Ekspertgruppe for utredning av nasjonalt senter for yrkesfag

Regjeringen har et mål om å utvikle en langsiktig og målrettet fag- og yrkesopplæring av høy kvalitet, som er attraktive yrkesvalg og som dekker arbeidslivets behov for kompetanse. Å opprette et nasjonalt senter for yrkesfag kan være et tiltak for å oppnå dette.

Nasjonalt senter for yrkesfag – utredningsmandat

Bakgrunn

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil: Etablere eit nasjonalt senter for yrkesfag.

SSB anslår at Norge vil mangle om lag 90 000 fagarbeidere i 2035 dersom dagens situasjon legges til grunn. For å ha nok arbeidsfolk til å utføre nødvendige oppgaver i samfunnet er det avgjørende å ha en fag- og yrkesopplæring som utvikler seg i takt med arbeidslivet, og som er tilpasset samfunnets, bedriftenes og den enkeltes behov.

Norsk økonomi og arbeidsliv endrer seg raskt. Nye jobber og arbeidsformer kommer til i takt med at ny teknologi utvikles. Skal vi nå målene i Paris-avtalen fram mot 2050 må vi skape mange nye grønne arbeidsplasser innenfor nye næringer som batteri, karbonfangst- og lagring og andre tilstøtende industrier. Flere utviklingstrekk innen digitalisering, demografiske endringer og globalisering påvirker kravene til fagarbeiderne i tiden framover. Et viktig fortrinn for Norge har i mange år vært evnen vi har til å utdanne høyt kvalifiserte fagarbeidere som evner å gjøre jobben på en god måte og tilpasse seg endringene som kommer. Høy kvalitet i fag- og yrkesopplæringen vil være avgjørende for Norge framover.

Det er et overordnet mål for regjeringen er at flere unge og voksne skal velge, fullføre og bli kvalifisert til et fag- eller svennebrev eller høyere yrkesfaglig utdanning gjennom. Det bør være et felles mål å styrke kvalitets- og utviklingsarbeidet i fag- og yrkesopplæringen og å se fagopplæringen mer i et sammenhengende løp med høyere yrkesfaglig utdanning.

Innhold og prosess

Regjeringen har besluttet å nedsette en arbeidsgruppe med representanter for partene i arbeidslivet. Arbeidsgruppen skal i første omgang utrede tiltak for hvordan man kan realisere målet om et nasjonalt senter for yrkesfag, herunder hvilke fordeler og ulemper et slikt senter vil ha.

Det viktigste en utredning må søke å finne svar på er hvilket formål og hvilke oppgaver et senter kan ha som styrker dagens organisering av fag- og yrkesopplæringen. Det er flere interessante områder som kan legges til et nasjonalt senter, for eksempel innenfor rådgivning, forskning og utrednings- og utviklingsarbeid. Her bør man også se hen til erfaringer fra både nasjonale og internasjonale sentra.

Utredningsarbeidet må se nærmere på finansiering av et senter og skal synliggjøre muligheten for samfinansiering mellom stat, fylkeskommuner og partene/næringsliv.

Særlig om myndighetsoppgaver

Regjeringen har i sin behandling besluttet at opplæringslovens bestemmelser skal ligge til grunn. Dagens roller og ansvarsdeling knyttet til myndighetsoppgaver på ulike nivå, skal i utgangspunktet ligge fast. Dette gjelder særlig oppgaver knyttet til plikter og ansvar for fylkeskommunene og rettigheter for elever og lærlinger, jf. opplæringsloven.

Det vil i utredningen også være naturlig å se hen til oppgaver som ligger under lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven).

Formelle rammer

Utredningen skal følge kravene i den statlige utredningsinstruksen (Utredningsinstruksen - regjeringen.no). Dette innebærer at utredningen som et minimum skal beskrive hva som er problemet i dag og hva vil vi oppnå, hvilke tiltak som er relevante, hvilke prinsipielle spørsmål tiltakene reiser, positive og negative virkninger av tiltakene, varighet og hvem som blir berørt, administrative og økonomiske konsekvenser, hvilke tiltak som anbefales og begrunnelsen for dette, samt hva som er forutsetningene for en vellykket gjennomføring.

Utredningen skal:

  1. Beskrive dagens partssamarbeid og de ulike partenes roller og ansvar for fag- og yrkesopplæringen. Beskrive statens og fylkeskommunens myndighetsoppgaver og forvaltningsansvar for fag- og yrkesopplæringen.
  2. Vurdere styrker og svakheter ved organiseringen av dagens fag- og yrkesopplæring, samt hvordan dette bidrar til at fagopplæringen inngår i et sammenhengende løp med høyere yrkesfaglig utdanning.
  3. Beskrive hvilke oppgaver eller områder som kan bli bedre ivaretatt av eksisterende aktører i fag- og yrkesopplæringen, eller som ikke blir oppfylt på en tilfredsstillende måte med dagens ansvarsdeling. Beskrive eventuelle overlapper og mangler.
  4. Vurdere erfaringer fra både nasjonale og internasjonale sentra i arbeidet med et nasjonalt senter.
  5. Vurdere hvordan konklusjonene fra pkt 1- 4 vil kunne løses av et nasjonalt senter for yrkesfag, og vurdere hvorvidt det er noen oppgaver/behov som ikke vil kunne løses best av et slikt senter.
  6. Beskrive formål, oppgaver og målgrupper for et nasjonalt senter, med utgangspunkt i konklusjonene i utredningen.
  7. Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene. Utrede modeller for organisering og samfinansiering mellom staten, fylkeskommuner og partene/næringslivet.

Tidsplan for arbeidet:

Arbeidsgruppen skal levere sin utredning innen 01. oktober 2023.

Medlemmer:

Jens Bjørnåvold

Benedikte Sterner

Jørgen Leegaard

Einar Hanisch

Ingrid Paaske Gulbrandsen

Eiliv Fougner Janssen

Sandra Herlung

Ingunn Bonnet Wetterstad

Lucie Ariel Marie Nilsen Myrheim

Torkilseng, Marianne

Sharmila Haugen

Anne Katrine Kaels

Else Kathrine Nesmoen

Jens Christian Thysted