Endringer i regelverk fra 1. januar 2017

Ved inngangen til det nye året trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. Her finner du en oversikt over noen av de viktigste endringene fra 1. januar 2017.

Regelverksendringene er i oversikten nedenfor sortert på ansvarlig departement.

Aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold

Det innføres plikt for kommunene om å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven til mottakere under 30 år. Det er gjort unntak for brukere som har tungtveiende grunner til ikke å kunne oppfylle aktivitetskravet. Ved brudd på aktivitetskravet vil stønaden bli redusert. 

Les mer om forslaget her.

Endringen skjer gjennom ny § 20 a) i sosialtjenesteloven  fra 1. januar 2017. Kommunene kan fremdeles stille aktivitetsvilkår også for stønadsmottakere over 30 år, med hjemmel i gjeldende § 20. 

Overgangsordningen for barnetillegg i uføretrygden forlenges 

Fra 2016 er det innført et tak på samlet ytelse som innebærer at uføretrygd og barnetillegg til sammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet.  

For uføretrygdede som mottok barnetillegg pr. 31.12.2015 ble det vedtatt en treårig overgangsordning. I budsjettforliket for 2017 ble det enighet om å forlenge overgangsperioden med to år, det vil si at overgangsperioden blir på fem år.

Endringen innebærer at taket på samlet ytelse i 2017 blir 107 prosent av inntekt før uførhet, og ikke 105 prosent som tidligere vedtatt. 

Forlengelsen skjer gjennom endringen av forskrift 23. september 2015 nr. 1095 om overgangsregler for personer som har rett til barnetillegg til uføretrygd per 31. desember 2015  fra 1. januar 2017.  

Utvidelse av retten til tolke- og ledsagerhjelp til døvblinde

Folketrygden gir rett til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i situasjoner der dette er nødvendig for å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet eller dagliglivet. Utvidelsen innebærer at døvblinde også kan få rett til ledsager med tolkekompetanse ved deltagelse i fritidsaktiviteter. Dette vil blant annet omfatte ledsaging i forbindelse med fysisk aktivitet, handleturer, kafébesøk og kulturelle begivenheter. 

Utvidelsen skjer gjennom endring i folketrygdloven §§ 10-6 og 10-8  fra 1. januar 2017.

Nye regler mot vold og trusler om vold i arbeidslivet

For å forebygge vold og trusler om vold på arbeidsplassen innføres det nye bestemmelser om dette i arbeidsmiljøforskriftene. De nye reglene stiller blant annet krav om:

  • at virksomhetene skal kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakerne kan bli utsette for vold eller trusler,
  • at arbeidstakerne får nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner,
  • at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte får nødvendig informasjon, blant annet om hvilke rutiner som er satt i verk for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner,
  • at virksomhetene gjennomfører de tiltakene som må til, og at ansatte som blir utsatt for vold og trusler blir fulgt opp på en god måte i etterkant. 

De nye bestemmelsene trer i kraft 1. januar 2017.

Konkurranseklausuler

Nye regler om konkurransebegrensende avtaler (konkurranse- kunde og rekrutteringsavtaler) i arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2016. For avtaler som var inngått før 1. januar 2016, vil imidlertid reglene først få virkning 1. januar 2017. Formålet med reguleringen er å begrense unødvendig bruk av konkurransebergensende avtaler, for å sikre mobilitet i arbeidsmarkedet.

Rekrutteringsavtaler er som hovedregel forbudt. Konkurranse- og kundeklausuler skal forbeholdes tilfeller hvor det er et konkret og reelt behov for slike begrensninger i arbeidstakers handlefrihet. Virksomhetene må derfor gjøre en individuell vurdering, og ikke rutinemessig inngå slike avtaler med alle sine ansatte. Lovlig karantenetid er dessuten begrenset til maksimalt ett år. Arbeidstakere som blir ilagt konkurranseklausul, skal dessuten, etter nærmere regler, få økonomisk kompensasjon for den reduserte handlefriheten under karantenetiden.

Les mer om reglene her.

 

Skatter

  • Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
    Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 550 000 kroner i 2016 til 600 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 55 000 kroner i 2016 til 60 000 kroner for lønnsutbetalinger per ansatt. Se Innst. 4 L (2016-2017) punkt 17.1.

 

  • Avskrivning – avvikling av startavskrivninger
    Det er vedtatt å oppheve den ekstra startavskrivningen på 10 pst. for driftsmiddel i saldogruppe d (maskin-gruppen). Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 8.2 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 8.2.

 

  • Avskrivning – saldogruppe c
    Avskrivningssatsen for vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede (saldogruppe c) øker til 24 pst. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 8.1 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 8.1.

 

  • Bindende forhåndsuttalelser
    Det er vedtatt at skattyterne skal opplyse om bostedslandet for tilknyttede personer til en part i en disposisjon som er gjenstand for bindende forhåndsuttalelse. Terskelen for når en person anses som tilknyttet, er direkte eller indirekte eierskap på minst 25 pst. av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmerettighetene i selskapet. Skattyteren skal også gi opplysninger om sitt direkte morselskap og det ultimate morselskapet. Opplysningene skal gis i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene, og oppfyllelse av opplysningsplikten skal være et vilkår for å få anmodningen realitetsbehandlet.

    Endringene vil tre i kraft 1. januar 2017 og er tatt inn i forskriften til ny skatteforvaltningslov. Les mer om endringen i høringsnotat om opplysningsplikt om bostedslandet til tilknyttede personer i saker om bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten.

 

  • Eiendomsskatt
    Fra skatteåret 2017 får kommunene en generell adgang til å frita fritidseiendom for eiendomsskatt der slik eiendom ellers ville vært omfattet av utskrivingen. Videre innføres det en maksimal skattesats på to promille ved første gangs utskriving av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom ved overgang til nytt utskrivingsalternativ. Se Prop. 121 LS (2015-2016) punkt 12 og 13, samt Innst. 385 (2015-2016) punkt 12 og 13.

 

  • Endring av adgangen til å betale skatte- og avgiftskrav hos skattekontorene
    Det er vedtatt at det ikke lenger skal være adgang til å betale skatte- og avgiftskrav hos skattekontorene og skatteoppkreverkontorene. Skatte- og avgiftskrav må dermed betales via kontobaserte løsninger eller med kontanter i bank. Se Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 16.

 

  • Finansskatt
    Det er vedtatt innført en finansskatt for inntektsåret 2017 i form av to elementer: En ekstraskatt på 5 pst. av lønnsgrunnlaget i finanssektoren, samt at satsen på alminnelig inntekt for sektoren videreføres på 2016-nivå (25 pst.). Finansskatten skal i utgangspunktet svares av alle foretak med ansatte som driver aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet, som definert i SSBs standard for næringsgruppering, næringshovedområde K. Det er gjort unntak fra skatteplikt for foretak med mindre enn 30 pst. finansiell aktivitet, og for foretak med mer enn 70 pst. mva-pliktig, finansiell aktivitet. Videre kan foretak som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand begrense skattegrunnlaget til den del som knytter seg til eventuell økonomisk aktivitet. Se Prop. 1 LS (2016-2017) kapittel 6, Innst. 4 L (2016-2017) kapittel 6, og Innst. 3 S kapittel 6.

 

  • Formuesskatt
    Med virkning for formuesskatt i inntektsårene 2016 og 2017 er det vedtatt en ordning om utsatt betaling av formuesskatt for personlige eiere av aksjer og for personlige eiere av annen virksomhet når virksomheten har underskudd i årsregnskapet kalenderåret før inntektsåret, jf. Prop. 2 L (2016-2017) og Innst. 36 L (2016-2017).

 

  • Gaver til frivillige organisasjoner
    Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 25 000 kroner til 30 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Innst. 4 L (2016-2017) punkt 17.2.

 

  • Land-for-land-rapportering til skattemyndighetene
    Det er vedtatt å innføre plikt for multinasjonale foretak med konsolidert omsetning på 6,5 mrd. eller mer til å levere en land-for-land-rapport til skattemyndighetene med nøkkelinformasjon om konsernet i en ny bestemmelse § 4-13 i ligningsloven. Endringen får virkning for regnskapsår som starter 1. januar eller senere. Nærmere regler om innholdet i opplysningsplikten gis i egen forskrift til ligningsloven. Se Prop. 120 L (2015-2016).

    Det er foreslått å overføre bestemmelsen om land-for-land-rapportering i ligningsloven § 4-13 til skatteforvaltningsloven i ny § 8-12. Overføringen er av teknisk karakter og vil ikke inneholde materielle endringer i opplysningsplikten. Forskrift til ligningsloven om nærmere innhold i opplysningsplikten vil overføres til skatteforvaltningslovforskriften. Se nærmere Prop. 1 LS (2016-2017) kapittel 14.

 

 

  • Nytt regelverk for kassasystemer
    Det er vedtatt en lov om krav til kassasystem (kassasystemlova), og en kassasystemforskrift. Loven gjelder for leverandører av kassasystemer, og fastsetter krav til kassasystem som tilbys for salg, utleie eller utlån til bokføringspliktige. Formålet er bl.a. å gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem og å bidra til at færre blir avlønnet svart. Se Prop. 120 LS (2014-2015) punkt 16 og Innst. 355 (2014-2015) punkt 16.

 

  • Petroleumsskatt
    Satsen for friinntekt i særskatten for petroleumsvirksomheten reduseres fra 5,5 pst. til 5,4 pst. Endringen trer i kraft med virkning for kostnader pådratt fra og med 1. januar 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 8.5 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 8.5.

 

  • Sekundærbolig og næringseiendom
    Verdsettingsrabatten på sekundærboliger reduseres fra 20 pst. til 10 pst. Den delen av skattyters gjeld som forholdsmessig kan tilordnes sekundærbolig reduseres med 10 pst. Den delen av skattyters gjeld som forholdsmessig kan tilordnes næringseiendom reduseres med 20 pst. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 4.1 og Innst. 4 L (2016-2017) kapittel 4.

 

  • Skattefri fordel ved kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet
    Den skattefrie fordelen ved kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs økes fra 1 500 kroner i 2016 til 3 000 kroner i 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 5.4 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 5.3.

 

  • Skattefrie satser for kjøregodtgjørelse
    Det er vedtatt en skattefri sats for kjøregodtgjørelse i 2017 på 3,50 kroner per kilometer. De særlige satsene for kjøring utover 10 000 kilometer og for kjøring i utlandet oppheves, slik at satsen gjelder for all kjøring med privat bil i 2017. Se Innst. 3 S (2016-2017) punkt 28.1.

 

  • Skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid
    Det er vedtatt innført et generelt skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til tillitsvalgte ansattes utøvelse av vervet fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 5.2 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 5.1.

 

  • Skattefunn
    Beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling økes fra 20 til 25 millioner kroner, og beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling økes fra 40 til 50 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 50 millioner kroner. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 8.4 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 8.4.

 

  • Skogbruk – ny inntektsutjevningsordning
    Det er vedtatt å erstatte gjennomsnittsligningen i skogbruket med en ordning med føring på tømmerkonto hovedsakelig etter mønster av gevinst- og tapskonto. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 7.4 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 7.4.

 

  • Skogfond – uttak til skogbruksplan
    Det er vedtatt at uttak av skogfondsmidler som brukes til betaling av skogbruksplan får samme skattefordel som andre uttak fra skogfondskonto med skattefordel. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 7.5 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 7.5.

 

  • Skogvern – skog eid i selskap med deltakerfastsetting
    Det er vedtatt at gevinstfritaket ved vern av skog også skal gjelde der skogen er eid i sameie (DLS). Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 7.6 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 7.6.

 

  • Trygdeavgift
    Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 49 650 kroner i 2016 til 54 650 kroner i 2017. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker fra 50 000 kroner i 2016 til 55 000 kroner i 2017. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 5.5.1 og Innst. 4 L (2016-2017) punkt 5.4.

 

  • Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skattemyndighetene
    Det er vedtatt en lovbestemmelse om at taushetsplikten for Norges Bank ikke skal gjelde når banken gir ut opplysninger til Skatteetaten. Formålet med bestemmelsen er at skattemyndighetene skal kunnekontrollere at skatt og avgift for Norges Banks kontraktsmotparter mv. fastsettes med korrekt beløp. Se Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 15.

 

  • Verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler
    Det innføres en verdsettingsrabatt i formuesskatten på 10 pst. på visse eiendeler. Rabatten skal omfatte formue i aksjer, andeler i deltakerlignede selskap, aksjeandeler i verdipapirfond og driftsmidler. Rabatten gjelder bare slike eiendeler som eies av personer eller andre formuesskattepliktige skattytere. Den delen av skattyters gjeld som forholdsmessig kan tilordnes de rabatterte eiendelene reduseres tilsvarende. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 4.1 og Innst. 4 L (2016-2017) kapittel 4.

Avgifter

  • Elavgift
    Redusert elavgift til skip i næring iverksettes. Tiltaket er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA)som forenlig støtte etter EØS-avtalen. Vilkåret for redusert elavgift til datasentre settes ned til uttak over 0,5 MW. Det vises til Prop. 1 LS (2016–2017) punkt 10.6 og Innst. 3 S (2016–2017) punkt 10.6.

 

  • Forenklet forelegg – utvidet mengde- og verdigrenser
    Det er vedtatt endringer i tollforskriften §§ 16-9-2 og 16-9-4 som innebærer at mengde- og verdigrensene for Tolletatens adgang til å ilegge forenklet forelegg dobles. Det vises til forskrift 8. desember 2016 om endringer i tollforskriften.

 

  • Forholdsmessig engangsavgift
    Fra årsskiftet åpnes det for forholdsmessig betaling av engangsavgift på utenlandske leie- og leasingbiler. I dag betales full engangsavgift ved registreringen, men fra 2015 ble det gitt anledning til å søke om forholdsmessig refusjon av engangsavgiften ved eksport av kjøretøyet. Endringen innebærer at det for kjøretøy som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom, ved registreringen kan betales engangsavgift for den aktuelle perioden. Se Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017 kap. 10.4.2.

 

  • Fritak for engangsavgift på amatørbygde kjøretøy
    Fra årsskiftet innføres et fritak for engangsavgift på amatørbygde kjøretøy iht vegmyndighetenes regler, og som begrenser antallet til 230 slike kjøretøy per år. Formålet med fritaket er å redusere kostnadene for hobbyvirksomheten som består i å bygge sitt eget kjøretøy etter de nye godkjenningsreglene veimyndighetene har innført. Se Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017 kap. 10.4.2.

 

  • Innføring av avgift på trafikkforsikringer – overgangsbestemmelser
    I budsjettet for 2017 er det gitt en omtale av det pågående arbeidet med å legge om årsavgiften til en avgift på trafikkforsikringer. Det varsles at departementet legger opp til å fremme forslag om avgift på trafikkforsikringer i statsbudsjettet for 2018, og at omleggingen vil igangsettes i 2017. For å kunne starte omleggingen i 2017 er det vedtatt å gi departementet hjemmel til å gi forskrift om overgangsbestemmelser. Overgangsbestemmelsene, som vil bli innarbeidet i særavgiftsforskriften vil tre i kraft 1. januar 2017. Det vises til Prop. 1 LS (2015─2016) kapittel 10.4.3 og Innst. 3 S (2015-2016).

 

  • Merverdiavgift ved innførsel
    Forvaltningsansvaret for merverdiavgift ved innførsel overføres fra Tolletaten til Skatteetaten og registrerte avgiftspliktige skal innberette avgiften (som utgående innførselsmerverdiavgift) i omsetningsoppgaven for den terminen tolldeklarasjonen er ekspedert. Som i dag skal merverdiavgiften fradragsføres (som inngående innførselsmerverdiavgift) i samme termin så langt den avgiftspliktige har fradragsrett. Se Prop. 1 LS (2015-2016) punkt 24.5.

 

  • Merverdiavgiftskompensasjon
    Det er vedtatt å inkludere borettslag og eierseksjonssameier med et botilbud som framstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon i merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Det er også vedtatt at friskolers internater, som er en del av skolens tilbud til egne elever, skal omfattes av merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Se Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 9.3.3 og 9.3.5, og Innst. 4 L (2016-2017) pkt. 9.1. Satsene for statstilskudd til for voksne elever uten rett til videregående opplæring ved friskoler økes til dekning av merverdiavgiftsutgifter, se Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2016-2017), kap. 228, post 71.

 

  • Tolletatens kontroll med vareførsel over grensen
    For å styrke Tolletatens vareførselkontroll over grensen er det vedtatt flere endringer i tolloven. Se Prop. 1 LS (2016-2017) kapittel 13.

    -  Endringer i tolloven § 13-12 første ledd nytt annet punktum klargjør at Tolletaten kan innhente opplysninger om grensekryssende trafikk ved bruk av skiltgjenkjenningssystem (kamera). Det er videre vedtatt en tilføyelse i tolloven § 13-12 tredje ledd om at opplysninger og bilder fra skiltgjenkjenningssystemet (ANPR) kan lagres i inntil seks måneder fra opplysningene er innhentet.
    -  Det er vedtatt presiseringer i og utvidelser av tollovens regler om plikt for tollskyldnere og andre opplysningspliktige etter tolloven kapitel 3 og 4 og tredjeparter til å gi kontrollopplysninger til tollmyndighetene.
    -  Det er vedtatt endringer i tolloven § 16-16 slik at tollmyndighetene kan ilegge tvangsmulkt når de som er pålagt å gi kontrollopplysninger etter tolloven ikke overholder opplysningsplikten.
    -  Det er vedtatt en ny bestemmelse i tolloven § 16-17 som gir tollmyndighetene adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på nærmere angitte pliktregler i tolloven kapittel 3 og 4, for unnlatt medvirkning til kontroll og for utstedelse av uriktig opprinnelsesbevis. De øvre rammene for overtredelsesgebyret er fastsatt i ny bestemmelse i tollforskriften § 16-17-1, mens gebyrenes størrelse innenfor disse rammene reguleres i interne retningslinjer fastsatt av Tolldirektoratet. Se forskrift 8. desember 2016 om endringer i tollforskriften.
    -  Det er vedtatt en ny bestemmelse i tolloven § 12-17 om at Tolletatens tjenestemenn har taushetsplikt om opplysninger som det ut i fra hensynet til gjennomføring av tollmyndighetenes etterretnings- og analysevirksomhet, operative kontrollvirksomhet og organiseringen av denne, er nødvendig å holde hemmelig.

Finansmarkedene

  • Forskrift til referanserenteloven
    Finansdepartementet fastsatte 16. november 2016 forskrift til referanserenteloven. Reglene gjelder bl.a. organisering, kontroll og overvåking av fastsettelsen av pengemarkedsrenten Nibor. Bankene som bidrar til rentefastsettelsen skal bl.a. oppfylle krav om håndtering av interessekonflikter. Kravene i referanserenteloven og forskriften trer i kraft 1. januar 2017. Les mer her



  • Endring i forskrift om årsregnskap m.m for verdipapirforetak
    Finansdepartementet fastsatte 13. desember 2016 forskrift til endring i forskrift om årsregnskap m.m. for verdipapirforetak. Endringene innebærer blant annet en utvidelse av forskriftens virkeområde til også å omfatte verdipapirforetak uten tillatelse til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning, forvaltere av alternative investeringsfond og morselskap for foretak som yter investeringstjenester, i tillegg til utvidede notekrav samt færre valgmuligheter ved innsending av årsregnskap til Finanstilsynet. Les mer her

 

  • Endring i forskrift om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond
    Finansdepartementet fastsatte 19. september 2016 en regel som gir rett til fradrag ved utmelding fra sikringsfondet. Dette innebærer at banker ikke lenger må regnskapsføre hele sikringsfondsavgiften i første kvartal. Les mer her

 

  • Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig
    Finansdepartementet fastsatte 14. desember 2016 forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften). Forskriften stiller krav til bankenes utlånspraksis ved utlån med pant i bolig.  Forskriften gjelder frem til 30. juni 2018. Les mer her

 

  • Endringer i eiendomsmeglingsforskriften om utenrettslige tvisteløsningsordninger
    Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2016 endringer i eiendomsmeglingsforskriften om utenrettslige tvisteløsningsordninger. Endringene trer i kraft 1. januar 2017. Les mer her

 

 

  • Endringer i lov om kredittvurderingsbyråerEØS-regler som svarer til endringer i kredittvurderingsbyråforordningen og tilhørende kommisjonsforordninger ble gjennomført i henholdsvis lov og forskrift om kredittvurderingsbyråer og satt i kraft 3. oktober 2016. Ved lovvedtak 12. desember ble det gjort enkelte ytterligere endringer i lov om kredittvurderingsbyråer som følger opp og supplerer denne gjennomføringen, herunder bestemmelser om stedlig tilsyn,  tvangsfullbyrdelse, opplysninger til EFTA-domstolen og nye regler om overtredelsesgebyr ved lovstridig bruk av kredittvurderinger. Endringene trer i kraft 1. januar 2017. Les mer her

 

  • Endringer i lov om EØS-finanstilsyn
    EØS-regler som svarer til forordningene som etablerer EUs tilsynsmyndigheter (EBA, EIOPA og ESMA) og Det europeisk råd for systemrisiko (ESRB), ble gjennomført i lov om EØS-finanstilsynet og satt i kraft 3. oktober 2016. Ved lovvedtak 12. desember ble det gjort enkelte ytterligere endringer i lov om EØS-finanstilsyn som følger opp og supplerer denne gjennomføringen, herunder regler om opplysninger til EFTA-domstolen og tilpasning av gjeldende forskriftshjemmel for å kunne hensynta senere mindre endringer i forordningene gjennom forskrift. Endringene trer i kraft 1. januar 2017. Les mer her

 

  • Endring i forskrift om nivå på motsyklisk kapitalbuffer
    Finansdepartementet besluttet 15. desember 2016 at nivået på det motsykliske kapitalbufferkravet skal økes til 2 prosent fra 31. desember 2017, i tråd med råd fra Norges Bank for 4. kvartal 2016.
    Les mer:
    - Nyhetssak
    - Forskrift

 

  • Endring i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV og endring i forskrift om nivå på motsyklisk kapitalbuffer
    Finansdepartementet fastsatte 28. september 2016 endringer i regelverket om beregning av motsyklisk kapitalbuffer som innebærer anerkjennelse av andre lands bufferkrav for norske bankers låneengasjementer i utlandet.

    Forskriftsendringene trådte i kraft 1. oktober 2016
    Les mer:
    - Nyhetssak
    - Forskrift om nasjonal tilpasning av CRR/CDR IV
    - Forskrift om nivå på motsyklisk kapitalbuffer

 

  • Endring i lov om finansiell sikkerhetsstillelse
    Stortinget har vedtatt en ny rettsvernsregel i lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse § 4 a for sikkerhet i bankers utlånsporteføljer med underliggende sikkerheter, for deres lån i Norges Bank. Bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2017. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at ekstraordinære likviditetslån fra Norges Bank, jf. lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) §§ 19 og 22, kan utbetales raskt for å hindre at likviditetsproblemer i for eksempel en bank sprer seg og skaper finansiell ustabilitet. Les mer her

 

  • Forskrifter til finansforetakloven
    Finansdepartementet vedtok 9. desember 2016 følgende nye forskrifter til finansforetaksloven som trer i kraft 1. januar 2017:
    Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)
    Forskrift om pensjonsforetak

    Fra samme dato oppheves 50 av dagens forskrifter og det gjøres endringer diverse forskrifter som ikke blir opphevet eller innarbeidet i samleforskriften, slik at forskriftene blir tilpasset finansforetaksloven og finansforetaksforskriften.
    Forskriftene er omtalt her

 

  • Forsinkelsesrente og standardkompensasjon
    Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2017. Rentesatsen skal være 8,50 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 360 kroner. Les mer her

 

  • Endring i forskrift om utlikning av tilsynsavgift
    Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskrift 18. desember 2015 nr. 1776 om utlikning av utgifter ved tilsyn. Endringen trer i kraft 1. januar 2017, og gjelder beregning og fordeling av tilsynsutgifter på forvaltere av alternative investeringsfond og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Les mer her

 

  • Endring i forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak
    Finansdepartementet fastsatte 21. desember 2016 endringer i forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Endringene trer i kraft 1. januar 2017, og gjelder reglene om konsolidering i forskriften som fastsetter gulvberegningen for banker som benytter interne modeller. Les mer her

 

  • Endringer i forskrift om land-for-land-rapportering
    Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskrift 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering. Endringen trer i kraft 1.1.2017. LLR-rapporteringen skal etter nye forskriftsregler inneholde flere nøkkelopplysninger om rapporteringspliktiges virksomhet, herunder opplysninger om fulle kostnader, samt nærmere bestemte skattemessige forhold. Opplysningene skal gis for hvert enkelt land hvor foretaket er etablert. Det er videre fastsatt en ny formålsbestemmelse og en ny bestemmelse om offentliggjøring.  Les mer her

 

  • Endringer i bokføringsforskriften
    Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring. Endringene i bokføringsforskriften er gjort for å tilpasse reglene til ny lov og forskrift om kassasystemer, som trer i kraft 1. januar 2017. Det nye kassasystemregelverket (som trer i kraft 1. januar 2017) vil gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem. De aktuelle endringene i bokføringsforskriften gjelder særlig regler om dokumentasjon av kontantsalg, og unntak fra kravene om dokumentasjon av kontantsalg.

    Endringene i bokføringsforskriften vil tre i kraft 1. januar 2019.
    Les mer her

 

Statens pensjonsfond

  • Ny regulering av eiendomsinvesteringene i Statens pensjonsfond utland (SPU)
    Med virkning fra 1. januar 2017 vil eiendomsporteføljen tas ut av den strategiske referanseindeksen for SPU, som fremover kun skal bestå av referanseindeksene for aksjer og obligasjoner. Reguleringen innebærer at omfanget og innretningen av eiendomsinvesteringer i unotert eiendom vil være bestemt av Norges Bank, innenfor en øvre ramme på 7 prosent av SPU. Investeringene i unotert eiendom vil samtidig inkluderes i rammen for forventet relativ volatilitet, som holdes uendret på 1,25 prosentenheter. Referanseindeksene for aksje- og obligasjonsporteføljene – også for disse porteføljene separat – vil fortsatt legges til grunn for måling av og rapportering om resultatene i forvaltningen av SPU.

Lov endringer i sikkerhetsloven (reduksjon av antall klareringsmyndigheter mv.) trer i kraft fra 1. januar 2017. Samtidig trer endringer i forskrift om personellsikkerhet og forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser i kraft.

Endringer i personellsikkerhetsforskriften er hovedsakelig en direkte følge av ny klareringsmyndighetsstruktur, med én sentral klareringsmyndighet i forsvarssektoren. Endringer i forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser knytter seg i hovedsak til at leverandørklareringer skal gjelde i inntil fem år, tilsvarende det som gjelder for personellklareringer.

Innholdet i endringene i sikkerhetsloven kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-97-l-20152016/id2483258/

(Sist oppdatert 20. desember kl. 14.45)

Fullstendig oversikt finner du på Lovdatas nettsider

- Fra 1. januar 2017 innføres automatisk frikort tak 2 (slik det er gjort for tak 1). Egenandelsopplysninger sendes inn fra behandlere til Helfo og frikort vil sendes ut automatisk når taket er nådd. Som følge av dette forslaget gjøres det endringer i disse forskriftene:

  • Forskrift om utlevering av frikort og refusjon av betalte egenandeler uten at det er satt fram krav
  • Forskrift om behandling av helseopplysninger i Egenandelsregisteret (egenandelsregisterforskriften)
  • Forskrift om egenandelstak 2

- Fra 1. januar justeres frikorttakene både for tak 1 og tak 2 i tillegg avvikles ordningen med fritak for egenandeler for personer omfatte av sykdomslisten i fysioterapi ordningen og den nedre grensen for fritak fra egenandeler heves. Egenandelstak 1 blir 2205. egenandelstak 2 senkes til 1990 og nedre aldersgrensen for fritak fra egenandeler omfattet av egenandelstak 2 blir 16 år. Som følge av dette forslaget gjøres det endringer i disse forskriftene:

  • Forskrift om egenandelstak 1
  • Forskrift om egenandelstak 2
  • Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.
  • Forskrift om pasienters betaling for opphold i opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner

- Fra 1. januar oppheves antallsbegrensningen for maks antall behandlinger per kalender år hos kiropraktor. Tidligere var det en begrensing på 14 behandlinger per år. Som følge av dette forslaget gjøres det endringer i:

  • Forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor

- Forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Forskriften skal bedre ivareta pasientens behov for informasjon om hvilke tjenester og hvor mye pasienten skal betale for poliklinisk hjelp i spesialisthelsetjenesten. Det eksisterende regelverket (poliklinikkforskriften), som reglene om pasienters betaling er blitt utskilt fra, er blitt noe forenklet, blant annet er poliklinikkforskriftens godkjenningsordning blitt avviklet. Det siste innebærer en avbyråkratisering.

 - Endringer i forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten. Endringene er knyttet til innfasing av nye tjenester i godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg.

- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften er et sentralt virkemiddel som plasserer ansvar og beskriver helt grunnleggende krav som virksomheter i helsetjenesten må styre etter for å gi forsvarlige og gode helsetjenester, og for å forbedre tjenester som ikke er gode nok.

- Krav om politiattest for helsepersonell som skal yte kommunale tjenester. Lovendringene innebærer at kommunene skal innhente politiattest fra personell som skal yte helse- og omsorgstjenester i kommunene.

- Endring av forskrift 13. november 2015 nr. 1287 om kommunenes plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Endringen innebærer at kommunens plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgntilbud utvides til å omfatte pasienter innenfor psykiske helse- og rusområdet, i tillegg til pasienter innenfor somatikk som i dag.

- Forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem foretas gjennom endringer i legemiddelhåndteringsforskriften. Legemiddelgjennomgang skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler i sykehjem. Kommunene skal sørge for en systematisk legemiddelgjennomgang for pasienter med langtidsplass i sykehjem ved innkomst og minst en gang årlig. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling. Legemiddelgjennomgang utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell.

- Siste del av overføringen av oppgaver til Helseklage. Helseklage overtar som klageinstans ved klage på vedtak om stønad til helsetjenester fattet av HELFO etter folketrygdloven kapittel 5.

- Forskrift til lov om endring av juridisk kjønn, lovens anvendelse for norske statsborgere i utlandet. Forskriften gir norske statsborgere som er bosatt i utlandet rett til å endre juridisk kjønn i Norge etter reglene i lov om endring av juridisk kjønn. Vilkårene for å endre juridisk kjønn blir de samme som for personer som er bosatt i Norge.

- Forskrift om unntak fra bioteknologiloven for farmakogenetiske undersøkelser. Forskriften unntar farmakogenetiske undersøkelser fra kravene i bioteknologiloven om skriftlig samtykke, genetisk veiledning, godkjenning av virksomhet og rapportering.

- Endringer i forskrift 18. november 2011 nr. 1115 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Endringen vil innebære skjerpede krav til samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Selve betalingsmekanismen/betalingsplikten vil ikke bli innført før tidligst i 2018.

- Endringer i forskrift om håndtering av humane celler og vev og forskrift om humane organer til transplantasjon som følge av vedtagelse av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.

- Endringer i forskrift 20. desember 2005 nr. 1629 om pasienters betaling for opphold i opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner trer i kraft 1. januar 2017. Endringene fritar barn under 16 år fra å betale egenandel ved opphold i opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionalt helseforetak.

- Ny forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. Forskriften gjelder for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS og Sveits og som søker norsk autorisasjon. I forskriften stilles det krav om bestått språkprøve og kurs i nasjonale fag for alle de 29 autoriserte helsepersonellgruppene. Kravet om bestått prøve i legemiddelhåndtering videreføres for leger, tannleger, sykepleiere og farmasøyter. I tillegg kreves det bestått fagprøve for leger, tannleger, sykepleiere og helsefagsarbeidere. Avtale om fagprøve for tannleger kommer ikke på plass før årsskiftet, så tannleger vil inntil videre bli unntatt fra kravet om fagprøve. 

Presisering av regelverket for oppføring av ny bolig

Etter bustadoppføringslova § 12 skal en entreprenør som inngår avtale med en forbruker om oppføring av ny bolig, som hovedregel stille garanti for oppfyllelse av avtalen. Fra 1. januar 2017 endres denne bestemmelsen slik at tidspunktet for når entreprenøren plikter å stille garantien, klargjøres. Hovedregelen vil være at garantien skal stilles straks etter avtaleinngåelsen. Dersom entreprenøren har tatt visse bestemte forbehold i kontrakten om igangsetting av byggeprosjektet, inntrer plikten til å stille garanti først når disse forbeholdene er bortfalt.

Sakskostnader for Utmarksdomstolen

Statens ansvar for å dekke partenes kostnader i saker for Utmarksdomstolen for Finnmark er presisert og noe redusert ved lov 16. desember 2016 nr. 93 om endringer i finnmarksloven (sakskostnader for Utmarksdomstolen). Endringen trer i kraft 1. januar 2017.

Inkassosatsen

Inkassosatsen endres fra 1. januar 2017 til 700 kroner.

Raskere rettskraftige dommer for tiltalte som ikke møter

Fra 1. januar sørger endringer i domstolloven at tid og sted for forkynnelse av straffedom kan fastsettes forut for hoved- eller ankeforhandling. Siktede forhåndsinnkalles av påtalemyndigheten.

Det er i tillegg vedtatt endringer i straffeprosessloven, slik at ankefristen skal løpe fra det varslede forkynnelsestidspunktet selv om siktede ikke møter. Det gir ankefristreglene, som gjelder for rettens innkalling til forkynnelse av dom, lik anvendelse for påtalemyndighetens forhåndsinnkalling. Lovendringene i domstolloven og straffeprosessloven fører således til at det kan oppnås rettskraftig dom selv om siktede verken møter til domstolens behandling av saken eller forkynnelse av dommen.

Rettsgebyret: Hjemmel for justering og sats for 2017

Rettsgebyrloven § 1 annet ledd er endret til en forskriftshjemmel, slik at departementet i forskrift om rettsgebyr kan regulere størrelsen på gebyret, i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

Rettsgebyret i 2017

Justering av egenandel og retten til fri sakførsel

Med bakgrunn i endringer i rettshjelpsloven, vil taket for egenandelens størrelse ved fri sakførsel heves fra fem til åtte ganger den offentlige salærsatsen. I tillegg er det vedtatt å unnta saker om felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør etter husstandsfellesskapsloven som prioritert sakstype på sakførselstadiet.

Lovendringene er ment å gi rettshjelpsmottakere et større incitament til å løse saken utenfor rettsapparatet samt begrense de totale rettshjelpsutgiftene, og slik sett bidra til en mer hensiktsmessig bruk av fellesskapets ressurser.

Endringer i salærforskriften

Det er vedtatt endringer i salærforskriften ved at størrelsen på fraværsgodtgjørelse halveres. Bakgrunnen for endringen er den teknologiske utviklingen som muliggjør arbeid under reise i langt større grad enn tidligere. Formålet med endringen er å gi et større incitament til å arbeide under reise ved å differensiere godtgjørelsens størrelse ut fra om godtgjørelsen er en kompensasjon for utført arbeid eller fraværsgodtgjørelse

Videre er det vedtatt det å redusere godtgjørelsen til sakkyndige i offentlige stillinger til 4/5 av salærsatsen, med mindre vedkommende kan dokumentere utgifter til kontorhold og selvpensjonering tilsvarende 1/3 av inntekten. Formålet med forslaget er å unngå at det betales full salærsats til sakkyndige som ikke har de utgiftene salærsatsen er ment å dekke.

Advokatsalæret og stykkprissatser for medisinsk sakkyndige

Neste år øker advokatalæret økes med 25 kroner, fra 995 til 1020 kroner. Stykkprissatsene for visse medisinsk sakkyndige som utfører arbeid for domstoler og politiet heves tilsvarende, 2,5 prosent.

Permanent landsdekkende narkotikaprogram

Ordningen rettet mot rusmiddelmisbrukere som begår kriminalitet knyttet til sitt misbruk blir en permanent ordning fra 1. januar. Den er allerede gjort landsdekkende. Fra neste år vil narkomane over hele landet med programmet kunne dømmes til behandling, som alternativ straffereaksjon til ubetinget fengsel. Erfaringer fra forsøksordningene i Oslo og Bergen var gode.

Endringer i straffegjennomføringsloven

En endring i straffegjennomføringsloven § 30 gir kriminalomsorgen hjemmel til å stille krav om at innsattes korrespondanse skal føres på et språk de tilsatte behersker også i fengsel med høy sikkerhet. Et slikt pålegg om bestemt språkform kan bare gis unntaksvis og etter en individuell vurdering. Hovedregelen bør derfor være at brev av «normalt omfang» fortsatt bør oversettes. Endringen bygger i hovedsak på en avveining av hensynet til respekt for innsattes korrespondanse, folks interesse for økt trygghet og samfunnssikkerhet og forsvarlig bruk av tolketjenester.

I tillegg er bestemmelsen i første ledd tredje punktum tilpasset straffelovens maksimalstraff på fengsel i 30 år. Endringen innebærer at domfelte som er dømt i utlandet til fengsel i mer enn 30 år, og som er overført til gjennomføring av straffen i Norge, kan løslates på prøve etter å ha vært fengslet i minst 20 år.

Forsøkshjemmel i introduksjonsloven

Det åpnes for at kommuner som vil prøve ut organisatoriske eller pedagogiske modeller som krever unntak fra bestemmelser i lov eller forskrift, kan søke departementet om adgang til slike unntak (i en avgrenset periode) for å kunne gjennomføre lokale forsøk. Formålet er å legge til rette for utvikling av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og større fleksibilitet for kommunene.

Samordning med andre offentlige ytelser

Introduksjonsloven § 12 andre ledd oppheves på punktet om samordning med andre offentlige ytelser. Annet ledd oppheves fordi det som en del av budsjettet gjøres en endring mht. midler for tiltakspenger for deltakere i introduksjonsprogrammet som deltar i arbeidsmarkedstiltak som en del av sitt program. Penger skal ikke lenger overføres til kommunen. Formålet er å oppheve en ordning som er ressurskrevende, byråkratisk og uhensiktsmessig.

Krav om norskkunnskaper og samfunnskunnskap 

Fra 1. januar trer vedtatte endringer i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav f, jf. § 8, samt utfyllende bestemmelser i statsborgerforskriften, i kraft. Det innføres krav om å beherske et minimum av norsk muntlig og ha bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk, for rett til norsk statsborgerskap.

Fra 1. januar trer vedtatte endringer i utlendingsloven § 62 første ledd bokstav d og e, samt samt utfyllende bestemmelser i utlendingsforskriften, i kraft. Det innføres krav om norskkunnskaper og samfunnskunnskap for rett til permanent oppholdstillatelse.

24-årskrav ved familieetablering

Med endringer i utlendingsloven § 41 a innføres det et 24-års krav for begge parter ved familieetablering. Endingene skal bidra til å bekjempe tvangsekteskap.

Justering av behandlingsgebyr

Utlendingsforskriften § 17-10 endres slik at  

  • gebyr for behandling av førstegangssøknad om opphold til familiemedlemmer økes fra 5900 kr til 8000 kroner.
  • gebyr for behandling av søknad om fornyelse av oppholdstillatelse til familiemedlemmer senkes fra 3200 kr til 2 200 kroner. 

 

Skole

  • Endringer i opplæringsloven. Lovendringen gjelder at det innføres en tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Dispensasjonen gjelder de lærerne som oppfylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling før 1. januar 2014. Lovendringen vil antagelig tre i kraft tidlig i januar 2017.
  • Forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser. Ny lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2016. Lovenes § 7 omhandler oppdragsgivers plikt til å stille krav om bruk av lærling og forskriften skal vedtas med hjemmel i bestemmelsen. Forskriften fastsetter nærmere regler for oppdragsgiveres plikt til å stille krav om bruk av lærlinger.

Høyere utdanning

  • Forskrift om opptak til høyere utdanning er oversatt til nynorsk. Forskrift om opptak til høgre utdanning. Det er foreslått mindre endringer.

Andre lovendringer

  • Endring i forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar 2017.
  • Endring av forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2016-2017 – gradvis innføring av elleve måneders utdanningsstøtte
  • Ny forskrift om Nasjonal vitnemåls- og karakterportal (Vitnemålsportalen). Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.

Tidlegare er det Olje- og energidepartementet (OED) som har hatt beredskapsansvar for drivstofforsyninga. Nærings- og fiskeridepartementet overtek ansvaret frå 1. januar 2017.

Den statlege organiseringa, involveringa og oppfølginga av drivstofforsyning har endra seg mykje dei siste tiåra. Det samme gjeld dei næringane som produserer, distribuerer og sel drivstoff. Det er behov for å tilpasse drivstoffberedskapen til dagens situasjon.

Ansvaret for råoljeproduksjon skal framleis ligge i OED. Næringsministeren vil dermed få ansvaret for verdikjeda frå og med raffinerinæringa til og med bensinstasjonane.

- Saman med næringslivet og dei berørde departementa vil eg vidareutvikle moderne og fleksible tiltak som sikrar ein god beredskap for drivstoff, seier næringsministar Monica Mæland

Nærings- og fiskeridepartementet har allereie avtalt at Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) skal gjennomføre ei risiko- og sårbarheitsanalyse av drivstofforsyninga i Noreg. Analysa skal sørge for at departementet får ei god og oppdatert oversikt over eventuelle svakheiter og utfordringar i drivstofforsyninga i dag.

Nærings- og fiskeridepartementet vil raskt etablere eit råd for drivstofforsyning. Rådet skal bestå av sentrale aktørar frå næringa. Departementet vil også kontakte Forum for drivstofforsyning for ein samtale.

 

 

Lovendring om utenlandsforbindelser

Lov om endringer i energiloven (utenlandskonsesjon) trer i kraft 1. januar 2017.

Endring i energiloven § 4-2 som åpner for at konsesjon for utenlandsforbindelser kan tildeles andre enn den systemansvarlige (Statnett) eller selskaper hvor denne har bestemmende innflytelse.

 

Forskriftsendring om tariffering av plusskunder

Endring i forskrift av 11.3.1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer.

Endringer fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 29. april 2016. Endrer § 1-3 (ny definisjon av plusskunde) og § 16-2 nytt tredje ledd (om tariffering av plusskunder). Trer i kraft 1. januar 2017. 

Jernbanereform

For bilister

Veimyndigheter

For båtpassasjerer

Ny klageordning for båtpassasjerer (det linkes til endringene så fort de foreligger i lovdata)