Forsiden

Fiskerisamarbeidet med Russland

Bestandane av nordaust-arktisk torsk, nordaust-arktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer i Barentshavet blir forvalta som fellesbestandar av Noreg og Russland. Dette krev eit nært samarbeid som sikrar ei rasjonell ressursforvaltning. Samarbeidet gjeld økonomisk viktige ressursar, til dømes er førstehandsverdien av torske- og hysekvotane godt over 10 milliardar kroner.

Noreg og Russland har samarbeidd om fiskeriforsking sidan tidleg på 1900-talet, og på 1950-talet vart samarbeidet meir organisert. I åra som har gått er det utvikla eit omfattande og godt fiskerisamarbeid. I internasjonal samanheng står det norsk- russiske samarbeidet om fiskeriforvaltninga fram som svært vellukka. Det byggjer på eit breidt avtaleverk og er formalisert gjennom to avtalar underskrivne i 1975 og 1976. Dei to avtalane er gjensidige og balanserte avtalar om regulering av felles fiskebestandar og byte av kvotar på nasjonale bestandar.

Kommisjonen fastset kvotane

Den blanda norsk-russisk fiskerikommisjonen møtest årleg og fastset totalkvotar og fordeler kvotane mellom Noreg, Russland og tredjeland. Dei avtalar også gjensidig fiske i kvarandre sine soner og byter kvotar innanfor både fellesbestandar og nasjonale bestandar. Totalkvotane som Noreg og Russland fastset i Fiskerikommisjonen er baserte på tilrådingar frå Det internasjonale råd for havforsking (ICES), der både norske og russiske forskarar er med.

Noreg og Russland innleia i 1992 eit utvida samarbeid om forvaltnings- og kontrollspørsmål gjennom Fiskerikommisjonen, og oppretta i 1993 "Det permanente utval for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren". Det er sett i verk ei rekkje konkrete tiltak for å betre kontrollen med ressursane både på sjø og land. Det er innført rutinar for betre samarbeid mellom kystvaktene og kontrollstyresmaktene i dei to landa, medrekna å utveksle informasjon om fangst- og landingsdata og å utveksle landingsinspektørar og kystvaktobservatørar.

 

Forvaltningsreglar

Resultata frå det langvarige havforskingssamarbeidet dannar grunnlaget for dei årslege forvaltningsvedtaka, og dei får på den måten avgjerande verdi for forvaltninga av felles fiskebestandar i Barentshavet. Det er særleg viktig å få til ei rasjonell skatning av torskebestanden. . Kvotefastsetjinga er basert på omforente og langsiktige haustingsreglar. Første generasjon av haustingsreglane for torsk, hyse og lodde kom på byrjinga av 2000-talet og desse har seinare vorte vidareutvikla og revidert.

Gjennom dei årlege kvoteavtalane blir det også fastsett viktige regulerings- og kontrolltiltak som skal sikre ei berekraftig og forsvarleg ressursforvaltning.

Kampen mot overfiske har saman med felles forvaltningsstrategiar og samarbeid om ressurskontroll hatt stor betydning for at bestandssituasjonen i Barentshavet no er svært god og unik i global samanheng. Dette gir grunnlag for eit rikt fiskeri for norske og russiske fiskarar.

Spørsmål og svar: Fiskeriforhandlingene med Russland for 2023

Hva skal Norge og Russland forhandle om under årets forhandlinger?

Formålet med årets forhandlinger er, som tidligere år, å videreføre det viktige fiskerisamarbeidet som Norge og Russland har hatt i snart 50 år. Sentralt står fastsettelse av kvoter for 2023 i tråd med vitenskapelig rådgivning og vedtatte forvaltningsregler, fastsettelse av et felles forskningsprogram og andre tiltak for å sikre bærekraftig forvaltning av delte bestander og gjennomføring av fisket.

Bestandene av nordøst-arktisk torsk, nordøst-arktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer i Barentshavet blir forvaltet som fellesbestander av Norge og Russland.

Hvem er med i den norske delegasjonen?

Den norske delegasjonen vil, som tidligere år, bestå av representanter fra embetsverket i Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet, Fiskeridirektoratet, forskere fra Havforskningsinstituttet, Kystvakten, Troms- og Finnmark statsadvokatembete, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Sjømat Norge, KS, Sametinget, samt tolker. Delegasjonsleder er departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet Mette I. Wikborg.

Hvem deltar fra russisk side?

Det er tilsvarende motparter i den russiske delegasjonen, som ved tidligere forhandlinger. Delegasjonslistene for både den norske og russiske delegasjonen blir lagt ut sammen med pressemeldingen når forhandlingene er over, slik det blir gjort hvert år.

Hvor foregår årets forhandlinger?

Høstens forhandlinger gjennomføres digitalt. Erfaringer fra de siste årene med pandemi viser at digitale forhandlinger, for å sikre enighet om de mest nødvendige elementene som f.eks. fastsettelse av kvoter og forskningsprogram, lar seg gjennomføre på en god måte,  og er ikke til hinder for gjennomføringen at kommisjonsmøtet.

Hvor lenge varer fiskeriforhandlingene?

Forhandlingene startet mandag 17. oktober og det er satt av fem dager, som er normalt for disse forhandlingene. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme med mer informasjon når utfallet av forhandlingene er klart.

Kan det bli enighet om fastsetting av totalkvoter nå som Russland er suspendert fra Det internasjonale havforskningsrådet ICES?

Russiske forskere er midlertidig suspendert fra Det internasjonale rådet for havforskning ICES. Kvoterådene for 2023 for de bestandene vi forvalter sammen med Russland er derfor i år utarbeidet i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO. Arbeidsgruppen har fulgt ICES metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgiving.

Hva innebærer forvaltningsreglene i fiskeriforhandlingene?

Norge og Russland har forvaltningsregler for torsk, hyse og lodde som fastlegger hvor stor del av bestanden som kan høstes ved ulike bestandsnivå. Kvoterådet beregnes basert på denne andelen og stabilitetskriterier for hvor mye kvoten kan endres fra år til år. Partene ble i 2021 enige om å videreføre forvaltningsreglene for torsk og hyse for fem nye år. Forvaltningsregelen for lodde skal revideres etter at det er gjennomført en metoderevisjon i 2022.  Forvaltningsreglene skal sikre et langsiktig, bærekraftig, stabilt langtidsutbytte.

Hvilke regler gjelder for russiske fiskefartøy i norske havner?

Se Utenriksdepartementets nettsider: Veileder for næringslivet - fartøy og havner