Innbyggernes medvirkning i planprosesser

Å være oppmerksom på hvordan man kan legge til rette for innbygger-medvirkning i kommunale planprosesser etter en kommunesammenslåing kan bidra til å styrke lokaldemokratiet. Medvirkning fra innbyggerne er viktig for å få et godt kunnskapsgrunnlag og bedre planløsninger.

Plan – og bygningsloven gir innbyggerne en rett til å medvirke i kommunale planprosesser. I Plan -og bygningsloven ble prinsippene om medvirkning styrket ved at det ble tatt inn i formålsparagrafen i § 1-1.

"Etter plan- og bygningsloven skal det legges til rette for allmennhetens deltakelse i planprosesser. Hovedmålet for planleggingen er å utvikle et samfunn som ivaretar viktige fellesverdier og gode levevilkår for alle grupper."
Veileder i medvirkning i planlegging, KMD 2014.

Som planmyndighet har kommunen et ansvar for å involvere relevante parter i utformingen av planer. Medvirkning må tilpasses planoppgaven. Hva er det hensiktsmessig å medvirke om?

"For å legge til rette for en meningsfull medvirkning kan det være nyttig å tenke gjennom hvem medvirkning er myntet på. Medvirkning skal i første rekke sikre at de som ikke gjennom makt i form av innsigelsesmyndighet eller andre ressurser kan komme til “planleggingsbordet”, ha mulighet til å gi innspill og være en del av plandialogen."
Kommunens rolle som arealplanmyndighet, KS.

Kommunedelsutvalg kan inviteres inn til å delta og bidra til å styrke medvirkningen i planprosessen.

"Ett eksempel er som «planleggingsorgan», gjennom at kommunedelsutvalg, på linje med andre aktører, aktivt kan bruke plan og bygningslovens bestemmelser til å foreslå reguleringsplaner for sitt område. Gjennom sitt kjennskap til lokale forhold kan kommunedelsutvalg spille en viktig rolle i å avklare arealkonflikter. Denne muligheten til å engasjere seg direkte i planlegging har i liten grad blitt benyttet så langt"
Røiseland m.fl. om kommunedelsutvalg.

God medvirkning i planprosessen

Kommunal - og moderniseringsdepartementet utarbeidet i 2014 en veileder for medvirkning i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Plansystemet omfatter ulike plantyper, og det er viktig å legge til rette for medvirkning og deltakelse.

I forberedelsen og gjennomføring av en planprosess er det særlig noen områder det er viktig å ha kunnskap om. Blant annet hvilke innbyggere som er aktuelle i en plansak.

Alle som er berørt og har interesse av planen bør i utgangspunktet være inkludert. Både enkeltpersoner, grupper, organisasjoner og institusjoner kan representere viktig innsikt og relevante interesser. All innledende informasjon omkring planoppstart og planlegging bør derfor rettes mot en bredest mulig målgruppe. Det kan skilles mellom:

  • Grupper og enkeltpersoner som kan ha interesse av planforslaget i bred forstand
  • Grupper og enkeltpersoner som er direkte berørt eller har spesiell interesse av planforslaget og som bør involveres allerede i forberedende fase av planleggingen

Det kan være store forskjeller i kompetanse, kapasitet og ressurser mellom myndigheter og andre deltakere, og deltakerne i mellom. I brede planprosesser er ofte blandingen av metoder viktig for å få fram de representative og nyttige bidragene. Det finnes ulike måter å utforme medvirkningsopplegg på slik at innspillene sikres tilstrekkelig kvalitet. Egnede aktiviteter kan være:

  • Bruk av fagfolk og politikere i prosessen.
  • Bruk av fagfolk og ulike fagmiljø ved hjelp av for eksempel digitale nettverk eller «på stedet ekspertise».
  • Kontakt med offentlige råd, organisasjonsliv, velforeninger og annen interesserepresentasjon.

Utfordringer knyttet til medvirkning i planprosesser

Plan- og bygningslovens § 11-12 pålegger kommunene å annonsere oppstart av arbeidet med kommuneplan. Tilsvarende skal oppstart av reguleringsplanarbeidet annonseres etter lovens § 12-8. Erfaring viser at dette ikke oppleves som tilstrekkelig invitasjon til innbyggermedvirkning. For å mobilisere til innbyggerdeltakelse, kan kommunene legge til rette for innbyggerdeltakelse ut over det som er lovpålagt.

De fleste kommuner bruker folkemøte for å invitere til medvirkning. Folkemøter appellerer kun til en liten del av innbyggerne. For å få innspill fra ulike grupper av befolkningen, kan kommunene benytte ulike medvirkningstiltak rettet mot spesifikke grupper.

Metode for medvirkning – plansmie i Aure kommune

Plansmie er en metode som er godt egnet for å sikre bred medvirkning i planprosesser. I en plansmie samles fagfolk, utbyggere, offentlige organisasjoner, beboere, frivillige organisasjoner og næringsliv til en ukes arbeidsverksted. Målet er å utforme forslag til en plan basert på de innspill som kommer inn.

I Aure kommune i Møre og Romsdal gjennomførte de en plansmie i 2014. Aure kommune består av de tidligere kommunene Aure og Tusna som frivillig slo seg sammen 1.1.2006. I Aures samfunnsdel av kommuneplanen for 2008-2019 er sentrum nevnt som et viktig utviklingsområde.

Utgangspunkt for plansmia var en bestilling fra kommunen knyttet til fire hovedutfordringer i sentrum. Kommunen ansatte en prosjektleder og engasjerte en konsulent. Kommunen inviterte til å delta via lokalpressen, på plakater, på You Tube, med egen nettside, egen Facebook-side og i NRK radio.

Ulike faser i plansmien

Først ble det arrangert et arbeidsverksted over to dager hvor ulike interessegrupper og lokale aktører deltok. Plansmieteamet laget så et skisseforslag på bakgrunn av innspillene.

Plansmien 2. – 4. juni 2014 startet med et folkemøte hvor skisseforslag ble presentert. Dagene etter var det åpent hus på rådhuset, der mange innbyggere leverte sine innspill. Elever fra 8. og 9.klasse ved Aure barne- og ungdomsskole leverte også innspill til innhold og løsning i Aure sentrum.

Styringsgruppen har tatt stilling til prioritering av de ulike tiltakene som kom fram i planen. Planen er deretter blitt presentert i kommunale råd og utvalg før kommunestyret skal uttale seg. Prosjektet bereder grunnen for en områderegulering og detaljplaner for Aure sentrum.

Barnetråkk - et digitalt verktøy

BIlde av barn - logo til satsingne Barnetråkk Barnetråkk er et digitalt verktøy utviklet for å gi barn og unge en stemme i byutvikling og planprosesser. Målet er at barnas innspill får en reell innflytelse i samfunnsplanlegging. Planmyndigheter og politikere får kunnskap om barns lokalmiljø fra barna selv.

Ved bruk av Barnetråkk lager barn og unge kart som beskriver skoleveier, lekeområder, utrygge arealer og fremtidsønsker. Kunnskapen kan brukes når det skal utvikles kommunale planer og reguleringer. Registeringene gjøres av elever i samarbeid med lærer. Opplegget gir både læring om nærmiljøet og om hvordan den enkelte kan delta i demokratiske prosesser.

Til nå har 90 kommuner gjennomført barnetråkk. Verktøyet ble opprinnelig utviklet av Vestfold fylkeskommune og videreutviklet av Norsk design- og arkitektursenter, DOGA.

DOGA har i 2016 arbeidet med å utvikle Folketråkk etter mal av Barnetråkk. Folketråkk skal bli et verktøy der innbyggere i alle aldre kan bidra inn i kommuneplanleggingen på en helt ny måte. Prosjektet er i en tidlig fase, og DOGA tester verktøyets funksjonalitet på brukere og kommuner før Folketråkk tas i bruk. 

Mer om  medvirkning i planprosesser: litteratur

Utfordringer for norsk planlegging – kunnskap, bærekraft, demokrati (2012) . Aarsæther, N., Falleth, E., Ringholm, T. og Kristiansen, R.

← ForrigeNeste →

Til start Til Del A Til Del B Til Del C