå be om å få tilgang til det europeiske fingeravtrykksregisteret, Eurodac, slik at fingeravtrykk derfra kan sammenliknes i arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. Hensikten er å forebygge, avdekke eller etterforske terrorisme og andre alvorlige straffbare handlinger.

Nye og mer brukervennlige regler for innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner

Endringer i utlendingsloven § 84 og utlendingsforskriften §§ 17-7 e og 17-7 k om innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner mv. trådte i kraft 1. juni. Endringene gir Utlendingsdirektoratet mulighet til å automatisere saksbehandlingsporteføljen i studiesaker.

Endringene innebærer at utlendingsmyndighetene kan innhente personopplysninger direkte fra utdanningsinstitusjoner, fylkeskommunene, universiteter, høgskoler, frittstående skoler, studentsamskipnadene og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Endringer i friskoleloven

Stortinget har vedtatt endringer i friskoleloven. Endringene innebærer å endre lovens tittel til privatskoleloven , samt å oppheve de to godkjenningsgrunnlagene profilskoler og private yrkesfagskoler. Videre er det foretatt en justering i bestemmelsen om godkjenning av skoler som gir videregående opplæring i tradisjonshåndversfag. Endringene trådte i kraft 15. juni 2022.     

Midlertidige endringer i opplæringsloven og barnehageloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

Stortinget har vedtatt midlertidige endringer i opplæringsloven og barnehageloven. De midlertidige endringene trådte i kraft 15. juni og skal gjelde til 1. juli 2023.

Det gjøres en midlertidig utvidelse av den absolutte fristen for når retten til fullverdig grunnskoleopplæring skal oppfylles, fra én til tre måneder, og en forskriftshjemmel for å gi mulighet til ytterligere utvidelse. Kravet om at retten skal oppfylles så raskt som mulig, foreslås ikke endret.

I barnehageloven innføres det to midlertidige forskriftshjemler slik at det kan åpnes for midlertidige godkjenninger av barnehager og barnehageplasser. 

12 timer gratis SFO for elever på første årstrinn

Fra 1. august skal kommunen gi fritak fra foreldrebetaling for 12 timer per uke for elever på 1. årstrinn som har plass i skolefritidsordningen.

Endringer i barnehageloven

Fra 1. juli 2022 får statsforvalteren hjemmel for å kunne føre tilsyn med om kommunene oppfyller kravene til likebehandling og uavhengighet. Videre får Utdanningsdirektoratet hjemmel for å kunne føre tilsyn med om barnehagene oppfyller kravet om å ha internkontroll etter barnehageloven § 9 for å sikre at kravene i barnehageloven kapittel V med forskrifter følges.

For private barnehager blir det fra 1. juli 2022 innført et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Forbudet gjelder kun nye lån og det omfatter ikke kortsiktig gjeld i forbindelse med den daglige driften.

Endringer i velferdstjenestelovgivningen

Stortinget har vedtatt endringer i 14 lover på velferdstjenesteområdet. Blant annet blir lovbestemmelsene om samarbeid og individuell plan harmonisert og styrket, det innføres en plikt for kommunen til å samordne samarbeidet mellom de ulike velferdstjenestene og en rett til barnekoordinator for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.

Lovendringene trer i kraft 1. august 2022.

Nye forskrifter om barnehage og skole i Longyearbyen

Forskrift om barnehagevirksomhet i Longyearbyen og forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen ble fastsatt av Kongen i statsråd 17. juni 2022. Forskriftene klargjør hvilke regler som skal gjelde for barnehage og skole i Longyearbyen på Svalbard. Forskriftene trer i kraft 1. august 2022.

Midlertidig forskrift om støtte som følge av ekstraordinære utgifter til elektrisk kraft for jordbruksforetak, veksthus og vanningslag

Strømstøtten til jordbruksforetak og veksthus videreføres fra april 2022 til mars 2023. I tillegg inkluderes vanningslag i ordningen. Det gjøres videre endringer i utmålingsreglene for veksthus.

Forskrift om endring av forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer

Forskriftsrevisjonene innebærer for det første at den nasjonalt fastsatte kvoten for jordbær med opprinnelse alle land, er økt med 350 tonn til 2 050 tonn. Endringen er gjort med bakgrunn i prognoser for norsk produksjon og konservesindustriens behov for bær. Det er også foretatt en tydeliggjøring av regelverket ved at de ulike kvotestørrelsene, både de nasjonalt fastsatte kvotene med opprinnelse alle land samt kvoter bundet til EU og Storbritannia, nå fremgår særskilt av vedlegg 6b. Dette innebærer ingen materiell endring. Videre er det gjort en tydeliggjøring av bestemmelsene om omsetning av kvoteandeler og ordningen for individuelle tollnedsettelser for bærpulp og -konsentrat.

Forskriftsrevisjonen innebærer ogå blant annet at det åpnes for at Landbruksdirektoratet kan gjøre en vurdering av hvilke varer det er mest hensiktsmessig å supplere det norske markedet med i en underdekningssituasjon for målprisvarer, endringer i vareomfanget for noen av ordningene for generelle og individuelle tollnedsettelser, samt endringer i kvotestørrelsen for den nasjonalt fastsatte tollkvoten for jordbær til bearbeidingsindustrien.

Forskriftsendringer i forbindelse med Reindriftsavtalen 2022/2023

Forskriftene til reindriftsavtalen endres hvert år som følge av at ny reindriftsavtale blir vedtatt av Stortinget. Forskriftsendringene er en oppfølging av endringer avtalepartene har fremforhandlet under årets reindriftsforhandlinger, og er nedfelt i reindriftsavtalen for 2022/2023.

Ny økologiforskrift vedtatt av LMD og NFD 11.06.2022 med ikrafttredelse 25.06.2022

Fra 1. januar 2022 ble nytt økologiregelverk gjeldende i EU, og fra 25 juni blir regelverket også gjeldende i Norge. Her får du informasjon om de største endringene.
Les - Nytt økologiregelverk blir gjeldende i Norge | Mattilsynet

Justerer innføring av ny nettleiemodell

Etter innspill fra en rekke aktører besluttet regjeringen å innføre en overgangsperiode for kravet om at energileddet maksimalt kan utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter, frem til 1. juli 2024. Resterende forskriftsendringer trer i kraft som planlagt 1. juli 2022. Innføringen av effektbaserte tariffer vil bidra til å belønne smart strømbruk og redusere behovet for nettutbygging.

 

Endringer i vegtrafikkloven

Det er vedtatt endring i vegtrafikkloven som gir hjemmel til å fastsette forskrift om nærmere angitte forhold knyttet til krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av tunge kjøretøy. Dette innebærer at Norge samordner norske krav med EU-regelverket med mål om å redusere CO2-utslipp fra lastebiler. Lovendringen retter seg mot bilprodusenter. Tilsvarende regulering er tidligere innført for personbiler og lette varebiler.

Endringer i yrkestransportloven

Det er gjort endringer i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven) som trådte i kraft 17. juni 2022. Det overordnede formålet med lovendringen er å klargjøre at offentlige myndigheter og andre aktører som er tildelt oppgaver i eller i medhold av yrkestransportlovens bestemmelser, kan behandle personopplysninger. Lovendringen skal blant annet legge til rette for at det kan gjennomføres elektronisk billettering på ferje.

Tema