Tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022: Troms og Finnmark

Samferdsel

Vei

• E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Kvæfjord, Harstad, Evenes, Sortland og Lødingen kommuner i Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 1,8 milliarder kroner til OPS-prosjekter. Det prioriteres midler til forberedende arbeider, Statens vegvesens del av arbeidet og grunnerverv for prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av til sammen 82 km vei. I tillegg til strekningen Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt på E10 omfatter prosjektet en kort strekning av rv. 83 fra E10 i retning Harstad og utbedring av dagens E10 mellom Fiskfjord og Kåringen. Anskaffelsesprosessen for OPS-kontrakten startet opp sommeren 2021. Det er lagt opp til at kontrakten blir inngått sommeren 2023, og at anleggsarbeidene går over 6,5 år. 

• E8 Sørbotn–Laukslett, Tromsø kommune
  Regjeringen har lagt opp til anleggsstart på prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av ny 9,7 km tofeltsvei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Veien bygges i ny trase på vestsiden av Ramfjorden som krysses med en 870 meter lang bru og reduserer kjørelengden med 2,5 km. Prosjektet er fullfinansiert med statlige midler blant annet som følge av bompengeavtalen fra 2019. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2025.

• E6 Kvænangsfjellet, Kvænangen og Nordreisa kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 5,9 milliarder kroner til Nye Veier i 2022. Selskapet vil fortsette utbyggingen på strekningen. Strekningen er på om lag 24 km og har vanskelig kurvatur for tyngre kjøretøyer. E6 Kvænangsfjellet er ofte stengt eller kun åpen for kolonnekjøring vinterstid på grunn av vanskelige værforhold. Det var byggestart i 2021, og prosjektet planlegges ferdigstilt høsten 2024.

• E69 Skarvbergtunnelen, Porsanger kommune
  Regjeringen prioriterer midler til bygging av ny vei på en 6,8 km lang strekning i Porsanger kommune, hvorav om lag 3,5 km i tunnel. En stor del av strekningen utenfor tunnelen følger dagens trasé. Prosjektet omfatter skredsikringstiltak på dagstrekningen med blant annet skredvoller. Det vil korte inn E69 med om lag 1,4 km. Anleggsarbeidene startet i april 2019, og prosjektet er nå planlagt åpnet for trafikk høsten 2022, mot tidligere ventet høsten 2021.

• Diverse tiltak:
  Det prioriteres i hovedsak midler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende. Det planlegges å bruke midler til blant annet:

• • punktvise utbedringstiltak, blant annet til bruer
  • oppstart av utbedringen av tunnelen under Nappstraumen på E10 i Lofoten
  • Rammen til mindre tiltak gir rom for oppstart av nye utbedringsstrekninger. Statens vegvesen har opplyst at utbedringsstrekningen Akkarfjord–Jansvatnet på rv. 94 i Troms og Finnmark kan være aktuell, men dette vurderer etaten gjennom året.
  • tunneloppgraderinger og fornying av bruer på E6

Kyst

• Tiltak i farvannet
  Regjeringen foreslår totalt 283 millioner kroner til investeringer i farvannet, i tillegg til midler til Stad skipstunnel. Midlene fordeles av Kystverket. I Troms og Finnmark planlegges følgende større farvannsutbedringer i 2022:

• • Ferdigstilling av innseiling Forsøl, Hammerfest kommune. Dette er en del av prosjektet Hammerfest Ren Havn, et samarbeid mellom kommunen, Miljødirektoratet og Kystverket. Prosjektet skal bedre sjøsikkerheten, etablere nye kaiarealer og fjerne miljøforurensing. Kystverket bidrar med utdypning av innseiling og havn.

• Regionreformen og overføring av fiskerihavneanlegg
  I forrige Stortingsperiode ble det som en del av regionreformen lagt til grunn at statens eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihavneanlegg skal overføres til fylkene. Regjeringen vil styrke satsingen på kysten gjennom å legge til rette for effektive havner og sikre farleder. Havner med fiskerihavneanlegg er en viktig del av denne infrastrukturen, og regjeringen ønsker derfor å gjeninnføre et statlige ansvar for denne type infrastruktur langs kysten. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan dette i praksis skal gjennomføres.

Luftfart

• FOT-ruter
  Regjeringen foreslår å bevilge totalt 826,6 millioner kroner til statlig kjøp av regionale flyruter i 2022. I Troms og Finnmark er følgende ruter omfattet av ordningen, med kontrakter som gjelder til 31. mars 2022:

• • Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta.
  • Hasvik–Tromsø t/r, Hasvik–Hammerfest t/r og Sørkjosen–Tromsø t/r
  • Lakselv–Tromsø t/r
    
    En ny konkurranse for FOT-rutene i Nord-Norge for perioden fra 1. april 2022 er planlagt lyst ut i månedsskiftet fra september/oktober 2021.

Byområder og kollektivtransport

• Tilskudd til byområdene, Tromsø kommune
  Regjeringen foreslår om lag 70 millioner kroner i 2022 til belønningsavtalen staten har inngått med Troms og Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune. Avtalen gjelder for perioden 2020–2023 og er på 260 millioner 2020-kroner. Staten inngår belønningsavtaler med lokale parter for å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene.
  
  I tillegg gis om lag 20 millioner kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk i Tromsø. 

Akrimsenter i Alta

Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet med 42 millioner kroner, til opprettelse av et nytt arbeidslivskriminalitetssenter i Troms og Finnmark, lokalisert i Alta.

Erfaringen viser at et tverretatlig samarbeid forsterkes og effektiviseres ved samlokalisering. Bevilgningen fordeles på de samarbeidende etatene slik at Arbeidstilsynet og Skatteetaten styrkes med 10,75 millioner kroner hver, Arbeids- og velferdsetaten styrkes med 6,75 millioner kroner, og politiet med 13,75 millioner kroner.

Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet ellers. I Nord-Norge er utfordringsbildet knyttet til arbeidslivskriminalitet i all hovedsak likt det vi finner ellers i landet, men i tillegg er det også særlige utfordringer knyttet til fiskerinæringen. Disse utfordringene, i tillegg til de store geografiske områdene, tilsier at det er behov for opprettelse av et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark.

Arctic Race of Norway

Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway. Sykkelrittet arrangeres normalt i de to nordligste fylkene i landet.

Arktisk landbruk

I jordbruksoppgjøret er det satt av 4 millioner kroner for å videreføre områderettede tiltak rettet mot arktisk landbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Formålet er å styrke landbrukets rolle som ressurs for sysselsetting og bosetting i den nordlige landsdelen, sikre gode kompetansemiljø for matproduksjon og etablering av konkurransedyktige verdikjeder knyttet til arktisk kvalitet og tjenester. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot Statsforvalteren i Nordland, de aktuelle fylkeskommunene, næringsorganisasjonene og eventuelle andre aktører.

Barnehus for samiske barn

Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å etablere et eget barnehus for samiske barn, tilpasset samisk språk og kultur.

Barnevern

Fra april 2016 har Alta kommune deltatt i et forsøk med økt kommunalt ansvar for barnevernet. Dette var en forsøksordning tilknyttet barnevernsreformen som trer i kraft fra 2022. Alta kommune vil avvikle forsøket når barnevernsreformen trer i kraft. Overføring av oppgaver fra stat til kommune i reformen er mer begrenset enn i forsøket. Det medfører at Alta kommunes inntekter gjennom kommunerammen vil bli redusert når forsøket er over. Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på om lag 9 millioner kroner i 2022, som kommer i tillegg til kompensasjonen kommunen får som følge av barnevernsreformen.

Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole

Regjeringen foreslår å bygge et nytt samlokalisert bygg for Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, med en startbevilgning på 60 millioner kroner i 2022. 

Den digitale grunnmuren

Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til tiltak som skal styrke den digitale grunnmuren, og tiltakene skal ha effekt i Troms.

Enova – støtte til grønn omstilling i næringslivet og hurtigladere for elbil

Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 300 millioner kroner i 2022 til Klima- og energifondet. Det foreslås at 100 millioner kroner skal gå til å støtte utbygging av hurtigladere for elbiler i de områdene hvor markedsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at kommersielle aktører investerer i ladeinfrastruktur. Dette vil gjøre det enklere å velge klimavennlige transportløsninger og legge til rette for økt utbredelse og bruk av elbil i alle deler av landet. Enova har allerede i dag en betydelig satsing mot næringslivet. 200 millioner kroner av den foreslåtte tilleggsbevilgningen vil forsterke denne satsingen og bidra til utslippsreduksjoner og grønn teknologiutvikling innen områder som industri, grønn skipsfart, hydrogen, utslippsfri landtransport og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge over 720 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektoratets arbeid med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av flom- og skredutsatte områder, overvåking, varsling, sikringstiltak, bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeidet med overvann samt krise- og hastetiltak.

Om lag 503 millioner kroner av dette går til arbeidet med kartlegging og gjennomføring av ulike sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Troms og Finnmark vil bli prioritert i 2022. Dette inkluderer både nye prosjekter og videreføring av prosjekter som gjelder sikring mot kvikkleireskred, erosjon og snøskred.

I dag er det syv fjell som er under kontinuerlig overvåking herunder Jettan, Indre Nordnes og Gámanjunni i Troms og Finnmark. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolkningen kan evakueres før eventuelle fjellskred.

Forsvar

Regjeringen planlegger å bruke om lag 800 millioner kroner til investeringer i forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg (EBA), samt materiellinvesteringer for om lag 2,5 milliarder kroner, i Troms og Finnmark i 2022. Midlene benyttes til investeringer for kavaleribataljonen på Porsangmoen, herunder anskaffelser av boliger og forlegninger, materiellrelatert EBA og skyte- og øvingsfelt. Det er satt av midler for planlegging av kommende EBA-prosjekter på Ramsund knyttet til levetidsforlengelse av EBA til Ula-klassen og vedlikeholdsmudring av hovedkaien. På materiellsiden skal midlene primært benyttes til investeringer for å styrke Hærens avdelinger med blant annet kampluftvern, bærbart luftvern, nytt artilleri, kampvogner, ingeniørmateriell og brolegger-/ingeniørpanservogner.

Go North

Det foreslås satt av 10 millioner kroner til polarforskningsprogrammet Go North i budsjettforslaget for 2022. Go North vil bidra med kunnskap som er viktig for forvaltning av miljø og naturressurser i nord. Go North er i utgangspunktet ikke fylkesspesifikk men viktig for nordområdene. Det er imidlertid med FOU-miljøer fra hele landet i prosjektet.

Internasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) med 2 millioner kroner. Økningen skal tilrettelegge for økt produksjon av samisk film og annen samisk audiovisuell produksjon.

Investeringsfond i Nord-Norge

For å bedre kapitaltilgangen og framveksten av gode forvaltermiljøer i nord, ble det i revidert nasjonalbudsjett bevilget midler til et nytt investeringsfond med statlig og privat kapital. Fondet skal ha en minimumsstørrelse på 400 millioner kroner, og staten skal inn med inntil 50 prosent av kapitalen. Staten skal gå inn med kapital i fondet samtidig og på like vilkår som de private medinvestorene.

Investinor har fått oppdraget med å lyse ut forvaltningen av fondet og forvalte den statlige delen av eierskapet i fondet. Oppdraget med å forvalte fondet skal tildeles av Investinor gjennom en åpen, transparent, ikke diskriminerende og objektiv utvelgelsesprosess. Forvaltningen skal lokaliseres i Nord-Norge. Valg av forvalter skal baseres på kompetanse, og forvalteren kan selv velge hvor i Nord-Norge fondet skal lokaliseres. Det tas sikte på å etablere fondet i første halvår 2022.

Landslinje i flyfag ved Bardufoss videregående skole – utvidelse

Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 millioner kroner til å utvide tilbudet ved landslinjen i flyfag ved Bardufoss videregående skole.

Museum

Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner i økt driftstilskudd til Nordnorsk Kunstmuseum til styrking av virksomheten i Tromsø, blant annet knyttet til utvidelse av magasinkapasiteten. Dette er en oppfølging av museumsmeldingen der løft for kunst i nord er pekt ut som et viktig satsingsområde. 

Opplæringskontor for lærlinger i statlige virksomheter i Nord-Norge

Regjeringen foreslår å bevilge 9,2 millioner kroner til opplæringskontor for lærlinger i statlige virksomheter (OK stat) i Harstad. Siden 2019 har opplæringskontoret i Nord-Norge vært en forsøksordning, men nå foreslår regjeringen å gjøre kontoret i Harstad permanent.

Pukkellaks

Regjeringen foreslår at tilskuddet på 5,4 millioner kroner til GenØk – Senter for biosikkerhet følger med fagmiljøet som høsten 2021 blir innlemmet som et kompetansesenter på genteknologi i forskningsselskapet Norwegian Research Centre AS (NORCE). Regjeringen ønsker å sikre uavhengig forskning på genteknologi på lang sikt, og bevaring av fagmiljøet i Tromsø vil bidra til det.

Siden 2017 har det vært en urovekkende trend i vekst av antall pukkellaks i norske vassdrag, primært i Øst-Finnmark. Regjeringen er opptatt av å bekjempe spredningen av pukkellaks, og forslår å bevilge 15,3 millioner kroner til tiltak mot pukkellaksen

Redningsberedskapen i Nord-Norge

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med til sammen 249,4 millioner kroner for å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge ved å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø og en felles operasjon med Sysselmesteren sin helikoptertjeneste. Planen er at den nye redningshelikopterbasen skal være i drift i løpet av 2022.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 177,4 millioner kroner til Troms og Finnmark fylkeskommune. I dette inngår 46,9 millioner kroner til Arktis 2030.

Scenekunst

Regjeringen foreslår å gi 2 millioner kroner i økt driftstilskudd til Dansearena nord som ledd i regjeringens satsing på å styrke infrastrukturen for scenekunst, jf. Strategi for scenekunst 2021–2025.

Senter for hav og Arktis

Det foreslås et tilskudd på 5,4 millioner kroner til Senter for hav og Arktis i Tromsø.

Tanavassdraget

Regjeringen foreslår å sette av inntil 4 millioner kroner til tilskudd til Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), som kan utbetales dersom det ikke blir åpnet for fiske etter laks i Tanavassdraget i 2022. TF utfører en rekke viktige oppgaver i Tanavassdraget, og et tilskudd for tapte inntekter fra salg av fiskekort, vil sikre at driften opprettholdes dersom det skulle vise seg nødvendig å opprettholde innstrammingene i laksefisket.

Inntekter fra salg av fiskekort er TFs største inntektskilde, og innstramminger i fisket får dermed direkte påvirkning på deres drift.

Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet

Regjeringen foreslår bevilgning til 15 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) for å rekruttere og beholde leger i Nord-Norge. Det tilsvarer 2 millioner kroner i 2022, og fullt opptrappet gir det økt bevilgning på 40,2 millioner kroner.

Forskning og innovasjon i næringslivet

Sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022, foreslår regjeringen å styrke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon over NFDs budsjett med om lag 50 millioner kroner. Regjeringen prioriterer blant annet 100 millioner kroner til tapsavsetning for «grønne vekstlån». Dette medfører at den totale lånerammen for Innovasjon Norge økes med 600 millioner kroner. Med en avtale med EIF knyttet til norsk deltakelse i InvestEU, kan lånerammen økes ytterligere. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til norsk deltakelse i EUs nye investeringsprogram, InvestEU, fra 192 millioner kroner til 262 millioner kroner i 2022. Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon kan komme næringslivet i Troms og Finnmark til gode.

Gjennom budsjettforslaget for 2022 legges det til rette for en ny utlysningsrunde under Grønn plattform. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. I 2021 ble det tildelt om lag 1 milliard kroner til 11 store hovedprosjekter under Grønn plattform. Prosjektene har deltakere fra alle landets fylker, inkludert 4 aktører fra næringslivet/offentlig sektor og 2 FoU-aktører i Troms og Finnmark.

Kommunane i Troms og Finnmark: Vekst i frie inntekter frå 2021 til 2022

Frå 2021 til 2022 er det på landsbasis ein nominell vekst i dei frie inntektene til kommunane på 2,0 prosent, rekna frå anslag på rekneskap for 2021. Det er anslått at kommunane i Troms og Finnmark samla sett vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 1,8 prosent.

I Troms og Finnmark har 19 av 39 kommunar ein vekst som er høgare enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Porsanger  kommune med 3,6 prosent, mens Dyrøy og Berlevåg kommuner har lågast vekst med 1,1 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2021.

Troms og Finnmark fylkeskommune: Vekst i frie inntekter frå 2021 til 2022

Den nominelle veksten i dei frie inntektene til fylkeskommunane er anslått til 2,6 prosent på landsbasis frå 2021 til 2022. Det er anslått at Troms og Finnmark fylkeskommune vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 2,9 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2021.

	Netto drifts-	Netto	Utgiftskorr.	Anslag på	Vekst frå anslag
	resultat i % av	lånegjeld	frie	frie	på rekneskap 2021 - 2022
Kommune	driftsinntektene	2020*	inntekter	inntekter	Nominelle	Prosent
	2020*		2020**	2022	kroner
		(kr. per innb.)	(i % av landsgj.)	(1000 kr)	(1000 kr)
	1	2	3	4	5	6
5401 Tromsø	1,7	106 253	104	4 539 158	42 057	0,9
5402 Harstad	1,3	112 967	102	1 576 426	26 899	1,7
5403 Alta	0,0	116 891	112	1 465 051	38 892	2,7
5404 Vardø	8,6	152 569	120	166 200	2 390	1,5
5405 Vadsø	0,5	194 025	111	400 795	5 916	1,5
5406 Hammerfest	4,4	240 210	115	844 033	16 071	1,9
5411 Kvæfjord	6,6	90 421	105	220 897	6 469	3,0
5412 Tjeldsund	-2,6	127 847	111	330 059	10 776	3,4
5413 Ibestad	7,3	217 935	110	116 149	2 201	1,9
5414 Gratangen	10,3	103 176	113	96 752	1 534	1,6
5415 Lavangen	1,1	109 376	112	100 234	1 791	1,8
5416 Bardu	0,5	133 003	103	272 161	4 659	1,7
5417 Salangen	5,5	131 079	107	161 062	5 297	3,4
5418 Målselv	0,3	103 177	102	447 312	9 022	2,1
5419 Sørreisa	-1,2	87 397	103	228 827	4 641	2,1
5420 Dyrøy	2,0	162 358	111	101 035	1 143	1,1
5421 Senja	3,2	114 141	109	1 123 016	27 171	2,5
5422 Balsfjord	4,2	83 891	100	400 258	6 729	1,7
5423 Karlsøy	9,7	105 326	112	185 768	4 738	2,6
5424 Lyngen	-0,1	153 456	110	237 897	3 538	1,5
5425 Storfjord	-0,8	171 556	116	158 049	2 398	1,5
5426 Kåfjord	0,4	135 795	114	169 511	3 507	2,1
5427 Skjervøy	4,8	118 801	110	225 309	4 459	2,0
5428 Nordreisa	1,0	93 212	102	337 235	5 760	1,7
5429 Kvænangen	9,5	189 594	122	124 163	2 253	1,8
5430 Kautokeino	6,4	66 167	118	253 248	4 618	1,9
5432 Loppa	7,8	22 947	135	102 441	3 230	3,3
5433 Hasvik	0,9	59 123	133	105 793	2 652	2,6
5434 Måsøy	8,6	104 963	131	120 577	2 421	2,0
5435 Nordkapp	5,1	120 063	111	241 974	4 528	1,9
5436 Porsanger	1,0	68 130	113	285 970	9 993	3,6
5437 Karasjok	3,3	72 041	119	215 551	5 126	2,4
5438 Lebesby	9,4	159 875	129	134 134	3 166	2,4
5439 Gamvik	1,1	125 198	136	109 448	2 125	2,0
5440 Berlevåg	5,3	383 431	138	94 174	1 056	1,1
5441 Tana	2,7	163 626	118	241 123	5 136	2,2
5442 Nesseby	4,7	140 450	134	98 248	1 286	1,3
5443 Båtsfjord	2,8	161 450	118	175 735	4 588	2,7
5444 Sør-Varanger	0,3	142 417	110	686 126	11 182	1,7
Til fordeling gjennom året				56 000
Troms og Finnmark	2,4	121 864	108	16 947 898	301 418	1,8
Troms og Finnmark fylkeskommune	4,6	20 315	120	5 575 547	157 079	2,9
*Konserntall, dvs. tala for netto lånegjeld omfattar også kommunale og fylkeskommunale føretak (KF/FKF) og interkommunale selskap (IKS).
** Ekskl. eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter
.= data ikkje levert

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2020

Kolonne 2: Netto lånegjeld 2020 i kroner per innbyggjar

Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2020

Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2022 (1 000 kroner)[1]

Kolonne 5: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2021 til 2022 (1 000 kroner)

Kolonne 6: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2021 til 2022 (prosent)

[1] Det blir gjort nokon endringar i tabell C pga. feil i berekning av kompensasjon for barnevern i Grønt hefte. Dette er ikkje teke omsyn til i tabellen her. Det kan også bli endringar i fordelinga av grunnskuletilskotet når ny statistikk ligg føre.