Ungdomsråd

Ungdom har kompetanse og lokal kunnskap som er viktig i utviklingen av framtidens kommuner. Når kommuner skal slå seg sammen, bør kommunen og ungdommene diskutere hvordan medvirkningsordninger og ungdomsråd best kan organiseres. Kommunesammenslåingen er en mulighet til å sette ungdomsmedvirkning på dagsorden, og diskutere hvordan den skal fungere i fremtiden.

«Medvirkningsorganene gjør det lettere for ungdom å bli hørt i demokratiske prosesser: meningsbryting ungdommene imellom bidrar til at unges standpunkt blir tydeliggjort. I tillegg vil innspill fra en gruppe ungdommer gjerne tillegges større betydning enn innspill fra enkeltungdom.»
NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning.

Et enklere regelverk for medvirkning i kommunene

I statsråd 16. juni 2017 ble det sanksjonert en endring i kommuneloven som innfører ny § 10 b i kommuneloven og ny § 36 b i Svalbardloven med regler om innføring av råd i kommuner og fylkeskommuner for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og råd eller en annen form for medvirkningsordning for ungdom.

Den nye bestemmelsen i kommuneloven er vedtatt og vil inngå i forslag til ny kommunelov som Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å fremme for Stortinget i  2018. Det vil deretter bli behov for å fastsette forskrifter for hver enkelt medvirkningsordning. Inntil dette regelverket er trådt i kraft vil dagens lover om eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne fortsatt gjelde.  


Ungdomsrådet representerer unge i kommunen de bor i. Om lag 90 prosent av landets kommuner har ungdomsråd eller barn og unges kommunestyre, viser den nyeste rapporteringen fra kommunal og organisasjonsdatabasen fra 2016.

«I Møre og Romsdal har vi 36 kommuner og 32 fungerende ungdomsråd, også i de kjempesmå kommunene har vi fungerende ungdomsråd. Hva skjer med demokratiet dersom det kun blir store kommuner?»

Urtė Karanauskaitė, ungdomspanelet i Møre og Romsdal.

I Møre og Romsdal har de vært opptatt av å legge til rette for at unge innbyggere har blitt hørt i arbeidet med kommunereformen.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal ansatte en ungdomskonsulent i 20 prosent stilling i perioden de arbeidet med kommunereformen.
Ungdomskonsulenten bisto ungdomsrådene i kommunene i fylket i arbeidet med kommunereformen. Hun samarbeidet med prosjektleder for kommunereformen, og sammen la de til rette for at ungdommer i hele fylket fikk mulighet til å uttale seg.
Filmen «Kommunereforma på eitt minutt» ble utarbeidet av Ungdomspanelet og vist på nettsider, i aviser og på møtKommunereformen på et minutt

Fylkesmannen bevilget kr 50 000 i skjønnsmidler til kommunene. Disse var øremerket ungdomsmedvirkning tilknyttet arbeidet med kommunereformen. Pengene ble brukt på ulike måter. Det ble blant annet arrangert snapchat-konkurranse med kommunereformen som tema i Sandøy kommune.

Ungdomsrepresentanter ble invitert til folkemøter og prosjektgrupper. Det ble lagt til rette for at deres syn på kommunereformen kom tydelig frem.

Ungdommens fylkesting deler årlig ut prisen årets ungdomskommune i Møre og Romsdal. Prisen går til kommuner som blant annet utmerker seg ved å legge til rette for ungdomsmedvirkning. I 2017 ble Halsa kåret til årets kommune.
Retningslinjer til prisen

Ungdomspanelet i Møre og Romsdal forteller om kommunereformen 

Suksesskriterier for at ungdomsrådet skal fungere godt

Reell påvirkningskraft

  • Reell påvirkningskraft og mulighet til å komme med initiativ og nye ideer, i tillegg til å gi innspill til høringer.
  • Mulighet til å spore resultater av innspillene. Mange unge opplever at de blir hørt, men er usikre på hvilken innflytelse de faktisk har.

Kontaktperson i kommunen – en kritisk betingelse

  • Har en viktig nøkkelrolle og bidrar til kontinuitet i ungdomsrådet.
  • Fanger opp relevante saker i kommuneorganisasjonen, hjelper til å forenkle politiske saksdokument og holder trykket oppe i arbeidet i ungdomsrådet.
  • Viktige betingelser for kontaktpersonens arbeid er nok tid, ressurser, utviklingsmuligheter og politisk og faglig legitimitet i kommuneorganisasjonen.
  • Relevant kompetanse, erfaring og interesse for å jobbe med unge.

Tydelig mandat

  • Tydelig mandat som sier hvilke rettigheter, plikter og muligheter ungdomsrådet har.
  • Mandatet godkjent i kommunestyret sikrer forankring og legitimitet.

Forankring og interesse hos ordførere og rådmenn

  • Politisk og administrativ ledelse møter på unges arenaer og etterspør idéer og synspunkter.
  • Respekt og anerkjennelse bygger tillit, som igjen er viktig for god dialog.

Erfaringer i Nord-Troms - lavere terskel for kontakt og samarbeid

Det regionale ungdomsrådet i Nord-Troms (RUST) arrangerer en årlig tur for ungdomsråd og ordførere i regionen for at de skal bli bedre kjent. Hvert år deltar alle seks ordførerne i regionen og to ungdommer fra hver kommune. Kommunene i Nord-Troms er Skjervøy, Storfjord, Lyngen, Kvænangen, Kåfjord og Nordreisa. Turene har blitt arrangert siden 2010.

Erfaringer er at turene bidrar til:
  • Å ufarliggjøre ordførerne. Terskelen for å ta kontakt og samarbeide blir lavere.
  • Ordførerne blir bevisste på saker ungdommene engasjerer seg i.
  • Ungdomsrådene blir bedre kjent med hverandre.

Politikere er veiledere for ungdomsrådet i Oppegård kommune

I Oppegård kommune velges to politikere av kommunestyret som veiledere og brobyggere mellom ungdomsrådet og kommunestyret. Dette er beskrevet i retningslinjene for ungdomsrådet

Alle ungdomsrådsmøtene følger ordinær politisk saksgang, slik at de politiske utvalgene blir forelagt ungdomsrådets behandling av saker. I alle ungdomsrådsmøtene deltar den ansvarlige rådgiveren, kommunalsjef eller rådmann, og legger fram de sakene de er ansvarlige for. Både saksfremlegg og presentasjon skal kommunisere på en ungdomsvennlig måte. 

- Ordfører deltar ved opplæringen av ungdomsrådet. 
- Ungdomsrådet inviterer politikerne til en årlig samling.
- Politikerne inviterer ungdomsrådet til å uttale seg i saker som er av interesse for ungdom.
- Møteprotokollen fra ungdomsrådet sendes som referat til Levekårsutvalget og Utvalg for miljø og plan.

Kommunen har utarbeidet et eget demokratiprogram for barn og ungdom i Oppegård kommune

Representativitet i ungdomsrådet

Det er ingen formelle krav representativitet i ungdomsrådet. Representantene velges på ulike måter og fra ulike arenaer som elevråd i ungdomsskoler og videregående skoler, lærlinger i kommunen og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Representantene bør representere noe mer enn seg selv, stå ansvarlig ovenfor noen og være valgt på vegne av noen. Kommunen kan sammen med ungdommene diskutere representativitet.

Tips til valgordning

Hentet fra Veileder i arbeidet med ungdomsråd

  • Valg fra ulike skoler sikrer geografisk spredning og åpner for både organisert og uorganisert ungdom. Dersom det finnes både
  • ungdomsskoler og videregående skoler, får man også en spredning i alder.
  • Det er også mulig å sikre den geografiske spredningen gjennom «valgkretser» slik det blir gjort ved for eksempel stortingsvalg.
  • Hold av noen plasser til ungdom som er underrepresentert, for eksempler lærlinger og minoritetsungdom.
  • Få fram i valgprosessen hvorfor mangfold er viktig og få representantene til å presentere seg og sine visjoner.

Ungdomsråd etter kommunesammenslåing

Når kommuner har bestemt seg for å slå seg sammen, kan organisering av ungdomsrådet være omtalt i intensjonsavtalen. Aktuelle spørsmål kommunen og ungdomsrådet kan diskutere:

  • På hvilke måter vil sammenslåing påvirke unges rolle i lokaldemokratiet og mulighet til reell medvirkning i kommunen?
  • Hvordan vil en kommunesammenslåing påvirke unges engasjement i lokalsamfunnet?
  • Hvordan skal ungdomsrådet organiseres og representanter velges?

Hvordan beholde ungdomsengasjementet i en ny og større kommune

Ungdomspanelet i Møre og Romsdal gjennomførte et arbeidsverksted hvor de diskuterte konsekvenser for organiseringen av ungdomsrådene og deres innflytelse når kommuner slår seg sammen.

Innspill fra Ungdomspanelet i Møre og Romsdal:

«Det er viktig å tenke over hvordan en skal ivareta alle deler av den nye kommunen. Kanskje er det lurt å beholde de gamle ungdomsrådene som arbeidsutvalg, og så kan en ha et større ungdomsråd hvor ledere og nestledere fra de små er med. I Oslo har bydelene hvert sitt ungdomsråd, og så samles alle en gang imellom. Dette kunne kanskje være en løsning for de nye større kommunene?».
«I en større kommune vil det bli lengre reiseavstander, og det blir vanskeligere å møtes like ofte som en kan gjøre i små kommuner».

Ungdomspanelet mener at arbeidet med kommunereformen kan bidra til å øke bevisstheten om samarbeidet mellom ungdomsrådet og kommunestyret. På verkstedet stilte ungdommene følgende spørsmål:

  • Bør man vurdere å ha flere ungdomsråd i store kommuner?
  • Hvordan sikrer man et representativt utvalg ungdommer i ungdomsrådet i større kommuner?
  • Hvordan sikre reell medvirkning?
  • Hvordan sikre at engasjementet ivaretas blant alle aldersgrupper, og at terskelen for å stille til valg er lav?
  • Hvordan sikrer man en demokratisk valgprosess?
  • Dersom man ønsker å ha kun ett ungdomsråd, hvordan sikre at utkantene er representert?
  • Hvordan sikre godt omdømme av ungdomsrådet i kommunen? Kanskje særlig blant andre ungdommer i kommunen, slik at de har tillit til organet.
  • Bør man legge til rette for tettere samarbeid mellom koordinator og barn- og unges representant i kommunestyret?

Mer om ungdomsråd: litteratur

De unge stemmene. Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker. Knudtzon, L. og Tjerbo, T.

Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid. Å slippe til og bli sluppet løs er to sider av samme sak. Sletterød, N.A., Carlsson, E., Kleven, H.H. og Sivertsen, H.

Motløs ungdom? Nytt engasjement i gammelt demokrati (2010). Ødegård, G.

← ForrigeNeste →

Til start Til Del A Til Del B Til Del C