Ungdomsråd

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Ungdom har kompetanse og lokal kunnskap som er viktig i utviklingen av framtidens kommuner. Når kommuner skal slå seg sammen, bør kommunen og ungdommene diskutere hvordan medvirkningsordninger og ungdomsråd best kan organiseres. Kommunesammenslåingen er en mulighet til å sette ungdomsmedvirkning på dagsorden, og diskutere hvordan den skal fungere i fremtiden.

«Medvirkningsorganene gjør det lettere for ungdom å bli hørt i demokratiske prosesser: meningsbryting ungdommene imellom bidrar til at unges standpunkt blir tydeliggjort. I tillegg vil innspill fra en gruppe ungdommer gjerne tillegges større betydning enn innspill fra enkeltungdom.»
NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning.

Ungdomsrådet representerer unge i kommunen de bor. Om lag 90 prosent av landets kommuner har ungdomsråd eller barn og unges kommunestyre, viser den nyeste rapporteringen fra kommunal og organisasjonsdatabasen fra 2012.

«I Møre og Romsdal har vi 36 kommuner og 32 fungerende ungdomsråd, også i de kjempesmå kommunene har vi fungerende ungdomsråd. Hva skjer med demokratiet dersom det kun blir store kommuner?»
Solveig Sønderland Buvik, ungdomspanelet i Møre og Romsdal.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ansatt en ungdomskonsulent i 20 prosent stilling i arbeidet med kommunereformen. Ungdomskonsulenten skal bistå ungdomsrådene i kommunene i fylket i arbeidet med kommunereformen.

Suksesskriterier for at ungdomsrådet skal fungere godt

Reell påvirkningskraft

  • Reell påvirkningskraft og mulighet til å komme med initiativ og nye ideer, i tillegg til å gi innspill til høringer.
  • Mulighet til å spore resultater av innspillene. Mange unge opplever at de blir hørt, men er usikre på hvilken innflytelse de faktisk har.

Kontaktperson i kommunen – en kritisk betingelse

  • Har en viktig nøkkelrolle og bidrar til kontinuitet i ungdomsrådet.
  • Fanger opp relevante saker i kommuneorganisasjonen, hjelper til å forenkle politiske saksdokument og holder trykket oppe i arbeidet i ungdomsrådet.
  • Viktige betingelser for kontaktpersonens arbeid er nok tid, ressurser, utviklingsmuligheter og politisk og faglig legitimitet i kommuneorganisasjonen.
  • Relevant kompetanse, erfaring og interesse for å jobbe med unge.

Tydelig mandat

  • Tydelig mandat som sier hvilke rettigheter, plikter og muligheter ungdomsrådet har.
  • Mandatet godkjent i kommunestyret sikrer forankring og legitimitet.

Forankring og interesse hos ordførere og rådmenn

  • Politisk og administrativ ledelse møter på unges arenaer og etterspør idéer og synspunkter.
  • Respekt og anerkjennelse bygger tillit, som igjen er viktig for god dialog.

Erfaringer i Nord-Troms - lavere terskel for kontakt og samarbeid

Det regionale ungdomsrådet i Nord-Troms (RUST) arrangerer en årlig tur for ungdomsråd og ordførere i regionen for at de skal bli bedre kjent. Erfaringer er at turene bidrar til:
  • Å ufarliggjøre ordførerne. Terskelen for å ta kontakt og samarbeide blir lavere.
  • Ordførerne blir bevisste på saker ungdommene engasjerer seg i.
  • Ungdomsrådene blir bedre kjent med hverandre.
  • Deltakerne blir bedre kjent med og ser muligheter i egen region.
Frem til 2014 har RUST gjennomført fire turer. I 2014 deltok alle seks ordførerne i regionen. Kommunene i Nord- Troms er Skjervøy, Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Kvænangen og Nordreisa.

Politikere er veiledere for ungdomsrådet i Oppegård kommune

I Oppegård kommune velges to politikere av kommunestyret som veiledere og brobyggere mellom ungdomsrådet og kommunestyret. Dette er beskrevet i retningslinjene for ungdomsrådet:
  • To politikere velges av kommunestyret som veiledere og brobyggere mellom ungdomsrådet og kommunestyret.
  • Ordfører deltar ved opplæringen av ungdomsrådet.
  • Ungdomsrådet inviterer politikerne til en årlig samling.
  • Politikerne inviterer ungdomsrådet til å uttale seg i saker som er av interesse for ungdom.
  • Møteprotokollen fra ungdomsrådet sendes som referat til utvalget for kultur og oppvekst samt formannskapet.

Representativitet i ungdomsrådet

Det er ingen formelle krav representativitet i ungdomsrådet. Representantene velges på ulike måter og fra ulike arenaer som elevråd i ungdomsskoler og videregående skoler, lærlinger i kommunen og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Representantene bør representere noe mer enn seg selv, stå ansvarlig ovenfor noen og være valgt på vegne av noen. Kommunen kan sammen med ungdommene diskutere representativitet.

Tips til valgordning

Hentet fra Veileder i arbeidet med ungdomsråd

  • Valg fra ulike skoler sikrer geografisk spredning og åpner for både organisert og uorganisert ungdom. Dersom det finnes både
  • ungdomsskoler og videregående skoler, får man også en spredning i alder.
  • Det er også mulig å sikre den geografiske spredningen gjennom «valgkretser» slik det blir gjort ved for eksempel stortingsvalg.
  • Hold av noen plasser til ungdom som er underrepresentert, for eksempler lærlinger og minoritetsungdom.
  • Få fram i valgprosessen hvorfor mangfold er viktig og få representantene til å presentere seg og sine visjoner.

Ungdomsråd etter kommunesammenslåing

Når kommuner har bestemt seg for å slå seg sammen, kan organisering av ungdomsrådet være omtalt i intensjonsavtalen. Aktuelle spørsmål kommunen og ungdomsrådet kan diskutere:

  • På hvilke måter vil sammenslåing påvirke unges rolle i lokaldemokratiet og mulighet til reell medvirkning i kommunen?
  • Hvordan vil en kommunesammenslåing påvirke unges engasjement i lokalsamfunnet?
  • Hvordan skal ungdomsrådet organiseres og representanter velges?

Jan Tore Sanner møter Ungdomspanelet i Møre og RomsdalJan Tore Sanner møter Ungdomspanelet i Møre og Romsdal  (Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Hvordan beholde ungdomsengasjementet i en ny og større kommune

Ungdomspanelet i Møre og Romsdal gjennomførte et arbeidsverksted hvor de diskuterte konsekvenser for organiseringen av ungdomsrådene og deres innflytelse når kommuner slår seg sammen.

Innspill fra Ungdomspanelet i Møre og Romsdal:

«Det er viktig å tenke over hvordan en skal ivareta alle deler av den nye kommunen. Kanskje er det lurt å beholde de gamle ungdomsrådene som arbeidsutvalg, og så kan en ha et større ungdomsråd hvor ledere og nestledere fra de små er med. I Oslo har bydelene hvert sitt ungdomsråd, og så samles alle en gang imellom. Dette kunne kanskje være en løsning for de nye større kommunene?».
«I en større kommune vil det bli lengre reiseavstander, og det blir vanskeligere å møtes like ofte som en kan gjøre i små kommuner».

Ungdomspanelet mener at arbeidet med kommunereformen kan bidra til å øke bevisstheten om samarbeidet mellom ungdomsrådet og kommunestyret. På verkstedet stilte ungdommene følgende spørsmål:

  • Bør man vurdere å ha flere ungdomsråd i store kommuner?
  • Hvordan sikrer man et representativt utvalg ungdommer i ungdomsrådet i større kommuner?
  • Hvordan sikre reell medvirkning?
  • Hvordan sikre at engasjementet ivaretas blant alle aldersgrupper, og at terskelen for å stille til valg er lav?
  • Hvordan sikrer man en demokratisk valgprosess?
  • Dersom man ønsker å ha kun ett ungdomsråd, hvordan sikre at utkantene er representert?
  • Hvordan sikre godt omdømme av ungdomsrådet i kommunen? Kanskje særlig blant andre ungdommer i kommunen, slik at de har tillit til organet.
  • Bør man legge til rette for tettere samarbeid mellom koordinator og barn- og unges representant i kommunestyret?

Mer om ungdomsråd: litteratur

De unge stemmene. Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker. Knudtzon, L. og Tjerbo, T.

Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid. Å slippe til og bli sluppet løs er to sider av samme sak. Sletterød, N.A., Carlsson, E., Kleven, H.H. og Sivertsen, H.

Motløs ungdom? Nytt engasjement i gammelt demokrati (2010). Ødegård, G.

← ForrigeNeste →

Til start Til Del A Til Del B Til Del C